I dag var jeg litt mer fit for fight igjen og startet dagen på Oslo Østre. Det viser seg imidlertid at jeg fortsatt forfølges av dårlig karma. 15-skudden var ganske god, med 50 poeng på liggende, 48 på stående med to rufsete skudd og en velfortjent 49-serie på kne. På prøveskudda før grunnlaget skjøt jeg 49 poeng på stående og pulsen var fin. Dette skulle jeg endelig klare å få til.
Men nå er det imidlertid sånn at hos Oslo Østre er det ingen klokke på selve monitoren. Det vil igjen si at jeg med min digitale klokke må starte den i det standplasslederen sider "...fra nå", bøye meg ned og legge den fra meg slik at displayet viser tiden og der ingen tomhylser kan treffe klokka.. I det jeg hadde gjort det måtte jeg finne tilbake til den gode stillingen, samtidig som jeg nå hadde satt igang blodpumpa med den dype bevegelsen jeg gjorde da jeg bøyde meg godt ned. 15 sekunder går ekstremt fort, spesielt når du skal finne tilbake stillingen og puste deg ned. Vanligvis smeller det ganske raskt etter ild er ropt - da utnytter jeg tiden maksimalt. Nå tok det lenger tid før det smalt og jeg var heller ikke rolig da skuddet gikk av. Det så ikke kjempebra ut, men jeg håpte at avtrekket var godt og at timingen var bra. Heller ikke på skudd nummer to hadde pulsen roet seg. På det siste skuddet følte jeg endelig at jeg traff blinken.
Tidsmessig følte jeg at jeg hang etter - også på kne. Jeg hadde lyst til å ikke haste avgårde det første skuddet, men det virket ikke som om pustingen hjalp stort. Til slutt måtte jeg bare begynne å skyte, selv om det var mye bevegelse i siktet. På skudd nummer tre følte jeg at jeg hadde kontroll. Da hadde jeg også kommet ovenpå tidsmessig og lå der jeg pleier å ligge. Derfor jobbet jeg bra på de fire siste liggendeskudda og det så greit ut.
Det var utrolig kjipt å nok en gang kjenne på følelsen om at ytre faktorer skulle påvirke skytingen og ikke helt og fullt min egen innsats. Selvfølgelig i en perfekt verden skal man takle alt av utfordringer som kommer ens vei, men nå skal jeg legge til at jeg trente på dette på tirsdag - jeg måtte litt ut av stilling for å starte klokka på grunnlaget. Og hver gang havnet jeg bakpå tidsmessig. Det er bare så drit at jeg ikke har en klokke jeg kan feste på armen eller noe annet sted slik at jeg slipper å gå ut av stilling.
Det var mildt sagt j@vlig trist å se at jeg fikk to åttere og en 9.9 på de tre ståendeskudda. Det hadde aldri skjedd om jeg ikke hadde måttet bøye meg ned - ja, det påstår jeg for jeg kjente hvordan formen og fokuset var. De to første skudda på kne var to niere, men resten satt godt innenfor tierstreken slik jeg hadde sett det. Jeg stopp opp på 93 på grunnlaget og tilsammen 240 poeng. Det ble ingen omgang for å si det sånn!
Skru til skruen på brillene, feste på borrelåsdings på jakka til klokka.
Det var ikke annet å gjøre enn å bite tenna sammen og komme seg til Løvenskioldbanen for å "reise kjerringa" som det så fint heter. Jeg kom meg frem etter å nok en gang ha surret med GPSen og veien til banen. Planen var å ta en god pause, få i meg litt næring og generelt ta det med ro før jeg skulle skyte. Den planen fulgte jeg og jeg var ved godt mot da jeg entret standplassen. Godt om plass var det også, så dette skulle gå greit.
Prøveskudda på liggende var ikke helt optimale, men dette var ikke noe nytt. Jeg har skutt 50 på nesten alle stevenen hittils, så jeg fortsatte som jeg pleier. Denne gangen var jeg imidlertid litt uheldig og måtte se en 9.9 på skjermen. På stående var det nok litt rufsete, og det smalt litt mye til venstre. jeg tippet selv 47 poeng før anvisningen og dette stemte - derfor var det helt greit. På kne synes jeg det så greit ut uten at jeg kunne vite så mye om hvor de til slutt endte opp med å sitte. Anvisningen viste imidlertid en 9.8 ut til høyre, mens resten satt i en pen samling til venstre i tireren og det var jeg igrunn veldig fornøyd med.
145 poeng var utgangspunktet før grunnlaget. Ikke et superresultat, men helt greit. Prøveskudda tok jeg igjen på stående - 50 poeng uanstregt og med bra fokus. Grunnlaget ble ropt igang og det første skuddet smalt ganske bra. Neste skudd gikk litt til venstre, men det burde henge på. Siste skuddet var greit. Ok tidsmessig og jeg satte meg ned på kne. Nå skulle det smelle kontrollert på rund blink!!
Jeg tok meg god tid før det første skuddet smalt. Ingen høydare men heller ingen krise. Skudd nummer to smeller kontrollert, men akkurat idet det går av ser jeg tallet 14 over skiva. HEL... Jess, da hadde jeg klart den ene tingen jeg maglet på Marens store kaosliste - skyte på feil skive. I tillegg slo det meg at jeg også kanskje hadde skutt det første skuddet på den skiva også. Jeg dro på to skudd til i min egen skive og tenkte at jeg uansett ikke hadde noe å tape. Jeg vet ikke reglene under slike omstedigheter, så hvorfor ikke teste det ut? Jeg var jo fucked uansett...
Resten av skudda husker jeg ikke så mye av, men jeg fikk de i hvert fall ut på skive nummer 12. Dette var selvfølgelig fult og helt min egen feil. Vanligvis pleier jeg å sjekke skivenummeret på hvert bidige skudd, men denne gangen var jeg så oppsatt på å endelig få til grunnlaget etter fiaskoen på Oslo Østre at jeg ble mer opptatt av rund blink enn skivenummeret. Det er selvfølgelig heller ingen unnskyldning, men skivene står innmari tett på Løvenskiold, de er mange og jeg måtte vri stillingen litt mot venstre i alle stillingen for å finne skiva mi. I kampens hete satte jeg meg ned rett på og traff dermed naturlig nok skive 14 som også hadde samme farge som skive 12.
Nå var jeg bare så inderlig trist i hele meg. Holder det ikke snart? Det var også ikke så kult å i tillegg se en 9.9 og en 8.9 på de to første ståendeskudda. Jeg kjente nok ekstra på følelsen fra Oslo Østre og dro med meg ekstra spenning på grunn av det som skjedde der. Jeg ville så gjerne og på det siste ståendeskuddet satt den i innertieren. De to skudda jeg til slutt skjøt i skive 12 på kne ble begge tiere på samme sted.. På liggende startet jeg med en 9.0 som jeg ikke hadde sett og fortsatte deretter med tre blinker. 86 poeng. Tallet kunne igrunn vært hva som helst for skaden hadde skjedd. Jeg vet heller ikke om de kommer til å trekke meg enda et skudd siden jeg i teorien skjøt 11 skudd i serien selv om to av de var i en annen skive som ikke var i bruk. Uansett betyr det absolutt ingen verdens ting. Jeg gjorde en feil og ble straffet for det.
Siden det ikke var omgang på stevnet, men en ny 15-skudd til slutt så valgte jeg å fortsette. De 15 skudda skytes på 5 minutter i rekkefølgen ligg, stå og kne - alt i ett. Det er naturlig nok ikke noe jeg har trent på, men det da veldig digg å kunne gjøre noe annet og få litt ekstra trening. Planen var å skyte fem kjappe liggendeskudd, bruke god tid på stående og se hvor mye tid jeg hadde til overs på kne.
Liggendeserien skjøt jeg på omgangshastighet og det så helt greit ut. Jeg hoppet opp på stående og fant stillingen ganske fort. Jeg valgte imidlertid å bruke god tid før skudd nummer en smalt. Det er ikke den peneste serien jeg har skutt, men jeg hadde over gjennomsnittet god kontroll så ingen brølere der. Da jeg satt meg ned på kne hadde jeg ca to minutter igjen av skytetiden. Det var jo igrunn veldig god tid og derfor brukte jeg sekundene for det de var verdt. Jeg stresset ikke og det så ikke så aller verst ut.
Anvisningen kom og liggendeserien ble en litt skuffende 48-serie med en 9.9 og en 9.5 ut til høyre. På stående derimot ble det kun en 9.4 og tilsammen 49 poeng. Jeg avsluttet med nok en 49-serie på kne og tilsammen 146 poeng. Det synes jeg var et ganske bra resultat med tanke på tiden og at jeg faktisk tapte to poeng på liggende. Skytingen gav meg også en liten opptur etter katastrofen på grunnlaget.
 |
| Skiva viser dessverre bare de 10 første skudda, så kneserien mangler. |
Jeg er fortsatt trist og tom etter dagens to stevner. Lysglimtene veier ikke opp for det faktum at det nok en gang skjer ting som ødelegger for den gode opplevelsen på standplass. Jeg prøver å gjøre mitt beste, men det strekker ikke til. Det er ingen god følelse å bære på. Men jeg har skrevet det ned og ut – da er jeg ferdig med dette og ønsker ikke å forklare noe mer rundt det som skjedde.
Det jeg imidlertid ser frem i mot er å trene innendørs til uka med Saueren. Jeg vet og ser at jeg gjør mye bra på standplass, men jeg trenger mer terping og trene på stillingsskifte. Jeg er ikke glad i hurtigskyting og det er det som kjennetegner DFS. Sånn er det og alternativet er å gi opp. Jeg vil ikke gi opp riktig enda, derfor er det så utrolig viktig for meg å legge disse stevenene bak meg og ikke rippe opp i de igjen. Det ganger meg overhodet ikke. Jeg må se fremover og trene videre.
I tillegg skal jeg nå huske på å få skrudd til skruen som holder "nesebuen" på plass på skytterbrillene mine. De har sklidd ned lenge nå, men trenger verdens minste skrutrekker for å få strammet de. Derfor glemmer jeg det hele tiden. I tillegg skal jeg se på muligheten til å få satt på en borrelås et eller annet sted på jakken slik at klokka ikke blir skrudd av ved et uhell. Siste post på "ting jeg skal fikse/gjøre" er å bytte ut hansken med en ny. Måtte se helt til Sverige for å få tak i favoritthansken min (de lages ikke lenger), så det ble litt dyrt men det er det verdt for Engbo-hanskene er knallgode og jeg gidder ikke å kjøre en ny prøverunde nå!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar