Jeg tror ikke det har sunket helt inn enda at jeg faktisk har klart å presere på innledende skyting under et mesterskap.. Dette er stort for meg som hele veien har slitt med mesterskapsmonsteret. Men i dag skulle det altså endelig være min tur til å skinne litt :)
Skuldrene var godt plassert oppunder øra - så jeg visste godt hvor det var, for å si det sånn. Det er klart at man blir litt sliten etter en lang arbeidsdag, men heldigvis rakk jeg en liten powernap før jeg tok turen opp til Oslo Østre. Jeg liker nemlig ikke å måtte bruke hele helgen på skyting, og foretrekker derfor ukedagene istedet. Dessuten er det fint hvordan man får tankene over på noe annet enn skytingen når man har en arbeidsdag først.
Jeg var som vanlig veldig nervøs før skytingen, og planen var å lytte til avspenningsspor før jeg skulle på standplass. Men laget før var tidligere ferdig og jeg rakk vel maks et minutt at sporet før jeg måtte komme meg på plassen min og begynne arbeidet..
Jeg bestemte meg for å starte med et par prøveskudd på stående for å få feelingen.. tja, den eneste jeg klarte var å trøkke ut en åtter og en nier, så det hjalp vel ikke stort på selvtilliten. Da var det "bare" å finne knestillingen i en fei før tiden rant ut.. Det også skulle vise seg å være en utfordring, så jeg stolte på at det siste skuddet som satt i innertieren viste hvor jeg faktisk lå.
Den første kneserien forløp greit. Jeg jobbet godt med avspenningen og pusten på hvert eneste skudd. Jeg kjente at jeg var litt anspent og var som alltid spent på anvisningen. Heldigvis var samlingen god, men litt høy.. 50 poeng.
Så var det klart for den første ståendeserien. Nå kom pulsen tydelig frem, og da tenkte jeg at jeg burde skru et knepp ned siden jeg alltid er høy på første stående - og jeg var i tillegg høy på kneserien.. Videre var fokuset å dra opp buksa godt - finne nullstillingen - kjenne at tyngden av børsa går gjennom armen, hofta og beinet. Kjenne på likevekten under føttene og slappe av i skuldrene. Og dette hjalp betraktelig! Men det var en utfordring å slappe av i skuldrene. Dette gikk ut over avtrekket som virket nesten litt "nappete".. Jeg prøvde å være PÅ, men det ble litt mye av det "gode". Jeg var derfor ikke veldig fornøyd etter jeg hadde skutt ferdig - og jeg fortjente ikke mer enn 47 poeng på den serien.
Andre kneserien stod for tur, og pulsen var fortsatt godt tilstede. Jeg var nok en gang ganske nøye med nulltilingen, og jobbet som best jeg kunne med å spenne godt av i hele kroppen. Puste, slippe opp, klemme til og være tøff. Det så helt ok ut, men fortsatt lå samlingen litt høyt og i tillegg litt til venstre. Derfor snek det seg ut et skudd i nieren.
Med 146 poeng som utgangspunkt før 10-skudden var jeg fortsatt spent i kroppen. Jeg turte ikke skru noe mer ned selv om jeg hadde en tendens til å være litt høy på de foregående seriene. Tenkte at dette kunne være på grunn av den ekstra spenningen som hadde vært i kroppen til nå og at dette nå kanskje hadde avtatt litt..
Kan ikke si jeg merket den helt store spenningsforskjellen. Men da var det ikke stort annet å gjøre enn å følge de samme arbeidsoppgavene som jeg hadde bestemt meg for - og være litt mer hard på avtrekkeren. Stillingsmessig føltes det veldig bra, og det så ut som om nullstillingen også var bedre enn sist. Men pulsen var veldig synlig i siktet. I tillegg slet jeg fortsatt med veldig høye skuldre og nok en gang ble det "nappete" avtrekk. Men det så ikke ut til at jeg hadde noen store utdragere..
Siste kneserien gjenstod og denne skulle bli bra. Men for å få til det måtte jeg jobbe skikkelig. Spenningen i kroppen ville ikke avta, så jeg måtte virkelig puste mye for å få roet ned kroppen og siktet. Jeg gjorde mitt beste når det kom til gjennomføringen og gav meg ikke, men jeg var ikke sikker på noe som helst..
Siden jeg ikke var så veldig fornøyd med ståendeskytingen og litt usikker på kneserien, så hadde jeg ikke de største forventningene før anvisningen. Jeg startet på stående med en høy 10.0.. og fortsatte med to høye 10.1.. fin samling, men akkurat på grensen.. Så kom en høy 10.4, før jeg avsluttet med en høy 10.2! Kunne nesten ikke tro at det stod 50 poeng på skjermen - og med en skikkelig fin samling! Men hvordan stod det til på kne nå? Hadde jeg funnet nullstillingen, hadde jeg tatt gode avtrekk? Jeg startet i innertieren og fortsatte med en 10.2 oppe til høyre.. Så kom en høy 10.4.. Nå satt både stå- og kneskudda på samme sted - ville det holde inn eller ville 9eren komme?? Skudd nr fire ble en 10.1 til venstre.. shiiiit... og det siste skuddet turte jeg nesten ikke å se på.. 10.1 i samme hull!! 100 poeng på 10-skudden og tilsammen 246 poeng stod det på skjermen min! Ja, på MIN skjerm stod det 246 poeng - tangering av innendørspersen min - og det på Viken II! Standplasskommandøren utropte meg til den nye lederen i klasse 3-5 og jeg måtte bare smiiile stort og løfte henda over hodet. Eeeendelig var det min tur til å prestere på den innledende skytingen under et mesterskap!!!
 |
| "Beviset" ;) 146 + 100 = 246 poeng!! |
Jeg vet ikke om det helt har sunket inn enda, men det er så godt å se at man kan få betalt hvis man jobber målrettet mot noe og ikke gir seg. Det ble ikke allverdens med innertiere på meg, men siden jeg faktisk hadde så flotte samlinger, så er nesten det en større prestasjon. Det er så betryggende å se at skudda sitter i fint samlet - selv når man er ekstra spent og har høy puls. Da kan mån få til mye!
Tankene mine angående finalen på søndag er at jeg nå først og fremst ser på den innledende skytingen min som en stor seier. Alt annet blir en bonus nå. Jeg skal gjøre arbeidsoppgavene mine - ikke gi meg - og så går det som det går. Dette blir en fin erfaring å ta med seg videre. Jeg kommer helt garantert til å være spent både i kroppen og toppen - og det er lov. Men jeg skal ha med meg avspennings-CDen og puste ned skulderene det jeg klarer. Og så skal jeg ha det litt gøy og - det er jo tross alt "bare" en hobby.. ;)
 |
| Hurra for 246 poeng på Viken II!! Wiiiii!! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar