Etter en natt hvor det har virket som om jeg kun har ligget med øya igjen og snudd meg hundre ganger, så var det tungt å stå opp tidlig. Jeg var første person ut på lagskytingen som startet klokken 9.. Å, som jeg savner en rolig helg nå.. Kroppen var trøtt, men ikke fryktelig anspent. Men jeg merket godt at jeg hadde lyst til å gjøre en god innsats.
Jeg brukte to minutter på prøveskudd på kne og planen var å avslutte med ett skudd på stående. Men jeg trenger mye tid på å finne nullstillingen og puste meg ned, slik at jeg valgte å heller fokusere på det - fremfor å bare skyte ut et tulleskudd. Det var veldig mye puls ute og gikk, men allikevel var det ikke helt uhåndterlig.. Ild ble ropt, og nå var det ingen tid og miste. Jeg måtte være effektiv. Under de tre første skudda var siktebildet ok, men på de to siste vinglet det veeeldig.. Og med tidspresset oppå der igjen, var det egentlig bare å få ut skudda på en ok måte. Jeg var ferdig med stående da klokka viste 2:05.. Nå hadde jeg i underkant av 2 minutter på meg å finne stillingen og puste meg ned. Stillingen fant jeg relativt raskt, men det banket forferdelig i siktet. Jeg tenkte med en gang at dette var som utendørs på grunnlaget - det og er det mye puls ute og går, men allikevel går det an å få tiere. Så jeg lot meg ikke stresse av det og trakk av da jeg så rund blink. Det var igrunn ganske så annerledes fra det jeg ellers er vant til innendørs, men jeg håpte at jeg kanskje kunne ha litt flaks oppi det hele også. Jeg prøvde å gjøre mitt beste. Anvisningen viste 48 poeng på stående, noe jeg var veldig fornøyd med. Men da kneserien begynte å vises var det ikke kult å se at nier på nier på nier på nier ramlet inn.. Nei, dette hadde rett og slett ikke fungert! 94 poeng ble det til slutt på serien, og det er langt i fra det jeg burde ha prestert. Utrolig skuffende å svikte laget sitt på den måten! Men jeg så jo at det genrelt hadde vært mye rar skyting på den andre lagene også, og hadde allikevel et lite håp om at jeg ikke hadde skutt laget helt rett vest..
Det endelige resultatet på samlagsskytingen ble slutt at Akershus vant, foran oss med 3 poeng. En ærlig sak, for vi var ikke bedre. Men selvfølgelig, selv skulle jeg gjerne ha bidratt mer til laget mitt enn det jeg gjorde. Men sånn er det med skyting - det går litt opp og ned.
Jeg sitter nå hjemme og venter på at klokken skal bli 1530 og at jeg skal skyte finalen på skive 4.. Godt at jeg slipper å sitte oppe på Oslo Østre, for planen er å ta en liten power nap og kanskje få jobbet litt. Da går liksom ikke hele dagen til spille. Jeg må også få tankene på rett kjøl igjen etter lagskytingen. Jeg vet jeg kan prestere kjempebra på kne, så lenge jeg får nok tid og det har jeg under finalen. Og det samme gjelder stående. Hvis jeg klarer å puste meg ned og ta et godt avtrekk er alt mulig.. ;)
Finalen:
Nå begynner endelig skuldrene mine å trekke seg tilbake der de skal være.. Det er bare utrolig hvor slitsomt det er for min del å gå så mange dager og vente på å skyte. Men jeg var ikke overnervøs der jeg stod på standplass. Det dunket godt, men det var håndterbart. Innskytingen tok jeg på kne for å være sikker på at jeg var der jeg skulle være. Gjennomføringen av selve kneserien var igrunn veldig bra. Hele veien kjente jeg at det fort kunne bikke over i mye puls og usikkerhet, men jeg klarte å kontrollere skytingen hele veien. Samlingen var kjempebra, men litt høy slik at det lurte seg ut en nier. Men absolutt en revansj fra kneserien på lagskytingen tidligere i dag!
Så var det klart for ett og ett skudd på stående. Jeg var med blant de beste etter kneserien, så presset var der fortsatt. Jeg jobbet veldig med å finne riktig stilling, senke skuldrene og puste godt. Det føltes riktig, men som sagt er det et ekstra trykk som ligger i bunnen og det er mer bevegelse i stiktet. Jeg var nøye med å bruke triggerne mine og å ikke stå for lenge å sikte. Felles for alle skudda var at avtrekket forsatt var/er litt "nappete". Ikke sånn en sånn type napping hvor man drar ut skuddet, fordi jeg er hard på avtrekkeren. Men det føltes litt stressende - samme som på innledende og på stevnet i Kisen. Forskjellen var at jeg i dag var rett og slett litt uheldig med timingen. Det smalt ikke når det var i midten. Jeg så hvor skuddet gikk med en gang jeg hadde trekki av, og der satt det og. Så enkelt og greit.
Til slutt havnet jeg på 5. plass i klasse 3-5. Helt ok - ikke helt fiasko, men heller ikke helt topp. Men det var en fin erfaring og ta med seg videre! Kjempetrening! Faktisk kunne jeg virkelig ønske at samlaget tok noen grep når det gjelder Samlagsmesterskap innendørs. Jeg synes det er på tide at det innføres finaleskyting der og - gjerne samme program som på Viken II. Det hadde hevet interessen hos deltakerne betraktelig og gjort det mer spennende for tilskuerne også. I tillegg ville det da endelig bli innført tre medaljer i klasse 3-5 – det er veldig på tide synes jeg! Og ikke minst fordi det er opp til samlaget hvordan Samlagsmesterskapet gjennomføres, er det er helt klart på tide med en konkurranseoppdatering.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd med denne skyteuken. Den har vært intens, men samtidig har jeg lært mye på veien. Jeg vet hva jeg skal trene på videre fremover (timing, og ikke minst bygge opp selvtilliten min mer). Det er fortsatt tidlig i 15-metersesongen og derfor tror og vet jeg at jeg har mye mer å hente. Dette er bare starten. Når selvtilliten og flyten/timingen er på plass kommer også de siste poengene! :D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar