31. mai 2014 - Oslo Østre og Skarpskytten

Jeg skulle egentlig skutt Fet-stevnet i går, men jeg droppet det fordi jeg overhodet ikke hadde lyst. Et godt stykke å kjøre med usikker GPS, 300-meter og en del vind og onsdagens dårlige skyting fortsatt friskt i minne var årsakene.

I dag var jeg litt mer fit for fight igjen og startet dagen på Oslo Østre. Det viser seg imidlertid at jeg fortsatt forfølges av dårlig karma. 15-skudden var ganske god, med 50 poeng på liggende, 48 på stående med to rufsete skudd og en velfortjent 49-serie på kne. På prøveskudda før grunnlaget skjøt jeg 49 poeng på stående og pulsen var fin. Dette skulle jeg endelig klare å få til.

Men nå er det imidlertid sånn at hos Oslo Østre er det ingen klokke på selve monitoren. Det vil igjen si at jeg med min digitale klokke må starte den i det standplasslederen sider "...fra nå", bøye meg ned og legge den fra meg slik at displayet viser tiden og der ingen tomhylser kan treffe klokka.. I det jeg hadde gjort det måtte jeg finne tilbake til den gode stillingen, samtidig som jeg nå hadde satt igang blodpumpa med den dype bevegelsen jeg gjorde da jeg bøyde meg godt ned. 15 sekunder går ekstremt fort, spesielt når du skal finne tilbake stillingen og puste deg ned. Vanligvis smeller det ganske raskt etter ild er ropt - da utnytter jeg tiden maksimalt. Nå tok det lenger tid før det smalt og jeg var heller ikke rolig da skuddet gikk av. Det så ikke kjempebra ut, men jeg håpte at avtrekket var godt og at timingen var bra. Heller ikke på skudd nummer to hadde pulsen roet seg. På det siste skuddet følte jeg endelig at jeg traff blinken.

Tidsmessig følte jeg at jeg hang etter - også på kne. Jeg hadde lyst til å ikke haste avgårde det første skuddet, men det virket ikke som om pustingen hjalp stort. Til slutt måtte jeg bare begynne å skyte, selv om det var mye bevegelse i siktet. På skudd nummer tre følte jeg at jeg hadde kontroll. Da hadde jeg også kommet ovenpå tidsmessig og lå der jeg pleier å ligge. Derfor jobbet jeg bra på de fire siste liggendeskudda og det så greit ut. 

Det var utrolig kjipt å nok en gang kjenne på følelsen om at ytre faktorer skulle påvirke skytingen og ikke helt og fullt min egen innsats. Selvfølgelig i en perfekt verden skal man takle alt av utfordringer som kommer ens vei, men nå skal jeg legge til at jeg trente på dette på tirsdag - jeg måtte litt ut av stilling for å starte klokka på grunnlaget. Og hver gang havnet jeg bakpå tidsmessig. Det er bare så drit at jeg ikke har en klokke jeg kan feste på armen eller noe annet sted slik at jeg slipper å gå ut av stilling. 

Det var mildt sagt j@vlig trist å se at jeg fikk to åttere og en 9.9 på de tre ståendeskudda. Det hadde aldri skjedd om jeg ikke hadde måttet bøye meg ned - ja, det påstår jeg for jeg kjente hvordan formen og fokuset var. De to første skudda på kne var to niere, men resten satt godt innenfor tierstreken slik jeg hadde sett det. Jeg stopp opp på 93 på grunnlaget og tilsammen 240 poeng. Det ble ingen omgang for å si det sånn!

Skru til skruen på brillene, feste på borrelåsdings på jakka til klokka.

Det var ikke annet å gjøre enn å bite tenna sammen og komme seg til Løvenskioldbanen for å "reise kjerringa" som det så fint heter. Jeg kom meg frem etter å nok en gang ha surret med GPSen og veien til banen. Planen var å ta en god pause, få i meg litt næring og generelt ta det med ro før jeg skulle skyte. Den planen fulgte jeg og jeg var ved godt mot da jeg entret standplassen. Godt om plass var det også, så dette skulle gå greit.

Prøveskudda på liggende var ikke helt optimale, men dette var ikke noe nytt. Jeg har skutt 50 på nesten alle stevenen hittils, så jeg fortsatte som jeg pleier. Denne gangen var jeg imidlertid litt uheldig og måtte se en 9.9 på skjermen. På stående var det nok litt rufsete, og det smalt litt mye til venstre. jeg tippet selv 47 poeng før anvisningen og dette stemte - derfor var det helt greit. På kne synes jeg det så greit ut uten at jeg kunne vite så mye om hvor de til slutt endte opp med å sitte. Anvisningen viste imidlertid en 9.8 ut til høyre, mens resten satt i en pen samling til venstre i tireren og det var jeg igrunn veldig fornøyd med.

145 poeng var utgangspunktet før grunnlaget. Ikke et superresultat, men helt greit. Prøveskudda tok jeg igjen på stående - 50 poeng uanstregt og med bra fokus. Grunnlaget ble ropt igang og det første skuddet smalt ganske bra. Neste skudd gikk litt til venstre, men det burde henge på. Siste skuddet var greit. Ok tidsmessig og jeg satte meg ned på kne. Nå skulle det smelle kontrollert på rund blink!!

Jeg tok meg god tid før det første skuddet smalt. Ingen høydare men heller ingen krise. Skudd nummer to smeller kontrollert, men akkurat idet det går av ser jeg tallet 14 over skiva. HEL... Jess, da hadde jeg klart den ene tingen jeg maglet på Marens store kaosliste - skyte på feil skive. I tillegg slo det meg at jeg også kanskje hadde skutt det første skuddet på den skiva også. Jeg dro på to skudd til i min egen skive og tenkte at jeg uansett ikke hadde noe å tape. Jeg vet ikke reglene under slike omstedigheter, så hvorfor ikke teste det ut? Jeg var jo fucked uansett...

Resten av skudda husker jeg ikke så mye av, men jeg fikk de i hvert fall ut på skive nummer 12. Dette var selvfølgelig fult og helt min egen feil. Vanligvis pleier jeg å sjekke skivenummeret på hvert bidige skudd, men denne gangen var jeg så oppsatt på å endelig få til grunnlaget etter fiaskoen på Oslo Østre at jeg ble mer opptatt av rund blink enn skivenummeret. Det er selvfølgelig heller ingen unnskyldning, men skivene står innmari tett på Løvenskiold, de er mange og jeg måtte vri stillingen litt mot venstre i alle stillingen for å finne skiva mi. I kampens hete satte jeg meg ned rett på og traff dermed naturlig nok skive 14 som også hadde samme farge som skive 12.

Nå var jeg bare så inderlig trist i hele meg. Holder det ikke snart? Det var også ikke så kult å i tillegg se en 9.9 og en 8.9 på de to første ståendeskudda. Jeg kjente nok ekstra på følelsen fra Oslo Østre og dro med meg ekstra spenning på grunn av det som skjedde der. Jeg ville så gjerne og på det siste ståendeskuddet satt den i innertieren. De to skudda jeg til slutt skjøt i skive 12 på kne ble begge tiere på samme sted.. På liggende startet jeg med en 9.0 som jeg ikke hadde sett og fortsatte deretter med tre blinker. 86 poeng. Tallet kunne igrunn vært hva som helst for skaden hadde skjedd. Jeg vet heller ikke om de kommer til å trekke meg enda et skudd siden jeg i teorien skjøt 11 skudd i serien selv om to av de var i en annen skive som ikke var i bruk. Uansett betyr det absolutt ingen verdens ting. Jeg gjorde en feil og ble straffet for det.

Siden det ikke var omgang på stevnet, men en ny 15-skudd til slutt så valgte jeg å fortsette. De 15 skudda skytes på 5 minutter i rekkefølgen ligg, stå og kne - alt i ett. Det er naturlig nok ikke noe jeg har trent på, men det da veldig digg å kunne gjøre noe annet og få litt ekstra trening. Planen var å skyte fem kjappe liggendeskudd, bruke god tid på stående og se hvor mye tid jeg hadde til overs på kne.

Liggendeserien skjøt jeg på omgangshastighet og det så helt greit ut. Jeg hoppet opp på stående og fant stillingen ganske fort. Jeg valgte imidlertid å bruke god tid før skudd nummer en smalt. Det er ikke den peneste serien jeg har skutt, men jeg hadde over gjennomsnittet god kontroll så ingen brølere der. Da jeg satt meg ned på kne hadde jeg ca to minutter igjen av skytetiden. Det var jo igrunn veldig god tid og derfor brukte jeg sekundene for det de var verdt. Jeg stresset ikke og det så ikke så aller verst ut.

Anvisningen kom og liggendeserien ble en litt skuffende 48-serie med en 9.9 og en 9.5 ut til høyre. På stående derimot ble det kun en 9.4 og tilsammen 49 poeng. Jeg avsluttet med nok en 49-serie på kne og tilsammen 146 poeng. Det synes jeg var et ganske bra resultat med tanke på tiden og at jeg faktisk tapte to poeng på liggende. Skytingen gav meg også en liten opptur etter katastrofen på grunnlaget.

Skiva viser dessverre bare de 10 første skudda, så kneserien mangler.

Jeg er fortsatt trist og tom etter dagens to stevner. Lysglimtene veier ikke opp for det faktum at det nok en gang skjer ting som ødelegger for den gode opplevelsen på standplass. Jeg prøver å gjøre mitt beste, men det strekker ikke til. Det er ingen god følelse å bære på. Men jeg har skrevet det ned og ut – da er jeg ferdig med dette og ønsker ikke å forklare noe mer rundt det som skjedde.

Det jeg imidlertid ser frem i mot er å trene innendørs til uka med Saueren. Jeg vet og ser at jeg gjør mye bra på standplass, men jeg trenger mer terping og trene på stillingsskifte. Jeg er ikke glad i hurtigskyting og det er det som kjennetegner DFS. Sånn er det og alternativet er å gi opp. Jeg vil ikke gi opp riktig enda, derfor er det så utrolig viktig for meg å legge disse stevenene bak meg og ikke rippe opp i de igjen. Det ganger meg overhodet ikke. Jeg må se fremover og trene videre.

I tillegg skal jeg nå huske på å få skrudd til skruen som holder "nesebuen" på plass på skytterbrillene mine. De har sklidd ned lenge nå, men trenger verdens minste skrutrekker for å få strammet de. Derfor glemmer jeg det hele tiden. I tillegg skal jeg se på muligheten til å få satt på en borrelås et eller annet sted på jakken slik at klokka ikke blir skrudd av ved et uhell. Siste post på "ting jeg skal fikse/gjøre" er å bytte ut hansken med en ny. Måtte se helt til Sverige for å få tak i favoritthansken min (de lages ikke lenger), så det ble litt dyrt men det er det verdt for Engbo-hanskene er knallgode og jeg gidder ikke å kjøre en ny prøverunde nå!

29. mai 2014 - 2 x NC-stevner

Etter tirsdagens treningsopptur var jeg sikker på at en bedring var på vei. Jeg var allikevel ikke helt motivert for å skyte tre stevner i dag siden jeg hadde siste dag på jobben i går. Det er rart hvor glad man blir i folk man jobber sammen med, og selv om jeg ikke helt klarte å skjønne det var siste dagen så begynte det å synke litt inn mot slutten av dagen. Det var rett og slett litt trist. Og i dag var jeg altså påmeldt til tre stevner.

Jeg kjente at motivasjonen steg i deg jeg satte igang med skytingen på Rælingen. De to første seriene gikk veldig bra - 50 på ligg og 49 poeng på stående. Det fungerte skikkelig bra og jeg var fokusert og PÅ. Jeg gledet meg også veldig til å teste ut den nye knestillingen som fungerte så godt på tirsdag. Jeg kjente at pulsen var høyere en på starten, men allikevel var ting mer kontrollert enn på mange år. Første skuddet satt bra og jeg fortsatte videre. I det jeg skulle akkurat til å trekke av, "reiv" sidemannen sluttstykket sitt raskt tilbake, hvorpå tommhylsen hans treffer meg hardt i jakka. Dette gjør at jeg skvetter og napper skuddet jeg var i ferd med å avfyre - rett ut til høyre!! Takk skal du F@**IMEG ha!! Hvis det er en ting jeg haaaater så er det at folk ikke klarer å la være å sprute ut tommhylsene sine i øst og vest! Og ja så kan jeg faktisk bli sint på dette for jeg er selv veldig bevisst på å ikke gjøre det mot andre. Jeg vet det var trangt på standplassen til Rælingen, men jeg klarte å ikke treffe sidekvinnen min med mine tommhylser. Det skal ikke mer til enn at du skrur ned litt på hastigheten på ladingen - det hjelper til og med din egen skyting. Det er en velkjent måte å roe seg ned på det å lade litt sakte! Du har ikke hastverk på de fem kneskudda - 2 minutter er god tid på å puste, sikte, skyte og lade på nytt x 5!!

Dette var rett og slett en stor nedtur for meg. Og etter det skuddet måtte jeg prøve å skyte mellom ladingene til sidemannen for å slippe å få en ny tommhylse på meg i det jeg skulle trekke av - for de kom på hvert bidige skudd. Jeg klarte derfor ikke helt å slappe av i kroppen. Det blir ikke noe bedre av at jeg er litt skuddredd fra før!

Skuffa og litt småsjokkert over at det var noe slikt som skulle "felle meg" på kne måtte jeg bare se at skudd nummer to satt rett ut til høyre i åtteren. Det første skuddet var en innertier.. haff, jeg var på vei til noe gøy!!

Men 146-poeng som utgangspunkt før grunnlaget var ikke dårlig, så jeg var veldig bestemt på at dette skulle jeg snu. Jeg var nå roligere og prøveskudda tok jeg som vanlig på stående. Jeg skrudde tre ned og tre til høyre som jeg gjorde på de fem ståendeskudda. Nå ville imidlertid skudda kun sitte nede til høyre i åtteren! Uansett hva jeg gjorde stillingsmessig så lå de der.. Hva skulle jeg gjøre nå? Til slutt bestemt jeg meg for å skru litt - 2 knepp ned og ett til høyre. Det var ikke annet å gjøre enn å krysse fingrene og skyte på rund blink.

Det første ståendeskuddet var bra, nummer to var litt mer til venstre mens det siste var enda mer til venstre. Ikke helt optimal nullstilling mao, og mulig en underbevisst justering med tanke på prøveskudda som satt til høyre - eller det kunne og ha vært en spenningsforandring som påvirket dette. Fasiten ble 10,9 - 9,9 - 9,4. På kne var jeg tilbake til å måtte skyte mellom sidemannens lading, for de tre skudda kom som en kule fra siden.. Det første skuddet gikk igjen rett ut til høyre, mens på de to andre klarte jeg å kontrollere spenningene/rykningene i kroppen bedre. På liggende er det som det pleier - ingen stor kontroll, og jeg må holde litt i børsa for at ikke pulsen og adrenalinet skal ta helt over. De ble til slutt to innertiere, en nier og en tier.  Ikke et supert grunnlag, men med tanke på den utfordringen som jeg hadde så var jeg fornøyd med å se 241 poeng på skjermen. 

Jeg vurderte litt frem og tilbake om jeg skulle skyte omgang siden jeg ikke akkurat har flust med skudd å ta av, men tenkte at det var lurt å ta det som en trening. Det er ikke så mye å si om omgangen egentlig. Det er som det pleier, litt lurvete, en halvveis liggendestilling som etterhvert gjør at rekylen treffer brillene. Fokuset er alltid å ta et godt avtrekk på rund blink. Jeg er veldig fornøyd med at det første skuddet ikke ble en utdrager. Her var jeg også ekstra nøye med å ikke sende det første skuddet avgårde for tidlig, men heller bruke ekstra tid på det. Deretter prøvde jeg å finne en rytme. Jeg fikk til slutt en nier på skudd nummer fire, men den så jeg så det var greit. 99 poeng med fem sentrum og tilsammen 340 poeng.

146 - 241 - 340 poeng

Jeg var skuffet over at dette ble starten på dagen når jeg i utgangspunktet ikke var så gira fra før, men samtidig kjente at energien og lysten kom i det jeg begynte å skyte. Men jeg skulle revansjere dette her - no doubt about that! Jeg skjøt jo bra på stående og liggende - og jeg hadde enda ikke fått testet knestillingen ordentlig.

Jeg satt meg i bilen og så på klokken som viste 1300.. hmm, skulle ikke jeg skyte 1345 på Fet? Jeg plottet inn Fet skytebane på GPSen - den sa det ville ta 45 minutter å kjøre dit. What - gule sider hadde sagt 22 minutter! I tillegg hadde den mistet GPS-signalene igjen - akkurat som på søndag!! Damn it!! Jeg var fucked for å si det mildt, og så populært som NC er så er det som regel ingen ledige plasser å oppdrive i en fei heller. Dessuten ville det ikke stemme med Nittedal som jeg skulle skyte 15.45.. Det var ikke annet å gjøre enn å ringe Fet og si ifra hvordan ståa var og høre om ledig plass imorra eller lørdag istedet. Heldigvis kunne de fortelle at det er mye ledig imorra, så da ble jeg flyttet til kl 1730 istedetfor.

Men det var kjipt at nok en ting skulle skjære seg i dag. Tålmodigheten begynte å bli lav og GPSen ville fortsatt ikke fungere. Veien til Lillestrøm var ikke noe problem, men så var det denne veien til Nittedal da! På søndag fikk jeg beskjed om å se etter skilt med RV4 Gjøvik.. Så jeg speidet og leste skilt til den store gullmedaljen - intet å spotte.. Nååååå igjen tenkte jeg! Greit nok at jeg hadde et hav av tid på å komme med til Nittedal mtp skytetiden min, men jeg hadde ikke lyst til å ende opp på enda en heisatur. Jeg prøvde å huske hvor jeg skjørte sist, men til slutt endte jeg opp på Kjeller uten peil på noe som helst... nei, jeg er ikke så bereist eller god på veier. Ja, jeg har vært på Kjeller før, men det sa meg ingenting og ikke så jeg noe skilt til Gjøvik heller...

Etterhvert kom jeg frem til at jeg måtte finne ut hvor Nittedals skytebane faktisk lå. Google, I love you. Google app - I love you even more. Nå fikk jeg plutselig veibeskrivelsen rett inn i øret mens jeg kjørte. Litt rart og skulle sitte å vente på at en stemme plutselig skal si kjør dit og dit, men nå var jeg desperat. Og heldigvis fungerte det. Jeg må allikevel si at veien til Nittedal må være en av norges absolutt kjedeligste vei å kjøre. Det føles som om man sitter i kø hele veien dit med fartsgrenser på 60 og 70 km/t på helt rette strekninger.. Hvis det skjer ulykker på denne veien så er det fordi folk sovner bak rattet..

Uansett - etter mye om og men og banning og feilkjøring fant jeg til slutt innkjøringen til Nittedal skytebane. Jeg er litt usikker på om jeg har skutt der før, men jeg har registrert motorcross-banen hver gang vi har kjørt til/via Gjøvik.

Jeg fikk meldt meg på i et lag før jeg skulle skyte og fikk også tid til å spise litt og prate litt før skytingen. Ikke noe stress, men jeg kjente at jeg var sliten etter den spesielle starten.

Vinden hadde kommet og den var vanskelig å tyde under prøveskudda. Jeg var derfor veldig usikker på hvor de til slutt ville sitte, men heldigvis kunne jeg notere meg 50 poeng. På stående tenkte jeg at jeg gledet meg til å skyte kne for å bevise for meg selv at jeg faktisk har noe bra på gang der. Men så dukket det opp en rart tanke - jeg hadde ikke lyst til å skyte stående. Nei, virkelig ikke. Og når jeg kjente etter så hadde jeg ikke så lyst til å skyte overhodet. Det var akkurat som om en bryter ble slått av. Ingen connection mellom hodet og kroppen. Det smalt, men det var ingen tøffhet der. Selv om følelsen ikke var som på Rælingen, så ble jeg allikevel veldig paff da jeg så anvisningen. En skikkelig drittserie med stor spreding og bare tull. 44 poeng og dett var dett.

Det var ingen kul fortsettelse for å si det mildt! Og så jeg som skulle "ta igjen" for istad.. Nå var det 50 poeng på kne som gjaldt for å redde denne begredelige starten. Nå ble det knetrening videre for nå hadde jeg en sidemann som holdt tommhylsene for seg selv - og tusen hjertelig takk for det :)

Det første skuddet var ikke helt bra, men de resterende klarte jeg å skyte ganske bra. Jeg skulle dog gjerne skutt litt saktere for jeg var ferdig på litt over et minutt. Men jeg kjente at "frykten" for tommhylsene fra i stad fortsatt satt i kroppen. Det er litt som når man skyter i vind på stående og man må stå å vente på rolige åpninger - det er ingen topp følelse. Uansett - anvisningen viste en venstrestilt serie som gjorde at jeg fikk en unødvendig 9.9, men jeg tenkte at det uansett så mye bedre ut enn på Rælingen.

142 poeng og grunnlaget gjenstod. Igjen slet jeg meg prøveskudda på stående. Nå satt skudda her og der, men jeg skjønte etterhvert at det var avtrekket og mangelen på tøffhet som var problemet. Jeg klarte derfor å få mye bedre kontroll før prøveserien var over.

Grunnlaget ble satt igang og det første skudde smalt perfekt på rund blink. Yess - dette var en god start. Jeg tok ladegrep, gikk mot skive fem, lukket øynene, pustet, slappet av i kroppen. Åpnet øynene og der var det rund blink og nå smeller det tenkte jeg.. Ja, det smalt, men et sekund etter at jeg selv trodde at det ville smelle. Så det som da skjedde var at hele kroppen rykket til i påvente av smellen og rekylen. Men den kom jo ikke med en gang. Det var ikke vanskelig å skjønne hva jeg hadde gjort for å si det sånn! Skikkelig baaaad - og spesielt siden jeg hadde så god stilling og hadde rund blink. Avtrekksfingeren snakket rett og slett ikke med hodet. Det neste skuddet smalt på rund blink..

Nei, dette var ikke kult. Jeg ble litt stressa og uoppmerksom på det første kneskuddet for det smalt ut til høyre. Deretter korrigerte jeg nullstillingen og skjøt ok. Liggende skjøt jeg raskt og bestemt, men jeg tror kanskje jeg glemte å skru mellom stå og kne og ligg.. Uansett hadde det ingenting å si. Skaden var allerede gjort og sekseren var et faktum. For en drittdag!!!!!!

142 - 233 poeng :(

Det er når man har sånne dager på skytebanen at man lurer på hvorfor man gidder å bruke energi, tid og penger på dette. Jeg hadde selvfølgelig ikke forventet å skyte 246 eller ta NC-poeng, men resultater over 240 synes jeg at jeg burde få til. Men det er på sånne dager som dette at jeg er glad for at jeg har bloggen min. Jeg har herved skrevet frustrasjonen ut, og så tenker jeg at jeg snart må ha brukt opp uflaksen min på standplass..

Fortsatt gjenstår det Fet-stevnet og Oslo Østre på lørdag (og kanskje Løvenskiold hvis energien er der). Så er det nok ganske tomt for skudd. Uansett så vet jeg om en ting som gir meg gleden tilbake når det butter skytemessig og det er kaliber 22 og luft. På tirsdag så jeg gang på gang potensialet mitt.. den dagen 5.56-Saueren kommer på markedet skal jeg stå først i køen for å si det sånn..! Men det skjer ikke innen i morgen, så da satser jeg heller på bedre karma og beinhard jobbing på Fet skytebane.

By the way - en positiv ting i dag var at jeg fortsatt holder meg i klasse 5 til neste år, siden Rælingen var mitt tredje stevne over 240-tallet utendørs i år ;)

27. mai 2014 - Trening i Alfhallen

I kveld fikk jeg endelig en etterlengtet lang og fokusert økt på skytebanen med 22en. Jeg skjøt på 50-meter på simulert 200-meterskive for å virkelig få en følelse av hvordan det ser ut. Selve skytingen gikk også svært bra. Bedre enn på lenge for min del og jeg fikk ryddet opp i en del 6,5-rusk som jeg kjente på søndag. 200 skudd ble det til slutt og jeg fikk gått gjennom alle stillinger, skutt et program, tre grunnlag og en omgang. 

Fokuset lå på nullstilling og å finne tilbake til tøffheten på avtrekket. Kne var stillingen som fikk gjennomgå mest på grunn av den dårlige følelsen på stevnene. Det "rare" var at jeg nå virkelig fant en stilling som var skikkelig rolig. Og da mener jeg rolig - det var såvidt jeg merket noe som helst puls i børsa. Det tror jeg ikke jeg har opplevd siden jeg var juniorskytter!

Jeg jobbet mye med balansen på kne. Plasseringen av rumpa på hælen - plassering av høyrebeinet/låret som gikk litt mer ut til høyre og venstrefoten som nå står ganske så rett frem. Remma og børsa plasseres midt i hånden nærme tommelen. Før plasserte jeg børsa ut mot høyre på grunn av pulsåren som gikk rett inn - nå trengte jeg ikke det. Balansen var nærmest perfekt og da klarte jeg også å slappe av i høyreskuldra og ta bedre avtrekk. Det hele var en ganske så fin opplevelse.

Av erfaring var jeg imidlertid redd for at dette bare var et tilfeldig treff og at det ville være tilbake til scratch igjen neste gang jeg satt meg ned. Men jeg hadde beti meg merke i hva jeg gjorde for å bygge opp stillingen og prøve å gjøre helt det samme igjen. Og det funket igjen. Så lenge jeg var tro mot nullstillingen og balansen i kroppen, kom også innertierne og roen. Det var rett og slett skikkelig digg.

På stående justerte jeg litt på høyrefoten. Jeg synes jeg tippet for mye frem og sjekket beinstillingen. Da så jeg at høyrefoten stod lenger bak enn venstrefoten, noe som gav meg ubalanse. Det rare er at når jeg sette beina parallellt så føles det som om høyrefoten står litt foran venstre fot! Men det er kun hjernen som spiller meg et puss siden jeg har lagt til meg uvanen. Nå står jeg altså med begge beina på lik linje, men vrir fortsatt høyrefoten litt til siden for å låse stillingen. Det fungerer veldig bra og det merket jeg også på skytingen. Nå gjelder det bare for meg å slippe opp/slappe av, puste, lukke øynene og se opp og trekke av på "rund blink"!

Bildedrypp fra treningen:

Kne

Stå

 

Kne

25 skudd - 50 - 49 - 50 - 98 = 247 poeng

2x grunnlag - begynte å bli sliten!

Omgang

Det var som sagt en skikkelig god treningsøkt for min del i kveld. Planen er å ta med seg den gode følelsen til Norgescup-stevnene på torsdag og gjennomføre i henhold til planen. Det er klart at det mye som spiller inn - blant annet er jeg fortsatt ikke sikker på om jeg skal skru bare på stående, eller om kne og stå er likt, mens liggende er annerledes. Det finner jeg uansett raskt nok ut av. Det viktigste jeg kan gjøre er å ha fokus på arbeidsoppgavene og gjøre mitt beste. Så må dataen holde styr på poengsummen. Jeg føler uansett at jeg stiller mye sterkere nå enn det jeg gjorde på søndag, og det er jo en bra ting! :)

25. mai 2014 - Urskog og Høland/Bjørkelangen

Det ble to treningsstevner på meg denne søndagen - rett og slett. Sist gang jeg skjøt var for nesten to uker siden og da var det med luftbørsa. Jeg skjøt heller ikke Blaker på torsdagen fordi jeg hadde så lite energi og lyst blant annet etter boot camp på jobb.

Den ene delen av meg hadde også veldig lyst til å droppe stevene på søndag, men heldigvis klarte jeg å den andre delen av meg å "dra meg med ut". Jeg hadde også litt utfordringer bilmessig siden mannen min skulle ut å golfe i Hakadal. Derfor kom jeg opp med et opplegg der jeg skulle sitte på til golfbanen, dra derfra til begge stevnene og så være tilbake i Hakadal kl 15. Planen fungerte helt som den skulle til GPSen i bilen pluselig ikke fikk signaler halvveis til Høland/Bjørkelangen. Heldigvis fant jeg frem til banen og rakk å skyte i det laget jeg måtte for å rekke tilbake igjen. Men når jeg da skulle kjøre tilbake husket jeg ikke hvilken vei jeg kom fra - alt så helt klin likt ut. Jeg er såpass sjelden ute i de skogene der at jeg til slutt klarte å kjøre en kraftig omvei og måtte få telefonhjelp for å komme meg på riktig vei. Jeg er mildt sagt ikke så god på veiskilt og stedsnavn - og spesielt ikke når jeg er litt ekstra stressa :p Til slutt kom jeg 40 minutter forsinket frem og fikk hentet golferne - kan lett si jeg var rimelig lei av å sitte i en bil da!

Selve skytingen gikk som forventet. Det var så lenge siden (for min del) jeg hadde tatt i Saueren at kroppen ikke spilte på lag. I Urskog ble det hele veldig passivt og det gikk bokstavelig talt i rykk og napp - spesielt på kne. Jeg hadde ingen selvtillit og jeg var ikke "PÅ" i hodet. Det smalt ikke på rund blink og da går det som det går og skudda satt rundt om kring. Men det positive oppi alt dette var at skytingen tente et par plugger i kroppen, samtidig som jeg ble generelt roligere. Jeg visste hva jeg ville jobbe med videre for å gjøre det enda bedre.

143 - 235 poeng

I Høland/Bjørkelangen merket jeg stor forskjell på banen. Nå begynte jeg å ta kontroll over skudda samtidig som jeg klarte å slappe av. Spesielt ståendeserien var jeg veldig fornøyd med etter at jeg hadde skutt. Nullstillingen var bra og det smalt rolig og bestemt på "rund blink". Det var selvfølgelig da litt kjipt å se at alle skudda satt oppe til venstre, men jeg ristet det raskt av meg. Dette er ganske så vanlig for meg i begynnelsen av banesesongen. Jeg skyter noen stevner, og så plutselig ligger samlingen oppe til venstre. Deretter skrur jeg alltid tre halve knepp ned og tre til høyre - og da ligger samlingen i midten. Det er bare det at jeg aldri vet når denne høye venstretendensen slår til. Høland/Bjørkelangen var tydeligvis stedet. Jaja, bedre her enn på NC til uka!

Kneskytingen forbedret seg også på dette stevnet, men fortsatt var det langtifra optimalt. Men her er det mer kaliber 22-trening som gjelder for å bli avspent og balansert i stillingen. Prøveskudda før grunnlaget tok jeg som alltid på stående. Her skrudde jeg tre ned og tre til høyre og det ble 50 poeng og alt føltes veldig bra! Grunnlaget husker jeg ikke så mye av, men som alltid er det veldig vanskelig å bedømme på forhånd hvordan det gikk. Det jeg imidlertid kom på i det jeg skulle legge meg ned å skyte de siste fire skudda var at jeg hadde glemt å skru tilbake fra stående! Damn! Jeg skrudde og skjøt liggende og tenkte at de kneskudda antakelig nå satt lavt til høyre og var ikke spesielt gira på å se anvisningen egentlig. Men nok en gang måtte jeg bare stoppe den negative tankegangen og heller være glad for at det skjedde på dette stevnet med en dårlig 15-skudd - enn når det virkelig teller. Anvisningen startet med 10, 9 og 10 på stående - noe jeg var godt fornøyd med. Kne viste derimot 9, 10 og 10 - det var veldig overraskende. Her skulle jeg egentlig ligget feil i skiva. Meeen igjen så er det sånn at jeg også husker at kne og stående har blitt mer lik, mens det er liggende som har vært det som skiller seg ut. Så nå er jeg litt usikker på hva jeg skal gjøre på NC. Mulig jeg må ta noen prøveskudd på kne eller stående og så avslutte på ligg..

Uansett - de fire siste skudda på liggende viste 9, 10, 10 og 10 - tilsammen 97 poeng. Ja, det måtte jeg si meg fornøyd med. Jeg tok derfor også med meg omgangen for å få litt trening på det også. Gjennomføringen var ganske bra og det smalt på rund blink. Stillingen er fortsatt ikke spesielt god, og rekylen slo i brilla mot slutten av serien. Fasiten ble 99 med en nier på det første skuddet. Samlingen var jeg dog mer opptatt av og den var bra!

142 - 239 - 338 poeng

Selv om poengsummene ikke ble allverdens denne søndagen og jeg klarte å kjøre med vill, så var dette en utrolig nytting gjennomkjøring. Det hadde vært behagelig å ikke skutt i dag fordi jeg ikke har gjort det på en stund, men man blir ikke god av å ikke skyte. Jeg lærte mye av disse to stevnene og jeg er helt sikker på at jeg med en del trening på tirsdag vil stille veldig god forberedt til NC-stevnene på torsdag. For meg er det mye å hente på det å ikke være redd for å skyte dårlig. Jeg må tørre å skyte selv når jeg ikke føler jeg er forberedt - tørre å få noen lave poengsummer. Først da kan jeg slippe meg helt fri som skytter. For den som ikke frykter noe, har heller ingenting å være nervøs for. Spent - ja - men nervøs - nei! 

No guts, no glory.

12. mai 2014 - Trening i Alfhallen

Vanligvis trener jeg på tirsdag, men siden min fine mann hadde bursdag 13 så ble det mandag i stedetfor. Jeg hadde pakket med både luftbørsa og Saueren, men det var luften som fikk hele oppmerksomheten denne gangen.

Jeg fikk endelig prøvd ut den nye kroken på børsa, og alt i alt er jeg veldig fornøyd med valget. Jeg fikk imidlertid ikke helt testet den sånn som jeg ville for det ble fokus på generell innstilling av våpenet, stillingen og skyteteknisk. Det gikk opp noen lys denne kvelden for å si det sånn! Takket være Håkon Sørli lærte jeg mye - så mye at det var nesten litt vanskelig å fordøye. Men jeg fikk svar på mange utfordringer, og våpenet begynner å passe veldig bra til meg. Det jeg ikke er så komfortabel med er den brede beinstillingen, men konklusjonen etter treningen er at jeg ikke nødvedigvis trenger å stå så bredt. Ser man på de internasjonale skytterne er tendensen at beinstillingen ikke lenger er så voldsomt bred. Jeg føler selv at jeg står stødigere om beina ikke stikker for mye på utsiden av skuldrene.

En annen og litt mer komplisert ting er måten jeg skyter luft på - dvs - måten jeg går inn i blinken på. Med luftskyting bør man gå ovenifra og ned - og så trekker man av på rund blink. Jeg derimot går inn i blinken fra hvilken som helst retning, puster ned og opp i blinken og sikter ofte leeeenge. Spesielt det å sikte lenge er en typisk DFS-ting å gjøre. Men det er definitivt bedre og mer å hente på å gå inn ovenfra og "ta" blinken - i alle skytegrener.  Jeg har med andre ord en jobb å gjøre, men det er absolutt en viktig og spennende ting å jobbe med videre :)

6. mai 2014 - Stevne i Alfhallen

Planen var å skyte med tre innlegg bak og siktet lenger frem slik som på 6,5en for å få god trening. Dette skulle imidlertid vise seg å ikke fungere i det hele tatt. Jeg fikk ikke til prøveskudda på kne og skjønte til slutt at jeg måtte droppe et innlegg og skyve siktet nærmere øyet igjen. Det hjalp masse.

Jeg var generelt veldig flink med å finne nullstillingen i alle stillingene. Som DFS-skytter er det lett å legge til seg uvaner som feks det å ikke være nøye nok med nullstillingen på grunn av liten tid mellom seriene. På 50-meterskiva er det alfa omega å naturlig være midt i siktet - det skal ingenting til før man plutselig har et skudd i sjueren. Hvis i tillegg pulsen stiger, så har man nesten ikke sjangs til å treffe tieren.

Kombinasjonen nullstilling, ro og at det skulle smelle på "rund blink" fungerte utrolig bra i dag. På kne klarte jeg å finne en ok balanse i kroppen. Pulsen var tydelig, men det hjelper å plassere børsa litt utpå fingrene enn i "gropa" hvor en hovedpulsåre ligger. I tillegg var jeg nøye med plasseringen av kolben i skuldra.

Skuldra var også noe jeg jobbet mye med på liggende. Det blir alltid mye stoff i skuldra som gjør at ikke børsa vil sitte. Jeg kan ikke stramme skulderremmene mer for da trykker det på kne. Men ved å flytte kolbekappa litt nedenfor midten og deretter plassere kolben i skuldra ved å "begynne fra toppen" og deretter dytte den nedover og på plass så låser jeg den godt. 

En annen ting jeg lærte i kveld var å "sperre opp" øynene når jeg sikter. Som skytter skal man slappe av i alle muskler - inkl. i ansiktet. Jeg har imildertid slitt mye med at jeg ikke ser skiven tydelig, selv med briller. Jeg har bare godtatt at lik er det, men i kveld klarte jeg ikke å se om jeg hadde rund blink på liggende. Alt var blurry. Så i et desperat forsøk sperret jeg øynene opp og plutselig så jeg veldig mye bedre! Dette fant jeg ut i løpet av den første serien. Deretter var det ikke noe problem å trekke av når jeg så rund blink. Jeg skjøt fort, men det gjorde at jeg fikk bedre avtrekk og kunne holde ut lenger. Litt fordeler er det jo med Sauer - jeg har magasin. 60 skudd er allikevel mange skudd, så jeg hadde en pause halvveis inn i serien. Følelsen i armene forsvant også innimellom, men det var så motiverende å endelig se blinken tydelig og ha en god stilling hvor børsa faktisk satt i skuldra at jeg ikke lot det påvirke meg nevneverdig.

Jeg er veldig fornøyd med gjennomføringen min på liggende og gleder meg stort over å ha funnet ut av et par nødvendige ting som syn og plassering av kolbekappa. Summen ble også bra - 594 på heltatt og 619,4 på desimaler. Cool!

594 heltatt - 619,4 desimaler

Etter 20 skudd på kne og 60 skudd liggende + alle prøveskuddene tok jeg en liten pause på gulvet. Stående gjenstod og jeg kjente på følelsen av at jeg hadde veldig lyst til å prestere bra også her. Jeg lå på ryggen og pustet "langsomt og rolig" - sånn som hun på iMaxFocus-sporene pleier å si.. Det var godt for kroppen og hodet og omstille seg.


Jeg slet veldig med å finne nullstillingen på stående - det ble mange skudd til høyre og venstre - ingen i midten. Jeg skjønte at det ikke var noe poeng å trykke videre til matchen før nullstillingen var på plass nå som også pulsen og spenningene i kroppen var høyere. Derfor tenkte jeg tilbake til luftøkten forrige uke og jobbet med å bygge opp stillingen og stive av hoftene på samme måte. Plassering av kolben var også viktig - nå tenkte jeg også litt luft og bestemte meg for å prøve å sette kolben bittelitt mer på siden av skuldra slik at skuldrene og hoftene skulle bli mer vannrette og dermed får en med balansert stilling. Til slutt føltes alt mye bedre og kontrollert, og skudda begynte å sitte i tieren.

Jeg startet ganske bra med to tiere, men jeg merket innmari godt at avtrekket ikke var optimalt. Jeg var for anspent og jeg hadde så lyst til å både rykke i kroppen og nappe. Det var ikke så kult og jeg måtte finne en løsning på det. Jeg begynte derfor å slappe mer av i hodet og ha fokus på balansen under beina. Det føles mye roligere med en gang. Men så mistet jeg et magasin på bakken og dette bredte seg i hele kroppen. Jeg trodde først at jeg trengte magasinet, men jeg hadde mer enn nok skudd. Allikevel hadde den dårlige følelsen bredt seg i hele kroppen og til slutt smalt jeg ut i syveren! Et klassiskt arbeidsuhell.. Det var surt, men jeg tok det heller som en motivasjon på å avslutte sterkt. Og med kun to niere på de åtte siste skudda, ble det ganske så bra allikevel. Summen ble 578 poeng, en forbedring på åtte poeng :)

Kne: 96 - 96, Ligg: 97 - 100, Stå: 95-94 = 578 poeng

Viktig å huske videre: nullstilling, "sperre opp øynene" og plassering av kolben i skuldra ovenfra og ned på ligg og litt "ut" på stående for å få parallelle hofter/skuldre.

NM 10-meter luftrifle

For dere som ikke fikk med dere NM på tv - her har dere muligheten:


NM 10 meter luftrifle from Injection on Vimeo.

Mandag 5. mai kl 22:30 ble sammendraget fra NM i 10-meter luftrifle vist på TV2 Sportskanalen. Dette var et historisk TV-øyeblikk for Norges Skytterforbund. Tenk at internasjonalt er dette en av verdens fem største idretter, hvor det i OL i London deltok ca 50 nasjoner i denne øvelsen! Det er klart at det finnes folk der ute i Norges langstrakte land som synes skyting er underholdende.

25 minutter går fort - spesielt siden det er mye som skal forklares og vises slik at de som ikke har erfaring med sporten skal skjønne utfordringene og det høye nivået som er på de norske skytterne. Men jeg synes Simon gjorde en flott jobb som kommentator med tanke på hvor lite som faktisk ble vist fra hver finale! Selv synes jeg det er forferdelig pinlig å se meg selv på TV, men det var jeg forsåvidt mentalt forberedt på. Jeg ser allerede ting jeg ville gjort bedre om jeg får mulighet igjen, for å si det sånn. Men tusen takk for alle gode ord som dere har sendt min vei - det setter jeg stor pris på!

Det viktigste er uansett at folk forhåpentligvis har fått et bra inntrykk av sporten og at det ikke blir siste gang vi får se luftskyting på TV :)

2. & 3. mai 2014 - Stevner og glajoggen!

Denne helgen hadde de to skytterlagene fra hjembygda stevner. Jeg besøkte Rakkestad skytterlag på fredag og skulle skyte mine første skudd med 6.5en.

Planen var å ikke stresse på noen som helst måte, og skyte meg godt inn. Jeg skjønte fort at jeg måtte flytte siktet lenger frem for å ikke få det midt i brilla når det smalt på liggende. Det hjalp jo, men stillingen var ikke spesielt god. Man finner uansett en slags løsning på det som funker i løpet av de frem første tellende skudda på liggende. 

Jeg merker at jeg har skutt mye med 22en og luftbørsa - jeg er mye flinkere til å følge skuddet til skiva og er generelt mye roligere i kroppen. "Rund blink" har blitt mitt nye triggerord og det fungerer ekstremt bra. Jeg er hard på avtrekkeret og med en gang jeg ser at ting er midtstilt og rundt i siktet, så smeller det. Ikke napping - men på en selvsikker måte. Det er en kul følelse!

243-342 poeng

Jeg var mest spent på grunnlaget og omgangen. Jeg tok fem prøveskudd på stående som jeg pleier før grunnlaget. Gjennomføringen var rolig, men bestemt. Det fløt ganske greit og jeg hadde god tid mellom stillingene. Derfor synes jeg at 97 poeng var velfortjent - et tap i hver stilling. Omgangen var derimot et kapittel for seg selv. Her slet jeg skikkelig med å finne en god stilling - siktet smalt inn i brillene hver gang under prøveskudda. Jeg måtte til slutt flytte siktet ytterligere, men da fikk jeg høyre tommel inn i nesa hver gang det smalt. Jeg har tre mellomlegg på børsa og det er egentlig en for mye i forhold til de andre stillingene. Det er på det ekstreme hele veien i liggende, og det var ikke mye flyt under omgangen. Det jeg imidlertid så var at det så ut til å smelle på "rund blink". Jeg hadde allikevel veldig liten tro på anvisningen. Merkelig nok ble det 100 poeng og tilsammen 343 poeng. Det var definitivt veldig uventet, men for all del - veldig hyggelig.

På lørdag var det tid for å sitte litt i påmeldingen ute på Blytjern. Oppstart 08:00 er litt tidlig på en lørdag, men det går en gang i halvåret.. Vanligvis sitte jeg der hele dagen, men tidligere i uka ble jeg invitert med på "Gla´joggen" i Rakkestad sentrum. Det er ikke hver dag man blir spurt til å bli med i "Team Heier Sports Club", så jeg var veldig glad for at jeg fikk lov til å "stikke av" tidligere fra påmeldingen.


Konkurransemennesket i meg våkner til liv med en gang - også når det er snakk om løp. Jeg har jo så lyst til å prestere mitt aller beste, men siden jeg for øyeblikket ikke har helt toppform og i tillegg hadde onsdagens bootcamp godt plantet i begge beina, så var jeg litt nervøs for hvordan dette kom til å gå. 

Jeg har gått løypen før, noe som var en fordel med tanke på hvordan jeg skulle disponere kreftene i løpet av de 3,9 km. Men da startskuddet gikk ble jeg dratt med i dragsuget av de raskeste løperne siden jeg sto fremst.. halvveis inn i den første kilometeren med stigning så jeg på klokken at det definitivt gikk for fort i forhold til hva jeg er kapabel til og måtte dempe hastigheten en del. Jeg merket godt at jeg hadde startet litt for hardt, men siden jeg som sagt kjente løypen kunne jeg motivere meg ut i fra hva som kom. Den siste strekningen fra krysset og inn til sentrum var den værste. Der var det motvind og svak stigning. Det gikk på viljen og ikke noe annet, og det er kanskje første gang jeg har kjent på følelsen av å ville kaste opp i det jeg nærmet meg mål. Heldigivs gikk dette fort over etter målpasseringen, men jeg trengte litt tid på bakken for å få tilbake pusten. Jeg fikk tatt en bedre titt på klokka der jeg lå og kunne konstatere at jeg var meget tilfreds med gjennomførelsen min. Tiden ble 20:25 - over et minutt bedre enn det jeg hadde trodd. Det var gøy å se!

"Team Heier Sports Club": meg, Lene S. Heier, Daniel Engelbretsen, Stine Bjørnstad

Etter 3,9 raske kilometer i beina skulle jeg skyte i Degernes. Det var nå mye vind, den var sur og kom med jevne mellomrom inn på standplass. Taktikken var som dagen før -  å ikke stresse! Jeg prøvde meg på en litt annerledes plassering av venstre albue - dvs - å plassere den litt mer frem. Jeg har kjent litt på "stupefølelsen" i liggende, så tanken var at dette vil gjøre alt litt mer "vatret" som igjen gjør at hodet ikke strekker seg for mye fremover. Det føltes umiddelbart bedre - nå var det bare vinden som ikke ville samarbeide. Jeg så i det jeg var ferdig med å skyte den første liggendeserien at vinden plutselig hadde snudd fra prøveskudda. Derfor var det ikke så rart at alle skudda satt til venstre i skiva og det ble to niere. Jeg skrudde til høyre og fulgte ivrig med på vimpelen.

På stående synes jeg at jeg gjorde en utrolig god jobb med å følge skuddet og vente med å skyte hvis det blåste på standplass. Jeg var derfor overrasket over den høye åtteren som dukket opp i skiva - veldig uventet. Men serien i seg selv var høy og til venstre, så jeg tenkte at det var grunnen til at jeg ikke hadde sett den. Resten av skudda var jo bra, med samling til 49 poeng.

Kneserien var jeg også fornøyd med. Nok en gang fulgte jeg skudda hele veien til skiven og det smalt på rund blink. Jeg kjente en utdrager, derfor var det helt ok å se at det også ble 49 poeng til slutt.

Prøveskudda ble som vanlig tatt på stående. Nullstillingen var ikke helt optimal, så jeg justerte hele veien. Først smalt det hele tiden over slik at jeg til slutt flyttet venstrehånden litt lenger frem for å komme litt ned med børsa. På det aller siste skuddet smalt det helt klin midt i - det var bare det at det smalt i skive 3 i stedet for skive 2 ;) Heldigvis skjedde det på prøveskudda og jeg fikk en "vekker" som jeg utnyttet ved å vri høyrebeinet litt mer mot venstre for at nullstillingen skulle være i skive 2. Det så veldig fint ut!

Gjennomføringen var ganske bra. Jeg har en tendens til å ikke helt huske hvordan det gikk med mindre det var noe spesielt som skjedde. Alt gikk som det skulle og jeg synes det så bedre ut i nå enn på stevnet i Rakkestad. En nier på stående var ok, men to niere på kne synes jeg var litt rart. Jeg synes nemlig at det både så og føltes bra ut, men det kan hende at stillingen/remma var litt for mye spent slik at nullstillingen i utgangspunktet var litt for høy. Heldigvis fylte jeg på liggende og det ble til slutt 241 poeng. Det var jeg veldig fornøyd med mtp vinden som var en utfordring for meg og mine lette skudd.

Men skytingen var jo ikke helt ferdig. 10 skudd liggende på 75 sekunder gjenstod.. Jaja, nå fikk jeg i hvert fall testet ut om den nye plasseringen av venstre albue ville fungere under press. Stillingen jeg fant til slutt var igrunn ikke så gæli den, men nå skulle absolutt begge magasinene jeg brukte være vriene og vanskelige! Både på skudd nummer 4 og 5 ville ikke skuddet bli hentet opp, slik at jeg måtte prøve flere ganger. Tiden fløy og jeg hadde 30 sekunder igjen i det jeg hadde fem skudd igjen. Nå kjørte jeg på, men nå lå børsa midt i blinken og da var det ikke vanskelig å trekke av på "rund blink". Jeg skjøt veldig fort for å si det mildt og jeg var ikke spesielt håpefull på summen - spesielt ikke når jeg startet i nieren på det første skuddet. Det var derfor mye hyggeligere å se resten av skuddene som holdt seg i blinken. Spesielt de siste skudda var veldig bra, noe som igjen viser at jeg treffer ekstremt godt hvis nullstillingen er bra og fokuset er på plass.

241-340 poeng

Planen videre er nå å trene kun med 22en og luftbørsa. Stevner skytes selvfølgelig med 6.5en. Hvorfor gjør jeg det sånn? Jeg har lyst til å opprettholde måten jeg følger skuddet på og dette vet jeg viskes ut jo mer jeg skyter med 6.5en. Jeg har heller ikke mulighet til å lade mange skudd ofte, da ladepressen og alt er i Degernes. Det er ikke aktuelt å skyte med kjøpte skudd for de gir for mye rekyl - så mye at det føles som om jeg har blitt banket opp i kjeven flere dager etterpå. Jeg må derfor prioritere å lade skudd til stevner. Jeg har heller ikke de beste mulighetene for å trene utendørs og siden jeg ikke har tilknytning til et DFS-lag i Oslo. Ikke kommer jeg til å bytte lag for det første siden det igjen gir meg mye dyrere skudd.. Og sist men ikke minst - jeg trives med innendørstreningen. Både når det gjelder mengden skudd jeg kan skyte per trening og folkene jeg trener sammen med. I fjor trente jeg en del med 6.5en uten at det gav de største resultatene - i år kjører jeg motsatt. Jeg har en plan og den skal jeg følge :)

29. april 2014 - Trening i Alfhallen

Luftbørsa fikk mest fokus under treningen på tirsdag. Jeg fikk masse hjelp av Håkon Sørli, samtidig som jeg også fikk prøve Anschutz-kroken hans. Den er ganske annerledes fra det som er vanlig, men jeg har såvidt prøvd den før og synes den var veldig god. Dette fikk jeg også bekreftet i kveld, samtidig som jeg og fikk stilt inn våpenet enda bedre enn før. Nå føles det ikke som om kroken har lyst til å "stikke av"! Børsa sitter i skuldra, noe som gjør at jeg kan slappe godt av i skuldrene. Før ble jeg raskt anspent og hadde problemer med å holde rolig og trekke av riktig.

I tillegg skal jeg nå prøve å stå mye bredere enn før. Siden jeg bruker tommestokk er det lett å holde oversikt over hvor bredt det er snakk om. Så nå går jeg fra ca. 60 cm bredt til ca. 74-75 cm. Egentlig skal jeg også ha ganske parallelle føtter, men dette er så og si umulig for meg hvis jeg skal slappe av i hofta. Så jeg må dreie litt på høyrefoten for å låse hoftene. Det er uvant å stå så bredt - litt mer vinglete, men det føles riktig mtp vektfordeling og "rekylopptak". Man venner seg til det med trening, og det er viktig for meg at jeg står mest mulig riktig for selvtillitens skyld. Vet man at det man gjør er riktig, så er det lettere å tro på det man driver med - selv når det går litt tungt.

Jeg merker også at jeg har en utfordring med å holde skuldrene parallelle med hoftene. Derfor må jeg bli mer bevisst på det når jeg bygger stillingen. Og nå har jeg jo også lært hvordan en "ekte" luftskytter bygger opp stillingen - og lader ;)

I tillegg skader det ikke å få inn mer balansetrening og styrketrening. Flaks for meg at det er BootCamp-start på jobben denne uken!

Det ble en mye lengre økt med luftbørsa enn jeg hadde tenkt, så derfor ble det litt færre skudd på 50-meteren. Planen var å skyte mye ligg, kne og stå for å forberede meg til helgens to stevner hjemme i Rakkestad.

Jeg skjøt på med simulert 200-meterskive på 50-meter. Det ble til slutt 60 "prøveskudd" i samme skive i forskjellige stillinger for å teste. Spesielt liggende er en utfordring for å si det mildt. Ingen har ennå "knekt" koden for hvorfor jeg klarer å få brilla inn i siktet selv om jeg ligger rett bak børsa. Og ja - siktet er flyttet frem til "max"..

Til slutt klikket jeg videre til seriene og skjøt på tid. Her ble det veldig mye bra, spesielt på 15-skudden. Da har jeg god tid og, men brukte allikevel kort tid på alle seriene - det smalt på rund blink. På grunnlaget var jeg bestemt på å ikke stresse med noe - alle bevegelser skulle være relativt rolige. Jeg fikk kommando og "press" fra Kjell om at han hadde skutt 247 poeng.. Viktig å få litt ekstra press på trening! Jeg synes at gjennomføringen var ok. Var fornøyd med at jeg aldri stresset, men det smalt ikke alltid på rund blink. Som vanlig hadde jeg ingen store formeninger om poengsummen. Til slutt viste skjermen 247 poeng og husfreden i Alfhallen var reddet.. ;)

simulert 200-meterskive, 50-50-49-98 = 247 poeng

Omgangstrening ble det ikke tid til, så det får jeg ta på stevenene til helgen. Det er nesten omgangen jeg er mest spent på siden børsa har en lei tendens til å "stikke av" fra skuldra når det går fort.