Forvirrelsen har vært komplett i lang tid nå, og forrige torsdag trodde jeg nesten at jeg skulle bikke over i total frustrasjon. Det er igrunn lenge siden jeg har vært så "sinna" på banen som da. Jeg vil jo bare få det til, og sitte sånn som "alle andre". Jeg var derfor veldig klar for hjelp fra Anne Grethe Jeppesen igjen - sist gang vi hadde en gjennomgang var 28. juni 2011 (det er en av fordelene med å ha en blogg;). Også da titta vi litt på kne, kombinert med stående, og siden den gang har jeg prøvd ut mye forskjellig og antakelig lært mer enn jeg tror selv. Men jeg trenger nå noen som kan rydde opp i stillingskaoset og gi meg tryggheten og fokuset tilbake.
Vi starta kvelden med å gå gjennom alle tanker, erfaringer og følelser rundt kneskytingen min for å kartlegge utfordringene. Som nevnt tidligere har pulsen i børsa vært mitt store irritasjonsmoment. Jeg påstod jo også at hvis det ikke hadde vært for den irriterende pulsen, så kunne jeg sikker skutt bra i hvilken somhelst knestilling. Noe jeg også påpekte i kveld.. Anne Grethe hadde med seg den siste boka fra ISSF med bl.a. mange bilder av skyttere i både på liggende, kne og stående. Og jeg så jo det hun så - at det er veldig mye forskjellig der ute. Noen vinkler og slikt var streket opp som et utgangspunkt, men som bildene viste så var det mange som ikke fulgte dette. Og her er det snakk om skyttere i verdenseliten.. Så hva er viktig da? Her kommer en av grunnene til at digger Anne Grethe: hun setter seg ned i skytestillingen – lukker øynene og tenker/snakker/grubler/føler på stillingen en stund før hun utbryter; "jo, det er sånn det skal være - likevekt/balanse og avspenning"!
Det ble en del "tørrtrening" inne i garderoben på NIH for å få ro og kunne snakke uten å forstyrre andre. Jeg satt meg i stilling og hun kom med innspill og spørsmål. Anne Grethe dytta litt på meg og gav meg ting som jeg skulle fokusere på. Og jeg kom selvfølgelig med mine tanker og spørsmål. Hun tok bilder slik at jeg fikk se hvordan det så ut og kunne også analysere selv hva som eventuelt måtte justeres. I tillegg påpekte hun at pølla mi var lettere sagt "uformelig", og hun lurte på hva jeg hadde oppi den.. "Ja, du kan jo gjette, men du kommer aldri til å klare å svare riktig", sa jeg. Opp gjennom åra har jeg nemlig tatt det jeg har hatt for hånden og justert fyllmegden med; dvs et olabuksebein og søppelposer - originalinnholdet som er kork er det også en del av. Men det negative er at jeg ikke får noen grop i pølla, og heller ingen støtte til ankelen. Det er egentlig veldig rart at jeg ikke har tenkt på dette før, men det har liksom alltid vært sånn.. Rart hvordan sånne små detaljer fort kan bli oversett hvis man bare blir vant til en ting. Så nå blir det å oppgradere pølla så fort jeg har mulighet. Den skal ha stor omkrets og fyll som gjør at man enkelt kan lage en god grop i pølla. Det skal bli spennende å prøve!
Så var tiden inne for å teste ut "teorien" på banen. Jeg satte meg ned, kjente på stillingen prøvde å finne balansen i stillingen og spenne av. Det var en del puls i børsa, men bestemte meg for å ikke bry meg om det. Satte magasinet inn i børsa, roet ned mens jeg siktet mot blinken.. trykket mer og mer på avtrekkeren.. pulsen ble sterkere - jeg avbrøt. Ville starte på nytt - det var noe som ikke stemte med stillingen.. Flyttet og justerte.. roet ned og siktet.. trodde kanskje det var bedre.. trykket på avtrekkeren.. fortsatt puls - pang. Ikke akkurat top noch, men fortsatte allikevel for det kunne jo hende pulsen gav seg etterhvert.. Men nei, det ble ikke bedre og frustrasjonen begynte å melde seg som på forrige trening. Og Anne Grethe så det. Både frustrasjonen og hvordan korrigeringsbevegelsene mine ble skarpere og stillingen tippet mer og mer mot høyre - slik som den har gjort hele veien.
Så hva skjedde egentlig? "Gammel vane er vond å vende" heter det, og i dette tilfellet er det vel nettopp det som hendte. I stedetfor å være skikkelig nøye på å kjenne på balansen og avspenningen i kroppen + nullstillingsjusteringen, så avfyrte jeg skuddet før alt dette var 100% på plass. Det var halvveis. Så ble jeg selvfølgelig frustrert da ikke børsa stod i ro og skudda satt der jeg ville. Og da beveget jeg meg bare mer og mer over i den gamle, skjeve stillingen min. Spesielt spente jeg høyrelåret enda mer ut til siden for å kompensere, og til slutt fungerte den på samme måte som en "sykkelstøtte" - dårlig ide! Anne Grethe tok et bilde hvor det kom tydelig frem at jeg fikk en "knekk" i jakka på høyre side idet jeg lada børsa og siktet mot blinken. Ikkje brrra!
Tålmodighet og indre ro er stikkord som er viktig for meg å fokusere på hvis knestillingen skal bli bra. Så nå var det ingenting annet å gjøre enn å roe seg ned og gå tilbake til der fokuset skulle ligge - likevekt/balanse. Lukke øya og se for seg en tråd med et lodd i enden som går fra hodet, gjennom overkroppen og ned i hælen og gjennom pølla. Slippe opp i venstrearmen, skuldrene og ikke minst - slippe opp i venstrebeinet. Det ble bedre med en gang..
Dette må terpes på for at det skal bli like naturlig som på stående. Jeg kjente allerede potensialet i kveld, så jeg vet det er mulig! Da vil det også bli lettere etterhvert å finne nullstillingen rask, når det andre blir en "vane". I tillegg er det viktig at jeg ikke er så hard mot meg selv. Det er lov å gjøre feil, og ikke ha helt dagen på banen, og jeg må være enda mer bevisst på min indre dialog og snakke positivt til meg selv. Jeg er absolutt mye flinkere til det nå, men innimellom kommer det negative på besøk.. ;)
Jeg fortsatte å trene en stund etter at Anne Grethe og jeg var ferdige med vår økt. Det var godt å kunne prøve videre på det vi nettopp hadde snakket om - da sitter det forhåpentligvis bedre. I morgen er jeg egentlig påmeldt på stevne i Ås, men jeg har mye heller lyst til å få til en god treningsøkt. Jeg har ikke lyst til å stresse meg ut i en konkurransesituasjon nå som jeg heller burde øve inn de nye justeringene. Ikke finner jeg nullstillingen raskt nok heller. Krysser derfor fingrene for at jeg kan ta turen opp til Oslo Østre i morgen istedetfor.
Klokka var over ti da jeg kom hjem, sliten men kjempeinspirert. I tillegg er jeg spent på om dette kan være løsningen på utfordringene mine. Jeg vil så gjerne få det til, og det både høres og føles mer logisk enn noen gang. I tillegg lurer jeg veldig på hvor lang tid det evnentuelt vil ta meg å finne frem til det som skal bli MIN knestilling. Men det er jo igrunn opp til meg selv og hvor mye og ofte jeg trener fremover. Inspirert er jeg i hvert fall, og fokuspunktene er der. Dette blir bra - det tror jeg på!
Dette blidet var det siste bildet Anne Grethe tok og representerer det viktigste punktet for meg: balanse.
Dette er sammendraget etter vår økt på NIH:
Ikke ha fokus på vinkler osv - knestillingen er veldig individuell - det viktigste er:
1. Balanse i stillingen. Ta ansvar for å være i likevekt. Avspenning nedover=)
2. Indre dialog. ta ansvar for din egen indre dialog. Positiv og zen-aktig=)
Egentlig er det to sider av samme sak. Indre og ytre balanse.
Det høres kanskje enkelt ut, men jeg lover dere, dette er en utfordring for meg. Men mestrer jeg det, så kommer blinkene.. ;)
Kveldens coachingtime med Anne Grethe var veldig givende og interessant - og ikke minst gøy! Hun har så utrolig mye erfaring og samtidig som hun er ekstremt god på å sette ting på spissen med humor og rydde opp i både den ytre og indre støyen man går å bærer på. For min del er det ikke det jeg har lært/ærer av henne bare nyttig i skytesammenheng, men også ellers i hverdagen. Det gjelder å være bevisst og sette seg små mål, engasjere seg, pushe seg litt, ha tålmodighet, humor og ikke henge seg opp i det negative, men heller løfte frem det som er bra. Da vil det etterhvert flyte godt både på standplass og i livet generelt. Ja, det ble kanskje litt "klissete" dette her, men jeg har ikke noe problem med å være ærlig med mine erfaringer - spesielt når det har gitt meg så mye energi og positivet tilbake. Skal si jeg er glad for at jeg valgte å fortsette med skytingen for tre år siden og heller starte "på nytt" med hjelp fra Anne Grethe.. Kan ikke gjøre annet enn å si tusen takk :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar