Før skyting var jeg ikke så spent/nervøs i kroppen som vanlig, og det var igrunn litt digg. Også på prøveskuddene og første liggende serie følte jeg meg relativt avslappet. Så var det klart for stående. Selv om jeg også der ikke var så nervøs, så var pulsen på plass. Hadde heller ikke denne gangen "PÅ-følelsen" i kroppen. Det hoppa rett og slett rundt om kring. Ikke uventet ble det en 8´er og en 9´er ut av det. Vet ikke helt hva som foregår, men jeg mistenker at det har noe med selvtilliten å gjøre. På kne hadde jeg også nå avspenningsfokus spesielt på venstre skulder/arm/bein - og at jeg har et bra nullpunkt. Kjente jeg dro ut ett skudd, så det var også greit å få anvist 49.
På prøveskudda før grunnlaget tok jeg noen skudd på kne for å sjekke at jeg var innskutt, før jeg avslutta greit på stående. Men idet ILD er sagt på grunnlaget, så er det ikke optimalt på stående. Pulsen kommer, og kontrollen blir borte! På kne har jeg alltid masse puls på første skuddet, og så roer det seg ned. På liggende skjer også det samme. Har på de siste omganene prøvd å ta det med ro og ikke stresse meg selv, men kanskje det gjør meg for passiv..? I hvert fall fikk jeg enda en gang anvist et dårlig 95-grunnlag - og tilsammen 241.
Forsatte videre med prøveskudd før omgangen, men fikk aldri skutt meg ordentlig inn! Traff rundt hele innertieren, og visste ikke om/eller hva jeg skulle skru! Bestemte meg uansett for å være "på hugget" og skyte når jeg hadde "rundt blink". Serien føltes bra - men skal si jeg ble skuffa når jeg fikk se anvisningen!! Veldig fin samling, men jeg lå plutselig nå oppe og litt til høyre!!! Kjente sinnet og skuffelsen tok tak i hele meg og jeg hadde mest lyst til å ta hele børsa og kaste den mot skiva!! Er det mulig??
Skytelappen fra Moss & Våler, 241 med et lurvete grunnlag - 338 med en skjeeeev omgang..
Samla sammen utstyret ganske så kjapt og kom meg bort til bilen. Jeg kjent jeg var veeeeldig skuffa, men heldigvis var mamma snar med å sette meg på bedre tanker - "husk hva Anne Grethe har sagt, at du ikke skal være så fokusert på poengsummen - pust rolig.." Det er så utrolig godt å ha støttende foreldre som kan minne meg på hva som er viktig i denne prosessen som jeg er i! Tror vi har lært, og fortsetter å lærer masse alle mann og det er virkelig inspirerende og godt!
Da utstyret var pakket og lappen hentet, tok vi turen videre til Frogn og Drøbak. Her kjente jeg at spenningsnivået i kroppen var betraktelig høyere enn i Moss og Våler. Likte ikke det som skjedde på forrige stevne, og ville så gjerne korrige dette nå.
På liggende gikk det greit igjen, og 50 poeng. På stående derimot slet jeg veldig med pulsen i børsa. Fant ikke PÅ-følelsen. Prøvde å tenke rundt blink - trekk av, men det ville seg ikke. Brukte hele skiva og endte opp med 46 poeng. Kneserien var derimot litt bedre. Hadde igjen fokus på arbeidoppgavene som jeg vet hjelper meg masse. Kjente jeg dro ut et skudd, og det ble en nier - ellers så holdt jeg med i innertieren - GØY!
Så var det detta grunnlaget da. Med forrige stevnets grunnlag friskt i minne, ville jeg satse å virkelig være litt "agressiv" hele veien. Var ikke spesielt nervøs, men pulsen var allikevel tydelig på plass. Når jeg var ferdig med gjennomførelsen så trodde jeg at jeg hadde truffet ganske bra. Hadde vel en tanke om ca 3-4 lurveskudd, men ellers mye bedre enn forrige grunnlag. Så feil kan man ta! Anvisningen begynte veldig bra på stående med kontrollerte skudd, men fra og med skudd nr5 var det et sjokk! To tydelige utragere på kne og 4 skudd plassert på høyre side av blinken - bare niere!! Tydeligvis har jeg flytta stillingen min på liggende og kne!! Igjen hadde jeg bare lyst til å ta børsa og kaste den langt vekk! Og det som er mest frustrerende er at jeg ikke vet hvordan jeg skal få til å trene på grunnlagsskyting? Eneste mulighet jeg har for tiden er å trene på Scatt´en, og den må flyttes opp og ned i de forskjellige stillingene!
Når det gjelder omgangen, så kan jeg ikke si at det fristet så mye etter den store grunnlagsnedturen! Men jeg har pålagt meg å skyte det pga at det også er noe jeg til vanlig ikke får trena på. Prøveskuddene var denne gangen litt bedre, og planen var nok en gang å "attakere" skiven og skyte når jeg så rundt blink. Det hele funka veldig bra, og jeg ferdig med de 10 skudda i løpet av et minutt. Anvisningen var også hyggelig - 100 poeng med 7 innertiere. Det siste skuddet som ble 10.0 så jeg forøvrig at jeg dro ut. Jeg er fortsatt ny når det gjelder liggendestillingen min sidne jeg nå skyter med kolben justert litt opp. Men morro at det begynner å stabilisere seg litt der.
Rævva ståendeskyting og grunnlag - men fin kneserie og omgang! Kjenner jeg LEI 338 nå!
Selv om omgangen gikk bra, var det allikevel ikke nok til å dekke over det forsmedlige grunnlaget. Er rett og slett veldig usikker på hva jeg skal gjøre med det..? Uansett skal jeg fortsette å trene med Scatt´en på stående og kne - spesielt for å bygge opp tryggheten/selvsikkerheten på stående. Tror jeg blant annet skal prøve å øve inn mantraet "rundt blink"! Men det skal og bli godt å ta en økt med Anne Grethe igjen!
HUSK: tålmodighet - ikke poengfokus!!
Etter dagens to litt skuffende stevner ble det en tur innom Ski storsenter - og det gjorde godt i sjelen ;o) - før jeg tok toget inn til Oslo igjen. Koslig å avslutte dagen med en liten tur på storsenter med mamma, og så Tapasmiddag med svigers og kjæreste til slutt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar