Jeg startet litt vinglete på prøveskudda hvor alt var litt rart og usikkert. Men jeg hadde tross alt laget meg en klar og tydelig lapp på forhånd som jeg skulle følge:
Straks jeg følte at ting begynte å bli riktig trykket jeg på match. Jeg hadde ikke kjempegod tid, siden jeg hadde jobbet mye med stillingen for at både balanse, nullstillingen og roen var best mulig. Skytetiden var 40 minutter inkludert prøveskudd. Jeg begynte med en fin samling på de tre første skudda, men så plutselig kom det en rykning i det jeg skulle trekke av det fjerde skuddet. Det ble en tydelig 9.3. Jeg synes det var litt vel tidlig, men tenkte at jeg burde da bare være enda mer nøye med nullpunktet og avspenningen. Men på det syvende skuddet, måtte jeg nok en gang ut i nieren. Nå kjente jeg at lufta seg ut av kroppen.. den vonde følelsen var tilbake igjen og dette var plutselig ikke så gøy lenger. Jeg la fra meg våpenet, lukket øynene, pustet godt og merket at den indre dialogen min ikke var bra. Jeg godttok det, men valgte så å snu alt om. Dette var på ingen måte over! Nå måtte jeg bare være det jeg hadde skrevet på lappen: TØFFERE ENN FAAN! Ikke noe mer å diskutere - jobbe på - ingenting kommer gratis - og dette kan du!!
Jeg fortsatte videre og jobbet hele veien med hver eneste skudd. Spesielt var jeg oppmerksom på det å slippe opp i venstrearmen, høyreleggen og hofta - ellers kunne det fort komme utdragere og uroligheter i kroppen. OG ikke minst var jeg TØFF på avtrekkeren - heller nesten napping, enn å bli passiv. Jeg fulgte hele veien med på balansen og justerte hele veien for at ikke jeg skulle bli for skeiv. Spenningen i kroppen bygde seg også mer og mer opp, noe som lett kan påvirke nullpunktet. Og ikke minst ble det synlig mer bevegelse i siktet.. men ikke uhåndterbart!
Jo nærmere jeg nærmet meg skudd nr. 30 jo mer fokusert og PÅ ble jeg. Det var akkurat som om jeg bare begynte å stole på mine ferdigheter, og målet var klart. Det var bare å ikke gi seg. På det aller siste skuddet måtte jeg starte "på nytt" etpar ganger, men da det smalt visste jeg at det ble en tier. Det var ikke vanskelig å byte ut med et "yessss" når jeg så innertieren skinne så rødt og fint på monitoren.
Etter den tuvlete perioden som jeg hart hatt nå en stund, var dette virkelig en opptur. Bare for å understreke, så tror jeg ikke det holder til medalje denne gang. Men det er det samme som jeg skjøt forrige gang jeg deltok på NM og fikk 3. plass. For meg så var dette en seier i det å takle en kjip start, og så avslutte ganske kontrollert med høy puls! Godfølelsen og den gode etterskjelven var på plass og det er da man tenker: "aaaa, det er derfor man holder på med denne sporten" ;)
 |
| Så glad blir man når man får en opptur på standplass! Og så er det alltid gøy å få brukt klypene bakpå dressen til deltakerskilt - det har vi ikke i DFS ;) |
Jeg må begynne å skrive flere lapper med sånne budskap!
Neste skyting er på lørdag. Da skal jeg skyte min siste NM-øvelse: 45 skudd fririfle stående på 15-meter NSF-skive. Jeg tror nok at jeg da kommer til å skyte med Saueren siden jeg hadde en så god følelse med den i dag. Jeg merker at jeg har lært mye om rekylopptak og det å finne roen i våpenet ved at jeg har lånt matchbørsa til Daniel. Det merket jeg i hvert fall. Men det var godt å holde i sin egen børse igjen - noe som gav meg den lille tryggheten - det er liksom noe gjenkjennbart, trygt og godt med det man eier selv :) Så nå skal jeg ta med meg denne godfølelsen videre og kjempe videre på lørdag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar