16. oktober 2010 - Litt "coaching" i DSL

I dag ble litt annerledes enn det jeg først hadde tenkt. Hadde jo planlagt å trene et par timer på 15m i Degernes før jeg skulle lære bort kne og stående skytestilling til et par ungdommer i laget. Men det ble ingen trening på meg. I går (fredag) da jeg var på vei til t-banen for å komme med ned til Oslo S, så klarte jeg på vei ned en bakke å tråkke over på høyrebeinet så det knaka i ankelen. Kjempegøy gitt! Klarte å gå relativt ok på beinet etterpå, men kjente at ikke alt var helt som det skulle være. Etter togturen skulle jeg gå på det igjen, og merket at det hadde blitt litt verre.. I dag tidlig så jeg at jeg hadde en liten hevelse rett under "ankelknokkelen" - jeg kan gå på det, men klarer ikke å ta et vanlig skritt - blir bare å trakke på hælen.

Derfor bestemte jeg meg for å droppe trening i dag selv om jeg kunne skutt stående og liggende - kne er uaktuelt for øyeblikket. Like greit å la beinet hvile sånn at det kan bli fort bra igjen.

Heldigvis fikk jeg gjort det viktigste og det var å hjelpe Eileen med knestillingen og Audun med stående. Startet med Audun, og det ble fort klart at kinnstøtta må bygges betraktelig opp, samtidig som han må bytte bakkappen med sin egen som han har på banebørsa. Ellers klarte vi å finne en grunnstilling som så og føltes ganske så bra! Nå gjelder det bare å trene på for å bli sikker på stillingen og god til å spenne av i viktige punkter rundt om i kroppen.


Audun på stående.

Eileen er juniorskytter til året og har nettopp fått sine nye skytterbukser - stive som pokker, og ikke akkurat behagelige. Men etter å ha fått på plass grunnstillingen og løst noen problemer, så skjøt hun som bare det på kne! Veldig gøy å se igrunn, spesielt siden det er hennes aller første skudd på kne. I tillegg brukte hun Scatt´en slik at vi kunne se siktingen hennes, og hun holder blinken veldig godt - minimalt med bevegelse! Så bare hun får opparbeidet seg en selvtillit og rutine, så tror jeg hun fort luker bort noen av lurveavtrekkene sine ;o)


Eileen på kne.


Eileen på kne - ovenfra.

For min egen del føles det jo kjipt å ikke kunne trene, og spesielt ikke vite når jeg vil bli bra igjen. Men siden jeg ikke har fått den nye dressen, så kan jeg jo kanskje se på dette som en ting som kan få meg til å tenke mindre på akkurat det. Nå får jeg jo liksom ikke skutt lell. Fikk heller ikke tatt med meg bag og børse for det ville blitt for mye å bære på nå som jeg halter bortover.. Det samme gjelder jo trening på NIH og Oslo Østre - jeg får ikke bært utstyret og derfor heller ikke trent stående eller liggende. Tipper at jeg etterhvert vil kjøre på med litt hjemmetrening med og uten Scatt´en, og så får jeg bare ta det som det kommer! Det ornder seg til slutt!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar