18. mars 2013 - Finale i Akerhusserien 2013

Så var kvelden kommet for finalen i Akershusserien 2013. Hele vinteren gjennom har både DFS-lag og Miniatyrskytterlag fra rundt om i Akerhus skutt "kamp for kamp" fra 1. til 4. divisjon. Det er to år siden sist jeg var i finalen, men da representerte jeg Oslo Østre Miniatyrskytterlag og var veldig fersk på 45-skudd stående på 15-meter NSF-skive. Den gangen vant vi - meg, Kim-Andre Lund, Stian Bogar og Ingrid Stubsjøen. Og det var knallgøy!

Derfor har jeg hatt et ønske om å få lov til å være med på Akershusserien igjen. Først og fremst som deltaker på de innledende rundene for å få den flotte treningen det er. Men jeg har også hatt et lite håp om å få lov til å være med i finalen igjen. Ja, dette var mitt "lille" mål for sesongen (og jeg har ikke hatt mange av de siden det motivasjonen har vært litt tuvlete..) og da hadde det smakt innmari godt med en medalje.. ;)

Det blir alltid en lang kveld når finalen skal avholdes i kjelleren på Rælingen Rådhus. Fire lag møter hverandre, med fire skyttere hver. Jeg var ankerkvinne for Kisen II og skulle derfor skyte sist. Allerede på kvelden før og gjennom nesten hele dagen hadde jeg tenkt mye på dette. Det gikk fra "jaja, detta ordner seg, detta fikser du" til "hva om, hvis atte jeg får helt skjelven og driter meg og laget fullstendig ut??"... Så ja, som dere kanskje skjønner er det ikke lett for meg å styre spenningene i kroppen før viktige konkurranser.

Jeg fikk en relativt rolig oppladning på sofaen, siden jeg skulle skyte sist og det var bra etter en lang dag på jobben. Etter å ha stressa litt med en GPS som ikke helt ville funke, ankom jeg Rælingen Rådhus ca 2015, noe som var etter planen. Folk var imidlertid klare til å skyte, så det vare bare å kle på seg.

I kveld brukte jeg også stativ for første gang med Saueren.
Det hjalp igrunn veldig for da slapp jeg å ta ned Saueren hver gang
jeg ville ha en pause. Da satt børsa i skuldra mens jeg roet ned, og
jeg kunne raskt ta den opp i skuldra igjen når jeg var klar for å skyte mer!
Helt genialt! Så denne var en veldig god investering :)

 Da jeg gikk inn fikk jeg vite at vi lå på 4. plass, to poeng bak Oslo Østre. Spenningen i kroppen var meget merkbar! Men når tierne kom litt mer naturlig under prøveskudda, så trykket jeg på match-knappen. Ingen vits i å bruke opp tierne liksom.. :p  

Skal si jeg kjente trykket godt ja. Begynte likegodt med en tydelig nier på det aller første skuddet. For en start.. Men jeg synes jo ikke det var noe poeng å deppe av den grunn. Slaget var jo ikke tapt!
 
Stemningen var dog ikke like god etter at jeg hadde skutt sju skudd.. Da var "plutselig" fire poeng borte! Og i tillegg så jeg godt hva mannen på Oslo Østre sitt lag hadde og han begynte bra! Haff, dette var rett og slett ikke gøy..

Selv om stemningen for min del ikke var på topp, kunne jeg absolutt ikke gi meg. Jeg måtte kjempe for laget, for man veit jo aldri hva som kan skje..

Heldigvis snudde den dårlige trenden seg, og jeg kom mer og mer inn i skytinga - fant selvtilliten og flyten. Pulsen var der, men den var håndterbar. Da jeg kom meg over den magiske 30-skuddsgrensa hadde jeg 295 poeng, og la merke til at sidemannen hadde fått noen niere og at han begynte å spre litt mer. Plutselig øynet jeg håp! Blodpumpa jobbet mer og mer, og på skudd nr. 37 måtte jeg ut i nieren enda en gang. Allikevel så det ut til at sidemannen hadde litt mer trøbbel, for selv om jeg var spent hadde jeg og en skikkelig tøff følelse i kroppen!

Da jeg hadde fem skudd igjen var pulsen helt ubeskrivelig sinnsykt høy. Jeg har ALLDRI opplevd maken - selv ikke under anvisning på LS!! Og jeg kunne ikke la være å tenke at hvis jeg fyller med tiere nå, så tror jeg at vi vinner..

SÅ jeg kjørte på. Jeg kunne ikke annet gjøre! På tross av syyyk puls og masse bevegelse i siktet, var jeg hard på avtrekkeren og hadde trua. Det var i grunn noe av det villeste jeg har vært med på. En tier og fire magiske innertiere senere kunne jeg bare legge fra meg børsa, gå ut døra og slippe ut pulsen og"JEEEEESSSS"! Dette var bare heeelt fantastisk deilig! Jeg taklet den sinnsyke pulsen og presset på oppløpssiden!

Denne avslutningen har jeg nesten lyst til å ramme inn for
å minne meg selv på at jeg kan jeg og i pressa situasjoner!

Folk som satt å så på regnet ivrig på innertiere og poeng - og fulgte skudd for skudd. Etter det jeg kan huske så måtte Oslo Østre skyte en innertier på det siste skuddet for å få omskyting - de fikk en nier, og 3. plassen var vår!! Detta var bacon - rett og slett!!

 
Fighten om 1. plassen var ennå ikke avgjort og også der var det skikkelig spennende.

Etter 3. skytter hadde skutt ledet Nordstrand med et poeng foran Kisen I.. Simon Kolstad Claussen var ankermann for Kisen I, og prikket inn 448 poeng etter å ha startet med en nier på det aller første skuddet. Veldig bra jobba! Ankermannen til Norsdtrand var den siste skytteren som stod igjen på standplass. Med kun ni skudd igjen lå han an til 449 poeng, og hvis Kisen I skulle vinne, måtte han få to niere.. Det kom en nier på skudd nr 39, men så kom det innerblinker - det virket som om han hadde kontroll.. Men skyting er sørenimeg skyting og på det nest siste skuddet skjer det: 9.9! Uansett hva det siste skuddet måtte bli var Kisen I vinnerne - de vant med fem innerblinker foran Nordstrand!For en thrilleravslutning!!

Vinnerne av årets Akershusserie - Kisen I:
Daniel Sørli 447, Vidar Strøm 444, Hanne Skarpodde 445
og Simon Kolstad Claussen 448

3. plass i Akershusserien - Kisen II:
Marte Ulberget 442, Maren-Kristine Heier Ekker 444, Eirin Gromsrud 446
og Tommy Johansen 438 (ikke tilstede)

Åååå for en fantastisk deilig avslutning på innendørssesongen! Selv om jeg har slitt litt med motivasjonen etter nyttår, føler jeg at jeg har vært utrolig heldig som har blitt medlem i et så bra miniatyrskytterlag som det Kisen er. Det er rart hvordan det ene leder opp mot det andre og så plutselig finner man et lag hvor folk er så opptatt av å gi videre både positivitet og erfaring. Det at jeg har fått lov til å bli en del av Team Kisen har gikk meg masse ny kunnskap og motivasjon for å fortsette å jobbe videre med skytingen min. Jeg ser også veldig tydelig hvorfor de som er gode, er SÅ gode. De jobber rævva av seg både på og utenfor skytebanen. De har en drøm, et mål om å bli best og det kommer virkelig ikke gratis. Da er det heller ikke så vanskelig å glede seg over andres suksess når man vet hvor mye som ligger bak.

Så jeg vil derfor legge til en kjempestor takk til alle i Team Kisen og Kisen miniatyrskytterlag for at dere gir så mye av dere selv! Aldri har jeg vel følt meg så velkommen i et lag og jeg er så takknemlig for alt jeg har lært og fått lov til å være med på denne vinteren. Dere er topp!

Til slutt legger jeg ved lappen min fra kveldens skyting. Her ser man tydelig hvordan jeg startet og etterhvert klarte å finne flyten, tøffheten og troen. Dette var bare en helt rå opplevelse som jeg kommer til å huske i lang tid fremover. Skyting er gøy!!