21. november 2012 - 2. runde av "Onsdagsserien"

I går var jeg en tur på NIH hvor jeg fikk tatt en prat med Anne Grethe. Det var igrunn veldig godt - nok en gang går hun rett til kjernen. Det jeg gjør er bra, men jeg anerkjenner det ikke selv. Etter Viken II har jeg igrunn gått og tenkt på det jeg kunne gjort bedre - ikke hva jeg gjorde bra.. Alltid kan ting bli bedre - selv når jeg har prestert. Det er alltid et "men" som hun sa det så fint.. Så det er min jobb fremover - å ha fokus på det jeg gjør bra og bygge selvtilliten. Det er så sant som det er sagt.

Så med dette i tankene skulle jeg ha fokus på hva jeg får til - som feks på stående, er jeg veldig flink til å ha fokus på hvordan tyngden går fra børsa, gjennom armen, beinet og ned i foten. Jeg er også flink med balansekontrollen og nå skulle jeg også bli flink på avtrekket. Så da gjorde jeg det..

Men jeg kan jo begynne fra begynnelsen. Jeg hadde ikke like høye skuldre i dag som foregående uke, men man kan jo si at den positive spenningen var der. Tiden visste jeg kom til å bli en utfordring - 45 minutter på 60 skudd, 20 skudd i hver stilling - det går liksom ikke opp.. Derfor hadde jeg et lite "tidsskjema" i hodet med tanke på de forskjellige stillingene. Liggende har jeg ikke skutt siden, tja, midten av september? Men jeg hadde tenkt en del på hvordan jeg skulle "angripe" stillingen for å ikke få hodet inni siktet og et ok tak rundt pistolgrepet. Så da gjorde jeg det. Jeg hadde ingen tid å miste, og etter to prøveskudd som satt i tieren trykket jeg videre til "match". Jobbet med pust og avtrekket. Litt blurry syn, men stolte på roen og avtrekket. Hadde godt tempo og holdt nesten hele veien inn, måtte ut i en 9.9 på det 19. skuddet - men var allikevel fornøyd med fokuset og gjennomføringen siden det var så lenge siden sist :)

Rett opp i stående, finne nullstillingen og klikke etpar ganger. Jeg fant ikke helt nullstillingen med det samme og mistet etpar niere på det. Men med fokus på tyngdepunktet og balansen begynte jeg plutselig å kjenne at skuldrene begynte å slippe taket.. med ikke på grunn av skuldrene i seg selv, men hodet! Hvis jeg la hodet litt på skakke ut mot høyre klarte jeg å slappe av bedre og pulsen i børsa ble nesten borte!! Ah - kan svaret faktisk ligge i hodet/nakken - sånn som det har gjort på kne? Jeg så det gang på gang - med en gang jeg holdt hodet relativt rett, så kom også pulsen. Men med en gang jeg skakket litt på det - eller dvs - lot hodet legge seg der det sjøl ville, og det var da i skakk posisjon så sank skuldrene og pulsen ble nesten helt borte. Nå merket jeg at det kun stod på avtrekket - og min egen selvtillit! Dette var skikkelig kult å kjenne på der jeg stod. I tillegg ble jeg ikke stående å sikte like lenge som jeg pleier, og dermed klarte jeg å holde tidsskjemaet bra. 

Før de siste 20 kneskudda hadde jeg 394 poeng som utgangspunkt. Jeg visste at hvis jeg skulle ha sjangs på seieren så måtte jeg fylle hele veien inn. Jeg satt meg ned og merket med en gang at jeg fikk krampe under høyrefoten. Jeg visste at dette ikke ville gi seg, så jeg kunne liksesågodt bare sitte der med krampene. Jeg var ikke spesielt nervøs - derimot var jeg trygg på hva jeg skulle gjøre og jeg var trygg på at jeg hadde nok tid og ta av. Jeg jobbet som jeg pleier og krampen skulle ikke påvirke meg. Fokuset lå på nullstilling, puste godt, slippe opp i kroppen og ta et godt avtrekk. Det fløt sakte men sikkert fremover og etter 15 skudd hadde jeg kun tiere. Med det siste magasinet i børsa kom også den ekstra pulsen og det ble veldig tungt. Jobbet med det jeg skulle, men det kom en 9.8 til venstre. Tidsmessig hadde jeg nå i underkant av 2 minutter igjen av mine 45 minutter. Ikke dårlig tid, men jeg la allikevel om taktikken og skjøt nå hurtigere og mer bestemt. På de tre siste skudda så jeg ikke på skjermen, men holdt fokuset på det jeg skulle gjøre. Da det siste skuddet satt i skiva tok jeg en kikk og det ble en 9.9 til venstre. Tendensen på serien var litt til vestre. Men det gjorde faktisk ingenting. Jeg var veldig fornøyd med gjennomføringen min. Jeg hadde skutt 60 skudd i tre stillinger uten å stresse nevneverdig, og det var noe nytt. I tillegg hadde jeg vært veldig flink med arbeidsoppgavene mine - så flink at jeg på stående hadde lært enda mer om meg selv og hva som jeg må være oppmerksom på når det gjelder avspenning - hodet/nakken. Og ved nærmere ettertanke var hodet/nakken ganske stiv under liggendeskytingen, så her er det masse å hente tror jeg!! :)

199 - 195 - 198 = 592 poeng

Jeg fant også ut etter at jeg hadde skutt at jeg hadde perset på dette programmet med seks poeng, så det var innmari gøy! Og som en bonus kom jeg på 3. plass! :D Så ikveld, er det ingen "men" - jeg klapper meg istedet på skuldra og kjenner på den gode følelsen. I tillegg skal det bli spennende å utforske dette med hodet fremover - mentalt og avspenningsmessig.. ;)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar