16. mars 2013 - NM 15-meter fririfle og 10-meter luft

Det har vært en hektisk helg, og endelig har jeg fått litt tid til å sette meg ned og fordøye alle inntrykkene. Lørdagen var min store NM-dag med to skytinger og som jeg avslørte tidligere ble jeg, Hanne Skarpodde og Eirin Gromsrud norgesmestere i lagskyting fririfle, kvinner!!! :D

Men jeg kan jo begynne på begynnelsen. Jeg hadde planlagt kvelden før når jeg skulle dra, slik at jeg hadde god tid til å kle på meg, lade skudd og slappe av før jeg skulle skyte 45-skudden (15-meter NSF-skive) på NM. Men et eller annet sted i min beregning tok jeg feil av avreisetiden og oppmøtetiden - dvs - jeg dro hjemmefra da jeg egentlig hadde tenkt til å møte opp!! Fem minutter inn i kjøreturen merket jeg plutselig at klokka var 0935 - og jeg som skulle starte 10.15!! Det ble klampen i bånn på slapseføre og ringing rundt for å finne noen som kunne si ifra til påmelding osv om at jeg var på vei, men ikke kom til å være på plass før litt over 10..! Herrejesuskristiansen - 12 minutter før start kom jeg inn døra på Alfhallen. Pulsen og skuldrene var høye - det var ikke annet å gjøre enn å få på seg fillene, raske sammen utstyret, skudd og børse og finne plassen min. Der stod alle andre og brukte forberedelsestiden på fem minutter til å sikte og roe ned. Jeg stresset! Da start ble ropt var jeg akkurat klar med utstyret, lisseknytingen og igjenkneppingen. Men istedetfor å gå rett på skytingen valgte jeg heller å sette meg ned på stolen og prøve å puste meg litt ned.. Ellers hadde jeg ikke hatt sjangs til å få til noe som helst. To minutter senere følte jeg meg litt bedre, og jeg hadde ikke lyst til å miste mer tid. Spesielt siden skytetiden har gått ned fra 1 time og 20 minutter til en time.

Prøveskudda var preget av at skuldrene forsatt var litt høye og at det generelt var mye spenning rundt dette med skytingen. Ikke nok med at det var NM, men i samme slengen var det også uttak til finalen i Akershusserien som skulle være førstkommende mandag. Og det hadde jeg i hvert fall ikke lyst til å gå glipp av!! Så det var en slags underliggende trippelspenning, som lot seg vise allerede på det første skuddet: en tydelig nier nede til høyre. Dårlig start!

Men ingenting er tapt selv om man taper et poeng på det første skuddet. Det var ikke annet å gjøre enn å gå på og jobbe hardt! Jeg tenkte også på tirsdagens gjennomføring av 30-skudden hvor jeg hadde vært så tøff og flink, og var oppsatt på å ta med meg dette videre.

Spenningen var merkbart høyere i kroppen enn på tirsdag - og det tror jeg var mest på grunn av den dårlige oppladningen jeg fikk før skytingen. Det er nesten umulig å bli kvitt en sånn følelse når det er mange andre spenningsfaktorer som også spiller inn. Det gjelder å ha "blanke ark" når man går inn på standplass. Men som sagt - gjort er gjort - og når man står der er det ikke annet å gjøre enn å IKKE GI SEG!

Jeg vesklet mellom noen gode flytperioder, men merket godt at det første skuddet etter hver omladning ofte var det tyngste. Da måtte jeg finne nullstillingen igjen og puste meg ned. Etter 30 skudd hadde jeg 296 poeng. Nierne hadde kommet litt innimellom, og jeg hadde sett de. De femten siste skudda er på en måte oppløpssiden for 45-skudden. Det er viktig å opprettholde flyten og ikke nøle siden pulsen stiger for hvert skudd man nærmer seg mål. På skudd nr. 38 måtte jeg ut i en 9.7 til høyre. Surt, men spenningen i kroppen gikk da litt ned igjen, og det prøvde jeg å dra nytte av. Jeg hadde magasinbytte på skudd nr 42 og var bestemt på å finne flyten og ikke stoppe opp på innspurten. Men jeg måtte heller ikke bli for ivrig og utålmodig.. Skudd nr 44 smalt av feil for meg - dvs - jeg ble nok litt for spent og overivring på å liksom skulle være så tøff. Pulsen var minst like høy på det aller siste skuddet også, men dette skulle ikke slippe unna - og det gjorde det ikke heller!

444 poeng ble sluttsummen, og det skal jeg egentlig ikke være misfornøyd med. Klart, der og da var det mest surt med denne nieren som kom på det nest siste skuddet. Men ut i fra hvordan skyteformen min har vært i det siste, og med den stressende oppladningen + uttaksskytingen til finalelagene Akershusserien så var dette absolutt veldig godkjent! Puh!

444 poeng, noe som skulle holde til en 10. plass
(1, 2 og 3.-plassen hadde alle 447 poeng)

Etter skytingen hadde jeg et møte med Anne Grethe Jeppesen om et prosjekt som jeg har ymtet litt om. Jeg vil fortsatt ikke røpe noe helt enda, men jeg kan si såpass som at vi er på vei til å bli ferdige med prosjektet - og vi tror det blir et kjempebra verktøy for alle dere skyttere der ute! :)

Etter møtet var jeg full av energi, samtidig som jeg hadde lyst til å skyte litt mer. Så hva er vel ikke mer naturlig enn å låne en av luftbørsene til laget og melde seg på NM i 40 skudd luft for kvinner? Jepp, dette går under "Maren gjør ting hun ikke kan-kategorien". Jeg har jo skutt litt før, men det kan telles på en hånd. Så jeg hadde nok ikke så store forhåpninger.. Men det er jo morro å delta på NM - og ikke minst når man står midt i laget som kun består av junior menn... Men toppen av sjokoladekaka var at det kun stod "Maren" på monitoren min. Jeg følte meg jo som den "artisten" - det er meg og Prince og Madonna liksom! Haha, måtte flire godt da!



Prøveskudda ble satt igang og vi hadde fem minutter til rådighet. Her ville jeg være effektiv og skyte en del siden det ikke var min børse og den antakelig ville kreve en del innskruing. Jeg brukte en del tid på å finne nullstillingen. Nullstillingen er by the way ekstremt viktig når det kommer til luft. Dette fordi man ikke bare skal holde rolig før og under avleveringen av skuddet, men også etterpå. Det tar faktisk litt tid før skuddet kommer seg ut av løpet, så man skal ha rimelig god kroppskontroll for å si det sånn. Men det er det som er gøy med å prøve nye skytegrener - og ikke minst de internasjonale. Da skjønner man hvor griseflinke og tøffe de aller beste er!

En liten digresjon om nullstillingen der. Tilbake til prøveskudda.. Etterhvert som jeg fikk skrudd meg inn og funnet stillingen ordentlig, begynte det å flyte riktig så bra. Det ble en del tiere på rad!

Jeg ser jo nesten proff ut der jeg står med luftbørsa! ;)
Foto: Bjørn Hytjanstorp

 Så var prøveskudda over og det var klart for selve serien. Start ble ropt, og da var det bare å kjøre på. Samtidig var det som om en bryter ble skrudd på og spenningen var tilbake igjen i kroppen. Litt rart siden jeg egentlig ikke hadde noe å bevise ei heller håp om finale siden jeg har DFS-dress. Men neida, konkurranseinstinktet kommer med en gang - uansett. Jeg har jo ikke så mye erfaring med å takle slikt dunking i siktet når jeg skyter luft. Det hjelper jo ikke akkurat heller at børsa er litt for lett for meg og da skal det ikke så mye puls til før det ser ut som om man sitter i karusellen "romperistern" på Momarkedet gjennom siktet. Artig artig!

Noen av juniorgutta som fortsatt står igjen å skyter.
Kvinneprogrammet er 40 skudd, mens menn skyter 60 skudd.

Så å skal en si? Sånn kort fortalt, starta jeg med to spredte 10-skudder, men klarte å finne litt mer flyt og tøffhet på de to siste. Jeg merket veldig godt at jeg fra før av hadde skutt 45 skudd stående. Ryggen var ikke god og jeg var generelt sliten i kroppen. Men allikevel klarte jeg å hale i land en veldig fin siste serie med 101.7 i desimalregning. Poengsummen totalt ble 400 blank (med desimalregning, kremt..). Uten desimaler ble det 383 poeng. Ingen overraskelse akkurat det, men det som kom som en stor overraskelse var at jeg kom på 12. plass av totalt 18 deltakere i kvinneklassen. Det var over all forventning! (Og plutselig fikk Maren lyst på et eget luftgevær igjen..!)

Maren gjør ting hun ikke kan og får 400 poeng på luft.
Hadde det bare vært 400 poeng uten desimaler så hadde vi snakka "wunderkid" ass!

Dagen hadde allerede vært lengre enn jeg hadde planlagt, men veldig gøy og variert. Mens jeg pakket kom lagvenninnen min, Hanne Skarpodde bort og lurte på om jeg var klar over at vi hadde blitt Norgesmestere i lagskyting for kvinner? Da glana jeg godt på ho og svarte nei.. og spurte om det var sant. Ja, det var det jagguimeg og det var bare skikkelig innmari gøy å høre! Nå hadde all den harde jobbingen betalt seg i form av et laggull!!! Da måtte jeg selvfølgelig være der for å ta turen opp på pallen igjen. Det er jo tross alt ikke hver dag det skjer, og slikt skal man virkelig nyte! Det har vi fortjent!! HURRA :D

Eirin Gromsrud (JK) 448 poeng, Hanne Skarpodde (K) 446 poeng
og Maren-Kristine Heier Ekker (K) 444 poeng

Beviset på at jeg var med å vant laggull for Kisen MSL på 15-meter fririfle kvinner!
(Den var faktisk litt tung) I tillegg fikk laget en diplom.

 Den endelige resultatlisten for 30-skudden viste også at jeg hadde fått 4. plassen. Over all forventning det også, men selvfølgelig hadde det vært morro å klatret enda et sted opp for en individuell medalje. Men for all del - jeg er storfornøyd! Jeg slet jo tross alt med motivasjonen og kunne ikke helt skjønne hvorfor. Vel, alt tyder på at det hjelper med fysisk trening oppi all denne skytingen. Det var virkelig en viktig faktor til at jeg klarte å snu nedturene til oppturer nå mot slutten. Så folkens - ut å rør på kroppen - sånt blir det resultater av :)

Sent på søndagskvelden fikk jeg også vite det endelige utfallet av uttaket til Kisens to finalelag i Akershusserien. Jeg er skyter for Kisen II imorra og er bare veldig glad for at jeg klarte å skyte meg inn på en av finalelagene til Kisen. Nå er et av mine mål for sesongen nådd. Nå gjenstår en medalje.. jeg håper og krysser både fingre, knær og tær!

Så send gjerne gode tanker til meg imorra kveld, mens jeg står der (ca kl. 21) og gir jernet for Kisen II i kjelleren på Rælingen Rådhus!