Norgesmesterskapet i 10-meter luftrifle 2014

Jeg hadde ingen planer om å delta på luft-NM - jeg skulle jo til Kristiansand i babyshower. Men "plutselig" stod jeg der med mikrofonen i hånden foran TV-kamera. Sånn kan det gå!

Foto: Anne Grethe Jeppesen

Hvordan havnet jeg oppi den situasjonen? Elverum rifleklubb var arrangører av årets NM og hadde klart å skaffe sponsorpenger til TV-opptak, samtidig som TV2 har sagt seg villig til å sende et halvtimes program om NM i 10-meter luftrifle. Simon Kolstad Claussen er kjent for sine kommentatorkunster og var selvskreven i rollen som reporter og kommentator. Han er jo også kjent for å være litt "stor" i kjeften ;) og nettopp det gjorde at han måtte gå til Kongsvinger ILs første bortekamp. Den 351 km lange etappen skulle avsluttes på søndag, og dermed kunne ikke han være der den helgen.. De måtte derfor ha en ny person som kunne stille opp, og i den sammenheng ble mitt navn nevnt.. Jeg har aldri gjort noe slikt før - ei heller er jeg spesielt glad i å høre min egen snakkestemme på TV, men hvor ofte får man en slik mulighet? Som menneske vil man helst velge de behagelige, safe løsningene - men det lærer man heller ingenting av. I værste fall kan man angre på at man ikke grep sjangsen når man hadde den! Den følelsen hadde jeg ikke lyst til å kjenne på, så det er en av grunnene til at jeg valgte å takke ja. Det skader ikke for en jobbsøkende grafisk designer å gå ut av sin egen komfortsone!


Foto: Bjørn Hytjanstorp

Jeg har dog litt erfaring fra underholdningsbransjen fra før av. Jeg har stått på noen scener og sunget, i tillegg til at jeg for noen år siden deltok på Singing Bee og jobbet på settet. Derfor visste jeg at jeg hadde mulighet til å takle dette med kameraer og mikrofoner. Utfordringen skulle vise seg å være forarbeidet til intervjuene. Her måtte det gjøres en stor jobb. Hvem skulle jeg intervjue, hva skulle jeg spørre om - hva trenger "hvermansen" der hjemme å vite for å bli interessert i skytesporten? Denne sendingen er tross alt ikke for oss skyttere - den er for alle de andre der ute. Dette skal selge vår sport som en spennende og krevende idrett som engasjerer og gjør seg på TV. Noe slikt krever planlegging god tid i forveien.. Jeg måtte finne ut av det mens vi holdt på.. Jeg kjente på presset for å si det mildt, men det var bare å ta seg sammen og jobbe hardt for å få det til å funke.

Foto: Anne Grethe Jeppesen
 Jeg har virkelig gitt alt jeg har denne helgen - prøvd å tenke publikum der hjemme - forklaring av utstyret, bredde, spenning, følelser og prestasjoner. Jeg håper inderlig at dette blir bra og at skytesporten får vist seg frem på en god måte. Dette skal jo ikke være første og siste gangen vi gjør noe slikt, men heller starten på å få skyting hjem i TV-stua til Ola Nordmann.

Selv om det hele på et tidspunkt var litt overveldende, må jeg også si at det var veldig spennende og gøy å prøve seg som reporter. Læringskurven har vært meget bratt og jeg kjenner at jeg allerede har vokst mye som person. Det å snakke med alle skytterne og høre deres tanker, følelser, drømmer og mål har også vært veldig inspirerende. Mange har ikke mye erfaring med media fra før, men derfor er det så viktig å få denne treningen. I OL er det tross alt mye mediastøy, og da er det flott å kunne ha vært gjennom lignende situasjoner fra før av. Jeg synes også det er givende å få intervjuobjektene til å føle seg trygge i den uvante situasjonen de blir satt i. Det er tross alt ikke bare bare å ha kamera 40 cm fra ansiktet og svare utfyllende på en kort og konsis måte. Men god stemning og en prat med personen på forhånd gir lave skuldre og gode svar! Så tusen hjertelig takk til alle dere som stilte opp til intervju - dere gir seerne det personlige preget og nærheten som vi trenger for å skape de engasjerte øyeblikkene :)


Foto: Bjørn Hytjanstorp
Mange har spurt meg om jeg kunne tenkt meg å gjøre noe slikt igjen. Jeg var ganske klar på det på lørdag og søndag at dette var et engangstilfelle. Men nå som jeg har latt ting synke litt og jeg har gjort en evaluering av innsatsen og opplevelsen så har jeg kanskje et litt annet svar.. Jeg kunne gjort det igjen - HVIS planleggingen startet en måned i forveien! Da har man god tid til å planlegge intervjuobjekter, innhold og ikke minst spørsmålene. Da vil en slik helg bli mye mer effektiv og gøy å gjennomføre.

Og så må vi jo se programmet først. Selv om jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger på innsatsen, så er det resultater som taler til syvende og sist..! Så vi får se om en uke hvordan det faktisk ble.. husk - jeg er kun en amatør som ønsker det beste for skytesporten vår! ;)

SKYTINGEN
Ja, jeg skjøt faktisk også to øvelser under NM. Desverre ble det skikkelig lang under pari for min del. Hodet var mildt sagt ikke på standplass, men heller på jobben jeg skulle gjøre foran kamera. Og som om ikke det var nok, så fant jeg ut etter å ha kommet godt over halvveis i 40-skudden at siktet mitt var skikkelig løst! Dagen før hadde jeg også skutt luftsprint, og jeg har aldri skutt på den skiva før. Derfor visste jeg ikke om det jeg skjøt var bra eller ikke. I tillegg glemte jeg huskelappen min for høyre/venstre-skruing, så jeg surra veldig med dette underveis i skytingen! Men det var som sagt på lørdagen at det hele ble mye verre. 

Jeg vet jo hva jeg er god for på "vanlig" luft, og ikke minst skulle jeg være innskutt. Derfor var det et sjokk å starte i fireren! Jeg trodde at det var luftkolben som var gåen, men den viste 150 bar! Væææ, var skjer?? Jeg fikk til slutt tak i en annen luftkolbe, og med 2 minutter igjen av prøveskudda var dette ikke akkurat et ideelt utgangspunkt. Jeg skrudde masse og kom meg opp i tieren, men det var akkurat som om det sank litt og litt for hvert skudd allikevel.. Etterhvert kom det også noen helt merkelig utdragere som jeg ikke hadde sett. Motivasjonen ble også dårligere - jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Til slutt tok jeg en "desperat runde" på våpenet og kjente på alle delene. Det var da jeg fant ut at "siktetrakten" som sitter nærmest øyet var nesten helt skrudd og veldig løs. Eureka. Puh - det var i hvert fall ikke noe feil med Violeta! Men skytingen var selvfølgelig spolert.
 
Luftsprint på fredagskvelden
Hovedøvelsen på lørdag

I ettertid så husker jeg at jeg på forrige trening også hadde en del uforklarlige skudd. Jeg tenkte at det bare var fordi jeg ikke var bedre, men når jeg sammenligner med helgens skyting så skjønner jeg jo at siktet har vært løst siden da. Dette er jo selvfølgelig en klassisk nybegynnerfeil, men det er jo det jeg er! Jeg hadde heller ingen finalesjangser siden buksa mi ikke gikk gjennom utstyrskontrollen - men det var jo ikke uventet med min DFS-dress. Det som uansett er kjipt er å se sitt eget navn ved siden av den elendige poengsummen. Men jeg skal være glad for at jeg faktisk denne gangen har noe å skylde på - at det ikke bare var jeg som var rævva, hehe ;)

Planen nå er derfor å ta en liten luftøkt på tirsdag for å få en bedre opplevelse med Violeta, samtidig som jeg skal teste en annen krok. I tillegg skal jeg trene med Saueren i alle stillinger, for førstkommende helg er det stevne i Degernes hvor jeg skal sitte i påmeldingen på lørdag. Selv om jeg ikke har trent med 6,5en så deltar jeg for å komme igang. Det kommer sikkert til å bli litt klabb og babb, men et sted må man begynne!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar