Topografisk sett var det ganske jevnt, litt oppover og litt nedover og bortover. Det var viktig at ruten ikke skulle være for lett, men jevn slik at en eventuell pers var fortjent. Nå høres det imidlertid ut som om jeg planla å prøve og løpe en mil og ny pers, men det gjorde jeg definitivt ikke! Men jeg skjønte etter det to-tre første kilometrene at farten var god og at beina var friske. Planen var å holde det gående mellom 5:30-5:45 på kilometeren så lenge jeg klarte for å spare opp til slutten. For hvis det skulle begynne å bli tungt, kunne jeg fortsatt nå målet på under en time. Da det gjenstod 3 km kjente jeg at det begynte å gå veldig tungt så fort det kom en stigning, i tillegg til at jeg var litt usikker på hvor jeg skulle løpe i noen av gatene. Men siden jeg hadde spart litt tid å gå på trengte jeg ikke å bli stressa. Jeg jobbet med å ha fokus på kroppsholdningen - å ikke synke sammen, og holde en jevn fart. Da det endelig gjenstod en kilometer ble spesielt det fokuset viktig. Men jeg visste at jeg hadde litt under åtte minutter å gå på og at det derfor ville gå bra neste uansett! Etterhvert sa plutselig "endomondo-stemmen" på øret "ten kilometers in fifty eight minutes and forty four seconds" - da kunne jeg endelig roe ned tempoet og smile bredt! Jeg hadde nådd løpemålet mitt - og det på en vanlig mandagskveld! Hurra! :)
Jeg var ikke langt fra hjemmet, men småjogget og gikk resten for å gradvis trappe ned. Her ser du hvordan runden var: http://www.endomondo.com/workouts/177131964/70870
Helt ærlig trodde jeg ikke jeg ville klare å nå målet mitt så tidlig i sesongen siden jeg har hatt ganske tunge bein når jeg har vært ute å løpt. I tilleg har jeg heller ikke trent mye det siste halvåret, men heller bare vedlikeholdt. Men kanskje det var Aktive Boot Camp som gjorde at det løsnet, på tross av at jeg kun har hatt den første av i alt åtte? Hvem vet - men det som er sikkert at dette var ille gøy!!
Til sammenligning løp jeg min første mil nesten sammenhengende i fjor 13. juni. Jeg hadde en liten pause på ca. 1 minutt litt over halvveis hvor jeg stoppet klokka. Tiden som stod på skjermen var derfor 1:09:45. Og dette var et år siden. Mye har skjedd for å si det mildt - jeg har forbedret meg med nesten 12 minutter! Hvor fantastisk er ikke det? Igjen - det gjelder å feire det som er bra og klappe seg litt på skuldra innimellom - sånt får man energi og selvtillit av. For hva er egentlig vitsen med å jobbe for noe, klare det og så ikke feire feire litt? Nei - hopp og sprett og kjenn på gelden av å mestre - uansett om det er store eller små ting. Det har man fortjent.
Det har jeg fortjent :D
Imorgen drar jeg en tur ut til Kisen igjen for å jobbe litt med grunnlagsskyting og annet snæcks, før det (forhåpentligvis) blir skyting på Årvoll med 6.5en når banen har åpnet til neste uke. På tide å blåse ut rusten av grovkaliberløpet nå ;)
Imellomtiden - hopp og sprett litt folkens! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar