27. mars 2014 - Siste innledende skyting av Akershusserien

Nå kommer et oppdateringsbonanza uten like. Det er jo nesten en skandale at jeg ikke har skrevet et innlegg på bloggen på nesten en måned. Men så er det mange grunner til det - believe you me. Til vanlig skriver jeg rett frem både når det gjelder selve skytingen og annen ytre påvirkning. Spesielt den andre ytre påvirkningen har mye å si for hvordan man presterer den dagen på standplass. Selvfølgelig skal man som skytter klare å stenge ute hverdagens små og store hendelser og kun fokusere på det man gjør her og nå. Men noen gangen skjer det ting som ikke er fullt så vanlig og som man rett og slett ikke klarer å blokkere ut når man skyter. Nå har jeg hatt en slik periode. Jeg skal ikke gå inn på akkurat hva osv, men det har vært en utfordring å skulle prestere skytemessig oppi alt dette. Misforstå meg ikke - jeg dævver ikke av dette her og det årnersæ til slutt! Livet går bare litt opp og ned og skytingen kommer ikke foran alt - ei heller bloggingen. Derfor har jeg prioritert ned det som er minst viktig, som da er bloggen. Klart, hadde jeg vært "fotballfrue" så hadde nok saken stilt seg litt annerledes, men denne skrivingen blir jeg ikke akkurat rik på.. Men som jeg innledet med, så er tiden nå inne for et skikkelig oppdateringsbonanza! Glad påsk!

Denne kvelden skulle både 1. og 2.-laget skyte siste runde av den innledende skytingen til kvalifiseringen til finalen Akershusserien. Det var mange fra Kisen som ikke hadde mulighet til å delta denne runden slik at det heller ikke var noen reserver å ta av. Denne kvelden skulle jeg gjerne ha stått over for å si det mildt, men jeg måtte stille opp ellers ville vi vært en mann for lite.

Heldigvis var ikke denne siste runden utslagsgivende for vår kvalifisering til finalen. Dette var avgjort. Men denne skytingen kom til å telle som uttak til finalen i Akershusserien som skulle gå førstkommende mandag. Derfor var dette ganske viktig.

Men der stod jeg altså på standplass, med hodet milevis unna skytingen. Pulsen var dundrende skyhøy. Ikke fordi jeg var spesielt nervøs. Jeg hadde jo til og med tatt en liten iMaxFocus-lytting. Nei, pulsen var rett og slett høy fordi kroppen og hodet var stresset av alle tankene som fløt rundt i hodet. Dette var rett og slett helt forj**lig for å si det sånn. Jeg hadde ingen kontroll på hvor skuddet traff - det var bingo.

Etter 15 prøveskudd trodde jeg at jeg kanskje var på vei til å finne en ok flyt i kaoset, men i det jeg trykket "match" ble det straks verre.. Etter ti skudd hadde jeg tapt 5-6 poeng (husker ikke helt..) Det jeg imidlertid husker godt var den bunnløse fortvilelsen og følelsen av å virkelig ikke vite hva jeg skulle gjøre nå! Jeg gikk ut av stillingen og hadde mest lyst til å krype sammen under et bord å bare grine. Ja, så engasjert er jeg. Så viktig føles skytingen innimellom.

Min kjære mann satt å så på denne kvelden fordi han skulle ta en joggetur mens jeg skjøt. Men så ble det to lag, ting tok lenger tid osv og så ble han sittende der å se på. Og det var gull for meg. Jeg pratet litt med han, gikk på do og psyket meg opp. Så var det tilbake til skiva mi. Nå var taktikken på plass. Jeg skulle kjempe for hvert bidige skudd. Jeg hadde tross alt erfart på de første skudda at dette ikke kom til å ville gå av seg selv, så nå skulle de inn i blinken enten de ville eller ikke.

Og så skjedde det jeg aldri hadde trodd skulle skje denne kvelden hvor alt var så mørkt. Kontrollen kom tilbake. Pulsen var like stor som før, men jeg gav meg ikke. Jeg gjorde akkurat det jeg skulle. Puste meg godt ned, lukke øynene, sjekke innimellom at jeg hadde bra nullstillingen. Puste inn, slippe ut halvparten av luften.. vente, vente, vente.. ha mye trykk på avtrekkeren..vente, vente.. lite oksygen igjen..og så PLUTSELIG var alt stille og jeg så "rundt blink" - bang! En god tier!

Og dette gjorde jeg på alle de resterende skudda. Jeg hadde kun to skudd jeg ikke var 100 % fornøyd med og det ene trakk jeg av litt for tidlig og hadde derfor for mye bevegelse i børsa. På det andre så var timingen ikke helt opitmal. To niere til. Men herregud så sinnsykt mye bedre dette var sammenlignet med de første 10 skudda! Eureka. På en helt rævva dag klarte jeg å mobilisere og refokusere og finne en løsning som til slutt gav meg ny og viktig kunnskap! Den som gir seg er en dritt skal bli mitt nye slagord - punktum. Det er det som gjorde meg til den skytteren jeg var og det er det som kommer til å gjøre meg til en enda bedre skytter.

Jeg er ikke 100% sikker på poengsummen, men enten 292 eller 293 poeng ble det til slutt. Ingen supersum, men i kveld var det en superredning fra min side. En helomvendig! For en lettelse og for en mestringsfølelse :)

Den som gir seg er en dritt!