Det er lenge siden sist jeg skjøt dette programmet, så jeg visste ikke hvor i landet jeg ville ligge.. Prøveskudda begynte litt lurvete, så jeg trengte litt tid på å finne nullstillingen og riktig fokus. Men før eller senere må man trykke seg videre til den tellende matchen. Jeg gjorde ingen big deal ut av det og jobbet hardt med å gjøre det tingene jeg skulle; tyngden fra våpenet gjennom armen, beinet og ned i gulvet, kolben godt i skuldra, hodet avspent på kinnstøtta.. Puste godt og spenne av i spesielt skuldrene, triggere, være tøff på avtrekkeren.. hele veien! Det var tungt, og etterhvert ble jeg også sliten i beina, som igjen gikk over i krampe. Det er også "litt av hvert" som skjer i bakgrunnen når man står der og skyter - folk kan stå rett bak å titte så mye de vil. Så det er ikke bare en selv man skal kjempe med, men også andre "forstyrrelser" som man ikke er vant til fra før. Og igjen - det er jo nettopp det som gjør at det er super trening! Mer av det, sier jeg bare :)
Fra før av har jeg en pers på 448 poeng, og 298 på 30-skudden. Første "bautaen" var derfor å komme til 30 skudd uten tap.. Og som sagt, så var det fryktelig tungt. Men jeg hadde ingen planer om å gi opp. Jeg hadde ikke lyst til å gå av banen og tenke at jeg fyrte av et skudd i nieren bare fordi jeg ble utålmodig.. det har skjedd før, og det er fryktelig unødvedig og irriterende. Pulsen slo hardere og hardere jo næmere jeg kom målet mitt.. Men innimellom kjente jeg tendenser til å virkelig komme i flytsonen. Dette fordi jeg kjente at jeg klarte å slappe av ordentlig i høyreskuldra og da var det ikke noe stress å trekke av når det var rund blink. En utrolig digg følelse..
Som sagt, nærmet jeg meg 30 strake tiere og jeg måtte prøve å gjemme bort den tanken for hvert skudd..Så når jeg da kunne se 10,8* på skjermen på det 30. skuddet var jeg veldig lettet og glad! En barriere var brutt!
Men samtidig gjenstod nå 15 tunge skudd - og det er mange når man er sliten i hodet og har krampe i beina. Jeg hadde kun tatt noen små pauser hvor jeg løftet litt på føttene. I tillegg skyter jeg fem skudd, og så tar ned våpenet for å hvile venstrehånden.. Jeg fortsatte ferden videre med en 10,7*. Og så kom jeg frem til at jeg ikke kunne stå der og sikte så lenge, men heller stole på stillingen og avtrekket og være mer tøff. Som tenkt, så gjort og der kom også kveldens første 9er - en 9.9. Æsj, det var litt surt, men tenkte som så at nå kunne jeg bruke dette til å senke skuldrene litt. Jeg tok meg og en liten "gåtur" for å få rørt litt på meg.
Det gikk greit å komme igang igjen, og på flere av skudda hadde jeg lave skuldre og kom i flytsonen. Men innimellom stod jeg leeeenge og tok opp og ned børsa. Det gikk ikke noe raskere, og selvfølgelig begynte igjen pulsen å stige etterhvert som jeg nærmet meg målet.. dvs - fra skudd nr. 36 til 40 gikk det veldig "lett".. men så måtte jeg bytte magasin og kom litt på etterskudd igjen.. Spesielt de to siste skudda.. Jeeeesøs det var vanskelig.. Og på det aller siste skuddet trodde jeg at jeg hadde dratt det opp i nieren. Jeg turte nesten ikke å lukke opp øya og se på monitoren da det siste skuddet var avfyrt.. men jeg gløttet det ene øyet litt opp - og måtte bekrefte med det andre øyet at også dette skuddet satt i tieren og på skjermen stod det faktisk 449 poeng!! En stoooor lettelse og skikkelig gøy!! Ny pers med ett poeng - og enda en flott skytekveld var gjennomført!
 |
| 449 poeng på 45-skudd stående på 15-meter NSF-skiva! |
Som jeg har fortalt før, så er jeg nå medlem av Kisen miniatyrskytterlag. Og derfor vil jeg prøve å få til noen treningsøkter i Alfhallen etterhvert. Det er mange som trener der, også landslagsskyttere med masse erfaring. I tillegg er de jo supertrivelige og engasjerte, så dette tror jeg blir veldig bra!
Nå blir det to dager skytefri, før det "braker løs" med finaledag på Viken II med lagskyting klokken 9 om morgenen, og min egen finalskyting senere på dagen. Jeg er utrolig fornøyd med skytingen så langt denne uken, at uansett hvordan det går til søndag så må jeg ikke glemme denne oppturen. Det eneste jeg kan gjøre er å gi alt - mer får jeg ikke gjort. Så håper jeg at jeg kanskje også har litt flaksen med meg på søndagen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar