Følelsen før jeg skulle skyte var i grunn veldig avslappa. Noe spent var jeg selvfølgelig, men ikke like mye som jeg pleier. Prøveskudda tok jeg på liggende og brukte god tid. Jeg var lav og endte med å skru to halve knepp opp. Dette var jeg dog litt skeptisk til, og skrudde ned et halvt før jeg skulle starte på den første serien. Det første skuddet satt lavt, men resten var greie - 50 poeng.
Så var det stående. Nå kjente jeg at jeg var litt mer stressa og at pulsen steg. Det var en del bevegelse i siktet, og tenkte derfor jeg måtte prøve å være hard på avtrekkeren. I tillegg var jeg litt usikker på om jeg burde skru tilbake det jeg hadde skrudd på liggende. Jeg lot være, og jobbet meg gjennom serien. Det fløt desverre dårlig, og jeg merket at det ikke funker helt optimalt å "fake" selvtillit på stående. Anvisningen starta med to høye tiere, før jeg endte opp i nieren - to høye og en utdrager. Her var det tydelig at jeg satt høyt og burde skrudd tilbake før jeg skjøt. Men, i bunn og grunn ville jeg kun knepet ett poeng - og skutt er skutt - 47 poeng tilsammen.
Det var ikke annet å gjøre enn å sette seg ned på kne. Her var jeg på forhånd spent på om jeg ville klare å finne en god stilling jeg kunne slappe av i og om jeg ville klare å unngå puls i børsa. Jeg prøvde i grove trekk å tenke tilbake på gårsdagens Scatt-trening og fokusere på hovedelementene i stillingen. Og jeg ble faktisk litt overrasket da jeg så og kjente at stillingen faktisk stemte ganske så bra! Jeg var litt bekymret for at det kom til å knyte seg litt da det ble ropt ild, men fokuset lå på de enkle arbeidsoppgavene som å puste bra, slippe opp, ha selvtillit og trekke effektivt av. Jeg synes det gikk bra, og var veldig spent på anvisningen! Serien hadde en litt lav tendens, men jeg holdt tieren fra første til siste skudd - hurra for 50 poeng!
147 som utgangspunkt før grunnlaget var helt greit, men jeg følte at jeg kunne få til noe bedre. Det var derfor viktig at jeg nå ble enda mer bestemt og effektiv. På stående måtte jeg være tøff som bare det på avtrekket og ikke bry meg om at blinken hoppet i siktet.. Ild ble ropt og jeg var igang, trakk av - og den var nok litt for høy - fillern. Jaja, kjøre på! De to neste så ok ut. Så var det kne - finner jeg stillingen raskt? Jeg satt meg ned og "datt" faktisk ganske fort ned i stillingen, siktet - justerte - slappet av og trakk av. Alle tre skudda så bra ut. Nå gjenstod bare de fire liggendeskudda. Og jeg hadde relativt god tid. Selvfølgelig var det litt ekstra puls og stress, men jeg klarte og skyte effektivt og greit.
Alt i alt var jeg fornøyd med gjennomføringen av grunnlaget. Anvisningen statet ganske så riktig med en høy nier som jeg hadde sett, men fortsatte med to tiere. Kne holdt også tieren med en 10.0 - men den er jo god som gull! Liggendeskudda kom som perler på en snor i innertieren og jeg pustet lettet ut med 99 poeng og tilsammen 246! Fornøyd!
Men jeg kunne ikke forlate standplass ennå - omgangen gjenstod. Jeg var litt shaky etter grunnlaget og prøvde å riste av meg litt før jeg la meg ned. Jeg hadde også friskt i minne at jeg var litt lav på prøveskudda før første liggende, og skrudde derfor et halvt knepp opp før omgangen. Liggendestillingen er jeg ikke helt trykk på for tiden siden dette ikke er noe jeg har hatt fokus på gjennom vinteren. Men planen var å gjøre som jeg pleier - finne en god stilling - sjekke nullstillingen før jeg skyter det første skuddet og så kjøre på! Denne gangen fant jeg liksom ikke helt stillingen - det føltes ubehagelig i venstre albue og jeg hadde ikke helt balansen. Jeg sjekket nullpunktet før det første skuddet, men stillingen var ikke like "låst" som den pleier. Uansett hadde jeg ikke tid til å dvele ved det og bestemte meg for å heller bare kjøre på å ta raske og bestemte avtrekk når jeg så rund blink. Det rufsa litt først, men etterhvert følt det bra. Helt til jeg hadde skiftet magasinet og det gjenstod fire skudd. Jeg kikket på skjermen hvor det stod 50 sekunder og telte oppover. Shit, tenkte jeg - jeg har jo bare femten sekunder igjen på fire skudd!! Satte opp tempoet drastisk, og det så greit ut helt til det siste skuddet som jeg liksom skulle skyte på staaans.. jeg var stiv som en stokk og trakk av.. enda 10 sekunder igjen gitt - vi har visstnok 1 minutt og 15 sekunder IKKE 1 minutt og 5 sekunder.. Jeg blir helt tullerusk i hodet når klokka teller oppover og ikke nedover. Det er utrolig hvordan man blir vant til ting og ikke tenker over skytetidene men bare følger med på hvor mye tid man har igjen. Og det er ikke første gang jeg har blitt lurt av klokka på denne måten - og det blir nok ikke den siste heller!
Uansett, jeg var virkelig nervøs før og under anvisningen av omgangen! Det hadde smakt med full pott, men samtidig så det virkelig ikke rent ut i siktet. Og skudda satt litt her og der, men heldigvis var jeg ganske sentrert. Jeg holdt tieren og spenningen økte for hvert skudd som ble anvist.. jeg visste at det var mot slutten det kludret seg til.. skudd nr. sju ble en 10.5*, skudd nr. åtte og ni - 10.1.. skudd nr. ti.. en 9.9 - nei! Fillern altså - den kunne jeg lett ha unngått hadde jeg bare ikke fått det for meg at jeg hadde ti sekunder kortere skytetid enn vanlig!!
246 - 345 poeng
Det er klart det var surt der og da, men skuffelsen gikk veldig fort over! Det var tross alt min egen feil, og summasummarum var 345 poeng godt skutt! Jeg er jo litt overrasket over at jeg ikke tapte noe på kne og tapte hele fire poeng på stående, men allikevel tar jeg med det som noe positivt. Nå kan jeg skyte mer stående og øve inn den gode knestillingen jeg har funnet! :o)
Jeg kan jo også legge til at jeg ble nummer tre ikveld, og sammenlagt i Onsdagsserien kom jeg på syvende plass - det var rett og slett det utvidede innendørsprogrammet som "tok" meg. Jeg fikk kun skutt programmet en gang og det gikk ikke så bra, og jeg fikk aldri heller forbedret meg. Men jeg håper at Oslo Østre fortsetter med Onsdagsserien neste sesong også, for dette er topp trening!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar