30. januar 2012 - Hjelp til "opprydding" og nytt fokus

Det ble en lang kveld, men for en fantastisk kveld det var! Jeg føler meg veldig inspirert og klar for å jobbe med knestillingen min mer enn noen gang!

Forvirrelsen har vært komplett i lang tid nå, og forrige torsdag trodde jeg nesten at jeg skulle bikke over i total frustrasjon. Det er igrunn lenge siden jeg har vært så "sinna" på banen som da. Jeg vil jo bare få det til, og sitte sånn som "alle andre". Jeg var derfor veldig klar for hjelp fra Anne Grethe Jeppesen igjen - sist gang vi hadde en gjennomgang var 28. juni 2011 (det er en av fordelene med å ha en blogg;). Også da titta vi litt på kne, kombinert med stående, og siden den gang har jeg prøvd ut mye forskjellig og antakelig lært mer enn jeg tror selv. Men jeg trenger nå noen som kan rydde opp i stillingskaoset og gi meg tryggheten og fokuset tilbake.

Vi starta kvelden med å gå gjennom alle tanker, erfaringer og følelser rundt kneskytingen min for å kartlegge utfordringene. Som nevnt tidligere har pulsen i børsa vært mitt store irritasjonsmoment. Jeg påstod jo også at hvis det ikke hadde vært for den irriterende pulsen, så kunne jeg sikker skutt bra i hvilken somhelst knestilling. Noe jeg også påpekte i kveld.. Anne Grethe hadde med seg den siste boka fra ISSF med bl.a. mange bilder av skyttere i både på liggende, kne og stående. Og jeg så jo det hun så - at det er veldig mye forskjellig der ute. Noen vinkler og slikt var streket opp som et utgangspunkt, men som bildene viste så var det mange som ikke fulgte dette. Og her er det snakk om skyttere i verdenseliten.. Så hva er viktig da? Her kommer en av grunnene til at digger Anne Grethe: hun setter seg ned i skytestillingen – lukker øynene og tenker/snakker/grubler/føler på stillingen en stund før hun utbryter; "jo, det er sånn det skal være - likevekt/balanse og avspenning"!

Det ble en del "tørrtrening" inne i garderoben på NIH for å få ro og kunne snakke uten å forstyrre andre. Jeg satt meg i stilling og hun kom med innspill og spørsmål. Anne Grethe dytta litt på meg og gav meg ting som jeg skulle fokusere på. Og jeg kom selvfølgelig med mine tanker og spørsmål. Hun tok bilder slik at jeg fikk se hvordan det så ut og kunne også analysere selv hva som eventuelt måtte justeres. I tillegg påpekte hun at pølla mi var lettere sagt "uformelig", og hun lurte på hva jeg hadde oppi den.. "Ja, du kan jo gjette, men du kommer aldri til å klare å svare riktig", sa jeg. Opp gjennom åra har jeg nemlig tatt det jeg har hatt for hånden og justert fyllmegden med; dvs et olabuksebein og søppelposer - originalinnholdet som er kork er det også en del av. Men det negative er at jeg ikke får noen grop i pølla, og heller ingen støtte til ankelen. Det er egentlig veldig rart at jeg ikke har tenkt på dette før, men det har liksom alltid vært sånn.. Rart hvordan sånne små detaljer fort kan bli oversett hvis man bare blir vant til en ting. Så nå blir det å oppgradere pølla så fort jeg har mulighet. Den skal ha stor omkrets og fyll som gjør at man enkelt kan lage en god grop i pølla. Det skal bli spennende å prøve!

Så var tiden inne for å teste ut "teorien" på banen. Jeg satte meg ned, kjente på stillingen prøvde å finne balansen i stillingen og spenne av. Det var en del puls i børsa, men bestemte meg for å ikke bry meg om det. Satte magasinet inn i børsa, roet ned mens jeg siktet mot blinken.. trykket mer og mer på avtrekkeren.. pulsen ble sterkere - jeg avbrøt. Ville starte på nytt - det var noe som ikke stemte med stillingen.. Flyttet og justerte.. roet ned og siktet.. trodde kanskje det var bedre.. trykket på avtrekkeren.. fortsatt puls - pang. Ikke akkurat top noch, men fortsatte allikevel for det kunne jo hende pulsen gav seg etterhvert.. Men nei, det ble ikke bedre og frustrasjonen begynte å melde seg som på forrige trening. Og Anne Grethe så det. Både frustrasjonen og hvordan korrigeringsbevegelsene mine ble skarpere og stillingen tippet mer og mer mot høyre - slik som den har gjort hele veien.

Så hva skjedde egentlig? "Gammel vane er vond å vende" heter det, og i dette tilfellet er det vel nettopp det som hendte. I stedetfor å være skikkelig nøye på å kjenne på balansen og avspenningen i kroppen + nullstillingsjusteringen, så avfyrte jeg skuddet før alt dette var 100% på plass. Det var halvveis. Så ble jeg selvfølgelig frustrert da ikke børsa stod i ro og skudda satt der jeg ville. Og da beveget jeg meg bare mer og mer over i den gamle, skjeve stillingen min. Spesielt spente jeg høyrelåret enda mer ut til siden for å kompensere, og til slutt fungerte den på samme måte som en "sykkelstøtte" - dårlig ide! Anne Grethe tok et bilde hvor det kom tydelig frem at jeg fikk en "knekk" i jakka på høyre side idet jeg lada børsa og siktet mot blinken. Ikkje brrra!

Tålmodighet og indre ro er stikkord som er viktig for meg å fokusere på hvis knestillingen skal bli bra. Så nå var det ingenting annet å gjøre enn å roe seg ned og gå tilbake til der fokuset skulle ligge - likevekt/balanse. Lukke øya og se for seg en tråd med et lodd i enden som går fra hodet, gjennom overkroppen og ned i hælen og gjennom pølla. Slippe opp i venstrearmen, skuldrene og ikke minst - slippe opp i venstrebeinet. Det ble bedre med en gang..

Dette må terpes på for at det skal bli like naturlig som på stående. Jeg kjente allerede potensialet i kveld, så jeg vet det er mulig! Da vil det også bli lettere etterhvert å finne nullstillingen rask, når det andre blir en "vane". I tillegg er det viktig at jeg ikke er så hard mot meg selv. Det er lov å gjøre feil, og ikke ha helt dagen på banen, og jeg må være enda mer bevisst på min indre dialog og snakke positivt til meg selv. Jeg er absolutt mye flinkere til det nå, men innimellom kommer det negative på besøk.. ;)

Jeg fortsatte å trene en stund etter at Anne Grethe og jeg var ferdige med vår økt. Det var godt å kunne prøve videre på det vi nettopp hadde snakket om - da sitter det forhåpentligvis bedre. I morgen er jeg egentlig påmeldt på stevne i Ås, men jeg har mye heller lyst til å få til en god treningsøkt. Jeg har ikke lyst til å stresse meg ut i en konkurransesituasjon nå som jeg heller burde øve inn de nye justeringene. Ikke finner jeg nullstillingen raskt nok heller. Krysser derfor fingrene for at jeg kan ta turen opp til Oslo Østre i morgen istedetfor.

Klokka var over ti da jeg kom hjem, sliten men kjempeinspirert. I tillegg er jeg spent på om dette kan være løsningen på utfordringene mine. Jeg vil så gjerne få det til, og det både høres og føles mer logisk enn noen gang. I tillegg lurer jeg veldig på hvor lang tid det evnentuelt vil ta meg å finne frem til det som skal bli MIN knestilling. Men det er jo igrunn opp til meg selv og hvor mye og ofte jeg trener fremover. Inspirert er jeg i hvert fall, og fokuspunktene er der. Dette blir bra - det tror jeg på!


Dette blidet var det siste bildet Anne Grethe tok og representerer det viktigste punktet for meg: balanse.

Dette er sammendraget etter vår økt på NIH:
Ikke ha fokus på vinkler osv - knestillingen er veldig individuell - det viktigste er:
1. Balanse i stillingen. Ta ansvar for å være i likevekt. Avspenning nedover=)
2. Indre dialog. ta ansvar for din egen indre dialog. Positiv og zen-aktig=)
Egentlig er det to sider av samme sak. Indre og ytre balanse.

Det høres kanskje enkelt ut, men jeg lover dere, dette er en utfordring for meg. Men mestrer jeg det, så kommer blinkene.. ;)

Kveldens coachingtime med Anne Grethe var veldig givende og interessant - og ikke minst gøy! Hun har så utrolig mye erfaring og samtidig som hun er ekstremt god på å sette ting på spissen med humor og rydde opp i både den ytre og indre støyen man går å bærer på. For min del er det ikke det jeg har lært/ærer av henne bare nyttig i skytesammenheng, men også ellers i hverdagen. Det gjelder å være bevisst og sette seg små mål, engasjere seg, pushe seg litt, ha tålmodighet, humor og ikke henge seg opp i det negative, men heller løfte frem det som er bra. Da vil det etterhvert flyte godt både på standplass og i livet generelt. Ja, det ble kanskje litt "klissete" dette her, men jeg har ikke noe problem med å være ærlig med mine erfaringer - spesielt når det har gitt meg så mye energi og positivet tilbake. Skal si jeg er glad for at jeg valgte å fortsette med skytingen for tre år siden og heller starte "på nytt" med hjelp fra Anne Grethe.. Kan ikke gjøre annet enn å si tusen takk :)

28. juni 2011 - Samtale med Anne Grethe Jeppesen

NÅ er det lenge siden sist jeg hadde en time med Anne Grethe - var vel i høst tror jeg.. Hadde planer om å ta en økt i begynnelsen av banesesongen, men tiden har bare fløyet avgårde. Idag derimot, bøy det seg endelig en mulighet.

Selv om jeg er en såkalt "hobbyskytter" er jeg veldig bestemt på hva jeg vil med skytinga mi. Jeg er og blir et konkurransemenneske - på godt og vondt - og det var nettopp derfor jeg i min mørkeste stund skytemessig bestemte meg for å ta et valg: enten kan jeg bare slutte med denne sporten som nå gir meg så mye negativt - eller så kan jeg søke hjelp for å snu dette. Jeg valgte det siste, og det angrer jeg virkelig ikke på! For to år siden ringte jeg til Anne Grethe Jeppesen og spurte om hun kunne hjelpe meg med å få på plass en god ståendestilling. Da skjøt jeg rundt 230 poeng og var mentalt sett helt på bunnen. Nå, to år etter, har jeg skutt pers på 247 poeng - samtidig som jeg føler jeg fortsatt har mer å gå på!

Mange kom med "gode" tips til hvordan jeg burde stå, sitte og ligge når jeg skjøt - og stort sett alt var forskjellig. Nå har jeg lært at skal man skyte bra, så må man først og fremst lytte til sin egen kropp. Og Anne Grethe selvfølgelig ;) Kveldens samtale gikk nettopp ut på det for min del, og få en bekreftelse på at det jeg gjør forsatt er riktig og tydeliggjøre arbeidsoppgavene mine enda bedre. I tillegg så hun også litt på knestillingen min, og skakkingen av børsa på stående.

Det er alltid så utrolig koslig og uformelt å snakke med Anne Grethe, og hun er dessuten veldig flink til å sette ting på spissen. Jeg er fortsatt veldig poengfokusert (blitt litt bedre), så jeg må passe på at jeg analyserer skytingen min ut i fra gjennomføringen av hvert eneste skudd. "Gjorde jeg alle arbeidsoppgavene mine?" istedetfor "det skuddet så greit ut, så det burde blitt en tier".. Spesielt når jeg får en periode med kun stevner og ingen trening er det definitivt viktig å holde fokuset på riktig analyse. Målet er å trene inn triggere slik at jeg alltid gjør det samme når jeg skal levere et skudd - selv når det koker oppi hodet!

Som jeg har nevnt før, så blir det til tider ingen trening. Det gnager meg skikkelig siden jeg har så lyst til å virkelig gjøre det bra, og spesielt på mesterskap. Men det er noe med det å stikke fingern i jorda og skjønne at ingenting kommer gratis. Anne Grethe minte meg på mine 25 minutter med trening i uka - inkl. stevner i høst, og spurte om det antallet haddet gått opp.. Jeg måtte jo bare le av det hele, for svaret mitt var jo at det har gått ned! Hallo! Jorda kaller Maren - du kan ikke forvente å skyte jevt med det "opplegget" det.

Mer enn noen gang må man virkelig jobbe for å være i nærheten av toppen. Heldigvis har jeg vært veldig flink til å sette meg delmål underveis, både på og utenfor banen, eller så tror jeg at jeg kjapt hadde gått lei. For det er noe med det å mestre - det gir deg en positiv energi som driver deg fremover og som smitter av på dine omgivelser. Dette, kobinert med fascinasjonen av det tekniske ved skytingen har gitt meg enorm motivasjon. Nå skjønner jeg hvordan ting henger sammen - endelig - etter 20 år på standplass - eureka!

Når det gjaldt kveldens stillingsjusteringer så forløp det omtrent slik: På kne var jeg hovedsakelig ganske stiv og høy med børsa i armene, men idet hun tok fra meg børsa og bad meg finne en god sittestilling så sakk jeg sammen. Ergo - jeg må bli litt lavere og mer kompakt, og første punkt er å flytte remma litt frem. Når det gjaldt stående så var det kun en ting Anne Grethe gjorde, og det var å få kolben bedre inn i skuldra - og vips var jeg ikke skakk lenger. Det gjelder rett og slett å løfte høyrearmen inkl. albuen høyt med tommelen godt bakpå kolben mens man trykker den godt inn i skuldra.. Måtte øve litt, men til slutt satt den! Ellers synes hun at jeg hadde en veldig fin ståendestilling, og det er bra ros å ta med seg videre!

Men nå har jeg altså fem uker ferie foran meg, for første gang på mange mange år. Jeg har merket at jeg nå blir mer og mer usikker for etterhvert som tiden går og det ikke blir noe trening. Målet for denne perioden er derfor å trene 2-3 ganger ukentlig på å bruke triggere - ALLTID foran vært eneste skudd - ingen unntak!! Og jeg skal være bevisst på planen min og evaluere om jeg gjennomførte den (ikke evaluere etter poengsum!) etter hver trening og konkurranse. Ut i fra dette håper jeg å nok en gang finne godfølelsen på stående, og bli tryggere på kne. Og det tror jeg at jeg kan få til med et positivt blikk på skytingen!

To timer går fort, men det var kjempehyggelig og veldig nyttig for meg å treffe Anne Grethe igjen. Hadde toget gått direkte til Jernbanestasjonen så hadde kvelden vært perfekt - istedet ble det tog, buss og t-bane - men hva gjør man ikke for noen gode råd? :o)


Ut på tur til Hvalstad!

18. mai 2010 - refokusering med Anne Grethe!

Har kommet hjem etter en time med Anne Grethe på NIH, og nå er fokuset der det skal være! Har følt en stund at jeg har vært på vei nedover med poengfokus og "aldri fornøyd", så nå var jeg klar for å få hjelp til å samle alle tankene! Dessuten er det veldig godt å høre at man har en fin og habil ståendestilling!

Sammen jobbet vi frem enkle, men gode arbeidsoppgaver som jeg skal ha fullt fokus på. I tillegg skal jeg nå se etter og skrive ned de positive tingene som jeg gjør når jeg skyter stevner eller trener. Høres kanskje enkelt ut? Ja og nei - det er viktig å ha enkle steg som funker og som man husker. Samtidig så må jeg fortsette å smøre meg med tålmodighet og virkelig trene de inn så de fungerer i alle situasjoner!

Nok en gang hadde jeg en inspirerende og flott time med Anne Grethe. Dessuten var det 14. mai for ett år siden jeg hadde min første time med ho. Tiden flyr, men akk og ve så mye jeg har lært på den korte stunden - og selvfølgelig er jeg sulten på mer! Gleder meg til å fortsette treningen med de nye og riktige arbeidsoppgavene!!!

Og husk: positivitet avler positivitet!!


Legger til et bilde av den nye antiskli-hansken min - håper den kan hjelpe en del, for det å bruke "sandpapir" på grepet viser seg å gjøre vondt når man skyter med 6,5 hehe..

Skytternytt - reportasje fra trenersamling..

Siden jeg nå har blitt medlem i Oslo Østre Miniatyrskytterlag, så datt det nyeste nummeret av "Skytternytt" ned i postkassa mi - trivelig! ;o)

Synes det spesielt var veldig interessant å lese om "Trenersamlingen" som ble holdt november ´09. Det første jeg tenkte var at "der skulle jeg ha vært"!! Men dette er utgangspunktet kun for trenere som er utdannet gjennom prosjektet "Flere trenere - økt aktvitet" i regi av NSF.

Hentet ut fra repotasjen "Trenersamling med møte mellom to legender" i Skytternytt nr.1, 2010:
Hovedtema for samlingen var "motivasjon og kommunikasjon mellom trener/utøver og skyteteknikk. Nicolas Lemyre fra Olympiatoppen innledet samlingen med et foredrag om hvor viktig det er å ha et mestrings- og prestasjonsfokus - ikke et ensidig fokus på resultater, som etterhvert bare avler dårligere resultater.. Han fortalte bl.a hvor viktig det er å oppsøke og lære av de som har oppnådd stor suksess - og han hadde mange historier og eksempler å komme med.
Anne Grethe Jeppesen hadde fagansvaret for rifle, og diverse temaer ble berørt. Vebjørn Berg snakket om sine erfaringer og tanker rundt pusting, sikting og avtrekk - i tillegg til å gi en grundig innføring, med ny vri i knestående skytestilling. Kristina Vestveit Nervold hadde en forelsning om hvordan hun legger opp treningsøkter og treningsplaner for sine utøvere. Det ble også gjennomført en "morroskyting"-økt, for å gi trenerne på seminaret nye ideer som de kunne ta med seg tilbake til den enkeltes klubb for å skape litt variasjon i treningen! I tillegg til dette holdt også Harald Stenvaag et foredrag om "sin vei til toppen", gjennom hard og systematisk trening!
Tredje og siste dag ble innledet med hovedtrener på Meråker Videregående skole, Joakim Bangstad. Han snakket om sine erfaringer som den første skytetreneren i Norge som går topptrenerstudiet i Trondheim (hans medstudenter er bl.a Frode Estil, Bente Skari og Raphael Poiree!). I tillegg ble det også holdt foredrag fra folk med erfaringer fra pistol- og skeetmiljøet.

Alt dette hørtes ut for meg som et DRØMMEOPPLEGG! Hva ville jeg ikke gjort for å få sjansen til å overvære noe slikt? Hver dag tar jeg en tur på nettet og leter etter informasjon om skyteteknikker, trening, andre personers erfaringer osv for å hente inspirasjon. Bare i løpet av de siste 10mnd har jeg lært mer enn noen gang - og jeg blir bare mer og mer sulten etter å lære mer! Var faktisk sånn at jeg en liten stund vurderte å ta denne "trenerutdannelsen" for å tilfredstille min hunger etter mer informasjon.. Men etter år på skolebenken, mer enn nok i studielån og en tittel som grafisk designer, så er vel kanskje ikke det helt riktig for meg akkurat nå.

Uansett, det jeg kunne ønske er at det ble holdt også slike kurs for "hvermansen". Jeg ser at det blir bare mer og mer fokus på riktig trening i skytterlagene rundt om kring, men svært få har denne kompetansen. Mange vil så gjerne hjelpe, men vet ikke hvor de skal begynne! Selv jeg som har skutt siden jeg var 8år gammel synes det var vanskelig å lære bort til nye og unge skyttere - jeg greide liksom ikke sette ord på det jeg kunne, og hadde ikke helt oversikt hvorfor jeg gjorde sånn og sånn - jeg gjorde det liksom bare.. Men etter at jeg (pga den dårlige ståendeskytingen min) begynte å ta timer hos Anne Grethe Jeppesen har jeg hatt utrolig mange a-ha-oppleveleser! Og etter jul har jeg virkelig følt et behov, og en glede for det å lære det videre til nye talentfulle skyttere. Jeg kan endelig sette ord på mine erfaringer, og jeg kan forklare stillinger og teknikker med en selvtillit fordi jeg kan svare på spørsmål fra skytterne/foreldrene, og faktisk begrunne hvorfor det er sånn, og hvordan ting henger sammen - CAUSE AND EFFECT! Denne kunnskapen har også gitt meg troen på at jeg kan få til det jeg vil - bare jeg trener riktig teknikk både fysisk og mentalt, og er engasjert! For det siste året har det skjedd masse, og jeg føler jeg har mer på lager.. Og da er det så utrolig interessant å høre på mennesker som har vært gjennom den prossessen selv, og mestret i vanskelige/pressa situasjoner - spesielt det er noe jeg sårt trenger!

Jeg tror faktisk det finnes flere som meg der ute - som kanskje ikke er så inni "systemet" til hverken DFS eller NSF og kjenner alt og alle - men at de virkelig brenner for skytigen! Klart det har blitt avholdt litt trenersamlinger her og der, men igjen blir dette kun for "utvalgte" og kvaliteten på foredragsholderne har det nok vært litt så som så med..

I tillegg er det på tide at vi også slutter å være så "redde" for å gi ungdommen mulighet til å trene stående fra en tidligere alder, slik at overgangen som klasseskytter ikke blir et sjokk. Når 14-åringer skyter 30 skudd stående i NSF, så burde i hvert fall ungdomsskyttere i DFS gjøre det samme. Det eneste som trengs er en engasjert trener med god kunnskap og gode formidlingsevner. Akkurat når det gjelder ståendestilling, så er vel jeg kroneksempelet på hva som kan skje hvis man ikke får den forståelige tekniske oppfølgingen som man burde ha hatt.. det blir bakvendtland, hehe

Så til både DFS og NSF kommer jeg med et ønske - hver så snill å lag et slikt opplegg for oss engasjerte hobbyskyttere der ute!! Jeg skal sitte som et tent lys, ytterst på stolkanten min og lytte som bare det!!

1. februar 2010 - Holstadcupen

Ikveld var det duket for første runde i Holstadcupen på Råde sin 15m bane. Det er lenge siden jeg har deltatt på noe slikt, men det er jo en flott måte å få litt konkurransetrening på - å kjenne blodpumpa jobbe! For joda, greide jo selvfølgelig å være nervøs denne gangen også.. Men jeg har egentlig bare bestemt meg for at det er jeg under hver konkurranse, og at jeg heller skal fokusere på å få en optimal stående- og knestilling og indre dialog/fokuspunkter for å takle det! Mitt største problem den siste tiden har vær kneskytinga mi! Har slitt mye med puls i børsa, og noen utdragere her og der.. Under den forrige treningen ble det ikke flust med skudd på kne, men bet meg merke i noen småting her og der, som plassering av rem ved håndleddet, og plassering av rumpa på skoen.. I tillegg tok jeg litt tørrtrening til slutt for å få fokuset bort fra "rund blink" en stund, og heller kjenne på o-punktet og likevekten. Dette prøvde jeg å ta med meg videre i dagens "cupskyting", i tillegg til å være nøye med å "vri" overkroppen (Anne Grethe Jeppesen sitt triks!) på plass mot skiva like før rumpa møter skohælen.. Og vips; 50 poeng! (Det skjedde kun 1 gang ifjor!) - men det stoppet jo ikke der - det ble 50 på andre kneserien og 49 på siste! Husker IKKE sist det skjedde i hvert fall!! Superfornøyd med gjennomføringen, ikke minst fordi jeg føler jeg også har enda mer å gå på i forhold til inntrening og terping! Artig artig!


Her er skytelappen, ikke i super kvalitet, men det er det beste jeg fikk ut av iphonen.. fire 10,0 ble det, men så mange 9,9 som jeg har fått før så går det opp i opp ;o) Fine samlinger er det her, men litt skjev på første stående og en flue på siste stående.. Men det retter seg opp!

Men så var det stående da. Det har jo gått ganske bra på trening i det siste, men det kan nok virke som om stillingen ikke er så habil som jeg trodde.. Når pulsen for alvor begynner å slå, har jeg store problemer med å slappe av i kroppen - det rykker i bein/bekken. Prøvde å jobbe med hvert eneste skudd slik jeg hadde blitt enig med meg selv før skytinga, men fikk ikke ro og kontroll.. derfor ble det to litt skeive, og skuffende 45 serier. Husker ikke siste jeg hadde det på stående heller! Derfor tenkte jeg at jeg likegreit kunne spørre (når jeg hadde muligheten) tidligere landslagstrener Christian Lilleng om kanskje han hadde noen tips i forhold til hva jeg burde jobbe litt med. Og svaret var litt som jeg "fryktet". Han synes jeg hadde beina altfor nærme hverandre, samtidig som jeg da kompenserte for dette med å helle meg veldig bakover - og det skaper en ubalanse. Dette virker ganske logisk fordi jeg har slitt en del med at jeg føler at jeg tipper sidelengs fremover når jeg skyter, noe som ofte har forstyrret meg og gjort meg usikker og mer "stiv".. Derfor er det innmari bra at jeg skal trene på 15m banen til Degernes imorra! Har også sitti å lest meg opp på kompendiet "Trenerutdanning i skyting" av Anne Grethe Jeppesen og Lindis Græsdal - og spesielt avsnittet "Hvordan bygger vi en god stående skytestilling?". Her fant jeg også noen grunnleggende gode tips for hva jeg bør tenke på. Det er ofte sånn at jeg etter en stund med egentrening, finner mine egne løsninger på smårpoblemer. Og selv om jeg har lært masse i denne prosessen, så har jeg fortsatt mye igjen. Derfor bør jeg kontrollere og "passe på" stillingene mine innimellom, slik at jeg ikke legger meg til noen uvaner. Selvfølgelig skal jeg ikke følge den grunnleggende ståendestillingen manisk, for jeg skal jo tilpasse den til megselv - men det er for å unngå utskeielser som ikke tjener meg godt!! Så det skal bli spennede å se om det funker bra imorra - uansett er det godt å se at kneskytingen endelig har fått et løft - HuRrA!

PS: Degerneslaget tapte denne første runden mot Rådes jentelag (1185 - 1194), men vi har lagt grunnlaget for å stige jevnt og trutt i poengsum - og det skal vi til slutt vinne på! Legger også til at søskenbarnet mitt, Eileen Dahl viste igjen at hun er på "hugget" for tiden, og skjøt 249 med en 9,9 (fikk klikk med patronen så det ble litt stress) - superbra samlinger gjør at hun virkelig kan gjøre det bra dette året!

En liten gjennomgang av året 2009..

Poengmessig har vel ikke 2009 vært et vidunderår, men når det kommer til utvikling, så føler jeg at jeg har vokst mye! Det gjelder i både stillingene - og min innstilling! Klart det har vært mange frustrasjoner, tårer og tanker - men også fremgang, mestring og "åpenbaringer". Jeg angrer ikke et sekund på at jeg kontaktet Anne Grethe Jeppesen og begynte med dette "skyteprosjektet". Den støtten, kunnskapen og positive holdingen hun innehar har gitt meg så mye inspirasjon og håp - både i skytingen og ellers i livet! Jeg er også veldig takknemlig for all støtten jeg har fått av mine foreldre! For selv om skyting er en idividuell sport, har det vær veldig godt å se hvordan også de har forandret seg på veien. At de nå klarer å se at ting tar tid, og at jeg er i en prosess. At det ikke lønner seg å se på resultatlistene, men heller se på det positive i en gjennomføring, og ta det med seg videre. Jeg er fortsatt veldig nervøs når jeg skyter, men jeg er ikke like "sint" som før.. Det tar tid å forandre holdninger som er "inntrent" siden man var 10år gammel, men jeg føler jeg er på riktig vei. Det kan rett og slett ikke være slik at "jorden går under" om jeg skyter litt dårlig - jeg lærte jo tross alt noe av det!

For morro skyld har jeg regnet ut gjennomsnittspoeng i alle stillingene for både bane- og innendørsstevner:

BANE (23 stevner)
Liggende: 49,3 poeng
Stående: 46,1 poeng
Knestående: 47,1 poeng
Grunnlag: 94 poeng
Omgang: 98 poeng (kun 11 omganger)
Det som er tydelig her er at jeg må jobbe videre med spesielt knestillingen min, og selvfølgelig grunnlaget. Tror heller ikke det hadde gjort noe å trent litt mer omgang også, for 98 er for dårlig!

15M (8 stevner)
Knestående: 48 poeng (24 serier)
Stående: 46,4 poeng (16 serier)
Grunnlag: 95,1 poeng
Når det gjelder 15m, så er tendensen hverken bra eller spesielt dårlig. Konklusjonen er derfor å jobbe på i begge stillinger! Men det jeg også vet er at det spesielt på kne har vært gode samlinger, men flytting av seriene har gjort at jeg har tapt en del poeng, så derfor er det også viktig for meg å terpe enda mer på 0-punktet i 2010

Nytt år, nye muligheter - kanskje en klisje, men jeg synes det passer veldig bra for meg. Nå er det over i de "store guttas selskap" i klasse 5. Det blir kanskje ikke et "gullår", men fokuset mitt vil ligge på arberidsoppgavene mine, og å ha det gøy når jeg skyter! Det tror jeg er en god plan ;o)

Lykke til alle sammen!

Fredag 27. november 2009 - stillingsjustering med Anne Grethe Jeppesen på NIH

Siden jeg fortsatt slet en del med flytting av serier og kinn- og skuldekontakt på kne, så følte jeg det var på tide med litt hjelp fra min "vidundercoach" Anne Grethe Jeppesen igjen! Vi møttes på Norges Idrettshøgskole (som forrige gang). Da jeg kom hadde hun møte med en av sine andre skyttere som hun veileder. Hun var ikke fornøyd med hvordan hun skjøt - et "lite" sjokk for meg, for hun stod der å skjøt tier etter tier etter tier.. men det er nok litt annerledes for 10m luftskyttere.

Uansett, det var bare å stille seg opp i stående. Anne Grethe så litt på meg, før hun sa at jeg stod perfekt, og at det ikke var noe å si på stillingen. Hvis hun skulle prirke så kunne jeg prøve å få bedre kinnkontakt, ha et "tyngre hode" og jobbe med etterholding min ved avlevering av skudd.

På kne trengte jeg hjelp med bedre kinn- og skulderkontakt. Slet med at kolben ikke lå godt inni skuldra - at den sklei sakte men sikkert ned når jeg la trykk på kinnstøtta. Etter en liten evaluering ble benstillingen og remma justert og "vips", så var det "ordnet".

Jeg fikk også, etter eget ønske, et ukomplisert fysisk treningsprogram. Jeg trener vanligvis 2-3 ganger på Vallhall treningssenter, men jeg synes det kunne være spennende å trene litt mer fysisk rettet mot skyting (balanse, utholdenhet og styrke).

Ellers så kan jeg jo legge til at jeg også fikk mine nye Stenvaag skytesko! MIne gamle Dagfinrudsko var minst 10år gamle, og på den tiden har det skjedd mye nytt mildt sagt. Har slitt en del med at jeg følte jeg stod å vippa og ikke hadde noen form for støtte i anklene. Men det er det slutt på - stod som en påla!! Genialt at man kan stille vinkelen man vil stå i ved hjelp av justerbare "borrelåsremmer" bak. Samtidig som de også er helt flate under og har antiskli. Superfornøyd med oppgraderingen!!


Enda en lærerik og morsom coachingtime var over, og videre var det nå bare en ting som gjaldt og det var å trene - både fysisk og psykisk!

Lørdag 3. oktober 2009 - Degernes skytterlag samling

Siden jeg har vært så utrolig fornøyd med Anne Grethe Jeppesen, tenkte jeg at det kanskje hadde vært en god ide om hun kunne holdt en liten samling med de mest "lovende" ungdommene i Degernes skytterlag.

Lørdag 3. oktober samlet fem skyttere pluss foreldre seg i 15m-hallen i Bøndernes hus. Det var en junior, en eldre rekrutt og tre "nybegynnere". I velkjent og god stil begynte Anne Grethe dagen med å bli kjent med hver enkelt skytter, for å få en oversikt over hvor i landet de lå - og hva slags forventinger/ønsker de hadde for dagen. Deretter forklarte hun veldig enkelt hvordan en grunnleggende liggendestilling skal være - og repeterte grundig både med ord og med å vise! Både skytterne og foreldra fulgte iherdig med, og man kunne se at dette var etterlengtet informasjon. Endelig kunne de se og skjønne sammenhengen med plassering av armer, bein og børse! Stemningen gikk raskt fra å være litt stille og beskjeden til å bli humørfyllt og engasjerende..

Avlevering av skudd og testing av "ny" skytestilling var neste post på planen. Her ble det en del skudd, for det tar tid å se på og hjelpe 5 skyttere - men ungdommene stod på og skjøt for harde livet! Det var tross alt mye nytt som skulle testes og læres inn, så de hadde jo noe å finne på..

Etter det var det tid for en lunsjpause med pizza fra kafeen (bensinstasjonen) i Degernes. Biter gikk ned på høykant, etterfulgt av kake bakt av en av foreldrene.. rart skytterne ikke rullet av standplass etterpå!

Da magene var fyllt opp, var det tid for litt kneskyting. Her kledde jeg på meg og ble med for å være "vise-frem-stillingen-person". Også her ble detaljer nøye gjennomgått, men på en forståelig og "morsom" måte ;o)

Som avslutning på den lærerike dagen var det tid for en liten gjennomgang av hva de hadde lært, og ikke minst spørsmål.. kan vel ikke påstå at spørsmålene haglet - men som en forelder sa: nei, jeg vet ikke noe å spørre om for vi har har lært så mye i dag at vi trenger litt tid på å la det synke inn.. Allikevel kom det spørsmål angående den mentale delen ved skyting - teknikker og ikke minst hvordan man støtter opp best mulig. Det temaet kunne vi nok ha pratet om i flere timer, men uansett var det veldig viktig og riktig å ta det opp. Skyting er dreier seg jo mest om den mentale instillingen man er i. Ser man ikke lyset i tunnelen, så kan man heller ikke se blinken særlig bra!
Veldig godt sagt synes jeg, for det kan bli mye på en dag - men bedre med for mye enn for lite!

Tirsdagstreningene var et av temaene på slutten. Det er ingen utfordring i det å skyte 30 bestemte skudd på trening - det er ikke trening! Derfor var de interesserte i å få treningstips osv, for å livne opp tirsdagene. Et av forslagene var å holde "MonteCarlo-konkurranse" - skytterne skyter ett og ett skudd, og "skyter av" hverandre for hvert skudd. Til slutt står det en vinner igjen. En flott måte å trene fokus på ett og ett skudd i en "konkurransesituasjon"!

Uansett - alle var enige om at det hadde vært en lang, men lærerik og morsom dag!

Tirsdag 18. august - stillingsjusteringer med Anne Grethe Jeppesen på NIH

Etter en del egentrening hadde jeg nye spørsmål om spesielt kne, men også stående. Det var jo ikke lenge siden jeg hadde langt om knestillingen helt, og på veien tror jeg det ble mye ny informasjon. Derfor ville jeg gjerne at ha et nytt møte med skytecoach Anne Grethe Jeppesen. Denne gangen møttes vi i 50m kombihallen på Norges Idrettshøgskole. Det ble en laaang time, nærmere bestemt 2,5 time - men tiden gikk kjempefort! Ennå en gang lærte jeg masse om små justeringer og virkningen av de! Vi har en veldig løs tone, og spøker mye noe som gjør at jeg alltid storkoser meg og har det veldig gøy! Det var og er selvfølgelig godt å høre at Anne Grethe også synes det er artig og jobbe med meg :o)

Så da var det bare å ta med seg det nye man hadde lært, og ikke minst huske at TING TAR TID!

Torsdag 18. juni - "kontormøte" hos Anne Grethe Jeppesen

Etter "kaossøndagen" hadde jeg rett og slett behov for å få orden på alle tanker og følelser som svirret oppi hodet mitt. Skyting er en utrolig mentalt utfordrende sport - for min del så er nok 90%++ av det jeg presterer på banen basert på den mentale delen.

Det ble mye snakking og reflektering om både skyting og andre ting i livet, og det var veldig godt å få det ut. Det er så utrolig lett å snakke med Anne Grethe, og hun er veldig flink til å sette ting i perspektiv, sette fokus på det som er viktig og gi meg støttende ord!

Til slutt satt jeg igjen med en post-it lapp:
- Jeg synes det er gøy med arbeidsoppgaver, det skal bli spennende
- ROLIG: det er noen basic ting jeg skal gjøre, riktig stilling, plassering av skuldre, støtte på venstre arm
- JEG ER I EN PROSESS!!!

Jeg skal ha fokus på mestring av arbeidsoppgaver - og IKKE tenke på poengsummer/resultat!

Onsdag 3. juni 2009 - stillingsjusteringer

Siden jeg forandret ståendestillingen min, hadde dette sakte men sikkert begynt å påvirke liggende og knestående. Jeg følte at jeg ikke lenger hadde like god kontroll på disse stillingene som før, og at det kanskje derfor var på tide og gjøre noe med dette også. Hvorfor ikke bare begynne med alt på nytt - jeg hadde jo ingenting å tape, og alt å vinne!

Jeg avtalte derfor et nytt møte med Anne Grethe Jeppesen, for å se mer på liggende og knestående.

Fokuset for denne økten var å skape en mer habil skytestilling i kne, samt redusere trykket i høyre skulder og albue på liggende slik at jeg skulle minske "faren" for flytting av seriene under skyting. Kinnkontaktet skulle også jobbes med, slik at jeg skulle få mer stabilitet, tyngde, avslapping og kontroll. I tillegg skulle jeg tørrtrene mer for å bli mer bevisst på spenningene i kroppen.

En kjempekoslig, lærerik og inspirerende dag! Wuhuuu!

20. mai 2009 - første stevne med ny ståendestilling!

Så "enkelt og greit" var det - på føste stevnet etter at jeg fikk hjelp av Anne Grethe Jeppesen til å forandre på ståendestillingen min, skjøt jeg 49 poeng på stående og tilsammen 147 på 15-skudden! Husket ikke sist jeg var i nærheten av noe slikt, så da skal jeg si at beina ble som gele der jeg stod og skulle skyte 10 skudd grunnlag.. En liten sprekk kan man jo si at det ble, men holdt meg unna 30-tallet, og endte opp med 240 poeng.
På refleksjonsskjemaet som Anne Grethe ba meg fylle ut sto det blant annet at; spenningsnivået var på 10++, men at jeg prøvde å holde fokus på arbeidsoppgavene mine. Jeg skrev også at jeg fikk en bekreftelse på at "jeg har det i meg", men at jeg må passe på og holde fokuset fullt ut gjennom hele serien. Videre måtte jeg jobbe med 0-punktet og indre dialog/arbeidsoppgaver for å bedre takle pressede situasjoner.

Jeg er jo en såpass stor "realist" at jeg skjønte at dette kanskje ikke var helt riktig bilde på hva som ville komme på stevnene sommeren 2009, men uansett var det en meget hyggelig og inspirerende start jeg hadde fått!

14. mai 2009 gikk startskuddet..

Det kom til et punkt hvor jeg tenke at "nå er det enten eller".. Etter år med en "selvlaget" ståendestilling som mange kommenterte i tide og utide, gav meg dårlig selvtillitt og svært synkende poengsummer. Jeg var kjent som "den jenta som sto feil vei" når jeg skjøt stående.. Enten måtte jeg slutte å skyte eller så kunne jeg begynne på nytt - med blanke ark. Å slutte var ikke et alternativ - skyting har alltid vært og vil alltid være en stor del av meg! Derfor tok jeg kontakt med skytecoach Anne Grethe Jeppesen.

(Foto: Anne Grethe Jeppesen) Meg for første gang i grunnleggende stående skytestilling.. bilde av min gamle ståendestilling kommer etterhvert, hehe)


(Foto: Anne Grethe Jeppesen) Knestående

14. mai 2009 møtte jeg Anne Grethe på Jordbru banen, og jeg var nok en smule nervøs.. Men det hadde jeg ingen grunn til å være! Hun begynte med å kartlegge min daværende situasjon, både når det gjaldt skytingen (mentalt og stillingsmessig) og også ellers i livet. Jeg kjente det var veldig godt å sette ord på alle tanker som hadde svirret rundt i hodet en god stund, samtidig som det var utrolig enkelt og morsomt å snakke med Anne Grethe! Etter det var det tid for å vise frem min "berømte" ståendestilling. Hun mente hun hadde sett mer spesielle stillinger enn det jeg hadde, men at hun skjønte at det kunne være vanskelig å prestere godt siden jeg ofte fikk kommentarer og rare blikk.. Deretter plasserte Anne Grethe meg i grunnleggende ståendestilling, og forklarte på en veldig forståelig måte hvordan det hele hang sammen og var bygd opp. Det ble ikke mange skudda, men det er heller ikke meningen med slike timer - det viktigste er å ha fokus på det tekniske og å være klar over nullpunktet og hvordan balansen er. Jeg fikk også tegnet opp beinplasseringen min på en pappbit, slik at det skulle være enklere for meg å trene inn stillingen på egenhånd. Min aller første coachingtime med Anne Grethe gikk utrolig fort - så fort at det ble vel nærmere 2 timer! Men allerede da følte jeg at håpet og interessen for skyting begynte å vokse og gro. Det var en helt ny verden som var i ferd med å åpne seg opp! Jeg hadde plutselig fått masse ny og riktig kunnskap og arbeidsoppgaver som skulle gjennomføres. Noe helt annet enn det "å tenke poengsummer" og være på toppen av listene.. MEN det viktigste jeg måtte lære meg (og fortsatt jobber med å lære meg) var/er nr. 1: TING TAR TID - et slikt stillingsskifte tar tid, opptil flere år! nr. 2: DET ER IKKE VERDENS UNDERGANG OM DET IKKE GÅR SÅ BRA - jeg må lære meg selv at det ikke er falig å skyte dårlig, og at jeg alltid lærer noe for hver gang jeg skyter!

Så det var slik dette "prosjektet" startet en maidag i 2009 - og jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort, eller hvor jeg hadde vært i både skytinga og ellers hvis det ikke hadde vært for Anne Grethe Jeppesen! Godt jeg ikke trenger å tenke på det ;o)

Noe måtte gjøres..

Jeg ble klasseskytter i 2001, og klarte meg relativt bra i noen år. Jeg har blant annet to 2. plasser blant kvinnene på Viken II bane, kvalifisert meg til Prinsesselaget 2 ganger, og fikk Mesterskapsmedaljen med 340 poeng på Landsskytterstevnet i Lesja i 2005. Men på grunn av utdannelse og ingen nære treningsmuligheter ble det etterhvert dårlig med skyting.

10. mai 2009 deltok jeg på 3 stevner. Ikke uvanlig det - bortsett fra at jeg ikke fikk til noe som helst, og spesielt ikke på stående! Dette var forsåvidt heller ikke noe som kom brått på, for 2008 hadde ikke vært noe godt år. Etter den sesongen rykket jeg ned i 4 klassen.

Lite trening og ikke minst feil teknikk og mental instilling gjennom 3-4 år er grunnen til at resultatlappene mine under så ut som de gjorde. Ett ord passer bra i beskrivelsen av de: KAOS!



Tydelige gjennomgående trekk er, stor spredning og "flytting" av seriene..

Noe måtte gjøres!!!
Det var da jeg kom til å tenke på mitt møte med skytecoachen Anne Grethe Jeppesen for nesten ti år tilbake. "Hele" Degernes Skytterlag dro inn til Oslo, og hadde en dag sammen med Anne Grethe for å lære gode skytestillinger. Husket ikke så mye fra den dagen, bortsett fra at beinet mitt "sovna" helt i knestillingen, og at jeg ikke var så veldig motivert for at noen skulle komme å "plukke" på stillingen min.. For det er sånn jeg alltid har vært - jeg skulle alltid ordne og fikse og prøve ut selv - "jeg visste jo tross alt hva som var best for meg!"

Men nå var tiden inne for forandring, og riktig innlæring. Derfor tok jeg kontakt med Anne Grethe, og spurte om hun hadde mulighet for privat veiledning! Stemmen i andre enden var så hyggelig og imøtekommende, at jeg allerede etter telefonsamtalen fikk en god følelse i kroppen. 14. mai 2009 avtalte vi første time!