Tidligere på dagen falt snøen, noe som betyr en ting i Oslo: kø. Jeg hadde satt meg opp for å skyte 20:20, men det tidspunktet kunne bli vanskelig å rekke etter jobben med buss fra Fornebu.. Heldigvis var det ledig klokken 21 og jeg fikk byttet.
Jeg pleier alltid å ta en liten power nap etter jobb hvis jeg skal skyte senere på kvelden - da får jeg roet meg ned litt, samtidig som jeg henter frem ekstra krefter. Det samme gjaldt i kveld.
Jeg var spent i det jeg kom inn på standplass - ikke minst fordi kveldens program var 35-skudds utendørsprogram (minus prøveskudd før grunnlag og omgang) - men også fordi jeg ikke har skutt stevne siden samlagsmesterskapet i begynnelsen av desember. Jeg hadde heller ikke trent liggende eller grunnlag før skytingen, så det skulle jo bli en utfordring i forhold til tiden. Men jeg prøvde å skyve bort alle de usikre tankene og heller fokusere på det jeg kan.
Prøveskudda på liggende var greie - endte med å justere et halvt knepp opp. De fem første tellende liggendeskudda, så også ok ut, men avtrekket var en utfordring fordi jeg følte at jeg ikke fikk plassert hånda helt riktig rundt pistolgrepet. Heldigvis holdt det til 50 poeng og en god start.
Så var det stående. Jeg merket at jeg var litt nervøs - egentlig mye fordi det har gått så bra på trening og det ville jeg gjerne bevise for meg selv at jeg også kunne få til på stevne. Jeg sa til meg selv at jeg skulle være hard på avtrekkeren - det var det viktigste - ellers blir det ikke blink! Jeg var også nøye med nullstillingen og avspenning/trykkfordeligen under beina på hvert skudd. Jeg så pulsen i børsa og kjente at leggene hadd lyst til å knyte seg - men gjorde mitt beste for å ikke slippe skuddet avgårde for tidlig. Og jeg fikk lønn for strevet: 50 poeng!
Kne.. det er ikke til å unngå. Jeg har fortsatt ikke funnet den "perfekte" knestillingen enda, men alt jeg egentlig håpet på nå var at jeg ikke skulle ha puls direkte inn i børsa.. Hadde jeg ikke det skulle jeg klare å holde fokuset oppe. Og heldigvis var det faktisk veldig rolig i siktet. Jeg jobba med å slippe opp i kroppen og være hard på avtrekkeren. Det så ikke så verst ut, men jeg vet aldri helt hvordan det går på kne før anvisningen er ferdig.. Og jeg trodde vel egentlig ikke helt det jeg så: nok en gang ble det 50 poeng!! Jeg hadde 150 poeng på 15-skudden - helt utrolig - endelig satt den.
Men jeg tillot meg ikke å blir kjempeekstatisk, for det gjenstod tross alt et grunnlag og en omgang - og ingen av delene hadde jeg trent på.. Jeg valgte derfor å psyke meg litt ned ved å si til meg selv at jeg ikke hadde så mye sjangs til å få til et godt grunnlag og at jeg uansett skulle være kjepefornøyd med det jeg hadde fått til på 15-skudden. Deretter hadde jeg fokuset på arbeidsoppgavene og ikke minst det å være hard på avtrekkeren. Nøler jeg, eller bruker for lang tid på å sikte/trekke av så blir det i hvert fall ikke tier!
Pulsen var selvfølgelig høy i det grunnlaget ble satt igang, men jeg gav meg ikke og valgte heller å avbryte skuddet hvis det ble for urolig. Da de tre skudda var avfyrt hadde jeg brukt 1 min og 10 sekunder - dvs ca 15-20 sekunder mer enn vanlig.. Men jeg så ingen store utdragere. Jeg kom med raskt ned på kne og pulsen herjet i siktet som bare det. Og jeg hadde dårlig tid. Nå måtte jeg prøve å slappe av som best jeg kunne og trekke raskt av. Det så rævva ut for å si det mildt, men skudda måtte ut. Jeg heiv meg ned på liggende og så jeg hadde 28 sekunder igjen idet jeg begynte å sikte. Ok tid tenkte jeg - skjøt et skudd - titta på klokka som viste 2:50 - shitttt, jeg kommer ikke til å klare å få ut alle skudda! Nå var det kun "stangskyting" som gjaldt hvis jeg skulle rekke det! Pang, pang, staaaaaa-pang-ns! Jeeeesøs, jeg rakk det - men hva kom til å bli vist på skjermen nå??
Jeg måtte le litt der jeg stod etter det kavete stress-grunnlaget som jeg nettopp hadde gjennomført. Så starta anvisningen og jeg hadde litt smale øyne for jeg ville vel egentlig ikke se det som kom til å komme opp på skjermen. Nei, jeg hadde vel ikke akkurat trua for å si det sånn.. Jeg begynte med en *,6 på stående, 10,4 og en *,9 - jøss det var jo bra, da har jeg ikke tapt noen på stående i kveld! Så ble øya veldig smale igjen, for nå skulle kneskudda vises: 10,0 - *,5 - 10,2 - hva?? Skjøt jeg fullt på kne også - i alle dager?? Men liggende da, med den hurtigskytinga jeg gjorde - det kunne vel ikke ha gått spesielt bra: 10,1 - 9.9, der kom det et tap ja - 10,3, bra - og så "staaaans-skuddet" da.. *,8!! Tohundreogførtini poeng!! 249 poeng!!! Det har jeg ikke sett siden jeg var sisteårs junior i 2000! Jeg trodde nesten ikke det jeg så, og jeg tror jeg ropte noe sånt som "shiiiittt" da resultatet var klart. Dette var virkelig stas. Men jeg kunne ikke springe av banen helt enda - omgangen måtte jo óg skytes..
Så der stod jeg på standplass og ristet av meg adrenalinet som best jeg kunne før jeg la meg ned. Pulsen var fortsatt høy (naturlig nok) og jeg brukte litt tid på å stille inn remma slik at skulderkontakten skulle bli bedre og for at nullstillingen skulle holde seg gjennom de ti kjappe skudda. Hard på avtrekkeren - ikke nøle! Første skuddet sleit jeg litt med avtrekket og så at det gikk litt lavt. Så fant jeg mer og mer rytmen i kroppen og det fløt bra. De fire siste skudda hadde jeg 20 sekunder på - det samme som på grunnlaget - derfor speedet jeg ekstra opp, men endte igjen med å skyte det siste skuddet på stans (litt mer kontrollert, men fortsatt dårlig tid..).
Nå var det i hvert fall ikke mer skyting for i kveld, men jeg var selvfølgelig spent på det endelige resultatet. Fasiten ble: en lav 9.8 på det første skuddet (slik som jeg hadde sett), deretter fulgte jeg spent med på hvert eneste skudd. Jeg hadde en gjennomgående venstretendens, og var spent på om jeg kom til å bli straffet for det... Det var derfor ekstra godt da siste skuddet satt i tieren og jeg endelig kunne konstatere at jeg var KJEMPEFORNØYD med kveldens poengsum og gjennomføring!! 348 poeng er i grunn litt "uvirkelig" og jeg må la det synke litt inn før jeg skjønner det... Til sammenligning har jeg 247/346 som pers utendørs, og 246 innendørs - så uansett er 348 poeng en ny pers! Dette gir meg i hvert fall masse motivasjon videre til å jobbe på og kose meg på banen! Dette var bare kjempegøy!!! HURRA!!! Og som om ikke det var bra, så vant jeg også kveldens stevne - dobbelthurra!!!
Jeg må også legge til at jeg er veldig tilfreds med gjennomføringen av arbeidsoppgavene mine i kveld. At jeg var klar på hvordan jeg skulle avlevere hvert eneste skudd, og at jeg ikke skulle gi meg uten kamp. Det viser også viktigheten med det å innarbeide gode rutiner som man stoler på - også når det begynner å koke i både kroppen og hodet. Litt "morro" er det jo også at de to poengtapa kom på liggende, så det er tydelig at alle stillinger er like viktige å trene på ;o)
150 - 249 - 348 = kjempefornøyd!
Det er ikke hver dag jeg står helt øverst på resultatlisten, så da måtte jeg jo ta et bilde som minne og motivasjon videre... ;o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar