Første stopp var Eidsberg - en bane jeg alltid har synes vært god å skyte på. Jeg møtte Espen i fra skytterlaget mitt på vei inn på banen, og han synes vinden var litt lur. Været i seg selv var veldig pent, men jeg merket fort på prøveskudda at lyset skiftet veldig samtidig som det var litt tricky å skyte seg inn. Følte også at liggendestillingen min var litt vinglete hele veien, men hadde fokus på rund blink og bra avtrekk. Første serie ble 50 med fire sentrum - en god start.
På stående merket jeg at godfølelsen fortsatt ikke var helt tilstede. Dessuten var det urolig i siktet. Jeg prøvde derfor heller å jobbe med høyreskulderen for å unngå utdragere til venstre samtidig som jeg skulle være tøff på avtrekkeren. Jeg jobbet på, men timingen var ikke god.. ble ikke mindre skeptisk da jeg fikk anvist tre niere på rad - heldivis avsluttet jeg med to innertiere.
Kne har begynt å føles bittelitt bedre, men fortsatt hopper det godt inni siktet. Kroppen knyter seg også godt for å prøve å motvirke all pulsen, og det eneste jeg kan gjøre er å prøve å time et godt avtrekk. Derfor er jeg som alltid veldig spent på anvisningen, da jeg aldri vet om jeg har vært "heldig" eller ikke..Fasiten ble en nier på det første skuddet og resten tiere.. Dessuten satt samlingen litt nede til venstre, så jeg bestemte meg for å justere etter det og følge med på den varierende vinden.
På prøveskudda før grunnlaget ble det nok en gang fem ståendeskudd. Fokuset var å finne roen i kroppen og den gode følelsen - det ble fire tiere og en nier. Utgangspunktet foran grunnlaget var derfor bra.
Grunnlaget ble ropt igang, og jeg var som vanlig bestemt på å ikke stresse, men klart - jeg var veldig spent.. Det har egentlig blitt en rutine å bruke tiden godt, fremfor å føle tidspresset. Etter at jeg begynte å roe betraktelig ned på både grunnlaget og omgangen har jeg ironisk nok fått mye bedre tid! De tre ståendeskudda var skutt i løpet av ca 45 sekunder, og det er rundt der jeg ligger tidsmessig. Gjennomføringen var litt lurvete, men ingen store utdragere. Videre på kne brukte jeg lite tid på å sette meg ned i stilling, men tar meg heller ekstra 10-15 sekunder hvor jeg puster og sikter og roer ned kroppen så godt jeg klarer. For under et grunnlag så rister det no innmari! Fokuset var pusten, timing og avtrekk. På de avsluttende fire liggendeskudda, føltes fortsatt stillingen ikke helt bra og jeg hadde mye puls i børsa. Gjorde det jeg klarte for å sikre skudda i tieren, men med mirage oppå toppen av det hele så var det vanskelig å se helt sikkert.
Anvisningen startet med en nier på det første skuddet, men fortsatte heldigvis med to tiere. Deretter ble det nok en nier på kne, men også her fortsatte det med to tiere - en dårlig og en veldig bra.. Håpet var selvfølgelig at de fire siste skulle sitte i tieren, men dessverre måtte jeg få en nier også i den stillingen - tilsammen 97. Ikke så gæli grunnlag, men det er alltid litt surt å miste på liggende.
Med 243 som utgangspunkt måtte jeg også få med meg omgangen. Jeg er faktisk ingen stor fan av kun 1 minutt med prøveskudd - ikke fordi jeg trenger å skyte mye for å være innskutt. Men heller fordi det går veldig kjapt mellom grunnlag og omgang, og jeg har da utrolig mye mirage. Før brukte jeg to av de tre prøveskuddminuttene til å kjøle ned løpet, men nå er den tid forbi.
Omgangen var igang og jeg gjorde som jeg pleier: finne en god stilling, kontrollere nullpunkt og evnt justere, puste og SÅ er jeg igang. Det kan nok fort gå over 15 sekunder før jeg begynner å skyte, men når jeg da er i gang, så stoler jeg på stillingen min og kan derfor skyte relativt kjapt, rytmisk og kontrollert. I tillegg er det til stor hjelp med nullstillingen når miragen virkelig setter inn!
Følelsen etter omgangen var igrunn grei - gjorde som sagt som jeg alltid pleier. Jeg håpte bare at ikke vinden plutselig hadde spilt meg et puss.. Fasiten ble 100 med åtte sentrum, hvor dårligste skudd var en 10.3 - kult! Jeg har skutt jevnt 99 poeng på omgangen den siste tiden, og dette var klart årsbeste. Liggende generelt har jeg hatt god kontroll på hele sesongen - spesielt de første fem har kun vært 50 poeng, unntatt på ett stevne. Så det er digg at også omgangen sitter.
Samlet sum for skytingen min ble 343 - noe jeg er veldig godt fornøyd med!
243 - 343 poeng.
Men dagen hadde jo bare begynt, og jeg satte meg i bilen for å kjøre videre til Trøgstad. Det som er bra er jo at disse stevnene ligger så nærme hverandre, derfor blir det en veldig effektiv dag også!
Jeg merket at jeg allerede var sliten etter stevne nr 1, men tenkte at det var bra for da kanskje jeg klarte å slappe av litt mer av. Vinden var forsatt tilstede og litt lur, men innskytingen var grei. Første liggende ble 50 poeng i en litt høy, men fin samling. Så var det stående igjen. Denne gangen skrudde jeg to halve knepp til høyre for å kompensere litt for venstreskytingen min på Eidsberg. I tillegg skrur jeg alltid 3 halve knepp ned fordi jeg alltid ligger høyt. Jeg hadde som mål å virkelig spenne av i høyreskulderen nå - ingen skudd skulle til venstre! Trodde kanskje jeg skulle være litt mer avspent siden jeg allerede hadde ett stevne i kroppen, men neida.. fortsatt var det litt for mye bevegelse i siktet. Å, som jeg savna godfølelsen som jeg hadde skikkelig tilstede for drøye to uker siden! Nå var gjennomføringen nok en gang lurvete, så jeg var spent på anvisningen.. Ble litt overrasket da det ble vist fire tiere på rad og en 9.9.. jøss tenkte jeg - hjelper vel å tvinge seg selv til å spenne av da!
Da var det tid for kne med høy puls - høres jo ut som en treningstime hos Sats eller noe det derre der! Og det er til tider litt sånn det føles også. Men jeg prøvde å tenke på arbeidsoppgavene, samtidig som jeg også tenke på de andre gangene hvor jeg hadde mestret samme situasjon! Timingen følte jeg satt bra, og det samme gjaldt avtrekket. Monitoren viste til slutt fem tiere - ingen fantastisk serie, men samme kan det være for nå hadde jeg nettopp fått min fjerde 15-skudd med 149 poeng for sesongen!! Veldig gøy!!
Sist jeg hadde 149 som utgangspunkt var under Norgescupen i Frogn/Drøbak - da ble det 98 poeng på grunnlaget og tilsammen 247 - ny pers. Derfor visste jeg nå at jeg kan få det til! Jeg prøve også å tenkte at med et så bra utgangspunkt så kan det ikke bli en dårlig sluttsum (selvfølgelig kan det det, men det gjelder å finne det positive som kan roe nervene litt i en slik situasjon:)
Prøveskudda på stående føltes ganske bra, og jeg var ikke spesielt nervøs heller.. helt til standplasskommandøren sa ILD. Jeg både så og hørte at pulsen steg, men var bestemt på å ikke dra av skudda forhastet. Litt småtikking i høyrefoten kom også, men jobbet hardt for å overse det.. På kne hoppet det som bare det, men siden dette ikke var noe nytt så tenkte jeg kun timing og avtrekk.. Jeg så jeg hadde brukt noe mer tid enn vanlig på de seks første skudda.. ville allikevel ikke "hoppe over" å roe helt ned før jeg begynte å skyte. Merket at jeg ikke klarte å roe pulsen slik jeg pleier, og det hoppa godt. Avtrekket var det eneste som kunne redde meg nå, i tillegg til å utnytte all tiden jeg hadde..
En ting var i hvert fall sikkert etter at jeg var ferdig med grunnlaget og det var at jeg hadde skutt alle ti skudda på riktig skive.. Adrenalinet var på topp, og ikke akkurat ned under anvisningen rett etter.. Det hele begynte med en høy åtter!! Nei, nei, nei tenkte jeg.. fortsatte med en høy 10.0, og så en høy 9.2... her må det ha vært en skikkelig spenningsforskjell ja! Kne starta også med en høy 9.2.. bajs.. og fortsatte med to tiere.. Og så ble det jaggu en skikkelig høy 9.1 på det første liggendeskuddet også, før jeg avsluttet med tre innertiere, og tilsammen 95 poeng.. Hmmm, ikke akkurat drømmegrunnlaget det der nei! Også veldig irriterende at spenningsforskjellen i kroppen skal ha så mye å si for skytinga mi på stående, for i utgangspunktet satt alle skudda på relativt samme sted - bare feil sted!
Jaja, skuffelsen var ikke der så lenge - jeg hadde tross alt 244 poeng, noe som er den tredje beste poengsummen jeg har hatt på 25-skudden som klasseskytter. Men det er rart hvor fort "mye vil ha mer-mentaliteten" slår inn!
Uansett gjenstod det ti skudd, og målet var selfølgelig å kopiere omgangen fra Eidsberg! Med tre prøveskudd var jeg klar og planen var nok en gang finne nullstillingen og så kjøre på med rytme og avtrekk. Som sagt, så gjort, men det betyr absolutt ikke at det blir 100 poeng.. Anvisningen viste tier på tier, men ikke like bra samling som på forrige stevnet - derfor var det spenning til siste skuddet var på plass.. i tieren! Det bla 100 poeng og tilsammen 344 - noe som faktisk er det neste beste jeg har skutt på en 35-skudd :o) Hurra!
244 - 344 poeng = veldig forøyd!
Så var jeg på endestasjonen for i dag: Båstad skytterlags bane. Jeg tulla litt og sa at jeg nå skulle skyte 345 siden jeg frem til nå hadde økt med ett poeng per stevne ;o)
Til nå hadde jeg hatt skive 10, men på Båstad hadde jeg skive 1. En fin skive å finne frem til, men med veggen i umiddelbar nærhet var det ikke enkelt å finne en god liggendestilling. Det måtte til en god knekk i venstrebeinet for å få plass, og jeg vet ikke om det var dette som gjorde at prøveskudda ble noen av de verste jeg noen gang har opplevd! De ligna rett og slett ikke grisen - uansett hva jeg gjorde så gikk det i hytt og pine - niere og dårlige tiere over hele skiva! Jeg trodde rett og slett at noe var galt med våpenet, og lurte på om jeg måtte bryte..
Men jeg tenkte at jeg fikk skyte de fem liggendeskudda før jeg tok en avgjørelse. Jeg var supernøye med gjennomføringen på vært eneste skudd - nesten til det ekstreme.. Var mildt sagt spent på anvisningen, men det ble 50 poeng med fem sentrumer.. jøss.. Skjønner fortsatt ikke hva som gikk av disse prøveskudda mine..
Vel vel.. da var det bare å forsette på stående. Nå var også følelsen litt bedre siden jeg fikk det til så bra på forrige stevnet. Jeg ville prøve å bruke enda mer god tid denne gangen, og virkelig kjempe for vært skudd. Men nok en gang ville liksom ikke kroppen lystre helt selv om det var bedre. Men skudd nr tre gikk straka veien til høyre.. Og så jeg som nok en gang hadde skrudd til høyre for å unngå venstresiden - nå hadde jeg vel skrudd meg ut i åtteren, tenkte jeg.. Monitoren viste ingen åtter, men en tydelig nier nede til høyre på skudd nr tre. Resten satt nok en gang til venstre med to niere og to tiere - irriterende greier! Trodde at jeg hadde litt kontroll på venstreskulderen nå.. Eneste gjenstående grunnen til disse venstreskudda må være at jeg egentlig vil skakke børsa til høyre. Før så jeg det ikke, men nå som jeg har fått meg tversoverhullkorn ser jeg det i alle stillinger. Tror derfor jeg må vurdere å sette hullkonet litt på skakka slik at jeg kan ha den stillingen jeg vil ha og forsatt kontrollere at jeg holder børsa likt på hver serie..
Skutt er skutt, og det var bare å sette seg ned i kne. Jeg ristet meg inn på richters skala, mens jeg jobbet med timingen og avtrekket.. Anvisningen viste en nier oppe til venstre på det andre skuddet, mens resten satt lavt til høyre i blinken. Da var det bare å skru opp og venstre..
Med 146 som utgangspunkt før omgangen bestemte jeg meg for å skyte 99.. joa.. ;o) Prøveskudda tok jeg som alltid på stående, og det føltes greit. Jeg satte meg et mål om å ikke gi meg på stående og jakte på blinken!
Gjennomføringen av grunnlaget var egentlig veldig bra. Til og med på kne så det bra ut, så det var igrunn stående jeg var mest spent på å se. Første skuddet viste en nier til venstre.. så en litt lav tier, og en lav nier.. damn - da ble det ikke 99 denne gangen tenkte jeg.. Tendensen videre likte jeg virkelig ikke, for nå fortsatte også de andre skudda under på samme sted! Det hele endte faktisk med to niere på kne og to på liggende - laaavt! Aiaiai, ikke brrra! Jeg endte på 94 poeng på grunnlaget og tilsammen 240 poeng. Omgangen var igjen, men humøret var ikke akkurat på topp så de skudda ville jeg heller spare til en trening.. Så det var det!
240 med 94 poeng på grunnlaget med en laaav samling..
Humøret snudde egentlig ganske fort når jeg begynte å tenke på samligen jeg hadde på grunnlaget - det var jo faktisk samling til 99 poeng! Og jeg visste jo ikke at jeg lå lavt mens jeg skjøt, bare at det føltes bra. Så når alt kommer til alt, så klarte jeg faktisk å gjennomføre grunnlagsskytingen min slik jeg ønsket og hadde planlagt på forhånd. Det er bare sånn at noen ganger skjer det at man ikke sitter i midten..
Derfor var det allikevel en god følelse jeg satt igjen med etter dagens tre stevner. Nå er det også en goood stund siden jeg gjennomførte så mange stevner på en dag, og jeg merker at slikt tar på. Men en fin trening er definitivt - og jeg har nok en gang lært mye som jeg skal ta med meg videre.
Til uka blir det forhåpentligvis et møte med Anne Grethe Jeppesen for å få mer forståelse for knestillingen min. Samtidig skal vi prøve å legge en plan frem til LS for å se om ikke jeg kan bekjempe mesterskapsmonsteret som jeg sliter med. Ellers blir det to stevner i Oslo, og fylkesmesterskap på lørdag - nok å finne på med andre ord! :o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar