25-26. juli 2009 - generalprøve med 4 stevner før LS

Siden det er ikke er noen stevner i Østfold før Landsskytterstevnet, er det ikke uvanlig for mange å ta turen til Dokka og Gol for en skytehelg - en fin måte å teste formen på. For min del ble ikke helgen noen stor suksess. Stikkord: flytting av serier, diger "sprekk" på grunnlaget og en del tårer..


Startet med Hallingstevnet, hvor jeg plutselig fikk en skikkelig forflytting av serien på kne! Flott samling, men nede i 8´ern!! Hu og hei! Jeg prøvde heller å se det positive - at jeg faktisk hadde skutt en flott samling på kne, og det var lenge siden sist.. men støtteapparatet var vel ikke like glade..
På Heimsilstevnet gikk det litt bedre 49 - 47 - 47(blæ) - 97 = 240, og 97 (med en 8´er!) på omgangen..


Dagen etter var det klart for enda et stevne, denne gangen hos Etnedal skytterlag. 15-skudden gikk veldig bra med 146 poeng! OG DA KOM SKJELVEN! Helt forferdelig! Hele kroppen rista - arbeidsoppgavene "fløy ut døra" og igjen stod jeg med gelebein, puls i 250 og ingen annen mulighet enn å skyte de 10 skudda før 3 minutter hadde gått. Da anvisningen kom fikk jeg bekreftet det jeg frykta; total sprekk på stående og kne! Skuffelsen var stor og følelsene var mange både hos meg og mine nærmeste. Det kom en del tårer og ufine ord..
Det var ett stevne igjen, og jeg var veldig usikker på om jeg ville greie å gjennomføre. Hadde en del "flashbacks" til det som skjedde på "kaossøndagen", og jeg måtte igjen utsette skytingen.. jeg følte meg nedbrutt og absolutt ikke klar! Men etter støtte fra pappa, og revurdering av situasjonen, følte jeg det var mest riktig for meg å gjennomføre. Jeg ville bryte med det som skjedde forrige gang, og jobbe meg gjennom det jeg nettopp hadde opplevd. Det ble en liten oppreising med 238 poeng.. ingen supre samlinger eller serier, men kanskje ikke så rart når man tenker på hvor langt nede mentalt man var..

Jeg føler vel mest at denne helgen var et eksempel på hva som kan skje når både jeg og andre har det for "travelt" med at jeg skal bli god igjen.. Jeg trengte/trenger fortsatt mer tid for å bli psykisk sterk - å takle både det å skyte dårlig og det å skyte bra!