I alt 12 deltakere fra Rakkestad og 38 fra Degernes kom og skjøt i kveld. Med seks elektroniske skiver på 100-meteren ble det sent på kvelden før premiene var delt ut. Stemningen var allikevel god - spesielt blant de minste, for det var grillmat og drikke til alle og været var det ingenting å si på.
 |
| En liten gresshoppe satte seg på skoen min der jeg satt i gresset.. bra kamera på iPhone 5 :) |
Jeg skjøt i lag syv av ni, og allerede da begynte det å bli litt mørkt i siktet. Men det positive var at det da var helt totalt vindstille! Derfor valgte jeg til slutt å skyte med 22-saueren - og målet var å gjenskape den gode følelsen fra treningen på lørdag.
Jeg kjente jeg var spent og at jeg hadde veldig lyst til å vise at jeg også kan skyte godt under press. Jeg visste at jeg nå hadde en god mulighet til å gjøre nettopp det og fokuset var å ikke stresse noe som helst, men jobbe med balansen og ta skikkelig gode avtrekk.
Prøveskudda ble litt stressende siden jeg startet i treeren og tydeligvis var innskutt på 15-meter. Det ble at skru noen runder på finkneppa, og da det gjenstod 30 sekunder av serien tok jeg ladegrep og skjøt et tilnærmet perfekt skudd. Det satt midt i skiva.
Den første serien gikk igrunn ganske greit. Jeg var rolig og pustet godt mellom hvert skudd - ingen stress. Det smalt ikke helt på rund blink, men gjennomføringen var god. Det var derfor veldig fint å se at alle skudda satt i tieren og jeg hadde fått en meget god åpning.
På den neste serien startet jeg greit. Jeg merket imidlertid at jeg nå var mer spent enn på den første serien. Men jeg hadde troen på at jeg skulle fortsette bra og ble rett og slett for "tøff i trynet" og skjøt to raske skudd etter hverandre. De så ikke ut som rene tiere, så jeg var redd for at jeg nå havnet ut i nieren. På de to siste skudda klarte jeg imidlertid å roe ned og gjøre sånn som jeg skulle gjøre det. Det var surt å se at første skuddet satt i 9.9, mens de to neste ble en 9,1 og en 8,5! Det var skuffende. De to siste skudda satt heldigvis i tieren på samme stedet som det første skuddet. Ja, det var min egen feil og ja det var irriterende og unødvendig av meg å gjøre det. Tre minutter er god tid, selv med ekstra puls i børsa så her skulle jeg vært streng og holdt meg til planen om rolig og kontrollert skyting.
Klok av skade fortsatte jeg med den rolige skytingen på den tredje serien, og nå satt alle skudda i tieren igjen. Fin samling var det også :)
Prøveskudda satt der de skulle, med fire tiere og en 9.9 ut til venstre. Jeg justerte litt på høyden med et par småknepp og kjente at pulsen steg.
I stedet for å få panikk for den tydelige pulsen tenkte jeg heller på de gangene jeg har stått innendørs og skutt enten Akerhusserien eller andre pressa situasjoner. Da taklet jeg presset på tross av enormt mye puls i børsa. Den samme følelsen var i ferd med å ta meg nå, men jeg har erfart at jeg også kan skyte tier i slike situasjoner, så da kunne jeg gjøre det nå og.
Jeg gikk litt raskt ut på de fem første skudda, men jeg synes det smalt ganske greit. Ingen store utdragere og tøffe avtrekk. Det eneste var at noen av skudda kanskje smalt litt høyt til venstre, noe de kan gjøre når spenningen øker. På de fem siste skudda roet jeg veldig ned. Nå var pulsen mye kjappere og kraftigere. Nå var det sånn som det var på finalen i Akershusserien tidligere i år, og da gjorde jeg en ting... jeg vet nemlig det at hvis jeg står lenge nok å sikter, samtidig som jeg er hard på avtrekkeren - så kommer det en åpning på 1-2 sekunder hvor alt plutselig er helt stille i siktet og det er bare å "ta blinken". Det vet jeg stemmer hver eneste gang, på hvert eneste skudd og det gjorde jeg nå på de fire neste skudda. Og ja - det fungerte også denne gangen! Det gjenstod 30 sekunder av skytetiden da jeg hadde et skudd igjen. Skuddet gikk ikke ordentlig i og jeg måtte ta kolben ut av skuldra og sjekke at det gikk inn. Remma var litt i veien men "datt på plass" og gav en brå bevegelse i våpenet. Kroppen enda mer spent, men jeg stod og siktet og håpte at ting plutselig ville roe seg ned. Jeg visste ikke hvor lang tid jeg hadde igjen og det kom noen brå bevegelser inni siktet. Jeg turte ikke å vente helt på den "stillheten" og trakk til skutt av når ting var ok. Men jeg så skuddet gikk ned til høyre.
Etter skytingen sa jeg til meg selv at jeg var fornøyd med gjennomføringen av 10-skudden. Jeg gjorde det jeg hadde planlagt og jobbet veldig bra - selv med voldsom høy puls. Det var gøy å kjenne på mestringsfølelsen og veldig spennende å se anvisningen. Jeg håpte at jeg kanskje hadde skutt rundt 98 poeng, men man vet aldri før man får anvist. Fasiten ble tre niere opp til venstre på den første fem skudda. Da ble det litt som jeg hadde sett det i forbindelse med spenningsøkningen. På de fire neste skudda ble det derimot fire tiere - jess - nå fikk jeg nok en gang betalt for teknikken og erfaringen. Dette funker. Det siste skuddet satt der jeg så det gikk - i nieren nede til høyre.
 |
| 25 skudd stående, 100-meter, kal22 - 146 - 242 poeng |
Det gnager fortsatt litt at jeg ikke gjorde jobben min på de to skudda på den andre serien - og jeg tapte akkurat 1-plassen med noen innertreff. Men det er lenge siden jeg har skutt utendørs med 22en og det var en ny opplevelse å skulle skyte 25 skudd stående i en slik konkurranse. Men det var artig - og jeg kunne absolutt ønsket at 25 skudd stående hadde vært en DFS-gren - selv på 200-meter :) Det er så givende, utfordrende og gøy å fokusere på en stilling og jobbe for ett og ett skudd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar