Jeg startet skytingen i Askim. Jeg var spent og kjente forventningspresset som lå der fordi det har gått ganske bra i det siste. Men uten trening kommer usikkerheten og dårlig samvittighet fordi man ikke har skutt noe annet enn stevner..
Uansett er det noe jeg må takle, for jeg har ikke lyst til å gå glipp av stevner pga for lite trening! Så da var det bare å sela på og gå inn på standplass uansett hvor mye magen vrei seg.
Det var mye vind i vimplene, så jeg var spent på hvor prøveskudda ville sitte. Samlingen antydet under i tieren, og jeg skrudde to halve knepp opp (i ettertid fant jeg ut at grunnen til at jeg lå lavt var at siste skyting forrige helg var på stående - hvor jeg skrur tre halve knepp ned..)
Den tellende liggendeserien var en fin samling litt under, så da ble det et halvt knepp til. På stående sleit jeg med å finne godfølelsen. Jeg var usikker og fokuset vinglet. Allikevel ble jeg overrasket over at skudd nr fire ble en 8er, men uansett var ikke gjennomførelsen verdt mer enn 47 poeng.
Før jeg skjøt ståendeserien fant jeg i jakkelommen min magasinet som jeg ikke fant forrige helg. Det var skudd i det så jeg la det i kassen, og skulle bruke det på kneserien. Stillingsmessig var det greit, men som vanlig vinglet det hit og dit i siktet. Tallene som hang over skivene var vanskelige å lese, så det gjaldt å passe på. Jeg telte som jeg alltid gjør for hvert skudd - det skjer automatisk etter så mange år.. Da jeg var ferdig med det 4. skuddet så var det akkurat som om jeg hadde telt 4,5 - 5 ish på antall skudd.. Noe var rart, men manglet jeg virkelig ett skudd? Jeg prøvde å få kontakt med standplasskommandøren inni bua, men det var vanskelig å se med alt gjenskinnet i glasset.. Skal jeg skyte ett til? Nei, jeg har vel skutt fem skudd..staaaans.. "Det er kun fire skudd i skive 2.." kom det fra standplasskommandøren. O shit, tenkte jeg! Men jeg måtte jo bare riste litt på hodet og smile litt der jeg satt - heeelt og holdent min egen amatørmessige feil - så fort kan det gikk!
Ja, da var det bare å prøve å senke skuldrene foran grunnlaget. Prøveskuddene tok jeg som vanlig på stående, og prøvde da samtidig å finne litt av den selvtilliten og roen som jeg har hatt før. Det var nemlig under forrige helgs fine med enkle ståendeskudd at jeg merket at noe av den gamle rykkingen var på vei tilbake. Avtrekkeren var også blitt tyngre og det ristet naturlig nok mer. Derfor var prøveskudda nå veldig viktige å bruke riktig. Og jeg kjente at jeg begynte å finne løsningen - avspente skuldre med godt press på avtrekkeren! Da ble det med en gang mye enklere å time skuddet!
På grunnlaget følte jeg at de tre ståendeskudda gikk bra - jeg måtte kjempe - men det så greit ut. I knestillingen var det som vanlig et rodeo inni siktet, så det var som vanlig usikkert. På liggende gjorde jeg meg flid med de fire siste skudda slik jeg pleier. Alt i alt så så det åreit ut gjennom siktet. Anvisning neste. En litt høy nier på det første ståendeskuddet, deretter to tiere - greit. På kne kom det først en høy 8er - jøss - så en tier og en nier - ikke bra. Men så kom vel overraskelsen; de fire liggendeskudda satt i samling rett over i nieren! Den så jeg ikke komme og jeg skjønner fortsatt ikke hva som kan ha skjedd. Trodde en stund jeg hadde skrudd feil vei, men det heller fikk jeg etterhvert ikke til å stemme. Jaja - når det første skal skje mye rart, så får det skje på en og samme gang - ferdig med det! Hahaha, flott gjennomført :oD
Det kan jo feks være greit å sjekke at man har 5 skudd i magasinet, og ikke bare 4.. ;o) Men på tross av alt det rare, så var det mye nyttig erfaring å ta med seg videre!
Så var det på tide å ta igjen for Askim-kaoset! Spydeberg var neste og siste stoppet for dagen. Spenningen i kroppen hadde lettet litt, men jeg ville gjerne prestere nå.
Prøveskudda tok jeg nok en gang kun på liggende for å sikre at jeg virkelig var innskutt. Første liggendeserie har gått veldig bra på nesten alle stevnene jeg har deltatt på i år, men til gjengjeld er jeg blitt supernøye med gjennomføringen av hvert eneste skudd. Stillingen føltes littegrann "vinglete" på et vis, men jeg hadde fullt fokus, og fikk betalt med 50 poeng.
På stående var planen å ta med seg det jeg hadde lært fra prøveskudda og grunnlaget i Askim - avspent med med et godt trykk på avtrekkeren for å kunne time skuddet bedre. Det var ikke så rolig som det kan være i siktet, men det var bedre. Allikevel var jeg ikke helt sikker på noen av skudda. Ble også litt bekymret da de første to skudda var hårfine niere som satt i kanten nede til venstre. Men resten ble innertiere. Dette kan tyde på at jeg hadde en stillingsjustering før skudd nr tre..
Så var det kne igjen - men denne gangen med fem skudd i magasinet istedet for fire.. ;o) Jeg satt relativt godt, men hadde som vanlig mye puls i børsa. Jeg jobbet hardt mot det å reagere på smellet på alle skudda og var spent på anvisnigen. Det ble en 9.9 på det første skuddet, men resten ble tiere. Puh, 147..
Prøveskudda før grunnlaget var greie. Måtte bare justere litt på vinkelen på stillingen slik at nullpunktet var det det skulle være. Jeg begynner å bli litt mer vant til 147 på 15-skudden, så jeg prøvde å tenke noe i den duren. Men selvsagt ville jeg hevne meg på det forrige stevnet, og derfor var pulsen litt ekstra på..
Ild ble ropt, og jeg ville ikke stresse. Det første skudde følte jeg smalt riktig, og kjente en liten ro som jeg ville ha med meg videre på de neste skudda - noe jeg følte jeg klarte. Jeg brukte vel ikke mer en 45 sekunder på stående og hadde derfor ekstra tid på kne. Dette ville jeg utnytte ved å roe meg godt ned - noe som skulle vise seg å ikke være så enkelt. Til slutt måtte jeg bare begynne å skyte! Fikk til en slags rytme på de to siste skudda. Da gjenstod liggende. Miragen var på for fullt og blinken "flytta på seg" godt. Jobbet det jeg kunne mot både mirage og puls nesten helt til siste sekund.
Fasiten ble som følger; startet med en litt sur 9.9 på det første ståendeskuddet (var muligens litt for ivrig på avtrekkeren), etterfulgt av to tiere - bra! På kne ble det en høy og tydelig nier på skudd nr en (greit nok siden jeg sleit så fælt med å få det ut) - avsluttet med to innertiere - bra! Så gjenstod de fire liggendeskudda - innertier - innertier.. 9.7 til høyre - 9.9 til høyre - bajs!
Lurt av miragen og en ikke helt optimal nullstilling og samlet sum ble derfor 243. MEN det er jo tross alt ikke så ille til syvende og sist!
Omgangen tok jeg også med meg. Og for å unngå enda mer plagsom mirage ble det kun ett prøveskudd på meg - *,8. Jeg regnet med at ikke vinden ville skifte nevneverdig fra grunnlaget. Stillingsmessig var det forsatt litt som på den første liggendeserien - litt "vinglete". Vanligvis får jeg låst stillingen ganske godt, men nå funket det ikke helt. Omgangen ble uansett ropt i gang den, og jeg ville virkelig gjøre meg flid med det første skuddet siden det er der jeg har fått nierne i det siste. Men derfra kom jeg liksom aldri inn i en god tankt. Allikevel jobbet jeg for å trekke av kun på rund blink. Men ingenting er jo sikkert. Anvisningen viste to 9.9 en på skudd nr to og fem. Skudd nr en derimot ble en 10.7 ;o)
243 - 341 - litt stang ut, men definitivt mye bra å ta med seg videre!
Alt i alt ble det hele seks 9.9, og ingen 10.0 på de 35 skudda jeg skjøt. Det kan man vel trygt si er litt stang ut! Men det som er gøy å se er at det virker som om jeg har klart å luke vekk de skjeve seriene ved hjelp av det nye "tversoverhullkornet" som jeg kjøpte. Forsatt i størrelse 3.6 med 13 som gods, og jeg vil ikke bytte det mot noe akkurat nå!
Ellers er det Viken II førstkommende helg, så denne uken skal jeg få til minst et par økter! Nå må jeg bare tvinge meg selv til å trene, ellers kommer jeg til å dø av nervøsitet på standplassen. Jeg har tenkt mye i det siste på "hva-om-hvis-atte jeg hadde trent?", noe som kun har gitt meg dårlig samvittighet og dårlig selvtillit! Viken II er såpass viktig at jeg bare må forberede meg, og ikke minst siden jeg skal være med på 2.-laget til Østfold hvor jeg skal ha ankeretappen. Uansett går jeg inn på banen for å gjøre mitt beste, det er det aldri noen tvil om. Målet er å ha arbeidsoppgavene i fokus, gjennomføre de og så må datamaskinen summere opp til slutt!
Men før den tid er planen - hente brudekjolen - tørrtrening - trene på Oslo Østre - tørrtrening..!
;o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar