Det har tatt sin tid å skrive ned alle tanker, opplevelser og følelser fra LS. Spesielt når timeplanen har vært ganske så tettpakket siden jeg kom hjem med jobb, oppussing, trening både fysisk og skyting og andre ting. Men det er godt å få samlet tankene og sette det hele litt i perspektiv. Nå gleder jeg meg allerede til Oppdal i 2013.. ;)
Jeg og HJ ankom skyttercampen litt før klokken 24 på torsdag. Det var ikke verdens beste sikt akkurat - i tillegg til at arrangøren etter en tabbe måtte plassere oss inni skogen. Men med mye god hjelp fra andre i skytterlaget var vognen vel plassert og vi kunne endelig legge oss når klokken nærmet seg 2 på natta. Dagen derpå ble det til slutt kun ett NC-stevne som jeg nevente i mitt forrige blogginnlegg.
Lørdagen startet med et besøk i teltet til Jan Brekke for å sjekke synet nok en gang. Før jeg dro synes jeg at jeg så innmari dårlig med det nye glasset jeg hadde fått. Imellomtiden har jeg skutt uten briller, noe som heller ikke fungerte så bra. Derfor var det godt å få sjekket synet grundig. Jan kom dog frem til samme konklusjon som den forrige "vanlige" optikeren jeg var hos, så glasset skulle stemme. Men vi ble enige om at jeg skulle ta på meg mine vanlige briller etpar timer før jeg skulle skyte slik at øynene vente seg til det. I tillegg sjekket han innstillingen på glasset på skytebrillene mine, og da kom han frem til at jeg burde bytte til det største glasset på grunn av de store forskjellene fra stilling til stilling. Som han sa det sjøl så er det meg og John Olav Ågotnes som har samme type glass - og det gjør jo ingenting. Men klart - det var jo enda flere penger ut (selv om jeg fikk synstesten gratis til slutt ;)
Med det samme jeg var oppe på banen prøvde jeg å finne ut av klokkeslett og oppmøte for både "skogsløp med skyting" og "NM i skogsløp". Men det var det nesten ingen som visste noe om dette.. Kanskje ikke så rart at det ikke er så stor deltakerpågang når ikke en gang arrangørene som satt i infoen/klagemuren vet noe..? SÅ min anbefaling til neste år er å trykke opp noen store plakater og skape litt ekstra "blest" rundt dette!! Jeg husker feks at det første året jeg deltok så var det en konkurranse om å få med flest mulig deltakere fra et lag - vinnerene tror jeg fikk 500-1000 skudd. En veldig god ide - for det viktigste er defnintivt ikke å vinne når det gjelder "skogsløp med skyting", men det er å delta - enten du spurter, jogger, hopper, hinker, kryper eller går!
Etter å ha brukt mesteparten av morgenen og formiddagen oppe på LS-arenaen, fikk vi endelig pakket sammen og satt kursen mot Bergen. Min veldi gode venninne siden videregående bor der sammen med sin mann (som også heter Hans-Jørgen) og sønnen, Simen. De har nettopp flyttet inn i sitt nye hus og når man først var i nærheten av Bergen, så var det veldig naturlig å ta turen! Det var rett og slett kjempekoslig, og vi ble vartet opp med masse god mat og drikke. Vi gikk også en liten tur i nærområdet/skogen og på søndag avsluttet vi besøket på toppen Fløyen. Rett og slett en knall tur. LS var litt fjernt akkurat der og da for å si det sånn :)
 |
| Meg, Reidun og lille Simen |
 |
| Meg og HJ med Bergen by i bakgrunnen |
Mandag 13. august - Felt
Jeg rett og slett hater å stå opp tidlig. Sånn er det bare. Og da jeg så oppropstiden min var satt til klokken 08:30 var jeg ikke særlig blid.. OG IKKE NOK MED DET.. tror du ikke at vi måtte skyte stang og felthurtig FØRST!! DA var det like før jeg skulle sprekke!!!!
Jeg skjønner jo tegningen - i år var det 100-års jubileum for Stangskytingen i DFS og medalje til alle som ble med og skjøt stang. Derfor la de den skytingen først slik at flest mulig skulle delta. MEN å skulle starte feltrunden med sånn stresskyting er ingen god opplading for min del. Tidlig på morran - trøtt som pokker - øya er igjenklistra - kroppen og hodet har ikke kommet igang og alt føles stakkato og unaturlig. Og ikke nok med det - jeg lå i den første puljen som skulle skyte på stangen. Hadde jo ikke fått testet noenting før jeg ble kastet ut i detta greiene og det gikk som det måtte gå - i hytt og pine.. 7 treff på kortholdet var virkelig ingenting å juble for..!
På langholdet hadde jeg fått testet ut stillingen bedre og det fløt skikkelig bra! Ble nesten imponert over hurtigheten og hvordan jeg så ut til å treffe i siktet. MEN da jeg så det stod kun 5 treff på tavla ble jeg skikkelig dritskuffa og irritert. Nei, dette var INGEN god start på dagen..
Nå skal jeg vel også kanskje legge til at jeg ikke akkurat er overtrent på denne grenen.. var nøyaktig et år siden sist.. Men hurtigskyting skal ikke utøves på morran - det er nå min mening..
 |
| Fikk i hvertfall med meg Stang-minnemedaljen.. |
Slengte meg som alltid også med på felthurigskytingen. "Skru inn børsa på 100 meter og sikt i midten", var det jeg hadde fått beskjed om på forhånd. Måtte bare kjapt skaffe meg oversikten der jeg stod og ladet børsa. Hadde ikke akkurat lyst til å drite meg helt ut på rekkefølgen eller lande utenfor standplass.. Var jo også et år siden sist jeg hadde gjort dette, så jeg bad standplasskontrolløren om å bekrefte at jeg stod riktig. Startskuddet gikk, og jeg var greit nede på bakken. Første skuddet traff og det andre skuddet traff - jøss, dette gikk jo riktig så raskt tenkte jeg.. Det skulle jeg vel ikke ha tenkt for jeg endte opp med å bruke tre skudd på det siste holdet. Ekstremt unødvendig, men allikevel kan man vel ikke forvente stort bedre enn 15.20 sekunder når man er så urutinert..
Irritasjonen etter den voldsomme og middelmådige starten på felten hadde satt seg i kroppen. Jeg hadde med meg iMaxFocus-sporene i bussen og lyttet til dette på veien opp for å roe meg ned. Det hjalp mye. Gjennomføringen av minneskytingen var veldig bra. Dette hadde jeg jo trent på på forhånd så jeg hadde selvtilliten i orden. Jeg var rolig og stresset aldri. Men som alltid når det gjelder minneskytingen på LS satt ikke skuddsamlingen i nærheten av midten. "Morroa" var igang..
Jeg tror ikke jeg skal skrive så veldig inngående om selve feltrunden. I korte trekk bestod den av veldig veldig veldig gode og trygge gjennomføringer som jeg ikke fikk noe som helst igjen for!! Felthatet vokste inni meg for hvert hold jeg fikk anvist. Etter det andre holdet var jeg nær ved å bryte hele runden. Så dårlig uttelling har jeg vel aldri fått før på en feltrunde. Jeg fullførte til slutt, men jeg var så sinnsykt sint og irritert inni meg. Stakkars HJ og søskenbarnet mitt Eileen som var med og hørte på alle kraftsalvene som kom ut jevnt og trutt gjennom hele runden.. Sånn som det var i dag, men den hatfølelsen som vokste inni meg for hvert hold som gikk, så må jeg ta et viktig valg før neste års LS - delta på felt eller ikke delta på felt. Jeg klarer nemlig ikke å bare skyte felt for "morro skyld" samme hva jeg måtte få.. Når jeg skyter så gjør jeg det for å prestere best mulig. Det å gå en feltrunde og ende opp med 18/4 treff er ikke noe jeg synes er det grann gøy. Jeg vil heller ikke "sverte" feltskytingen med den dårlige følelsen jeg har for den grenen akkurat nå. Så skal jeg fortsette å gå løypene på LS må jeg gjøre et mye bedre forarbeid og satse litt. Ikke bare skyte meg inn en kveld og så tro at jeg skal skyte minst 26 treff..!
Det tok sin tid, men etter en dag hadde jeg klart å roe ned min "anti-felt-følelse".. Jeg gikk til og med innom Dagfinrud-teltet og kjøpte meg to nye felthullkorn i størrelse 2.8. Fra før har jeg brukt 3.2, som har fått figuren til å se ut som et knappenålshode i siktet. Og med de korte skytetidene er det da ikke spesielt enkelt å se om man holder figuren i midten eller ei! Så tanken er å prøve dette og se om det kan utgjøre en stor forskjell. Hvis det er slik, kan det gi med ny giv til å prøve meg enda en gang på felt. For det er også en ting til som jeg gjerne vil gjøre på LS og det er å delta på NM i skogsløp. Jeg hadde jo meldt meg på i år, men med kun 18 treff som utgangspunkt og startid satt til klokken 8 på morran så det ble det til at jeg droppet det i år. Skulle gjerne deltatt, men motivasjonen forsvant sammen med bommene.. Men til neste år som sagt, er det nye muligheter og forhåpentligvis stiller jeg mye bedre forberedt!
Til slutt vil jeg bare understreke nok en gang - feltskyting er en bra ting! Skyt felt alle og enhver! Til Eileen (mitt søskenbarn og kanskje en litt skremt grovfeltskytter til neste år): Selv om felt ikke er min favorittgren kan det fort bli din favorittgren - stå på - og takk for topp bærehjelp under feltrunden (du var skikkelig på alerten)!! :D
Tirsdag 16. august - fridag
Det er godt med en fridag mellom skytingene på LS. Klart, jeg hadde jo ikke sagt nei takk til lagskyting, men Østfold har mange veldig gode klasseskyttere å velge mellom så jeg fikk nøye meg med å være 2dre reserve ;) Allikevel var det en ting jeg skulle delta på og det var "skogsløp med skyting". Oppmøtet var mellom klokken 17 og 19 på minneskytingen i finfeltløypa på LS-arenaen. Dette er kun for gøy og alle kan delta uansett om man løper eller går. Faktisk var det en i min pulje som kom rett fra grovfelten med alt utstyret på seg. Han gadd ikke å skifte, så han småjogget/gikk med skinnjakke, feltbukser og marsjsko - veldig bra gjort!
Gjennomføringen er slik: man løper, skyter 6 skudd, løper, skyter 6 skudd og løper inn til mål. Planen min var å kjøre på det jeg hadde og roe ned litt før standplass. Overtrent var jeg definitivt ikke, da mye av den fysiske treningen måtte vike for skytetrening den siste drøye uka - og det merket jeg. Løypa vi løpte var en veldig slak oppoverbakke. Jeg er ikke så god i oppoverbakker, så der gikk det litt tregere enn jeg hadde ønsket. Heldigvis var det samme vei tilbake og dermed nedover. Skytingen gikk forsåvidt greit nok. Jeg hadde på en måte glemt å ta med meg remma denne gangen (tenkte at det ikke var så nøye). Egentlig må man faktisk bruke rem, men dette var jo veldig uhøytidlig så jeg fikk selvfølgelig skyte. Men jeg merket at det hadde vært en stor fordel å hatt remma på seg. I tillegg til pulsen måtte jeg nå holde børsa i blinken, så det var en ny utfordring - men det var og ille gøy!
Jeg kom i mål på tiden 10:15. Ikke superfornøyd med at jeg kjente at jeg ikke var i like god form som for etpar uker siden, men det er jo en liten "lærepenge" det og. Skytingen var ikke akkurat strålende, men uten rem og med puls var det greit nok med 8 av 12 treff. Jeg fikk da 2 minutter "straffetid" og tilsammen 12:15. Uansett vet jeg at jeg er i mye bedre form nå en det jeg var for ett år siden. Og neste år skal jeg være i enda bedre form og bruke rem. Å så gøy det var med en uhøytidlig konkurranse midt oppi LS! Fin treningstrøye fikk jeg også :D
Onsdag 15. august - Bane
Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg har vært overlykkelig for oppropstiden jeg fikk tildelt både på felt og bane. Det å skulle gå en hel dag og vente på å skyte var noe jeg mildt sagt ikke så frem til.. Vanligvis bruker jeg å sove dårlig dagen før skyting på LS - egentlig sover jeg som regel alltid dårlig før konkurranser fordi jeg er spent. Men utrolig nok var dette en av mine beste netter i campingvogna. Og det sier jo litt - er ikke akkurat topp komfort og plass med to stk ved siden av hverandre (men selvfølgelig bedre enn ikkeno). Jeg våknet som sagt uthvilt og avslappa. Jeg hadde bestemt meg for å ikke bruke så mye energi på å tenke på skytingen - evnt. hvis jeg kom på tanken skulle jeg med en gang styre det mot noe positivt (feks. at dette kan jeg - dette blir gøy osv). Jeg ville ikke la tankene styre meg ut av kurs. Jeg og HJ tok en tur ned i byen og gjorde noen "ærender". Vi tok også en titt på Bordalsgjelet (elvejuv og jettegryter) før vi avsluttet med lunsj i sola på strandpromenaden ved Vangsvatnet. En skikkelig idyllisk dag med andre ord - no worrys!
Jeg hadde jo ikke sånn kjempelyst til å dra tilbake til campingen for å forberede meg til skytingen. Men samtidig var jeg glad for at jeg hadde hatt en så fin og avslappende opplading. Skudda kjørte jeg gjennom børsa for å luke bort eventuelle trege skudd, så det skulle jeg ikke trenge å tenke på. Jeg tok meg også en liten høneblund, men den ble noget lenger enn det jeg haddet planlagt. Likevel skulle jeg ha nok tid til å komme meg opp på banen med bussen - den hadde tross alt gått ofte under hele LS.. Men så var det den lille detaljen da..
Ifjor var det kaos uten like før jeg skulle inn på standplass og jeg fikk en heller dårlig oppladning. Året før glemte jeg remma.. og så var det sikkert noe som skjedde året før det igjen. Med andre ord - det skal liksom skje noe. Jeg hadde prøvd å være nøye med alle forberedelsene - jeg skulle ikke mangle noe som helst - ha god tid til å bl.a. lytte til "iMaxFocus"-spor før jeg gikk inn på standplass. Men nå stod vi her da, med alt utstyret og ventet på den FOR$@&?#A bussen!! Jeg måtte selvfølgelig på do.. det kom to busser i motsatt retning.. men ingen mot banen.. Etter å ha ventet i 20 minutter kom pappa syklende forbi, og han foreslo å hente bilen og kjøre bussveien inn til stadioen for å få meg på plass fortest mulig! Som sagt, så gjort. Vi tok også med oss en annen skytter som skulle skyte i det samme laget som meg. Det var full fres gjennom skogen, over brua og inn på stadioen. Puh! Nå hadde jeg 15-10 minutter på meg å skifte og komme meg bort til oppropsteltet. Jeg prøvde å ikke la stresset ta overhånden, og visste at jeg kunne høre på "iMaxFocus" inne i teltet mens vi satt og venta.. det kom til å ordne seg (var bare litt mye å bære på..)!
Som sagt så gjort.. jeg satte meg ned, hørte på sporet og kjente at kroppen slappet mer og mer av og nervene var under kontroll. I tillegg hadde de i år satt inn en tv som viste direktesendingen på NRK. Og akkurat da skjøt Hans Kristian Wear 248 poeng! Jeg var så utrolig glad på hans vegne og tok også med meg den gleden inn på standplass!
Standplassen var bare kjempefin. Rett og slett! God plass, en strålende utsikt til grønt gress med et gedigent stort presisjonssprengt fjell i bakgrunnen. Hvis det var noe å sette fingeren på, så var det at skivene var i det lyseste laget. De glødet i sola og selv med med mørkeste filteret var de fortsatt litt for lyse. Ellers var det gøy å se hvordan siktet bare havnet rett på skiva i det jeg prøvde ut ståendestillingen før skytingen. Det skjer ikke ofte.
På forhånd hadde jeg tenkt på skivenummeret jeg skulle ha. Skive 19. Brukt det litt under trening, og generelt hatt det med meg innimellom i hverdagen. Derfor var det ekstra naturlig for meg å finne det når siktet pekte mot skivene. Det er jo tross alt maaaange skiver, og ikke unaturlig at mange ender opp med å skyte på feil skive. Men dette var et av mine hovedmål for skytingen - å skyte alle skudda på skive 19..
Prøveskudda var igang og pulsen var veldig håndterbar og fin. Jeg jobbet med arbeidsoppgavene/triggerne hele veien. Stillingen måtte jeg også kontrollere en del ganger siden dette var noe som ikke gikk så bra på Norgescupen. Gjennomføringen av de fem liggendeskudda var veldig bra. Jeg var rolig, fokusert og tøff på avtrekket. Jeg spurte meg selv: "gjorde jeg mitt beste"? Og svaret var ja. Skiva viste en veldig fin samlig, dog litt høy og til venstre, slik at det snek seg ut en 9.9. Ikke drømmestarten med 49 poeng, en samtidig var slaget definitivt IKKE tapt!
Jeg skrudde et halvt knepp ned og til høyre, samt de kneppa jeg vanligvis tar før ståendeserien. Stående hadde jeg på forhånd vært litt bekymret for siden jeg ikke har hatt den godfølelsen den siste tiden. Pulsen steg naturlig nok litt, men samtidig var jeg veldig rolig. Jeg lot meg ikke stresse av tid eller sted, og hadde fult fokus på det jeg skulle gjøre. Ikke være redd for å skyte et skudd, være passe "PÅ" og bare la det skje. Det var en skikkelig digg følelse å ha! Igjen spurte jeg megselv om jeg hadde gjort mitt beste, og igjen kunne jeg nikke og smile for meg selv og kjenne på godfølelsen. Anvisningen starta med tre tiere på rad - litt lave.. så fulgte en 9.9 under og en 9.8 under til høyre.. Tjoheisann - dette var jo sørenimeg en 50-samling - og det på LS! Jeg kan kontrollere det mentale også - kjempegøy!!
Naturlig nok steg pulsen enda litt mer på kne, men samtidig var jeg fortsatt rolig og behersket. Jeg brydde meg liksom ikke om den eventuelle forstyrrelsen, men jobbet meg heller riktig gjennom triggerne og tok gode avtrekk. Kne har jo vært en utfordring for meg de siste to åra, så dette med puls i børsa var ikke noe nytt. Men det at jeg ikke var anspent var noe nytt. Slik jeg husker det, så var det kun ett skudd jeg ikke var helt fornøyd med gjennomføringen av - men resten var jeg veldig fornøyd med. Skiva viste til slutt tre tiere og to tydlige niere. Det var helt greit med tanke på puls og at gjennomføringen var bra - jeg hadde tross alt gjort det jeg kunne.
Med 145 poeng som utgangspunkt før 10-skudden jobbet selvfølgelig blodpumpa godt. Og det er alltid forskjell på prøveskudda og de tellende.. I kanskje fem sekunder tenkte jeg at jeg var redd for at jeg skulle få den store skjelven under grunnlaget, men dette avfeide jeg raskt med andre positive tanker - som feks, Anne Grethes "men det jo dette som er gøy, sant?" og dette kan jeg, null problem - fokus på skive 19..
Ild ble ropt og de siste 10 skudda skulle avfyres. Det første ståendeskuddet gikk greit, så ble det litt mer spenning i kroppen, men skudd nummer to satt også bra. Det tredje skuddet måtte jeg jobbe mye med, og det tror jeg ble litt rufsete. På kne var pulsen høyere enn noen gang og det hoppet godt i siktet for å si det sånn. Men nok en gang var jeg såpass "kald" i toppen og avspent i kroppen at jeg aldri nappet/rykket ut et skudd. Det tok en del tid å få ut skudda, for jeg ville være litt tålmodig, ikke stresse men bare la det skje slik som jeg har erfart tidligere at det skal gjøres. Og det føler jeg defintivt at jeg fikk til!
På liggende var jeg tidsmessig ganske i rute og roet meg godt ned før jeg begynte å skyte raske, men kontrollerte skudd mot skive nummer 19. Og som vanlig kontrollerte jeg det aller siste skuddet inn på stans. Og der var det hele over. Resultatet etter måneder med tanker, planlegging, trening og småspenthet skulle nå straks åpenbare seg på skjermen. Men selvfølgelig måtte jeg nok en gang spørre meg selv om jeg hadde gjort mitt beste.. og JA, det hadde jeg! Uten tvil, så gjorde jeg det beste ut av situasjonen og taklet pulsen slik det skal gjøres. Jeg fikk definitivt ikke skjelven, og hadde ingen ufrivillige rykninger. Eventuelle negative tanker bare avfeide jeg og erstattet med positive tanker og fokus på pusten/avspenningen. Nullstillingen sjekket jeg og triggerne brukte/gjennomførte jeg bra på 23 av 25 skudd. Det som nå eventuelt kom opp på skjermen skulle uansett ikke forandre på den gode følelsen jeg kjente etter denne skytingen. For hva mer kunne jeg egentlig gjort - dette er jo LS - DFS-skytternes store mål hvert år! :)
Alle våpen var visitert og anvisningen starta. Stående: 9.6, X.4, 9.6 - ikke så dum start igrunn, virkelig ingen store utdragere. Kne: 9.8, 9.4, 9.7...huff, dette var virkelig "stang ut". Jeg hadde håpet at nullstillingen + de gode avtrekka skulle gi bedre avkastning enn dette... Liggende: 9.7, 9.9, X.1, X.1... Det var det. Selvfølgelig var det skuffende å se det stå 238 poeng etter å ha skutt noe jeg følte var et godt gjennomført grunnlag. Men det var vel rett og slett ikke min tur til å "ha dagen"...
Litt flaks er kjekt å ha innimellom - og med 3 x 9.9 og ingen 10.0 kan man vel si at marginene ikke helt lå på min side.. Men jeg må vel nesten si det litt som han godeste Stenvaag sa det når andre påpekte at han hadde så mye flaks fordi han ofte slo konkurrentene med små marginer: "Det er rart det der med flaks.. jo mer jeg trener, jo mer flaks har jeg..."
Sammenliget med i fjor var gjennomføringen i år preget av tro, ro, kontroll og positivitet. Jeg klarte faktisk å ha det litt gøy der jeg stod. Det var rett og slett så godt å kjenne at jeg ikke var overnervøs og stressa. Og det vistes også på skiva. De to første seriene hadde jo samlinger til 50 begge to! Kjempedigg å se! Og grunnlaget var det kun niere hvor det dårligste var en 9.4 - faktisk var det det dårligste skuddet av alle skudda! Det vitner ikke akkurat om en person som fikk den store skjelven. Så selv om jeg var litt skuffa over poengsummen, så kunne jeg ikke bli kvitt mestringsfølelsen! Alt er mulig tenker jeg - til neste år kommer jeg til å være enda bedre i alle stillingene, og med hjelp fra "iMaxFocus"-sporene og evnt. andre mental trenings-cder vil jeg være enda bedre forberedt. Ja, dette har jeg faktisk trua på - og det må man ha! En dag er det min tur til å skinne igjen :D
 |
Mange fine samlinger, god kontroll, men litt uflaks.
Uansett en kjempebra gjennomføring! |
Skytemessig var LS over i år for min del. Det er rart hvor fort det går når man plutselig er inne i konkurranseuken - jeg synes jo ikke det var lenge siden vi kom! Jeg brukte den siste tiden før vi skulle dra på å gjøre noen "ærender". Blant annet var jeg innom Våpensmia slik at de kunne se på dressen min som nå har blitt så altfor stor. Banesesongen er jo ikke helt ferdig ennå, og kroppen min er ikke helt der den skal være heller, så jeg kunne ikke levere dressen inn til omsying. Ut i fra hva jeg hadde forklart tidligere på mail trodde han ikke at den skulle være så mye for stor som det den faktisk var. Men planen er at jeg skal sende den inn med nye mål når tiden er riktig og så skal Våpensmia føre en videre dialog med de i Finland slik at dressen til slutt passer igjen.
I tillegg fikk jeg kjøpt og fikset på følgende ting:
- nye fjører i magasinene
- ny Sauer høyrehåndshanske
- to nye remmer, en fra Våpensmia og en Ågotnes (med diverse tilhørende remklemmer)
- 240 gr. kolbeforlenger
- skytterskjerm (Dagfinrud)
- bag med stooore hjul, Anschutz
- fikk ny skytehanske fra Engbo (favoritthansken!)
...og det tror jeg var det... nok var det i hvert fall!
En annen ting var det at jeg også rakk å hilse på John Olav Ågotnes! Jeg har vært så heldig å få mange nyttige tips og gode ord med han gjennom FB, men dette er første gangen vi møttes ordentlig. Jeg er kjempetakknemlig for støtten han har gitt meg og det er så utrolig gøy å lære av en så erfaren og klok skytter som han. Og nok en gang tok jeg med meg noen nye tips som jeg skrev ned i den lille notatboken min og som jeg kommer til å prøve ut på treningene fremover. Tusen takk John Olav! :D
Torsdags formiddag forlot jeg LS-stadioen og det føltes litt trist.. Mest fordi jeg synes området var så fint, men også fordi banen var kjempegod, været var knall og godfølelsen etter gjennomføringen av baneskytingen, hang igjen. Jeg ville ikke at det skulle være over, men jeg sa til meg selv at vi sees nok igjen om ti år.. ;)
Tilbake på skyttercampen var HJ i full gang med pakking av både vognen og bilen. Men jeg hadde en liten ting til jeg måtte bestemme meg for.. tidligere denne uken hadde jeg tilfeldigvis kommet over en butikk i sentrum som solgte selskalpskjoler.. og den ene kjolen var bare flott. Men også dyr.. Behovet for en ny kjole er der på grunn av brullup i september og til neste år.. men det var mye penger.. Etter mye om og men skulle vi dra bort å se på den enda en gang. Klokka var allerede seint og vi hadde en lang vei hjem foran oss.. En time senere i butikken stod jeg der med en helt annen kjole på meg og sa "rull ut den røde løperen for her kommer jeg". Jeg følte meg som en skikkelig Hollywood-stjerne, og da var det ikke vanskelig å bestemme seg! Takk til mamma for at hun var så snill og sponset meg!! :D
Superforsinket dro vi hjemover til Oslo.. det var en lang tur, men noen hick-ups men det gikk bra til slutt. Kan ikke si vi var så høye i hatten da vi klokken 2350 satte oss inn i bilen igjen etter å ha lesset av all bagasjen i Oslo og startet turen mot Degernes for å sette fra oss campingvognen vi hadde lånt (tusen takk til fam. Nylænde!!). Gleden var desto større da vi endelig kunne hvile hodet på puta da klokken nærmet seg 0330..!
Dagen etter sov vi lenge og godt i den brede senga vår. Så stod vi opp og jeg ringte til Oppdal og bestilte hotellrom til neste års LS-uke. Midt i gryta og meget komfortabelt til omtrent den samme prisen som den samlede summen i år! På Oppdal i 2013 er det 20 år siden jeg deltok på mitt første LS - og jeg skal være klar nok en gang!!! :D
