31. januar 2012 - Trening på Oslo Østre

Så var det dagen derpå - og eeegentlig hadde jeg meldt meg på stevnet i Ås i kveld, men det føltes mye mer riktig å heller få til en god treningsøkt nå som de nye knejusteringene/tankene fortsatt var friskt i minne - og ikke minst var jeg ekstremt motivert og inspirert! Jeg var litt usikker på om det faktisk gikk an å trene på Oslo Østre i kveld, men fikk heldigvis tatt turen etter et positivt svar fra Kurt Eirik.

Det er ikke lett etter så mange år å skulle forandre på ting som er atomatisert. Jeg merker det med en gang jeg setter meg ned at det er visse ting jeg gjør som påvirker helheten i stor grad. Men jeg synes Anne Grethe forklarte det hele på en veldig enkel måte - at det viktigste er å finne balansen/likevekten i kroppen slik at man kan spenne av og ikke føler at man tipper den ene eller andre veien. Det er igrunn det samme som på stående. Og det er godt å vite. Kne er så idividuelt - at det å henge seg opp i grader og vinkler gjør det verre og mindre forståelig.

Det ble naturlig nok mye kneskyting i kveld, men jeg ville heller ikke glemme stående. Jeg har merket at jeg har mistet litt av den ekstra "piffen" jeg hadde på stående - ingen krise overhodet - det må jo nesten bare skje når jeg har brukt mesteparten av tiden på kne. Vil gjerne få til 50-serier, men det spretter ut et studd eller to. Et stykke ut i treningen utfordret Kurt Eirik meg til en liten match på stående - og jeg var litt skeptisk til hvordan jeg kom til å reagere på presskytingen. Det første skuddet dro jeg ut, men justerte nullpunktet og etter det ble det kun blinker og jeg "grusa" Kurt Eirik (hehe, det var veldig vennskapelig altså!). Men det var veldig godt å se at jeg klarte meg gjennom presskytinga. Jeg tror egentlig at det er det jeg trenger for å skjerpe meg optimalt på stående, for jeg merker at jeg fort blir litt passiv og ustødig når jeg trener.


Dette ble kveldens beste ståendeserie, noe jeg er veldig fornøyd med igrunn :o) Hjalp å få litt presskyting - det gjorde at jeg skjerpet meg mer etterpå.

Kveldens kneskyting bestod hovedsakelig av det å finne den indre og ytre balansen i kroppen. Kjenne, flytte litt, kjenne, spenne av, justere litt, kjenne.. Det tar tid. Hvis jeg finner stillingen raskt kan jeg skyte opptil 20 skudd på kne før jeg må opp og stå. Nå får jeg maks ut 10 skudd og så har beinet sovnet. Det er også en utfordring, men sånn er det bare. Jeg har igrunn blitt litt vant til det. Og de siste 10 skudda jeg skjøt på kne denne kvelden så slik ut:


Knallsamling. Her ser jeg virkelig potensialet i en knestilling basert på likevekt og avspenning - indre og ytre ro..