I avisen! :)

Jeg er litt på dette med å feire seg selv når det går bra. Jeg har ikke vært så flink til dette før, og blitt fortalt at dette bør jeg gjøre.. Av erfaring vet man ikke alltid når man har muligheten til å juble igjen - og når man bruker mye tid på en hobby så er det jo gøy når man får det til! Så da feirer jeg litt igjen med å vise en "god gammeldags artikkel" som stod på trykk fredag i Rakkestad Avis. Jeg er jo medlem i Degernes Skytterlag i DFS-sammenheng, som holder til i Rakkestad Kommune. Det er jo derfor veldig hyggelig at man blir husket på selv om presatsjonene ble gjort i NSF-sammenheng og som representant for Kisen MSL.

Et lite utdrag fra artikkelen - kan ikke la være å nevne Team Kisen som en viktig faktor for at det har gått bra denne vinteren :)

Dette er jo også en inspirasjon videre nå som banesesongen begynner igjen i slutten av april. Nå har også 6,5en funnet veien til leiligheten igjen. Den trenger en skikkelig god puss, og etterhvert må jeg få ladet noen skreddersydde skudd også. Imellomtiden får jeg bruke noen kjøpeskudd som jeg har liggende til trening. En spennende tid i vente med andre ord! :)

Til slutt vil jeg ønske alle skyttere og andre
som leser om mine erfaringer en

RIKTIG GOD PÅSKE!!

18. mars 2013 - Finale i Akerhusserien 2013

Så var kvelden kommet for finalen i Akershusserien 2013. Hele vinteren gjennom har både DFS-lag og Miniatyrskytterlag fra rundt om i Akerhus skutt "kamp for kamp" fra 1. til 4. divisjon. Det er to år siden sist jeg var i finalen, men da representerte jeg Oslo Østre Miniatyrskytterlag og var veldig fersk på 45-skudd stående på 15-meter NSF-skive. Den gangen vant vi - meg, Kim-Andre Lund, Stian Bogar og Ingrid Stubsjøen. Og det var knallgøy!

Derfor har jeg hatt et ønske om å få lov til å være med på Akershusserien igjen. Først og fremst som deltaker på de innledende rundene for å få den flotte treningen det er. Men jeg har også hatt et lite håp om å få lov til å være med i finalen igjen. Ja, dette var mitt "lille" mål for sesongen (og jeg har ikke hatt mange av de siden det motivasjonen har vært litt tuvlete..) og da hadde det smakt innmari godt med en medalje.. ;)

Det blir alltid en lang kveld når finalen skal avholdes i kjelleren på Rælingen Rådhus. Fire lag møter hverandre, med fire skyttere hver. Jeg var ankerkvinne for Kisen II og skulle derfor skyte sist. Allerede på kvelden før og gjennom nesten hele dagen hadde jeg tenkt mye på dette. Det gikk fra "jaja, detta ordner seg, detta fikser du" til "hva om, hvis atte jeg får helt skjelven og driter meg og laget fullstendig ut??"... Så ja, som dere kanskje skjønner er det ikke lett for meg å styre spenningene i kroppen før viktige konkurranser.

Jeg fikk en relativt rolig oppladning på sofaen, siden jeg skulle skyte sist og det var bra etter en lang dag på jobben. Etter å ha stressa litt med en GPS som ikke helt ville funke, ankom jeg Rælingen Rådhus ca 2015, noe som var etter planen. Folk var imidlertid klare til å skyte, så det vare bare å kle på seg.

I kveld brukte jeg også stativ for første gang med Saueren.
Det hjalp igrunn veldig for da slapp jeg å ta ned Saueren hver gang
jeg ville ha en pause. Da satt børsa i skuldra mens jeg roet ned, og
jeg kunne raskt ta den opp i skuldra igjen når jeg var klar for å skyte mer!
Helt genialt! Så denne var en veldig god investering :)

 Da jeg gikk inn fikk jeg vite at vi lå på 4. plass, to poeng bak Oslo Østre. Spenningen i kroppen var meget merkbar! Men når tierne kom litt mer naturlig under prøveskudda, så trykket jeg på match-knappen. Ingen vits i å bruke opp tierne liksom.. :p  

Skal si jeg kjente trykket godt ja. Begynte likegodt med en tydelig nier på det aller første skuddet. For en start.. Men jeg synes jo ikke det var noe poeng å deppe av den grunn. Slaget var jo ikke tapt!
 
Stemningen var dog ikke like god etter at jeg hadde skutt sju skudd.. Da var "plutselig" fire poeng borte! Og i tillegg så jeg godt hva mannen på Oslo Østre sitt lag hadde og han begynte bra! Haff, dette var rett og slett ikke gøy..

Selv om stemningen for min del ikke var på topp, kunne jeg absolutt ikke gi meg. Jeg måtte kjempe for laget, for man veit jo aldri hva som kan skje..

Heldigvis snudde den dårlige trenden seg, og jeg kom mer og mer inn i skytinga - fant selvtilliten og flyten. Pulsen var der, men den var håndterbar. Da jeg kom meg over den magiske 30-skuddsgrensa hadde jeg 295 poeng, og la merke til at sidemannen hadde fått noen niere og at han begynte å spre litt mer. Plutselig øynet jeg håp! Blodpumpa jobbet mer og mer, og på skudd nr. 37 måtte jeg ut i nieren enda en gang. Allikevel så det ut til at sidemannen hadde litt mer trøbbel, for selv om jeg var spent hadde jeg og en skikkelig tøff følelse i kroppen!

Da jeg hadde fem skudd igjen var pulsen helt ubeskrivelig sinnsykt høy. Jeg har ALLDRI opplevd maken - selv ikke under anvisning på LS!! Og jeg kunne ikke la være å tenke at hvis jeg fyller med tiere nå, så tror jeg at vi vinner..

SÅ jeg kjørte på. Jeg kunne ikke annet gjøre! På tross av syyyk puls og masse bevegelse i siktet, var jeg hard på avtrekkeren og hadde trua. Det var i grunn noe av det villeste jeg har vært med på. En tier og fire magiske innertiere senere kunne jeg bare legge fra meg børsa, gå ut døra og slippe ut pulsen og"JEEEEESSSS"! Dette var bare heeelt fantastisk deilig! Jeg taklet den sinnsyke pulsen og presset på oppløpssiden!

Denne avslutningen har jeg nesten lyst til å ramme inn for
å minne meg selv på at jeg kan jeg og i pressa situasjoner!

Folk som satt å så på regnet ivrig på innertiere og poeng - og fulgte skudd for skudd. Etter det jeg kan huske så måtte Oslo Østre skyte en innertier på det siste skuddet for å få omskyting - de fikk en nier, og 3. plassen var vår!! Detta var bacon - rett og slett!!

 
Fighten om 1. plassen var ennå ikke avgjort og også der var det skikkelig spennende.

Etter 3. skytter hadde skutt ledet Nordstrand med et poeng foran Kisen I.. Simon Kolstad Claussen var ankermann for Kisen I, og prikket inn 448 poeng etter å ha startet med en nier på det aller første skuddet. Veldig bra jobba! Ankermannen til Norsdtrand var den siste skytteren som stod igjen på standplass. Med kun ni skudd igjen lå han an til 449 poeng, og hvis Kisen I skulle vinne, måtte han få to niere.. Det kom en nier på skudd nr 39, men så kom det innerblinker - det virket som om han hadde kontroll.. Men skyting er sørenimeg skyting og på det nest siste skuddet skjer det: 9.9! Uansett hva det siste skuddet måtte bli var Kisen I vinnerne - de vant med fem innerblinker foran Nordstrand!For en thrilleravslutning!!

Vinnerne av årets Akershusserie - Kisen I:
Daniel Sørli 447, Vidar Strøm 444, Hanne Skarpodde 445
og Simon Kolstad Claussen 448

3. plass i Akershusserien - Kisen II:
Marte Ulberget 442, Maren-Kristine Heier Ekker 444, Eirin Gromsrud 446
og Tommy Johansen 438 (ikke tilstede)

Åååå for en fantastisk deilig avslutning på innendørssesongen! Selv om jeg har slitt litt med motivasjonen etter nyttår, føler jeg at jeg har vært utrolig heldig som har blitt medlem i et så bra miniatyrskytterlag som det Kisen er. Det er rart hvordan det ene leder opp mot det andre og så plutselig finner man et lag hvor folk er så opptatt av å gi videre både positivitet og erfaring. Det at jeg har fått lov til å bli en del av Team Kisen har gikk meg masse ny kunnskap og motivasjon for å fortsette å jobbe videre med skytingen min. Jeg ser også veldig tydelig hvorfor de som er gode, er SÅ gode. De jobber rævva av seg både på og utenfor skytebanen. De har en drøm, et mål om å bli best og det kommer virkelig ikke gratis. Da er det heller ikke så vanskelig å glede seg over andres suksess når man vet hvor mye som ligger bak.

Så jeg vil derfor legge til en kjempestor takk til alle i Team Kisen og Kisen miniatyrskytterlag for at dere gir så mye av dere selv! Aldri har jeg vel følt meg så velkommen i et lag og jeg er så takknemlig for alt jeg har lært og fått lov til å være med på denne vinteren. Dere er topp!

Til slutt legger jeg ved lappen min fra kveldens skyting. Her ser man tydelig hvordan jeg startet og etterhvert klarte å finne flyten, tøffheten og troen. Dette var bare en helt rå opplevelse som jeg kommer til å huske i lang tid fremover. Skyting er gøy!!

16. mars 2013 - NM 15-meter fririfle og 10-meter luft

Det har vært en hektisk helg, og endelig har jeg fått litt tid til å sette meg ned og fordøye alle inntrykkene. Lørdagen var min store NM-dag med to skytinger og som jeg avslørte tidligere ble jeg, Hanne Skarpodde og Eirin Gromsrud norgesmestere i lagskyting fririfle, kvinner!!! :D

Men jeg kan jo begynne på begynnelsen. Jeg hadde planlagt kvelden før når jeg skulle dra, slik at jeg hadde god tid til å kle på meg, lade skudd og slappe av før jeg skulle skyte 45-skudden (15-meter NSF-skive) på NM. Men et eller annet sted i min beregning tok jeg feil av avreisetiden og oppmøtetiden - dvs - jeg dro hjemmefra da jeg egentlig hadde tenkt til å møte opp!! Fem minutter inn i kjøreturen merket jeg plutselig at klokka var 0935 - og jeg som skulle starte 10.15!! Det ble klampen i bånn på slapseføre og ringing rundt for å finne noen som kunne si ifra til påmelding osv om at jeg var på vei, men ikke kom til å være på plass før litt over 10..! Herrejesuskristiansen - 12 minutter før start kom jeg inn døra på Alfhallen. Pulsen og skuldrene var høye - det var ikke annet å gjøre enn å få på seg fillene, raske sammen utstyret, skudd og børse og finne plassen min. Der stod alle andre og brukte forberedelsestiden på fem minutter til å sikte og roe ned. Jeg stresset! Da start ble ropt var jeg akkurat klar med utstyret, lisseknytingen og igjenkneppingen. Men istedetfor å gå rett på skytingen valgte jeg heller å sette meg ned på stolen og prøve å puste meg litt ned.. Ellers hadde jeg ikke hatt sjangs til å få til noe som helst. To minutter senere følte jeg meg litt bedre, og jeg hadde ikke lyst til å miste mer tid. Spesielt siden skytetiden har gått ned fra 1 time og 20 minutter til en time.

Prøveskudda var preget av at skuldrene forsatt var litt høye og at det generelt var mye spenning rundt dette med skytingen. Ikke nok med at det var NM, men i samme slengen var det også uttak til finalen i Akershusserien som skulle være førstkommende mandag. Og det hadde jeg i hvert fall ikke lyst til å gå glipp av!! Så det var en slags underliggende trippelspenning, som lot seg vise allerede på det første skuddet: en tydelig nier nede til høyre. Dårlig start!

Men ingenting er tapt selv om man taper et poeng på det første skuddet. Det var ikke annet å gjøre enn å gå på og jobbe hardt! Jeg tenkte også på tirsdagens gjennomføring av 30-skudden hvor jeg hadde vært så tøff og flink, og var oppsatt på å ta med meg dette videre.

Spenningen var merkbart høyere i kroppen enn på tirsdag - og det tror jeg var mest på grunn av den dårlige oppladningen jeg fikk før skytingen. Det er nesten umulig å bli kvitt en sånn følelse når det er mange andre spenningsfaktorer som også spiller inn. Det gjelder å ha "blanke ark" når man går inn på standplass. Men som sagt - gjort er gjort - og når man står der er det ikke annet å gjøre enn å IKKE GI SEG!

Jeg vesklet mellom noen gode flytperioder, men merket godt at det første skuddet etter hver omladning ofte var det tyngste. Da måtte jeg finne nullstillingen igjen og puste meg ned. Etter 30 skudd hadde jeg 296 poeng. Nierne hadde kommet litt innimellom, og jeg hadde sett de. De femten siste skudda er på en måte oppløpssiden for 45-skudden. Det er viktig å opprettholde flyten og ikke nøle siden pulsen stiger for hvert skudd man nærmer seg mål. På skudd nr. 38 måtte jeg ut i en 9.7 til høyre. Surt, men spenningen i kroppen gikk da litt ned igjen, og det prøvde jeg å dra nytte av. Jeg hadde magasinbytte på skudd nr 42 og var bestemt på å finne flyten og ikke stoppe opp på innspurten. Men jeg måtte heller ikke bli for ivrig og utålmodig.. Skudd nr 44 smalt av feil for meg - dvs - jeg ble nok litt for spent og overivring på å liksom skulle være så tøff. Pulsen var minst like høy på det aller siste skuddet også, men dette skulle ikke slippe unna - og det gjorde det ikke heller!

444 poeng ble sluttsummen, og det skal jeg egentlig ikke være misfornøyd med. Klart, der og da var det mest surt med denne nieren som kom på det nest siste skuddet. Men ut i fra hvordan skyteformen min har vært i det siste, og med den stressende oppladningen + uttaksskytingen til finalelagene Akershusserien så var dette absolutt veldig godkjent! Puh!

444 poeng, noe som skulle holde til en 10. plass
(1, 2 og 3.-plassen hadde alle 447 poeng)

Etter skytingen hadde jeg et møte med Anne Grethe Jeppesen om et prosjekt som jeg har ymtet litt om. Jeg vil fortsatt ikke røpe noe helt enda, men jeg kan si såpass som at vi er på vei til å bli ferdige med prosjektet - og vi tror det blir et kjempebra verktøy for alle dere skyttere der ute! :)

Etter møtet var jeg full av energi, samtidig som jeg hadde lyst til å skyte litt mer. Så hva er vel ikke mer naturlig enn å låne en av luftbørsene til laget og melde seg på NM i 40 skudd luft for kvinner? Jepp, dette går under "Maren gjør ting hun ikke kan-kategorien". Jeg har jo skutt litt før, men det kan telles på en hånd. Så jeg hadde nok ikke så store forhåpninger.. Men det er jo morro å delta på NM - og ikke minst når man står midt i laget som kun består av junior menn... Men toppen av sjokoladekaka var at det kun stod "Maren" på monitoren min. Jeg følte meg jo som den "artisten" - det er meg og Prince og Madonna liksom! Haha, måtte flire godt da!



Prøveskudda ble satt igang og vi hadde fem minutter til rådighet. Her ville jeg være effektiv og skyte en del siden det ikke var min børse og den antakelig ville kreve en del innskruing. Jeg brukte en del tid på å finne nullstillingen. Nullstillingen er by the way ekstremt viktig når det kommer til luft. Dette fordi man ikke bare skal holde rolig før og under avleveringen av skuddet, men også etterpå. Det tar faktisk litt tid før skuddet kommer seg ut av løpet, så man skal ha rimelig god kroppskontroll for å si det sånn. Men det er det som er gøy med å prøve nye skytegrener - og ikke minst de internasjonale. Da skjønner man hvor griseflinke og tøffe de aller beste er!

En liten digresjon om nullstillingen der. Tilbake til prøveskudda.. Etterhvert som jeg fikk skrudd meg inn og funnet stillingen ordentlig, begynte det å flyte riktig så bra. Det ble en del tiere på rad!

Jeg ser jo nesten proff ut der jeg står med luftbørsa! ;)
Foto: Bjørn Hytjanstorp

 Så var prøveskudda over og det var klart for selve serien. Start ble ropt, og da var det bare å kjøre på. Samtidig var det som om en bryter ble skrudd på og spenningen var tilbake igjen i kroppen. Litt rart siden jeg egentlig ikke hadde noe å bevise ei heller håp om finale siden jeg har DFS-dress. Men neida, konkurranseinstinktet kommer med en gang - uansett. Jeg har jo ikke så mye erfaring med å takle slikt dunking i siktet når jeg skyter luft. Det hjelper jo ikke akkurat heller at børsa er litt for lett for meg og da skal det ikke så mye puls til før det ser ut som om man sitter i karusellen "romperistern" på Momarkedet gjennom siktet. Artig artig!

Noen av juniorgutta som fortsatt står igjen å skyter.
Kvinneprogrammet er 40 skudd, mens menn skyter 60 skudd.

Så å skal en si? Sånn kort fortalt, starta jeg med to spredte 10-skudder, men klarte å finne litt mer flyt og tøffhet på de to siste. Jeg merket veldig godt at jeg fra før av hadde skutt 45 skudd stående. Ryggen var ikke god og jeg var generelt sliten i kroppen. Men allikevel klarte jeg å hale i land en veldig fin siste serie med 101.7 i desimalregning. Poengsummen totalt ble 400 blank (med desimalregning, kremt..). Uten desimaler ble det 383 poeng. Ingen overraskelse akkurat det, men det som kom som en stor overraskelse var at jeg kom på 12. plass av totalt 18 deltakere i kvinneklassen. Det var over all forventning! (Og plutselig fikk Maren lyst på et eget luftgevær igjen..!)

Maren gjør ting hun ikke kan og får 400 poeng på luft.
Hadde det bare vært 400 poeng uten desimaler så hadde vi snakka "wunderkid" ass!

Dagen hadde allerede vært lengre enn jeg hadde planlagt, men veldig gøy og variert. Mens jeg pakket kom lagvenninnen min, Hanne Skarpodde bort og lurte på om jeg var klar over at vi hadde blitt Norgesmestere i lagskyting for kvinner? Da glana jeg godt på ho og svarte nei.. og spurte om det var sant. Ja, det var det jagguimeg og det var bare skikkelig innmari gøy å høre! Nå hadde all den harde jobbingen betalt seg i form av et laggull!!! Da måtte jeg selvfølgelig være der for å ta turen opp på pallen igjen. Det er jo tross alt ikke hver dag det skjer, og slikt skal man virkelig nyte! Det har vi fortjent!! HURRA :D

Eirin Gromsrud (JK) 448 poeng, Hanne Skarpodde (K) 446 poeng
og Maren-Kristine Heier Ekker (K) 444 poeng

Beviset på at jeg var med å vant laggull for Kisen MSL på 15-meter fririfle kvinner!
(Den var faktisk litt tung) I tillegg fikk laget en diplom.

 Den endelige resultatlisten for 30-skudden viste også at jeg hadde fått 4. plassen. Over all forventning det også, men selvfølgelig hadde det vært morro å klatret enda et sted opp for en individuell medalje. Men for all del - jeg er storfornøyd! Jeg slet jo tross alt med motivasjonen og kunne ikke helt skjønne hvorfor. Vel, alt tyder på at det hjelper med fysisk trening oppi all denne skytingen. Det var virkelig en viktig faktor til at jeg klarte å snu nedturene til oppturer nå mot slutten. Så folkens - ut å rør på kroppen - sånt blir det resultater av :)

Sent på søndagskvelden fikk jeg også vite det endelige utfallet av uttaket til Kisens to finalelag i Akershusserien. Jeg er skyter for Kisen II imorra og er bare veldig glad for at jeg klarte å skyte meg inn på en av finalelagene til Kisen. Nå er et av mine mål for sesongen nådd. Nå gjenstår en medalje.. jeg håper og krysser både fingre, knær og tær!

Så send gjerne gode tanker til meg imorra kveld, mens jeg står der (ca kl. 21) og gir jernet for Kisen II i kjelleren på Rælingen Rådhus!

12. mars 2013 - NM 15-meter standardrifle

Å, nå er jeg så stolt av meg selv. Ikke ofte jeg sier det rett ut og fram, men det gjør jeg nå! I kveld skjøt jeg NM i 15-meter standardrifle, det vil si 30 skudd stående på NSF-skiva med Sauer-våpenet. Jeg har ikke tatt i Saueren på en god stund og var veldig spent på hvordan dette ville gå med tanke på spesielt avtrekket - men også motivasjonen og stillingen generelt. Men her sitter jeg nå er og rett og slett veldig fornøyd med gjennomføringen!

Jeg startet litt vinglete på prøveskudda hvor alt var litt rart og usikkert. Men jeg hadde tross alt laget meg en klar og tydelig lapp på forhånd som jeg skulle følge:

Straks jeg følte at ting begynte å bli riktig trykket jeg på match. Jeg hadde ikke kjempegod tid, siden jeg hadde jobbet mye med stillingen for at både balanse, nullstillingen og roen var best mulig. Skytetiden var 40 minutter inkludert prøveskudd. Jeg begynte med en fin samling på de tre første skudda, men så plutselig kom det en rykning i det jeg skulle trekke av det fjerde skuddet. Det ble en tydelig 9.3. Jeg synes det var litt vel tidlig, men tenkte at jeg burde da bare være enda mer nøye med nullpunktet og avspenningen. Men på det syvende skuddet, måtte jeg nok en gang ut i nieren. Nå kjente jeg at lufta seg ut av kroppen.. den vonde følelsen var tilbake igjen og dette var plutselig ikke så gøy lenger. Jeg la fra meg våpenet, lukket øynene, pustet godt og merket at den indre dialogen min ikke var bra. Jeg godttok det, men valgte så å snu alt om. Dette var på ingen måte over! Nå måtte jeg bare være det jeg hadde skrevet på lappen: TØFFERE ENN FAAN! Ikke noe mer å diskutere - jobbe på - ingenting kommer gratis - og dette kan du!!

Jeg fortsatte videre og jobbet hele veien med hver eneste skudd. Spesielt var jeg oppmerksom på det å slippe opp i venstrearmen, høyreleggen og hofta - ellers kunne det fort komme utdragere og uroligheter i kroppen. OG ikke minst var jeg TØFF på avtrekkeren - heller nesten napping, enn å bli passiv. Jeg fulgte hele veien med på balansen og justerte hele veien for at ikke jeg skulle bli for skeiv. Spenningen i kroppen bygde seg også mer og mer opp, noe som lett kan påvirke nullpunktet. Og ikke minst ble det synlig mer bevegelse i siktet.. men ikke uhåndterbart!

Jo nærmere jeg nærmet meg skudd nr. 30 jo mer fokusert og PÅ ble jeg. Det var akkurat som om jeg bare begynte å stole på mine ferdigheter, og målet var klart. Det var bare å ikke gi seg. På det aller siste skuddet måtte jeg starte "på nytt" etpar ganger, men da det smalt visste jeg at det ble en tier. Det var ikke vanskelig å byte ut med et "yessss" når jeg så innertieren skinne så rødt og fint på monitoren.

Etter den tuvlete perioden som jeg hart hatt nå en stund, var dette virkelig en opptur. Bare for å understreke, så tror jeg ikke det holder til medalje denne gang. Men det er det samme som jeg skjøt forrige gang jeg deltok på NM og fikk 3. plass. For meg så var dette en seier i det å takle en kjip start, og så avslutte ganske kontrollert med høy puls! Godfølelsen og den gode etterskjelven var på plass og det er da man tenker: "aaaa, det er derfor man holder på med denne sporten" ;)

Så glad blir man når man får en opptur på standplass!
Og så er det alltid gøy å få brukt klypene bakpå dressen til deltakerskilt - det har vi ikke i DFS ;)

Når man har en god erfaring på standplass er det viktig at man roser seg selv - og det er ikke jeg noe flink til. Men nå skrev jeg det til og med ned på en lapp til meg selv. Jeg har ikke lyst til å miste den godfølelsen, så dette er viktig for meg å huske videre!

Jeg må begynne å skrive flere lapper med sånne budskap!

Neste skyting er på lørdag. Da skal jeg skyte min siste NM-øvelse: 45 skudd fririfle stående på 15-meter NSF-skive. Jeg tror nok at jeg da kommer til å skyte med Saueren siden jeg hadde en så god følelse med den i dag. Jeg merker at jeg har lært mye om rekylopptak og det å finne roen i våpenet ved at jeg har lånt matchbørsa til Daniel. Det merket jeg i hvert fall. Men det var godt å holde i sin egen børse igjen - noe som gav meg den lille tryggheten - det er liksom noe gjenkjennbart, trygt og godt med det man eier selv :) Så nå skal jeg ta med meg denne godfølelsen videre og kjempe videre på lørdag!

11. mars 2013 - Akershusserien

I kveld skulle Kisen II skyte siste runde av Akershusserien, 1. divisjon. Jeg merker ekstremt godt at jeg mangler motivasjon for å gå på standplass for tiden. Jeg har ikke helt skjønt hvorfor, men nå begynner det å demre for meg hva grunnen kan være.. Det har seg nemlig slik at jeg ikke har fått trent noe særlig fysisk den siste tiden, og det kjenner jeg begynner å gå veldig ut over humøret. Jeg er ingen treningsnarkoman, ei heller superfit, men det handler om å opprettholde en viss form for å føle at man har energi. Og det viktigste er at man faktisk føler seg generelt mye bedre kroppslig og mentalt når man får nok fysisk trening :) Så nå skal jeg bare ta meg tiden til det nå fremover!

Venter på tur for å låne børsa til Daniel sånn at jeg kan skyte ;)

Kveldens gjennomføring var veldig variert. Jeg begynte ikke så værst med ti 10ere etter hverandre og det føltes greit. Jeg hadde fått "gangen" i avspenningspunktene (høyreleggen, venstrearmen, hofta..) Så pluselig får jeg hele fire tydelige niere på rad! Det så ikke så ille ut i siktet, men det funket tydeligvis ikke. Forsatte med 50 poeng, for så å skyte to niere til. Ikke kult. Så da lukket jeg øynene godt og begynte å tenke på gjennomføringer - hva skjer? Jeg summerte alle inntrykkene og kom frem til at jeg rett og slett var for feig på avtrekkeren. Jeg var flink til å roe ned, men ikke flink til å tørre og være drit tøff på avtrekkeren! Kroppen og hodet hadde en passiv følelse, det var ikke noe glød i det jeg drev med. Tamt og tafatte saker. SÅ nå var det kun EN ting å gjøre - bli tøff - eller gå av banen! (Det å gå av banen var jo ikke et alternativ siden det var lagskyting - men, you know - sånn satt på spissen;)

Nå var det indre dialogen omtrent slik: ro ned, pust, slipp opp.. (og når det var på plass) Nå er du så j*?$#&g tøff, ruuuund blik, tøff for pokker, TREKK AAAAV! Og det funka. Med en gang var jeg mye mer PÅ i kroppen og bestemt. Og jeg klarte å holde tieren ganske så bra, bortsett fra et par utdragere som kom av at høyreleggen min begynte å bli veldig sliten. 442 poeng ble det til slutt. Selvfølgelig ikke fornøyd med det, men veldig fornøyd med at jeg begynner å skjønne mer av hvorfor det har gått litt treigt den siste tiden. Og ikke minst - andrelaget er i finalen i Akershusserien 2013!

 Nå er det ikke annet å gjøre enn å tøffe seg skikkelig opp - banke seg på brystet og ikke være passiv!! Skulle gjerne hatt etpar treningsøkter før NM for det er her uttaket til finalelagene blir tatt ut (Kisen I og Kisen II). Men første skyting er allerede imorra - og først trodde jeg det var 45-skudden, men det er 30-skudden. Noe som betyr at jeg skal skyte med Saueren igjen. Det skal faktisk bli litt artig å prøve den børsa, men kunne tenkt meg en Scatt-økt før det smeller. Jaja, det blir ikke sånn denne gangen, så da må man bare ta det som det kommer. Jeg tror i hvert fall at jeg skal skrive tre ting på en lapp og legge ved monitoren: slapp av, balanse og TØFFERE ENN F$#N!!! Så får vi se hvordan det går ;)

5. mars 2013 - Trening i Alfhallen

Hva gjør man på sin egen tredveårsdag? Jo, man drar på skytetrening i Alfthallen! Er det Team Kisen-trening, så er det Team Kisen-trening :)

En av mange plakater som hang rundt i lokalene
på arbeidsplassen min i Broadnet.. ;)

Jeg hadde en slags plan om at jeg skulle skyte både 50-meter og luft. Det ble kun 50-meter gitt. Så nå er jeg bittelitt spent på denne NM-skytingen min som skal foregå søndag 17. mars. Siden Kisen MSL er arrangør får jeg ikke mulighet til å trene noe mer i hallen. I dag ble 50-meteren prioritert siden jeg skal skyte med det våpenet både under Akershusserien til mandag og på NM tirsdag. Planen er å kanskje få til en økt med Saueren og Scatten før 30 skudd frigevær lørdag 16. mars. Men luftbørsa får jeg altså ikke tatt i før det gjelder. Ikke det at jeg kunne trent med helt i toppslag på den korte stunden som er igjen, hehe. Jeg får bare ta det som det kommer - og late som om jeg kan dette her ;)

Økten med matchbørsa til Daniel var litt variert. Mye føltes veldig bra. Periodevis har jeg ganske fin flyt og jeg treffer mye i og rundt tieren. Men innimellom rykker det til i kroppen og jeg får ikke til gode avtrekk - jeg styrer for mye fordi jeg ikke tør å la ting bare skje. Det skal så lite til før det smeller, og hvis jeg er litt anspent så blir jeg passiv på avtrekket! Veldig frustrerende at jeg ikke klarer å slippe meg helt løs og bare la avtrekket skje. Det skal jo være en balanse i dette her - avspent men PÅ når det gjelder timing og avtrekk. Og det er dette jeg må øve på. I finne den balansen - være tøff og tørre å trekke av!

Jeg merket spesielt da vi avsluttet treningen med konkurranse med tid at jeg ble stressa og ikke klarte å slappe godt av og ta gode avtrekk. Det gikk litt hit og dit. Men jeg har jo heller aldri vært med på sånn type finale på 50-metersskive, så dette var uansett en fin trening for meg.

Jeg tok kun et monitorbilde fra treningen fordi jeg ville ha full fokus på skytingen.
Men under konkurransetreningen ble det litt ventetid.
De tre første skudda i finalen var veldig bra.. (ISSF, 50-meter stående)

 Når alt dette er sagt og analysert, merket jeg at det var litt ekstra utfordrende å holde fokuset like bra gjennom hele økten på grunn av at det var min bursdag.. Jeg er igrunn veldig glad i å feire bursdag, så tankene fløy fort avgårde. Og etter en lang og veldig flott dag på jobben kjente jeg at jeg var ganske sliten i kroppen og hodet. Men det var fint å få til denne økten uansett. Jeg vet at det er de samme tingene jeg må fortsette å jobbe med - balanse, timing og avtrekk. Og så er det viktig at jeg ikke lar meg stresse av at jeg ikke har skutt så mye med våpenet enda. Våpen er våpen, liksom ;)

Etter treningen (og før de andre gikk for å spille fotball i hallen) var det kakefest for meg og ikke minst for Tommy Johansen som også ble 30! Tommy hadde laget en alldeles nydelig sjokoladekake, helt fra scratch - både kaken og bakemesteren er avbildet over. I mangel av både tid og bakekunnskaper hadde jeg svippa innom butikken og kjøpt cookies ;p Litt forskjell der ja!

Tiden flyr både når man har bursdag og er på skytetrening. Men dagen er jeg veldig fornøyd med, og jeg kan med hånden på hjertet si at det er mye mer gøy å bli 30 enn å bli 29! ;)

4. mars 2013 - Trening i Alfhallen

I kveld ble det nok en trening i Alfthallen. Jeg er nødt til å få til noen gode økter før NM med børsa til Daniel. Jeg fikk stilt inn enda litt mer både her og der, men ikke minst fikk jeg skutt mye! 

Det som er så interessant med å bruke et slikt våpen er at avtrekket ikke på langt nær er like tungt som på Saueren. Dette gjør at du mye bedre kjenner hvordan rekylopptaket er i kroppen. Om man følger rekylen, eller avbryter/styrer skuddet når man trekker av. Dette har jeg aldri kjent før, men matchbørsa ble det litt av en eureka-opplevelse! Nå skjønner jeg enda mer av hvordan det perfekte skuddet er, og jeg merker godt at jeg kontrollerer avtrekkssituasjonen for mye - istedetfor å la det skje. Timingen må selvfølgelig være bra, men når man har trekt av skal ting bare skje. Så det blir min terping fremover - i kombinasjon med arbeidsoppgavene selvfølgelig. Jeg merker at arbeidsoppgavene kommer enda mer til nytte i denne sammenhengen fordi det så tydelig skaper de riktige og samme "forholdene" rundt det å avlevere ett og ett skudd. Det gir bedre flyt og trygghet. Rett og slett.

Skjøt 60 skudd i serie + prøveskudd på 15m NSF.
Justerte en del underveis, men mot slutten var det veldig bra.

Avsluttet økten med 45 skudd 15m NSF. Starta med 299, men ble fryktelig sliten i både rygg og bein mot slutten. Allikevel vet jeg at to av nierne var avtrekksfeil, mens åtteren kom som følge av en liten ryktning i en sliten høyrelegg ;)

Jeg skrev ned noen fokuspunkter i notatboken min - deriblant: NULLPUNKT/balanse - slappe god av i høyreleggen og venstrearmen (disse henger sammen ift sideveis treffpunkt) - i tillegg må jeg være nøye med å kjenne på trykket under føttene/midt på hver gang! - Kjør på med arbeidsoppgavene, når rolig, time avtrekket - følge rekylen hele veien - ikke bryte opp! PS: ikke klikk med børsa, da ryker´n!

 Det var en kjapp gjennomgang av kveldens trening. Imorgen blir det enda en økt i Alfhallen sammen med Team Kisen. I tillegg blir jeg 30 år, så vi får se hvordan stemningen blir utover dagen ;)

PS: se hva som dukket opp i hallen i kveld!!! Min gamle, gode tommestokk - hurra :D