14. mai 2009 gikk startskuddet..

Det kom til et punkt hvor jeg tenke at "nå er det enten eller".. Etter år med en "selvlaget" ståendestilling som mange kommenterte i tide og utide, gav meg dårlig selvtillitt og svært synkende poengsummer. Jeg var kjent som "den jenta som sto feil vei" når jeg skjøt stående.. Enten måtte jeg slutte å skyte eller så kunne jeg begynne på nytt - med blanke ark. Å slutte var ikke et alternativ - skyting har alltid vært og vil alltid være en stor del av meg! Derfor tok jeg kontakt med skytecoach Anne Grethe Jeppesen.

(Foto: Anne Grethe Jeppesen) Meg for første gang i grunnleggende stående skytestilling.. bilde av min gamle ståendestilling kommer etterhvert, hehe)


(Foto: Anne Grethe Jeppesen) Knestående

14. mai 2009 møtte jeg Anne Grethe på Jordbru banen, og jeg var nok en smule nervøs.. Men det hadde jeg ingen grunn til å være! Hun begynte med å kartlegge min daværende situasjon, både når det gjaldt skytingen (mentalt og stillingsmessig) og også ellers i livet. Jeg kjente det var veldig godt å sette ord på alle tanker som hadde svirret rundt i hodet en god stund, samtidig som det var utrolig enkelt og morsomt å snakke med Anne Grethe! Etter det var det tid for å vise frem min "berømte" ståendestilling. Hun mente hun hadde sett mer spesielle stillinger enn det jeg hadde, men at hun skjønte at det kunne være vanskelig å prestere godt siden jeg ofte fikk kommentarer og rare blikk.. Deretter plasserte Anne Grethe meg i grunnleggende ståendestilling, og forklarte på en veldig forståelig måte hvordan det hele hang sammen og var bygd opp. Det ble ikke mange skudda, men det er heller ikke meningen med slike timer - det viktigste er å ha fokus på det tekniske og å være klar over nullpunktet og hvordan balansen er. Jeg fikk også tegnet opp beinplasseringen min på en pappbit, slik at det skulle være enklere for meg å trene inn stillingen på egenhånd. Min aller første coachingtime med Anne Grethe gikk utrolig fort - så fort at det ble vel nærmere 2 timer! Men allerede da følte jeg at håpet og interessen for skyting begynte å vokse og gro. Det var en helt ny verden som var i ferd med å åpne seg opp! Jeg hadde plutselig fått masse ny og riktig kunnskap og arbeidsoppgaver som skulle gjennomføres. Noe helt annet enn det "å tenke poengsummer" og være på toppen av listene.. MEN det viktigste jeg måtte lære meg (og fortsatt jobber med å lære meg) var/er nr. 1: TING TAR TID - et slikt stillingsskifte tar tid, opptil flere år! nr. 2: DET ER IKKE VERDENS UNDERGANG OM DET IKKE GÅR SÅ BRA - jeg må lære meg selv at det ikke er falig å skyte dårlig, og at jeg alltid lærer noe for hver gang jeg skyter!

Så det var slik dette "prosjektet" startet en maidag i 2009 - og jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort, eller hvor jeg hadde vært i både skytinga og ellers hvis det ikke hadde vært for Anne Grethe Jeppesen! Godt jeg ikke trenger å tenke på det ;o)