Er litt småpaff etter tidenes korteste økt på Oslo Østre ikveld. Hvor har det blitt av dette med å justere, teste, kjenne - gjøre seg opp noen tanker mens man hviler litt, for så å ta flere skudd, justere mer? Blir jo ikke god i en fei av detta her..
I går var jeg skuffa, fordi det hadde gått så dårlig på stevnene jeg skjøt. Trodde nesten ikke jeg skulle fått tilbake lysten til å trene, men etter motiverende innspill fra John Olav kom jeg på bedre tanker. Jeg gledet meg faktisk til å ta en lang og god økt på stående! Jeg hadde jo tross alt mye jeg skulle prøve ut og jobbe med :)
Så i dag dro jeg tidlig fra jobben på Fornebu for å rekke et måltid før jeg ankom Årvoll før klokken slo 18. Rigget meg opp - gjorde en del justeringer - mindre hullkorn, flere innlegg under kinnstøtta.. Joa, dette virket lovende. Hodet slappet godt av og jeg kunne begynne treningen. 45 skudd senere var det hele over. Jeg hadde såvidt blitt varm i trøya og hadde hatt irriterende mange 48-serier (mest fordi alle hadde samling over - selv om jeg skrudde ned)..
Jeg var så godt i gang, men det var jo ingen andre skyttere igjen. Og jeg fikk jo veldig dårlig samvittighet for de som hadde nøkkel og måtte vente på meg som skulle skifte før jeg kunne komme meg ut døra.. Ja - igjen - i know - bli medlem, så løser du det problemet - men det er mange faktorer som spiller inn i forbindelse med et lagskifte, og for min del er det ikke en mulighet nå.. Men jeg fikk et tips om å allikevel spørre om jeg kan kjøpe/leie en nøkkel til bommen og 15-meteren. Er jo lov å spørre :) Så nå er mail sendt, og jeg krysser armer, fingre og tær for at jeg får det innvilget. Tenk det da - en tre-firetimers skyteøkt - det er jo helt fantastisk! Etter over tre år med treningsskyting og en 50-lapp i kassa for hver gang, har jeg et bitte lite håp i hvert fall..
Men hvis jeg skal oppsummere dagens lille trening, så var det mye bra å fremheve. Pulsen ble mindre etter at jeg bygde opp kinnstøtta litt. Så nå er det nesten så jeg lurer på om det er spenninger i nakken/hodet som gir meg den ekstra pulsen. Det var tross alt årsaken på kne, så hvorfor ikke på stående? Jeg øvde meg også på det å være raskere til å trekke av etter at jeg holder pusten. En ting jeg forandret på var det å gå inn til trykkpunktet mens jeg ennå jobber med roen i kroppen og puster. Da er det ekstremt kort vei til den siste triggeren som er tøff - og som skal trigge et optimalt avtrekk. Dette synes jeg hjalp mye. Jeg har tross alt siktet til jeg nesten har blitt blå i trynet - en uvane jeg har lagt meg til. Jeg vil jo at hvert skudd skal bli perfekt..
Som sagt er hurtighet et viktig stikkord. Finner jeg den selvtilliten jeg har hatt før på stående, har jeg troen på at det vil komme mange tiere.
Da jeg kom hjem etter treningen var klokka 1940.. ikke vant til det, så jeg vurderte å ta frem Scatten for å fortsette treningen. Men det ble med tanken. Det er en del andre gjøremål som jeg har på lista for tiden, så jeg får heller krysse fingrene for en lengre økt på torsdag. Krysser litt armer, bein og tær også jeg..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar