Jeg startet klubbmesterskapet med å skyte 45-skudd stå siden det var det jeg hadde størst forhåpninger til. Det vil si - jeg trodde først at det var snakk om 30 skudd stående, slik som vi har skutt hele veien under Akershusserien. Men i NSF er det 45-skudden som er offisiell - ikke 30-skudden. Så jeg la i vei med fokus på 30 skudd. Jeg hadde som mål å ikke begynne med en tidlig nier slik som under finalen i Akershusserien. Det var derfor ikke så kult å se at jeg hadde to niere allerede på de to første seriene. Men jeg tenkte som så at jeg fortsatt hadde muligheten til å få 298 poeng - ingen vits i å forandre hverken taktikk eller fokus. Så da jeg hadde fem skudd igjen på 30-skudden (som jeg da trodde var de fem siste), jobbet jeg intenst med å få de inn i tieren. Og det gikk! Fornøyd over egen prestasjon gikk jeg av standplass (lot børsa ligge igjen) og startet med klargjøring for 40-skudd luft.
Jeg småsnakket litt med folk, noe som skulle vise seg å være bra for det var da jeg plutselig fant ut at jeg manglet 15 skudd i skiva! Shit pommfritt - da var det på an igjen! Og så jeg som hadde jobbet meg inbitt gjennom de fem siste skudda med høy puls og stor energibruk.. Jaja, var ikke annet å gjøre enn å lade opp tre nye magasiner, finne stillingen og jobbe jobbe jobbe på..
De 10 siste skudda var en utfordring for å si det mildt. Det så ikke pent ut i siktet, men jeg brukte teknikken min og av en eller annen merkelig grunn hang skudda på tierstreken. Det var rett og slett stang inn for en gang skyld. Og da jeg endelig satte skudd nummer 45 i blinken var det en unendelig god følelse jeg kjente i kroppen. Ja, jeg var skikkelig sliten men jeg hadde klart det. 448 poeng var jeg virkelig stolt av og det kunne ingen ta fra meg. Jeg hadde jo tross alt også hatt to "innspurter" i løpet av denne serien, så dette var veldig bra gjennomført fra min side!
Nå var jeg mildt sagt utslitt fra de 45 skudda, og nå skulle jeg skyte 40 skudd til + prøveskudd! Herrejemini, dette var jeg ikke helt motivert for men jeg skulle klare å gjennomføre jeg også.
Jeg har foreløpig ingen gode teknikker eller erfaringer med å takle puls på luft. Derfor visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre da det dundret som verst på de siste 10 skudda. Jeg hadde innledningsvis ingen forhåpninger om å skyte om medaljen i kvinneklassen, men da jeg nærmet meg slutten var dette plutselig situasjonen jeg befant meg i. Ok, så er det er klubbmesterskap og det er jo ikke så viktig for den vante luftskytteren, men for meg som er så fersk er det gøy å konkurrere på dette nivået. Et sted må man begynne liksom.
Så da stod jeg der, nok en gang med høy puls, og visste at jeg hadde muligheten til å vinne. Jeg måtte "bare" holde meg rett over 100-tallet på desimaler. Jeg hadde så lyst og jeg jobbet så hardt. Jeg var eneste gjenværende skytter på standplass, og folk var klare for å dra hjem. Det siste skuddet var "make it or brake it"... Puff.. 9.7 stod det på skjermen - 10,0 eller bedre så hadde jeg tatt 1. plassen...
Det kom noen gloser og det føk diverse utstyr rundt meg.. Akkurat da hadde jeg mest lyst til å kaste hele børsa bort til skivene i ren frustrasjon! Jepp - Maren var i konkurransemodus og hadde så innmari lyst til å vinne! Gamle takter kom frem i skuffelsen over å ikke få inn det siste skuddet etter en lang og meget slitsom dag.. ikke minst hadde det vært en slitsom periode. Jeg trengte litt tid for meg selv. Jeg måtte kjøle meg ned og tenke over det jeg hadde gjort. For ikke bare tapte jeg 1.- plassen i luft, jeg hadde også tapt 1.-plassen på 45-skudden på innertiere.. Jeg følte jeg fortjente å vinne etter å ha jobbet så hardt! Nå var det liksom min tur til å være best.
Men så er det nå engang slik at når man får roet seg ned og tenkt over hva man hadde gjort i løpet av kvelden så var det ikke så ille allikevel. 45-skudden var fortsatt innmari bra skutt! Og når det gjaldt luftskytingen så skal jeg vel ikke akkurat si at jeg er overtrent på det området. Jeg er jo faktisk fortsatt ganske så fersk... Og jeg trenger den fighting-flølelsen i kroppen når jeg skyter. Det er sånn jeg treffer blink. Og når det da blir stang ut som i kveld, så eksploderer disse følelsene ut - naturlig nok...
Etter noen minutter nedkjøling og overtaling fra folk, stilte jeg og "Violeta" opp på et hyggelig bilde. Til venstre: Andrea Wick er tidligere pistolskytter som har gått over til luftskyting og har vist stor forbedring på bare kort tid og fikk 406,6 poeng. Sina Busk skjøt råbra 420,8 poeng på luft og 448 poeng på 15-meteren og vant junior kvinner. Christina Teigen skjøt 407,3 og 448 poeng og vant kvinneklassen. Mens jeg fikk til slutt 407,1 poeng på luften og 448 poeng på 15-skudden. Det er små marginer, men gratulerer så mye til de verdige vinnerne!!
Jeg gav aldri opp og gjorde mitt beste. Jeg er fornøyd! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar