Selv om jeg er en såkalt "hobbyskytter" er jeg veldig bestemt på hva jeg vil med skytinga mi. Jeg er og blir et konkurransemenneske - på godt og vondt - og det var nettopp derfor jeg i min mørkeste stund skytemessig bestemte meg for å ta et valg: enten kan jeg bare slutte med denne sporten som nå gir meg så mye negativt - eller så kan jeg søke hjelp for å snu dette. Jeg valgte det siste, og det angrer jeg virkelig ikke på! For to år siden ringte jeg til Anne Grethe Jeppesen og spurte om hun kunne hjelpe meg med å få på plass en god ståendestilling. Da skjøt jeg rundt 230 poeng og var mentalt sett helt på bunnen. Nå, to år etter, har jeg skutt pers på 247 poeng - samtidig som jeg føler jeg fortsatt har mer å gå på!
Mange kom med "gode" tips til hvordan jeg burde stå, sitte og ligge når jeg skjøt - og stort sett alt var forskjellig. Nå har jeg lært at skal man skyte bra, så må man først og fremst lytte til sin egen kropp. Og Anne Grethe selvfølgelig ;) Kveldens samtale gikk nettopp ut på det for min del, og få en bekreftelse på at det jeg gjør forsatt er riktig og tydeliggjøre arbeidsoppgavene mine enda bedre. I tillegg så hun også litt på knestillingen min, og skakkingen av børsa på stående.
Det er alltid så utrolig koslig og uformelt å snakke med Anne Grethe, og hun er dessuten veldig flink til å sette ting på spissen. Jeg er fortsatt veldig poengfokusert (blitt litt bedre), så jeg må passe på at jeg analyserer skytingen min ut i fra gjennomføringen av hvert eneste skudd. "Gjorde jeg alle arbeidsoppgavene mine?" istedetfor "det skuddet så greit ut, så det burde blitt en tier".. Spesielt når jeg får en periode med kun stevner og ingen trening er det definitivt viktig å holde fokuset på riktig analyse. Målet er å trene inn triggere slik at jeg alltid gjør det samme når jeg skal levere et skudd - selv når det koker oppi hodet!
Som jeg har nevnt før, så blir det til tider ingen trening. Det gnager meg skikkelig siden jeg har så lyst til å virkelig gjøre det bra, og spesielt på mesterskap. Men det er noe med det å stikke fingern i jorda og skjønne at ingenting kommer gratis. Anne Grethe minte meg på mine 25 minutter med trening i uka - inkl. stevner i høst, og spurte om det antallet haddet gått opp.. Jeg måtte jo bare le av det hele, for svaret mitt var jo at det har gått ned! Hallo! Jorda kaller Maren - du kan ikke forvente å skyte jevt med det "opplegget" det.
Mer enn noen gang må man virkelig jobbe for å være i nærheten av toppen. Heldigvis har jeg vært veldig flink til å sette meg delmål underveis, både på og utenfor banen, eller så tror jeg at jeg kjapt hadde gått lei. For det er noe med det å mestre - det gir deg en positiv energi som driver deg fremover og som smitter av på dine omgivelser. Dette, kobinert med fascinasjonen av det tekniske ved skytingen har gitt meg enorm motivasjon. Nå skjønner jeg hvordan ting henger sammen - endelig - etter 20 år på standplass - eureka!
Når det gjaldt kveldens stillingsjusteringer så forløp det omtrent slik: På kne var jeg hovedsakelig ganske stiv og høy med børsa i armene, men idet hun tok fra meg børsa og bad meg finne en god sittestilling så sakk jeg sammen. Ergo - jeg må bli litt lavere og mer kompakt, og første punkt er å flytte remma litt frem. Når det gjaldt stående så var det kun en ting Anne Grethe gjorde, og det var å få kolben bedre inn i skuldra - og vips var jeg ikke skakk lenger. Det gjelder rett og slett å løfte høyrearmen inkl. albuen høyt med tommelen godt bakpå kolben mens man trykker den godt inn i skuldra.. Måtte øve litt, men til slutt satt den! Ellers synes hun at jeg hadde en veldig fin ståendestilling, og det er bra ros å ta med seg videre!
Men nå har jeg altså fem uker ferie foran meg, for første gang på mange mange år. Jeg har merket at jeg nå blir mer og mer usikker for etterhvert som tiden går og det ikke blir noe trening. Målet for denne perioden er derfor å trene 2-3 ganger ukentlig på å bruke triggere - ALLTID foran vært eneste skudd - ingen unntak!! Og jeg skal være bevisst på planen min og evaluere om jeg gjennomførte den (ikke evaluere etter poengsum!) etter hver trening og konkurranse. Ut i fra dette håper jeg å nok en gang finne godfølelsen på stående, og bli tryggere på kne. Og det tror jeg at jeg kan få til med et positivt blikk på skytingen!
To timer går fort, men det var kjempehyggelig og veldig nyttig for meg å treffe Anne Grethe igjen. Hadde toget gått direkte til Jernbanestasjonen så hadde kvelden vært perfekt - istedet ble det tog, buss og t-bane - men hva gjør man ikke for noen gode råd? :o)
Ut på tur til Hvalstad!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar