Planen var å ikke stresse på noen som helst måte, og skyte meg godt inn. Jeg skjønte fort at jeg måtte flytte siktet lenger frem for å ikke få det midt i brilla når det smalt på liggende. Det hjalp jo, men stillingen var ikke spesielt god. Man finner uansett en slags løsning på det som funker i løpet av de frem første tellende skudda på liggende.
Jeg merker at jeg har skutt mye med 22en og luftbørsa - jeg er mye flinkere til å følge skuddet til skiva og er generelt mye roligere i kroppen. "Rund blink" har blitt mitt nye triggerord og det fungerer ekstremt bra. Jeg er hard på avtrekkeret og med en gang jeg ser at ting er midtstilt og rundt i siktet, så smeller det. Ikke napping - men på en selvsikker måte. Det er en kul følelse!
 |
| 243-342 poeng |
Jeg var mest spent på grunnlaget og omgangen. Jeg tok fem prøveskudd på stående som jeg pleier før grunnlaget. Gjennomføringen var rolig, men bestemt. Det fløt ganske greit og jeg hadde god tid mellom stillingene. Derfor synes jeg at 97 poeng var velfortjent - et tap i hver stilling. Omgangen var derimot et kapittel for seg selv. Her slet jeg skikkelig med å finne en god stilling - siktet smalt inn i brillene hver gang under prøveskudda. Jeg måtte til slutt flytte siktet ytterligere, men da fikk jeg høyre tommel inn i nesa hver gang det smalt. Jeg har tre mellomlegg på børsa og det er egentlig en for mye i forhold til de andre stillingene. Det er på det ekstreme hele veien i liggende, og det var ikke mye flyt under omgangen. Det jeg imidlertid så var at det så ut til å smelle på "rund blink". Jeg hadde allikevel veldig liten tro på anvisningen. Merkelig nok ble det 100 poeng og tilsammen 343 poeng. Det var definitivt veldig uventet, men for all del - veldig hyggelig.
På lørdag var det tid for å sitte litt i påmeldingen ute på Blytjern. Oppstart 08:00 er litt tidlig på en lørdag, men det går en gang i halvåret.. Vanligvis sitte jeg der hele dagen, men tidligere i uka ble jeg invitert med på "Gla´joggen" i Rakkestad sentrum. Det er ikke hver dag man blir spurt til å bli med i "Team Heier Sports Club", så jeg var veldig glad for at jeg fikk lov til å "stikke av" tidligere fra påmeldingen.
Konkurransemennesket i meg våkner til liv med en gang - også når det er snakk om løp. Jeg har jo så lyst til å prestere mitt aller beste, men siden jeg for øyeblikket ikke har helt toppform og i tillegg hadde onsdagens bootcamp godt plantet i begge beina, så var jeg litt nervøs for hvordan dette kom til å gå.
Jeg har gått løypen før, noe som var en fordel med tanke på hvordan jeg skulle disponere kreftene i løpet av de 3,9 km. Men da startskuddet gikk ble jeg dratt med i dragsuget av de raskeste løperne siden jeg sto fremst.. halvveis inn i den første kilometeren med stigning så jeg på klokken at det definitivt gikk for fort i forhold til hva jeg er kapabel til og måtte dempe hastigheten en del. Jeg merket godt at jeg hadde startet litt for hardt, men siden jeg som sagt kjente løypen kunne jeg motivere meg ut i fra hva som kom. Den siste strekningen fra krysset og inn til sentrum var den værste. Der var det motvind og svak stigning. Det gikk på viljen og ikke noe annet, og det er kanskje første gang jeg har kjent på følelsen av å ville kaste opp i det jeg nærmet meg mål. Heldigivs gikk dette fort over etter målpasseringen, men jeg trengte litt tid på bakken for å få tilbake pusten. Jeg fikk tatt en bedre titt på klokka der jeg lå og kunne konstatere at jeg var meget tilfreds med gjennomførelsen min. Tiden ble 20:25 - over et minutt bedre enn det jeg hadde trodd. Det var gøy å se!
 |
| "Team Heier Sports Club": meg, Lene S. Heier, Daniel Engelbretsen, Stine Bjørnstad |
Etter 3,9 raske kilometer i beina skulle jeg skyte i Degernes. Det var nå mye vind, den var sur og kom med jevne mellomrom inn på standplass. Taktikken var som dagen før - å ikke stresse! Jeg prøvde meg på en litt annerledes plassering av venstre albue - dvs - å plassere den litt mer frem. Jeg har kjent litt på "stupefølelsen" i liggende, så tanken var at dette vil gjøre alt litt mer "vatret" som igjen gjør at hodet ikke strekker seg for mye fremover. Det føltes umiddelbart bedre - nå var det bare vinden som ikke ville samarbeide. Jeg så i det jeg var ferdig med å skyte den første liggendeserien at vinden plutselig hadde snudd fra prøveskudda. Derfor var det ikke så rart at alle skudda satt til venstre i skiva og det ble to niere. Jeg skrudde til høyre og fulgte ivrig med på vimpelen.
På stående synes jeg at jeg gjorde en utrolig god jobb med å følge skuddet og vente med å skyte hvis det blåste på standplass. Jeg var derfor overrasket over den høye åtteren som dukket opp i skiva - veldig uventet. Men serien i seg selv var høy og til venstre, så jeg tenkte at det var grunnen til at jeg ikke hadde sett den. Resten av skudda var jo bra, med samling til 49 poeng.
Kneserien var jeg også fornøyd med. Nok en gang fulgte jeg skudda hele veien til skiven og det smalt på rund blink. Jeg kjente en utdrager, derfor var det helt ok å se at det også ble 49 poeng til slutt.
Prøveskudda ble som vanlig tatt på stående. Nullstillingen var ikke helt optimal, så jeg justerte hele veien. Først smalt det hele tiden over slik at jeg til slutt flyttet venstrehånden litt lenger frem for å komme litt ned med børsa. På det aller siste skuddet smalt det helt klin midt i - det var bare det at det smalt i skive 3 i stedet for skive 2 ;) Heldigvis skjedde det på prøveskudda og jeg fikk en "vekker" som jeg utnyttet ved å vri høyrebeinet litt mer mot venstre for at nullstillingen skulle være i skive 2. Det så veldig fint ut!
Gjennomføringen var ganske bra. Jeg har en tendens til å ikke helt huske hvordan det gikk med mindre det var noe spesielt som skjedde. Alt gikk som det skulle og jeg synes det så bedre ut i nå enn på stevnet i Rakkestad. En nier på stående var ok, men to niere på kne synes jeg var litt rart. Jeg synes nemlig at det både så og føltes bra ut, men det kan hende at stillingen/remma var litt for mye spent slik at nullstillingen i utgangspunktet var litt for høy. Heldigvis fylte jeg på liggende og det ble til slutt 241 poeng. Det var jeg veldig fornøyd med mtp vinden som var en utfordring for meg og mine lette skudd.
Men skytingen var jo ikke helt ferdig. 10 skudd liggende på 75 sekunder gjenstod.. Jaja, nå fikk jeg i hvert fall testet ut om den nye plasseringen av venstre albue ville fungere under press. Stillingen jeg fant til slutt var igrunn ikke så gæli den, men nå skulle absolutt begge magasinene jeg brukte være vriene og vanskelige! Både på skudd nummer 4 og 5 ville ikke skuddet bli hentet opp, slik at jeg måtte prøve flere ganger. Tiden fløy og jeg hadde 30 sekunder igjen i det jeg hadde fem skudd igjen. Nå kjørte jeg på, men nå lå børsa midt i blinken og da var det ikke vanskelig å trekke av på "rund blink". Jeg skjøt veldig fort for å si det mildt og jeg var ikke spesielt håpefull på summen - spesielt ikke når jeg startet i nieren på det første skuddet. Det var derfor mye hyggeligere å se resten av skuddene som holdt seg i blinken. Spesielt de siste skudda var veldig bra, noe som igjen viser at jeg treffer ekstremt godt hvis nullstillingen er bra og fokuset er på plass.
 |
| 241-340 poeng |
Planen videre er nå å trene kun med 22en og luftbørsa. Stevner skytes selvfølgelig med 6.5en. Hvorfor gjør jeg det sånn? Jeg har lyst til å opprettholde måten jeg følger skuddet på og dette vet jeg viskes ut jo mer jeg skyter med 6.5en. Jeg har heller ikke mulighet til å lade mange skudd ofte, da ladepressen og alt er i Degernes. Det er ikke aktuelt å skyte med kjøpte skudd for de gir for mye rekyl - så mye at det føles som om jeg har blitt banket opp i kjeven flere dager etterpå. Jeg må derfor prioritere å lade skudd til stevner. Jeg har heller ikke de beste mulighetene for å trene utendørs og siden jeg ikke har tilknytning til et DFS-lag i Oslo. Ikke kommer jeg til å bytte lag for det første siden det igjen gir meg mye dyrere skudd.. Og sist men ikke minst - jeg trives med innendørstreningen. Både når det gjelder mengden skudd jeg kan skyte per trening og folkene jeg trener sammen med. I fjor trente jeg en del med 6.5en uten at det gav de største resultatene - i år kjører jeg motsatt. Jeg har en plan og den skal jeg følge :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar