Norgesmesterskapet i 10-meter luftrifle 2014

Jeg hadde ingen planer om å delta på luft-NM - jeg skulle jo til Kristiansand i babyshower. Men "plutselig" stod jeg der med mikrofonen i hånden foran TV-kamera. Sånn kan det gå!

Foto: Anne Grethe Jeppesen

Hvordan havnet jeg oppi den situasjonen? Elverum rifleklubb var arrangører av årets NM og hadde klart å skaffe sponsorpenger til TV-opptak, samtidig som TV2 har sagt seg villig til å sende et halvtimes program om NM i 10-meter luftrifle. Simon Kolstad Claussen er kjent for sine kommentatorkunster og var selvskreven i rollen som reporter og kommentator. Han er jo også kjent for å være litt "stor" i kjeften ;) og nettopp det gjorde at han måtte gå til Kongsvinger ILs første bortekamp. Den 351 km lange etappen skulle avsluttes på søndag, og dermed kunne ikke han være der den helgen.. De måtte derfor ha en ny person som kunne stille opp, og i den sammenheng ble mitt navn nevnt.. Jeg har aldri gjort noe slikt før - ei heller er jeg spesielt glad i å høre min egen snakkestemme på TV, men hvor ofte får man en slik mulighet? Som menneske vil man helst velge de behagelige, safe løsningene - men det lærer man heller ingenting av. I værste fall kan man angre på at man ikke grep sjangsen når man hadde den! Den følelsen hadde jeg ikke lyst til å kjenne på, så det er en av grunnene til at jeg valgte å takke ja. Det skader ikke for en jobbsøkende grafisk designer å gå ut av sin egen komfortsone!

Foto: Bjørn Hytjanstorp

Jeg har dog litt erfaring fra underholdningsbransjen fra før av. Jeg har stått på noen scener og sunget, i tillegg til at jeg for noen år siden deltok på Singing Bee og jobbet på settet. Derfor visste jeg at jeg hadde mulighet til å takle dette med kameraer og mikrofoner. Utfordringen skulle vise seg å være forarbeidet til intervjuene. Her måtte det gjøres en stor jobb. Hvem skulle jeg intervjue, hva skulle jeg spørre om - hva trenger "hvermansen" der hjemme å vite for å bli interessert i skytesporten? Denne sendingen er tross alt ikke for oss skyttere - den er for alle de andre der ute. Dette skal selge vår sport som en spennende og krevende idrett som engasjerer og gjør seg på TV. Noe slikt krever planlegging god tid i forveien.. Jeg måtte finne ut av det mens vi holdt på.. Jeg kjente på presset for å si det mildt, men det var bare å ta seg sammen og jobbe hardt for å få det til å funke.

Foto: Anne Grethe Jeppesen

 Jeg har virkelig gitt alt jeg har denne helgen - prøvd å tenke publikum der hjemme - forklaring av utstyret, bredde, spenning, følelser og prestasjoner. Jeg håper inderlig at dette blir bra og at skytesporten får vist seg frem på en god måte. Dette skal jo ikke være første og siste gangen vi gjør noe slikt, men heller starten på å få skyting hjem i TV-stua til Ola Nordmann.

Selv om det hele på et tidspunkt var litt overveldende, må jeg også si at det var veldig spennende og gøy å prøve seg som reporter. Læringskurven har vært meget bratt og jeg kjenner at jeg allerede har vokst mye som person. Det å snakke med alle skytterne og høre deres tanker, følelser, drømmer og mål har også vært veldig inspirerende. Mange har ikke mye erfaring med media fra før, men derfor er det så viktig å få denne treningen. I OL er det tross alt mye mediastøy, og da er det flott å kunne ha vært gjennom lignende situasjoner fra før av. Jeg synes også det er givende å få intervjuobjektene til å føle seg trygge i den uvante situasjonen de blir satt i. Det er tross alt ikke bare bare å ha kamera 40 cm fra ansiktet og svare utfyllende på en kort og konsis måte. Men god stemning og en prat med personen på forhånd gir lave skuldre og gode svar! Så tusen hjertelig takk til alle dere som stilte opp til intervju - dere gir seerne det personlige preget og nærheten som vi trenger for å skape de engasjerte øyeblikkene :)

Foto: Bjørn Hytjanstorp

Mange har spurt meg om jeg kunne tenkt meg å gjøre noe slikt igjen. Jeg var ganske klar på det på lørdag og søndag at dette var et engangstilfelle. Men nå som jeg har latt ting synke litt og jeg har gjort en evaluering av innsatsen og opplevelsen så har jeg kanskje et litt annet svar.. Jeg kunne gjort det igjen - HVIS planleggingen startet en måned i forveien! Da har man god tid til å planlegge intervjuobjekter, innhold og ikke minst spørsmålene. Da vil en slik helg bli mye mer effektiv og gøy å gjennomføre.

Og så må vi jo se programmet først. Selv om jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger på innsatsen, så er det resultater som taler til syvende og sist..! Så vi får se om en uke hvordan det faktisk ble.. husk - jeg er kun en amatør som ønsker det beste for skytesporten vår! ;)

SKYTINGEN
Ja, jeg skjøt faktisk også to øvelser under NM. Desverre ble det skikkelig lang under pari for min del. Hodet var mildt sagt ikke på standplass, men heller på jobben jeg skulle gjøre foran kamera. Og som om ikke det var nok, så fant jeg ut etter å ha kommet godt over halvveis i 40-skudden at siktet mitt var skikkelig løst! Dagen før hadde jeg også skutt luftsprint, og jeg har aldri skutt på den skiva før. Derfor visste jeg ikke om det jeg skjøt var bra eller ikke. I tillegg glemte jeg huskelappen min for høyre/venstre-skruing, så jeg surra veldig med dette underveis i skytingen! Men det var som sagt på lørdagen at det hele ble mye verre. 

Jeg vet jo hva jeg er god for på "vanlig" luft, og ikke minst skulle jeg være innskutt. Derfor var det et sjokk å starte i fireren! Jeg trodde at det var luftkolben som var gåen, men den viste 150 bar! Væææ, var skjer?? Jeg fikk til slutt tak i en annen luftkolbe, og med 2 minutter igjen av prøveskudda var dette ikke akkurat et ideelt utgangspunkt. Jeg skrudde masse og kom meg opp i tieren, men det var akkurat som om det sank litt og litt for hvert skudd allikevel.. Etterhvert kom det også noen helt merkelig utdragere som jeg ikke hadde sett. Motivasjonen ble også dårligere - jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Til slutt tok jeg en "desperat runde" på våpenet og kjente på alle delene. Det var da jeg fant ut at "siktetrakten" som sitter nærmest øyet var nesten helt skrudd og veldig løs. Eureka. Puh - det var i hvert fall ikke noe feil med Violeta! Men skytingen var selvfølgelig spolert.
 

Luftsprint på fredagskvelden

Hovedøvelsen på lørdag

I ettertid så husker jeg at jeg på forrige trening også hadde en del uforklarlige skudd. Jeg tenkte at det bare var fordi jeg ikke var bedre, men når jeg sammenligner med helgens skyting så skjønner jeg jo at siktet har vært løst siden da. Dette er jo selvfølgelig en klassisk nybegynnerfeil, men det er jo det jeg er! Jeg hadde heller ingen finalesjangser siden buksa mi ikke gikk gjennom utstyrskontrollen - men det var jo ikke uventet med min DFS-dress. Det som uansett er kjipt er å se sitt eget navn ved siden av den elendige poengsummen. Men jeg skal være glad for at jeg faktisk denne gangen har noe å skylde på - at det ikke bare var jeg som var rævva, hehe ;)

Planen nå er derfor å ta en liten luftøkt på tirsdag for å få en bedre opplevelse med Violeta, samtidig som jeg skal teste en annen krok. I tillegg skal jeg trene med Saueren i alle stillinger, for førstkommende helg er det stevne i Degernes hvor jeg skal sitte i påmeldingen på lørdag. Selv om jeg ikke har trent med 6,5en så deltar jeg for å komme igang. Det kommer sikkert til å bli litt klabb og babb, men et sted må man begynne!

