30. juli - 4. august 2010 - Landsskytterstevnet i Elverum

Når jeg sitter her og skriver, så har jeg kommet hjem igjen til Oslo etter årets Landsskytterstevne i Elverum. Egentlig skulle jeg faktisk ha skutt feltfinale (lørdag), men siden jeg kun hadde 27 som utgangspunkt OG har boret opp siktet på feltbørsa og installert irisblender på den så blir jeg heller hjemme.

Det er ikke til å stikke under en stol at årets NM ikke gikk så veldig bra poengsummessig, men allikevel er jeg faktisk fornøyd med mye av det jeg gjorde. At det ikke satt i midten av skiva får så være, men det at det faktisk er mulig for meg å gå inn på 200 m standplass og IKKE være nervøs er en trygg og nyttig følelse å ha med seg videre!


Her kommer i hvert fall et lite sammendrag av Landsskytterstevnet i Elverum:


Oversiktsbilde fra arenaen, utefor bildet på høyre siden er "handlegaten" med diverse skytterutstyrforhandlere osv (Foto: LS-Speaker, Facebook)


På fredagen skjøt klasse 1 på 200m´ern, og der dukket det opp et kjent ansikt. Skøyteesset Håvad Bøkko gjennomførte sitt første Landsskytterstevne med stil og 239 poeng! (Foto: LS-Speaker, Facebook)



Publikum på arenaen følger spent med på anvisningen - de beste vises på storskjerm.


Det var meldt regn hver dag under LS, men det var igrunn bare sola vi så mest! Herlig!

Mandag 2. august 2010 - Feltskyting.

Fra parkeringsplassen og på vei bort til oppropet merket jeg at det var gnagsår på gang - og feltløypa var 4,5 km lang! Fikk et par compeed av Røde Kors og kryssa fingrene for at det ville hjelpe (for det pleier det å gjøre). Ikke hadde jeg med noen andre sko som jeg kunne bruke heller, så det måtte gå! På vei bort til minneskytingen med compeed på hælene, kjente jeg at det fortsatt ikke hjalp.. HJELP! Det gjorde veldig vondt, og det er typisk at alle feltstandplasser er bygd litt opp - au!

Når det gjaldt selve minneskytinga, så hadde jeg en god følelse. Før jeg dro hadde jeg skutt meg inn "perfekt" på 100m, og visste at jeg hadde god tid på å levere de 6 skudda i skiva. Jeg satt godt og hadde god kontroll på puls og spenning i kroppen på kne, men kjente en utdrager. På liggende skjøt jeg tre rolige og gode skudd. Av erfaring var jeg allikevel skeptisk til selve visningen av skiva - og med god grunn.. Jeg fikk en 8´er (utdrageren jeg kjente) og to tiere på kne - mens de 3 liggendeskudda satt in en kløse i 9´eren.. Da kjente jeg at skuffelsen bare bredte seg over hele meg! Er det MULIG?? Uansett hvor mye jeg prøver å skyte meg inn perfekt er det sjelden, om ikke aldri at det sitter i midten!! Det kom en del ord og vendinger, og mange steiner ble sparket på skogen.. SKUFFA!


Prøvde videre å omstille meg til første holdet. Fant en god stilling, men fordi det var bortimot ingen vind ble det liggende et tykt lag med støv i luften når standplasskommandøren sa ild og alle begynte å skyte. I tillegg var det motlys og skivene var mørke, så det var veldig vanskelig å se noe som helst. Jeg var ganske så knust etter minneskytingen, og ble ikke i bedre humør etter første holdet. Med gangsår og ett tap på liggende.. Da er det godt å ha med seg sine nærmeste!

Hold nr 3 var det første kneholdet. Jeg følte at jeg ikke kunne ha mer enn max en bom, men fikk ikke anvist mer enn 4/1. Gnagsårene var verre enn noen gang, og det hjalp ikke på humøret å miste så mye på det holdet, når det gjensto de to vanskeligste!
Kjente at bare anti-feltfølelsen bare vokste inni meg! For no driiit - hvorfor er jeg aldri midt i blinken når jeg skyter felt??

Langholdet var neste stopp - 590 m. Skrudde med opp til 600 m siden jeg hadde ligget litt lavt på de forrige. Var veldig spent på anvisningen, og fryktelig lettet da jeg fikk 6/3!


Det siste holdet var på kne, og skiva var liten å sikte på. Jeg jobbet veldig for å ta gode avtrekk og puste rolig mellom hvert skudd selv om jeg hadde liten tid å gjøre det på. Jeg merket meg også hvordan det så ut rundt hullkornet mitt når jeg siktet på skiva mi, slik at jeg kunne finne den raskt. Skivene stod veldig tett gjennom hele feltrunden, og det var vanskelig å finne skiva si på hvert skudd - men det hjalp å orientere seg med omgivelsene fremfor å telle.
Var veldig spent foran siste anvisningen, men ble superglad da jeg så at jeg fikk 6/1! Runden som begynte så dårlig, endte allikevel bra! Klart, det ble ingen super sum, men jeg er glad for at jeg klarte å snu trenden på slutten og gjøre det såpass bra på de vanskeligste holdene. I tillegg var det sinnsykt digg å endelig kunne knyte opp lissene på skyteskoa å slippe gnaginga på hælene!!


5/2 6/3
4/1
6/3
6/1 =
27/10

Avsluttet feltøkten med Stang og felthurtigskyting. Dette er noe jeg ikke trener på, så reslutatet er ikke akkurat så veldig viktig - men jeg gjør som best jeg kan selvfølgelig! Er vel mere en slags underholdning for de som sitter å ser på.. ;o)



Stangskytingen - jeg ligger på høyre side av standplasskommandør-bua.. Jeg slet litt med ladinga på kortholdet, men strammet remma mer på langholdet og synes det fløt bra der. Jeg går for å få ut 11 skudd på hvert av holda, men det ble kun 10 ut på langholdet.


Meg like før, under og etter felthurtigskytinga - eller stupern som det også kalles. Blir møkkete på klærne av slikt, men det hører med. Blir godt å få den nye dressen, så jeg kan en til bane og en til felt! Holda var ganske nærme i år, og jeg slapp å korrigere på avstandene men heller bare holde midt i. Jeg synes figurene datt veldig sakte, og ble lurt på andreholdet. Allikevel stoppet klokka på 13.03, så jeg var fornøyd med det!


Stang og felthurtiglappen.


Alle som deltar får en LS-nål med forrige års Skytterkonge og prinsesse på. I år ble det kun et Stangbeger med hjem i bagasjen, men jeg kommer sterkere tilbake!

Tirsdag 3. august - hviledag og skogsløp med skyting.

Det var veldig godt med en fridag etter gårsdagens feltrunde med gnagsår deluxe! Etter en lang og god frokost tok jeg og Hans Jørgen turen til Løiten Lys. Det er ti år siden sist jeg var der, og det var gøy å komme tilbake å se hvor mye de har utvidet! Er bare kjempeinspirerende å gå rundt å se på alle utstillingene de har - man får jo lyst til å kjøpe alt!

Etter besøket hos Løiten Lys tok vi turen bort på arenaen. Jeg skulle hjelpe søskenbarnet mitt å finne skyttersko, og så skulle jeg finne ut litt mer om "skogsløp med skyting". Det var litt surr ang infomasjonen rundt dette, og jeg hadde ikke helt bestemt meg om jeg skulle delta siden jeg fikk så veldig gnagsår på feltrunden dagen før. Meeen da jeg fant påmeldingen var det i grunn ikke noe mer å tenke på - kjøret går!


Innskytingen var veldig bra - en skikkelig kløse i tieren på 100 m - selv uten skytterutsyret på! Regnet høljet kraftig ned under innskytingen, og vi ble alle litt bekymra for at det ville fortsette. Men i det vi gikk ut av standplassen og ned til startområdet gav det seg helt!

Rundt meg stod det mange folk i tights fra topp til tå, så jeg følte meg litt "out of my league".. Bestemte meg for å ta det i mitt eget tempo, men da startskuddet gikk var det ikke så lett å gjøre det.. Jeg hadde jo ikke helt peiling på hvor vi skulle løpe, så jeg måtte bare henge meg på! Hehe, det ble mye puls i børsa for det var veldig tungt å løpe i skogen, men fant etterhvert min egen rytme og jogga det jeg orket. Målet var å ikke komme inn sist, og det greide jeg bra - tror det var 3 som kom inn etter meg. Skytingen kunne nok gått litt bedre for det ble 4 "bom" (treff gjaldt innenfor 9´eren), men morro var det lell - anbefales!



Skogsløp med skyting i DFS - 3 x 600m og 2 x 6 skudd


Alle som deltok fikk en gratisk t-skjorte for innsatsen - trengte en ny treningstrøye så det passa meg bra!


Publikum sviktet ikke på arenaen!

Onsdag 4. august - bane.

Started dagen med å sove leeenge, og forsatte med en god og fersk frokost. Jeg hadde nemlig goood tid for jeg skulle ikke skyte før 17.15! For å fylle ventetiden ble det også en spasertur før vi tok turen til arenaen. Jeg begynte å bli ganske spent allerede på spaserturen, men gode og kloke ord fra forskjellige folk jeg møtte gjorde at jeg merkelig nok bare bestemte meg for at jeg skulle kose meg med alt "oppstyret"! Kameraene og NRK var min venn! I teltet satt jeg fra meg utstyret og gikk heller litt rundt om kring for å fortsatt ha "gla-følelsen" i kroppen. Det fungerte veldig bra, og da vi ble vinka inn på standplass og kameraene stod rett på oss syntes jeg det hele var riktig så artig!

Starta med 3 prøveskudd på stående som jeg alltid pleier, og avslutta på liggende. Var ikke 110% innskutt men kneppet det jeg følte trengtes før føste serien. Var avslappa og fin i kroppen (og hodet) og følte jeg leverte 5 gode skudd. Anvisningen viste to utdragere under, noe jeg ikke skjønte hvorfor hadde skjedd.. Ble derfor litt skeptisk til hva som ville skje videre, men bestemte meg for å holde fokus på arbeidsoppgavene og ha det gøy på LS.

På stående var jeg fortsatt ganske rolig, og gjorde det jeg skulle på alle 5 skudda (avspenning, puste tre ganger, bra avtrekk). Jeg kunne kanskje knepet et poeng om jeg hadde vært et knepp til høyre, men jeg var fornøyd med at jeg ikke "sluppet ut" noen dårlige skudd!

Så var det tid for den 3. serien på kne.. jeg satte meg ned som jeg pleier, var nøye med nullpunktet og merket at jeg hadde som godt som ingen puls i børsa. Passet på å fortsette med ufarliggjøringen av kameraene og det føltes bra. Jeg kjente at de to første skudda kanskje ikke var optimale, men de tre siste var veldig bra. Av erfaring tok jeg ingenting på forskudd og ventet på anvisningen.. og da den kom var det egentlig ingen stor overraskelse. Så mye opp og ned som det har gått på kne i det siste så var jeg forberedt. Klart, det var ikkeno morro å få den serien i fleisen, men jeg tenkte som så "ja ja, så var det ikke min tur i år".. Det var ikke annet en å forsette skytingen videre og fortsatt ha det litt gøy ;o)

Tok alle 5 prøveskudda på stående som vanlig og var nøye på nullpunktet, avspenning og bra avtrekk. Kjente jeg var litt mer spent, men jobbet bra med å fjerne det. Da grunnlaget var igang leverte jeg et bra første skudd på stående. Hadde fokus, men så fikk jeg et flash back til helgens stevne da jeg plutselig kjente en tomhylse i leggen. Men denne gangen tror jeg det bare var en uheldig feil fra min sidemann, for han var ellers veeeldig påpasselig med nettopp det! Allikevel slet jeg med de to neste skudda, og kjente jeg faktisk fikk litt risting i leggen. Men jeg jobbet på, og det så allikevel relativt greit ut. Var også nøye på kne og liggende, og følte ikke at det var så ille. Men klok av skade ville jeg selvfølgelig se anvisningen først.. og nok en gang et rævva grunnlag! Først får jeg anvist de tre ståendeskudda i en samling oppe til venstre - typisk.. og sånn fortsatte det! Typisk tenkte jeg! Flira litt for meg selv i deg jeg gikk ut av standplass - var ikke noe annet å gjøre, når det ikke vil sitte i midten! Det som faktisk var bra med hele opplevelsen/gjennomføringen var at jeg for en gangs skyld klarte å ha det gøy på LS! OG jeg skjøt en godkjent ståendeserie!!

Etter skytinga tok vi turen bort i Norma-teltet for å sjekke ut et problem jeg har hatt siden vi satt på irisblenderen. Jeg har nemlig slitt med at jeg nesten ikke har noe lys/mellomrom mellom hullkornsiktet foran og siktet bak. Ved første øyekast kunne heller ikke Dokken se at det var noe feil, men da han så at jeg hadde blenderen på fullt, var det noe som ikke helt stemte. Vi hadde nemlig ikke borret opp siktet bak før vi satt på irisblenderen, og derfor var hullet så lite! Man er jo ikke overivrig på og drive å borre opp siktet med borrmaskin, så det er godt å få noen kyndige til å gjøre det. Trodde heller ikke det hadde så mye å si, men det var stoooor forskjell etter at børsemakeren hadde gjort sitt!!


To ting er jeg fornøyd med og det er ståendeserien og generelt den positive instillingen jeg hadde når jeg skjøt!


Folk lurte selvfølgelig på hva som hadde skjedd siden poengsummen ble det den ble - men det er litt sånn tendensen har vært i det siste - enten sitter skudda i midten, eller så har treffpunktet flyttet på seg. Kjenner sjelden at jeg gjør det når jeg gjør det, noe som er veldig dumt for da kunne jeg jo jobbet bevisst med det.. Jeg er veldig nøye med nullpunktet for å forhindre det, men ser ikke ut til å helt gjøre susen ene og alene.

Men uansett, det er tydelig at det er kneskytingen som trenger fullt fokus fremover. Innendørssesongen nærmer seg med raske skritt, og det gleder jeg meg veldig til. Derfor vil jeg også være forberedt med en god knestilling! Blir nok en del kvalitetstid med Scatt´en fremover ja!

Det er et år til det nok en gang braker løs, og imellomtiden skal jeg fortsette å trene og rett og slett bli en bedre skytter på alle mulige måter!



Jeg var veldig i tvil om jeg skulle legge til denne logoen som er laget til neste års LS. MAKAN til grusom orddeling!! Jeg trodde ALDRI jeg skulle oppleve at noen ville prøve å dele opp "Landsskytterstevnet" på denne måten!! Jeg er selv grafisk designer, og har mange ganger vært fristet til å dele opp ord, men jeg gjør det aldri fordi det skal det ikke gjøres i det norske språket. Og spesielt når det gjøres på et slikt "varemerke" som Landsskytterstevnet er, så synes jeg det rett og slett er synd og skam - jeg får vondt av å se på/lese det. Og desverre er jeg nødt til å se det i ett drøyt år fremover siden jeg skal delta og må holde meg oppdatert. Oppfordring til arrangører av fremtidige Landsskytterstevner: IKKE gjenta denne feilen som Bodø har gått i!! Landsskytterstevnet skrives i ett ord - design eller ikke design!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar