4. november 2012 - Stevne i Råde og Fredrikstad

Nei, nei, nei.. den tragiske ståendeskytingen min fortsetter. Har vel nesten aldri hatt så mye puls i børsa på stående som jeg har nå for tiden. Skjønner liksom ikke helt hvor det kommer fra heller. Føler kanskje det er en kombo av magen og venstrearmen.. men det kan godt være høyreskuldra og hodet som det kommer fra. I tillegg hjelper det jo ikke at jeg har null selvtillit. Så det hopper og skotter mens jeg prøver å ta et slags avtrekke etter å ha holdt pusten i et halvt minutt.. Jeg jobber mye, men det vil seg ikke.

Det var allikevel mye positivt å se på kne. Det var skikkelige klasesamlinger, og pulsen i børsa er nesten helt borte! Mye pga hodet mitt som endelig klarer å slappe av i en "skjev" stilling. Men synes det var rart at den andre og tredje serien på Råde plutselig var så lav (men i en kløse).. (kan være fordi skivene er litt lave på kne fordi kne og ligg skyter i samme skivehøyde). Jeg er i hvert fall veldig nøye med nullstillingen for tiden, men man kan tydligvis aldri bli FOR nøye.. På den andre kneserien på Fredrikstad fikk jeg plutselig mye puls inn i børsa igjen, så da må jeg ha satt meg litt feil rett og slett.. Men mye bra altså!

Jeg går ikke så veldig mye mer inn på hver serie - de snakker for seg selv. Den beste ståendeserien poengmessig vil jeg påstå var mer flaks, for det så ikke bra ut i siktet. Og de andre ble som de ble. Som sagt føler jeg meg ikke vel med ståendestillingen for tiden. Men jeg regner med at dette har med at jeg ikke har trent så mye. I tillegg kan vektforandringen og kondisen ha mye å si på stillingen. Så det er nok likegreit å være litt mentalt forberedt på å måtte gjøre noen forandringer her og der.

144 - 239 poeng

142 - 238 poeng

Etter at jeg var ferdig og skyte det siste stevnet var jeg igrunn like irritert som etter onsdagsserien. Jeg liker rett og slett absolutt IKKE å skyte dårlig - og verst er det når det skjer på flere stevner. Jeg bryr meg altfor mye om hva "alle andre" mener om skytingen min fremfor å kun bry meg om meg selv. Det er ikke så bra å ha den tanken når man driver med en individuell sport. Jeg vet jo at jeg er god for så mye mer, og vil så gjerne bevise det. Men jeg føler det ofte "er noe" med meg - enten så funker ikke skudda - børsa - kroppen - klærne - ikke nok tid - vanskelige treningsforhold osv osv osv.. Kan hende det er meg som er vanskelig - eller så kan det hende at alle andre har det sånn også, men ikke klager/snakker om det? 

Hva vet vel jeg. 

Men det jeg vet er hva jeg føler selv - hva som påvirker meg, motiverer meg, trigger meg. Jeg må rett og slett være litt egoistisk og tenke hva som er best for meg. Og gi blaffen i hva alle andre synes og mener og gjør for en gangs skyld. Jeg skyter og syter så mye jeg vil. Og jeg skriver det ut av hodet og kroppen på bloggen! Derfor blir det edder og galle for tiden. Jeg må få det ut etter sånne stevner. Og kanskje ikke alt henger på greip heller.  Men min motivasjon for videre skyting var på bunnen etter de to stevnene, og noe må jeg gjøre for å få tankene opp!

Heldigvis har jeg også gode skyttervenner som kommer med veldig nyttige råd og støttende ord. Jeg trenger noen som kan sette ting i perspektiv når jeg blir utålmodig og lei. Noen som gir meg arbeidsoppgaver og lysten tilbake. Og det fikk jeg! Så tusen takk John Olav :) Nå blir det fokus på balanse, ro, hurtighet og det å være tøff på avtrekkeren.

Nå gleder jeg meg til å trene masse stående imorra!