22. april 2014 - Trening i Alfhallen

I kveld tok jeg turen ut til Alfhallen for å trene litt luft. Jeg må jo ærlig innrømme at det ikke frister spesielt mye å stå inne i en hall når været er så fantastisk som det er nå for tiden. NM er førstkommende helg, og selv om jeg ikke har de største forhåpningene (mildt sagt) så synes jeg det var godt for kroppen og hodet å få noen skudd med Violeta.

Eier man en formsydd skytterdress så merker man fort om man har kost seg litt for mye i det siste.. Skviiiis - nei, det er fortsatt bedre å ha buksa åpen enn lukket, så nå er det på høy tid å bli litt flinkere med kostholdet igjen. Det har blitt for lite salat og grønnsaker, spesielt nå i påsken. Nå ser jeg frem i mot å spise sunnere og oftere slik at jeg får mer energi og føler meg bedre over hele linja! Den skytterdressen ass - den lyver ikke.. :p

Så til skytingen. Det var som sagt lenge siden sist og det merket jeg. Litt usikker og litt mye bevegelse. Jobbet mye med å samle tankene og arbeidsoppgavene nullstilling, avspenning og "rund blink".. Stillingen var litt så som så og jeg merket at jeg brukte for mye tid på å sikte. Jeg klarte å holde en ok stil på de første 20 skudda, men brukte laaang tid. Men veldig fornøyd med 99 og 100 på disse seriene. Tror det faktisk var min første 100-serie, selv om det var stang inn med hele tre 10.0 - så desimalmessig var det heller magert. Herfra ble det enda mer slitsomt og anstrengt. Mye hit og dit og avtrekket var plutselig supertungt. På 5-6 av skudda klarte jeg ikke å trekke av. Det skal jo så lite til og man må være rolig hele veien, så jeg ville liksom ikke bruke noe kraft eller bevegelse for å trekke av i frykt for at skuddet ville gå ut. Dette er jo selvfølgelig helt tullete, så etter etpar friske ord og risting på hodet var jeg nødt til å kjøre på meg hardere avtrekk. Det hjalp mye. 

Deretter jobbet jeg med å få ned siktetiden og få opp flyten på skytingen. Helt mot slutten kom det en gjeng med niere ut til venstre, men det var fordi jeg endelig slappet av i hodet. Derfor er jeg egentlig mer fornøyd med den siste serien sånn gjennomføringsmessig, for da fant jeg ut hva jeg hadde "glemt" når det gjelder luftskyting. Jeg forholder meg til fire steder jeg skal være avspent i: hofta, venstrearmen, høyre skulder/arm og hodet. Jeg kan kjenne at jeg kjapt og effektivt spenner av disse områdene hvis jeg har fokus på det og da vet jeg at jeg har en god stilling og kan trekke av i det jeg ser rund blink. Ganske så kult igrunn :)

Mer enn dette rakk jeg ikke i går. Som sagt så har jeg ingen forhåpninger angående NM. Jeg har ikke engang godkjent skytterdress, slik at jeg uansett ikke kan kvalifisere meg til en finale. Allikevel har jeg fått en annen ganske så stor utfordring som jeg gru/gleder meg til.. Jeg skal ikke gå inn på akkurat hva det er nå, men det blir en lang helg for å si det sånn! ;)

10. april 2014 - Gutta krutt!

Helt siden jeg begynte å jobbe for Broandet (tidligere Ventelo), så har mine kollegaer alltid vært nysgjerrige på hobbyen min. Jeg har egentlig prøvd med jevne mellomrom å få lov til å besøke en av Oslo-banene for at de i markedsavdeligen som jeg jobber sammen med skal få prøve skyting. Det har mildt sagt ikke vært så lett å få til, men plutselig fikk jeg "napp" hos Skarpskytten skytterlag. Og for en ettermiddag det ble!

På grunn av arbeid på 100-meteren ble skytingen oppgradert fra 22-kaliber til 6,5 og 200-meterskyting. Harald og Paal fra Skarpskytten ordnet med to Sauere, en Mauser og en Krag fra slutten av 1800-tallet. I tillegg hadde de også lagt frem to ganske så fancy jaktvåpen (den ene med en prislapp på tilsammen tre Sauere..). Hørselvern, remmer og jakker var det selvfølgelig også bare å låne - det eneste jeg hadde med til gutta var ørepropper og skudd!

Mine kolleger hadde varierende erfaring med skyting, men militæret og luftvåpenskyting hjelper jo litt. Allikevel er det mye som skal læres bort når man aldri har skutt med konkurransevåpen før. Heldigvis var de to karene fra Skarpskytten med fra første stund og hjalp de fire gutta jeg hadde med fra jobben. Det var gull verdt! Det tar tid og lære folk å skyte for første gang, og i tillegg var det ganske så kaldt i været! Men med deres hjelp fikk alle gutta prøvd seg på alle geværene og ikke minst fikk de lære om historien til våpene og annen fakta som hører til. Og det er ikke jeg så god på.

Jeg tror vi holdt på i godt og vel 1,5 time og avsluttet hele seansen med litt konkurranseskyting og påfølgende premieutdeling. Selv tok jeg en omgang for å vise en litt mer actionfyllt serie. Det begynte bra, men så merket jeg at jeg sklei litt ut av stilling etterhvert som jeg kom lenger ut i serien. Hadde vært gøy å prikket inn en god omgang, men jeg ble minnet på om at jeg har et stykke treningsarbeid å gjøre i den stillingen. Jeg kan jo og legge til at jeg rakk å skyte en ligg-, kne- og ståendeserie innimellom alt. Fasiten ble 50, 50 og 47 poeng - ikke så gæli mtp at jeg ikke hatt skutt 6,5 siden i fjor august/september-ish.. Og i tillegg var det med altfor hard ammunisjon. Rekylen var ekstrem og jeg merket at jeg var øm i kjaken tre dager etterpå! Skal ikke mange flere skudd til før kroppen virkelig begynner å knyte seg.. jeg sier bare 5.56 jeg altså.. men nok om det!

Gutta krutt var alle strålende fornøyde med ettermiddagen de hadde fått på Løvenskiold-banen. Og jeg er evig takknemlig for den innsatsen og hjelpen som Harald og Paal la ned for at vi skulle få en så fin opplevelse. Konklusjonen fra gutta var at "skyting er gøy" og de følte at de virkelig hadde fått opplevd skytesporten fra innsiden. Stemningen var mildt sagt høy i bilen tilbake til sentrum :)

Tusen hjertelig takk for en topp dag Skarpskytten skytterlag!

2. april 2014 - Klubbmesterskap i Kisen MSL

Dette var et klubbmesterskap i utholdenhet såvel som skyting. 45 skudd stående på 15-meter NSF-skive + 40 skudd stående på 10-meter luft. Litt mye konsing etter en dag på jobben og en hektisk periode både skytemessig og mentalt. Men jeg kom meg gjennom kvelden på en bra måte. Det gikk ikke helt veien slik jeg hadde håpet og det var spesielt surt der og da og tape på målstreken i begge øvelsene. Men når jeg ser på gjennomføringen min i kveld så skal jeg ikke klage. Jeg gav bokstavelig talt alt og mere til og til syvende og sist kunne jeg ikke gjort mer!

Jeg startet klubbmesterskapet med å skyte 45-skudd stå siden det var det jeg hadde størst forhåpninger til. Det vil si - jeg trodde først at det var snakk om 30 skudd stående, slik som vi har skutt hele veien under Akershusserien. Men i NSF er det 45-skudden som er offisiell - ikke 30-skudden. Så jeg la i vei med fokus på 30 skudd. Jeg hadde som mål å ikke begynne med en tidlig nier slik som under finalen i Akershusserien. Det var derfor ikke så kult å se at jeg hadde to niere allerede på de to første seriene. Men jeg tenkte som så at jeg fortsatt hadde muligheten til å få 298 poeng - ingen vits i å forandre hverken taktikk eller fokus. Så da jeg hadde fem skudd igjen på 30-skudden (som jeg da trodde var de fem siste), jobbet jeg intenst med å få de inn i tieren. Og det gikk! Fornøyd over egen prestasjon gikk jeg av standplass (lot børsa ligge igjen) og startet med klargjøring for 40-skudd luft.

Jeg småsnakket litt med folk, noe som skulle vise seg å være bra for det var da jeg plutselig fant ut at jeg manglet 15 skudd i skiva! Shit pommfritt - da var det på an igjen! Og så jeg som hadde jobbet meg inbitt gjennom de fem siste skudda med høy puls og stor energibruk.. Jaja, var ikke annet å gjøre enn å lade opp tre nye magasiner, finne stillingen og jobbe jobbe jobbe på..

De 10 siste skudda var en utfordring for å si det mildt. Det så ikke pent ut i siktet, men jeg brukte teknikken min og av en eller annen merkelig grunn hang skudda på tierstreken. Det var rett og slett stang inn for en gang skyld. Og da jeg endelig satte skudd nummer 45 i blinken var det en unendelig god følelse jeg kjente i kroppen. Ja, jeg var skikkelig sliten men jeg hadde klart det. 448 poeng var jeg virkelig stolt av og det kunne ingen ta fra meg. Jeg hadde jo tross alt også hatt to "innspurter" i løpet av denne serien, så dette var veldig bra gjennomført fra min side!

Nå var jeg mildt sagt utslitt fra de 45 skudda, og nå skulle jeg skyte 40 skudd til + prøveskudd! Herrejemini, dette var jeg ikke helt motivert for men jeg skulle klare å gjennomføre jeg også.

Jeg har foreløpig ingen gode teknikker eller erfaringer med å takle puls på luft. Derfor visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre da det dundret som verst på de siste 10 skudda. Jeg hadde innledningsvis ingen forhåpninger om å skyte om medaljen i kvinneklassen, men da jeg nærmet meg slutten var dette plutselig situasjonen jeg befant meg i. Ok, så er det er klubbmesterskap og det er jo ikke så viktig for den vante luftskytteren, men for meg som er så fersk er det gøy å konkurrere på dette nivået. Et sted må man begynne liksom.

Så da stod jeg der, nok en gang med høy puls, og visste at jeg hadde muligheten til å vinne. Jeg måtte "bare" holde meg rett over 100-tallet på desimaler. Jeg hadde så lyst og jeg jobbet så hardt. Jeg var eneste gjenværende skytter på standplass, og folk var klare for å dra hjem. Det siste skuddet var "make it or brake it"... Puff.. 9.7 stod det på skjermen - 10,0 eller bedre så hadde jeg tatt 1. plassen...

Det kom noen gloser og det føk diverse utstyr rundt meg.. Akkurat da hadde jeg mest lyst til å kaste hele børsa bort til skivene i ren frustrasjon! Jepp - Maren var i konkurransemodus og hadde så innmari lyst til å vinne! Gamle takter kom frem i skuffelsen over å ikke få inn det siste skuddet etter en lang og meget slitsom dag.. ikke minst hadde det vært en slitsom periode. Jeg trengte litt tid for meg selv. Jeg måtte kjøle meg ned og tenke over det jeg hadde gjort. For ikke bare tapte jeg 1.- plassen i luft, jeg hadde også tapt 1.-plassen på 45-skudden på innertiere.. Jeg følte jeg fortjente å vinne etter å ha jobbet så hardt! Nå var det liksom min tur til å være best.

Men så er det nå engang slik at når man får roet seg ned og tenkt over hva man hadde gjort i løpet av kvelden så var det ikke så ille allikevel. 45-skudden var fortsatt innmari bra skutt! Og når det gjaldt luftskytingen så skal jeg vel ikke akkurat si at jeg er overtrent på det området. Jeg er jo faktisk fortsatt ganske så fersk... Og jeg trenger den fighting-flølelsen i kroppen når jeg skyter. Det er sånn jeg treffer blink. Og når det da blir stang ut som i kveld, så eksploderer disse følelsene ut - naturlig nok...

Etter noen minutter nedkjøling og overtaling fra folk, stilte jeg og "Violeta" opp på et hyggelig bilde. Til venstre: Andrea Wick er tidligere pistolskytter som har gått over til luftskyting og har vist stor forbedring på bare kort tid og fikk 406,6 poeng. Sina Busk skjøt råbra 420,8 poeng på luft og 448 poeng på 15-meteren og vant junior kvinner. Christina Teigen skjøt 407,3 og 448 poeng og vant kvinneklassen. Mens jeg fikk til slutt 407,1 poeng på luften og 448 poeng på 15-skudden. Det er små marginer, men gratulerer så mye til de verdige vinnerne!!

Jeg gav aldri opp og gjorde mitt beste. Jeg er fornøyd! :)

1. april 2014 - Trening i Alfhallen

På tross av mye som hadde skjedd og mye konkurranseskyting, så tok jeg meg en tur til Alfhallen for å trene denne tirsdagen. Planen var å få hjelp til instilling av luftbørsa, samt trene luft.

Jeg fikk topp hjelp av Sina - hun er rett og slett ekstremt god på luftskyting, så det var veldig interessant å høre hennes anbefalinger og erfaring med denne typen skyting. Nå skal det vel og sies at jeg hadde litt "dårlig tid" på å lære meg å skyte luft. Planen var å skyte innmari godt dagen derpå på klubbmesterskapet. Så jeg "måtte" bli god i en fei!

Jeg gjorde noen justeringer og nærmet meg noe jeg synes føltes bedre. Jeg har hatt en del trøbbel med skulderkontakten den siste tiden - eller - dvs, mangelen på skulderkontakt. I tillegg fikk jeg låne en annen krok av Vebjørn som jeg skal teste ut - en MEC Contact III. I utgangspunktet hadde jeg lyst på den nyeste versjonen, men siden jeg ikke engang har begynt å tippe i lotto og den kroken er dobbelt så dyr, så jeg vil teste denne først..

Skulderkontakten ble noget bedre - det hjelper at den er smalere enn originalen som var med børsa. Dessuten har jeg ikke skutt så mye luft i det siste og teknikken er annerledes for meg fra 22en til luft. Med Saueren må jeg være mye mer "PÅ" og jeg kan time avtrekket det halve sekundet som gjelder. Når jeg skyter med luftbørsa så må det være helt rolig i siktet før, under og etter skuddet er avfyrt - en helt annen teknikk med andre ord. Derfor er det ikke så rart om ting ikke flyter helt på luft akkurat nå siden jeg har jobbet veldig med Saueren den siste tiden. Men flott trening er det uansett!

Kveldens 40-skudd. Sanket ikke mange desimaler, men 392 på heltall som var ok mtp alle justeringene jeg gjorde på forhånd.

31. mars 2014 - Finalen i Akershusserien

Dere som følger meg på instagram vet jo hvordan det gikk i finalen i Akershusserien. Men her kommer en oppdatering lell :)

Jeg var i utgangspunktet ikke tatt direkte ut til finalen i Akershusserien, og helt riktig gjort sådan. Resultatene uteble i konkurransesammenheng på de siste 30-skuddene jeg skjøt, men jeg var 1. reserve til 2.-laget. Jeg hadde egentlig forsonet meg med tanken om at det ikke skulle bli noen finale på meg, og tenkte det var like greit siden det var så mye annet som skjedde på den tiden.

Men så ble det plutselig slik at det var noen som ikke kunne stille opp på laget allikevel og det resulterte i at jeg måtte steppe inn. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle si ja og gikk en del runder med meg selv. Jeg hadde ikke lyst til å skuffe laget hvis jeg skulle ha en dårlig dag, men samtidig kan jeg ikke "rømme" fra alle utfordringen som kommer min vei. Da blir jeg jo aldri god på å takle konkurransesituasjoner. Så etter mye grubling kom jeg til slutt frem til at jeg skulle stille. Og planen var å gjøre det samme som jeg gjorde på de 20 siste skudda på torsdag. For "den som gir seg er en dritt"..

Jeg var ikke overnervøs, men pulsen var som vanlig veldig tilstede. Planen var uansett klar: sjekke nullstillingen på hvert skudd. Ikke stirre unødvendig lenge i siktet - bare puste ned, slappe av og kontrollere at blinken var i nærheten med jevne mellomrom. Deretter skulle jeg gjøre meg klar til å avlevere skuddet - skvise avtrekkeren inn til nullpunktet og ha et bra trykk. Holde halvparten av pusten og se etter "stille" og rundt blink - bang! Copy/paste, copy/paste osv, osv..!

Det var veldig varmt på standplass, noe hodet sa klart og tydelig i fra om. Men jeg hadde en plan og fulgte den nesten helt perfekt. På skudd nummer en trakk jeg av litt for tidlig slik at det ikke var rolig da det smalt og det ble en grov nier ut til høyre. På skudd nummer 25 var jeg rett og slett litt uheldig med timingen, noe som resulterte i en 9.9. Ellers var alle de andre skuddene 10.1 eller bedre! Jeg var så lettet og superfornøyd med 298 poeng under finalen i Akershusserien. I tillegg var jeg førstemann ut av laget og hadde derfor alt å vinne for at resten av gjengen skulle ha et godt utgangspunkt.

Desverre klaffet det ikke helt for resten av Kisen II under finalen, så vi endte på 4. plass. Kisen I tapte 1.-plassen på målstreken mot Nordstrand I som har skutt knallgodt i år. Ikke helt den utellingen vi ønsket med andre ord, men vi gjorde vårt beste og det kommer nye muligheter til neste år igjen. Og for min del fikk jeg bekreftet at "den som gir seg er en dritt"-teknikken min fungerte knallgodt også denne gangen. Neste test blir under klubbmesterskapet til neste uke :)

RESULTATER
1. Nordstrand I
Jenny Vatne: 299
May E. Nodahl: 298
Daniel T. Haig: 297
Helene Farestveit: 297
1191

2. Kisen I
Øyvind Solbrekken Flatla: 299
Simon Kolstad Claussen: 299
Hanne Skarpodde: 296
Sina Oleane Busk: 296
1190

3. Oslo Østre SKL I
Marianne Berger: 300
Jørgen B. Elstad: 298
Jens Kristian Larsen: 297
Nils Thomas Vaaland: 294
1189
4. Kisen II
Maren Kristine Heier Ekker: 298
Jan Tore Aarskog: 293
Jonas Dahl: 293
Lars David Øvrum: 291
1175

27. mars 2014 - Siste innledende skyting av Akershusserien

Nå kommer et oppdateringsbonanza uten like. Det er jo nesten en skandale at jeg ikke har skrevet et innlegg på bloggen på nesten en måned. Men så er det mange grunner til det - believe you me. Til vanlig skriver jeg rett frem både når det gjelder selve skytingen og annen ytre påvirkning. Spesielt den andre ytre påvirkningen har mye å si for hvordan man presterer den dagen på standplass. Selvfølgelig skal man som skytter klare å stenge ute hverdagens små og store hendelser og kun fokusere på det man gjør her og nå. Men noen gangen skjer det ting som ikke er fullt så vanlig og som man rett og slett ikke klarer å blokkere ut når man skyter. Nå har jeg hatt en slik periode. Jeg skal ikke gå inn på akkurat hva osv, men det har vært en utfordring å skulle prestere skytemessig oppi alt dette. Misforstå meg ikke - jeg dævver ikke av dette her og det årnersæ til slutt! Livet går bare litt opp og ned og skytingen kommer ikke foran alt - ei heller bloggingen. Derfor har jeg prioritert ned det som er minst viktig, som da er bloggen. Klart, hadde jeg vært "fotballfrue" så hadde nok saken stilt seg litt annerledes, men denne skrivingen blir jeg ikke akkurat rik på.. Men som jeg innledet med, så er tiden nå inne for et skikkelig oppdateringsbonanza! Glad påsk!

Denne kvelden skulle både 1. og 2.-laget skyte siste runde av den innledende skytingen til kvalifiseringen til finalen Akershusserien. Det var mange fra Kisen som ikke hadde mulighet til å delta denne runden slik at det heller ikke var noen reserver å ta av. Denne kvelden skulle jeg gjerne ha stått over for å si det mildt, men jeg måtte stille opp ellers ville vi vært en mann for lite.

Heldigvis var ikke denne siste runden utslagsgivende for vår kvalifisering til finalen. Dette var avgjort. Men denne skytingen kom til å telle som uttak til finalen i Akershusserien som skulle gå førstkommende mandag. Derfor var dette ganske viktig.

Men der stod jeg altså på standplass, med hodet milevis unna skytingen. Pulsen var dundrende skyhøy. Ikke fordi jeg var spesielt nervøs. Jeg hadde jo til og med tatt en liten iMaxFocus-lytting. Nei, pulsen var rett og slett høy fordi kroppen og hodet var stresset av alle tankene som fløt rundt i hodet. Dette var rett og slett helt forj**lig for å si det sånn. Jeg hadde ingen kontroll på hvor skuddet traff - det var bingo.

Etter 15 prøveskudd trodde jeg at jeg kanskje var på vei til å finne en ok flyt i kaoset, men i det jeg trykket "match" ble det straks verre.. Etter ti skudd hadde jeg tapt 5-6 poeng (husker ikke helt..) Det jeg imidlertid husker godt var den bunnløse fortvilelsen og følelsen av å virkelig ikke vite hva jeg skulle gjøre nå! Jeg gikk ut av stillingen og hadde mest lyst til å krype sammen under et bord å bare grine. Ja, så engasjert er jeg. Så viktig føles skytingen innimellom.

Min kjære mann satt å så på denne kvelden fordi han skulle ta en joggetur mens jeg skjøt. Men så ble det to lag, ting tok lenger tid osv og så ble han sittende der å se på. Og det var gull for meg. Jeg pratet litt med han, gikk på do og psyket meg opp. Så var det tilbake til skiva mi. Nå var taktikken på plass. Jeg skulle kjempe for hvert bidige skudd. Jeg hadde tross alt erfart på de første skudda at dette ikke kom til å ville gå av seg selv, så nå skulle de inn i blinken enten de ville eller ikke.

Og så skjedde det jeg aldri hadde trodd skulle skje denne kvelden hvor alt var så mørkt. Kontrollen kom tilbake. Pulsen var like stor som før, men jeg gav meg ikke. Jeg gjorde akkurat det jeg skulle. Puste meg godt ned, lukke øynene, sjekke innimellom at jeg hadde bra nullstillingen. Puste inn, slippe ut halvparten av luften.. vente, vente, vente.. ha mye trykk på avtrekkeren..vente, vente.. lite oksygen igjen..og så PLUTSELIG var alt stille og jeg så "rundt blink" - bang! En god tier!

Og dette gjorde jeg på alle de resterende skudda. Jeg hadde kun to skudd jeg ikke var 100 % fornøyd med og det ene trakk jeg av litt for tidlig og hadde derfor for mye bevegelse i børsa. På det andre så var timingen ikke helt opitmal. To niere til. Men herregud så sinnsykt mye bedre dette var sammenlignet med de første 10 skudda! Eureka. På en helt rævva dag klarte jeg å mobilisere og refokusere og finne en løsning som til slutt gav meg ny og viktig kunnskap! Den som gir seg er en dritt skal bli mitt nye slagord - punktum. Det er det som gjorde meg til den skytteren jeg var og det er det som kommer til å gjøre meg til en enda bedre skytter.

Jeg er ikke 100% sikker på poengsummen, men enten 292 eller 293 poeng ble det til slutt. Ingen supersum, men i kveld var det en superredning fra min side. En helomvendig! For en lettelse og for en mestringsfølelse :)

Den som gir seg er en dritt!