Etter en "svipptur" til Bergen i bryllup som forlover, vendte vi bilen mot Sandnes på mandagen. Litt dumt at jeg gikk glipp av grunnlovsskytingen på søndagen, men man kan ikke alltid få med seg alt. Felt skyter jeg jo ikke lenger siden jeg ønsker å bruke all tiden min på det jeg synes er gøy. Det som er litt trist er at jeg da ikke får vært med på NM i skogsløp med skyting. I år hadde det uansett ikke fungert siden jeg ikke har vært helt 100% frisk under LS pga sår hals og hoste. Men jeg overlever.
Jeg lurer imidlertid på om det faktisk ikke ble arrangert det "vanlige" skogsløpet med skyting som jeg har vært med på i noen år nå. Det synes jeg i så fall er veldig trist hvis de har sluttet med det. Ifjor ble det satt opp ekstralag fordi det var så mange deltakere.. Dette arrangementet er en kjempeflott måte å introdusere skyttere til NM i skogsløp med skyting, samtidig som det er en gøyal ekstraaktivitet på LS for hele familien. Så kjære skogsløp med skyting-folket og DFS: håper dere fortsetter med dette til neste år!!
Hele tirsdagen ble tilbrakt på LS-arenaen. En fin arena, men det er ikke spesilt bra egnet for innrykk av flere tusen mennesker med den veien som er til banen. Det går rykter om at de skal arrangere LS igjen om ikke så altfor lenge, da håper jeg virkelig de finner en bedre løsning på dette. Eksempelvis var det to veier inn til arenaen på Voss - en for bil og en for buss. Fungerte som bare det (bortsett fra da jeg skulle skyte og det ikke kom noen buss.. men pappa stappa meg og andre skyttere inn i bilen og tok bussveien i en fei inn på arenaen.. ;) Uansett, det ble en fin dag i sola med slagsstand-kikking, henting av skytekortet og spennende samlagsskyting. Jeg snek meg også til en titt og et bilde av standplass nr 26 som jeg skulle skyte på dagen etter..
Jeg traff også på en skyttervenninne fra mine yngre dager som jeg ikke har sett på nesten 10 år - det var stas! Nå håper jeg hun børster støvet av børsa og møter opp som deltaker på Lesja om et år ;)
Oppropstiden min på banen var 11.40, noe som var helt perfekt for min del - da ble det ikke så lenge å vente. Jeg måtte også legge inn mye ekstratid på grunn av kø inn til parkeringen og kø til bussen. Tidsskjemaet røk litt, men jeg stresset aldri under påkledningen.
Det er alltid litt ekstra styr under fotograferingen for etter x-antall år med kjipe bilder med masse utstyr på og rundt hodet og med håret i strikk har jeg begynt å ta et "beauty-shot". Søren heller om jeg skal se ut som en dass - da drasser jeg heller på ekstra bokser og stæsj så det nesten renner over! Denne gangen ble det også en aldri så liten "photo bomb".. Vakke meningen å stjele fotoshooten din Kurt Eirik Bekkevold, men vi matchet jo så bra - like skytterdresser og greier. Jeg synes bildet ble riktig så artig jeg ;) Kan jo legge til at Kurt Eirik driver Skytterlinken hvor jeg ofte henter litt skytestæsj og hvor jeg også kjøpte Kustermann-dressen min.
Jeg satt og lyttet til iMaxFocus-spor som jeg har gjort de tre siste åra. Det er helt utrolig hvor mye det hjelper for min del. Fra å være nervøs og bekymret, blir jeg avspent og PÅ. Selv ikke kommenteringen av den rå skytingen til Ola Tore Dokken klarte å vippe meg av pinnen. Og siden jeg hadde med mobilen ble den liten selfie mens jeg satt der og ventet i oppropsteltet. Kanskje ikke så rart jeg velger å ta på meg alt utstyret til etter fotoshooten..?
Det er alltid gøy å se på sendingene fra NRK på web-TV når man kommer hjem fra LS. Også i år var jeg linselus, så det er jo litt festlig.
Fokuset for skytingen min lå hovedsakelig på riktig skive, balanse og hard på avtrekket. Keep it simple! Gjennomføringen var jeg så som så fornøyd med. Liggende er som det pleier, litt rufs, men heldigvis satt skudda i tieren. På stående synes jeg det ikke gikk så bra. Det var mye bevegelse og jeg klarte ikke helt å time skudda. Anvinsningen viste imidlertid 48 poeng, så da var det i hvert fall mye bedre enn fryktet. Jeg var ikke nervøs før kneserien og selve gjennomføringen var veldig bra. Det smalt på rund blik og jeg hadde gode avtrekk. Etter at jeg hadde skutt tenkte jeg at "dette var bra skutt". Denne gangen var anvisningen ikke enig.. 43 poeng viste summen på skjermen og serien satt ut til høyre. Dette skjønte jeg ikke mye av. Jeg har i ettertid prøvd å finne ut av hva som kan ha gjort det slik uten at jeg har kommet frem til et godt svar. Det kan har vært at jeg ikke holdt litt rundt børsa med venstrehånden slik jeg pleier på grunn av bevegelse i børsa. Det kan også ha vært plasseringen av kolben i skuldra - at den sklei litt ut mens jeg skjøt. Uansett - skudda satt der de satt og det var ingenting jeg kunne gjøre med det.
Med 141 poeng som utgangspunkt før grunnlaget var ikke akkurat nærvene tilstede. Men jeg var igrunn veldig oppsatt på å avslutte bra! Gjennomføringen av 10-skudden var jeg veldig fornøyd med. Mulig at det ble etpar niere, men det så pent ut i siktet og avtrekka var bra. Nok en gang fikk jeg fryktelig dårlig betalt for innsatsen jeg la ned. En kjip åtter og nier på stående og to niere på kne var langt under pari og nok et 236-resultat på LS var faktum.
Jeg var ikke skuffa eller sint - egentlig var jeg ikke overrasket over at det gikk som det gikk. Denne sesongen har i tillegg bestått av mye opp og ned - enten et bra 240++ resultat eller rundt 236. Motivasjonen for baneskytingen (skyting generelt igrunn) kom seg heller ikke før sent, så det ble ingen super oppladning. I tillegg har denne summen vært en tendens på LS de siste åra (uten at jeg tenkte på det før og under skytingen). Jeg venter fortsatt på den dagen hvor det er min tur til å vise at jeg kan. Mye ligger i grunn til rette for at det skal skje, men trenger litt mer konkurransetrening. Bare det at jeg takler presset kroppslig og metalt sett for tredje året på rad gir meg en god følelse og styrke. I tillegg har jeg jobbet mye med ståendeskytingen min de siste åra, noe som har gitt avkastning. Det har imidlertid blitt lite med kne og liggende. Dette fordi jeg ikke synes det var spesielt gøy eller motiverende. Nå kjenner jeg derimot at motivasjonen endelig er på vei tilbake for de andre stillingene også. Kne føles bedre enn på lenge - det har jeg også bevist når jeg skyter på 50-meterskiva med saueren. Mer trening og stevner kan gjøre stillingen enda bedre og mer "rutine" for meg. Endelig begynner skytegleden min å komme tilbake - og jeg gleder meg allerede til 15-metersesongen og ikke minst til Landsskytterstevnet på Lesja i 2015!
LS er mye mer enn skyting. Siden vi var i "området" hadde vi planer å få til en tur opp til Kjeragbolten. Jeg hadde og lyst til Prekestolen, men på grunn av regn ble den turen nedprioritert. Bolten er jo hakket mer spektakulært og utfordrende. Vi overnattet på DNT-hytta i Lysebotn, og jeg tok med meg mobilen ut og hørte på at skytterkongen og prinsessa ble kåret på LS-radioen. Kjempespennende og en fin utsikt å ha til konkurransen! Gratulerer så mye med kongetittelen Ola Tore Dokken - jeg er så imponert over hva du har fått til. Du bestemte deg i fjor for å bli konge igjen på LS og det gjorde du! Et stort gratulerer går også til skytterprinsessen Eileen Torp og skytterprins Kim Andre Lund - definitivt fortjent!
 |
| Lysefjorden |
Dagen etter var vi klar for turen. Værmeldingen var meget sprikende og det kunne kanskje komme litt regn. Jeg kledde på meg litt ekstra, noe jeg definitivt ikke hadde trengt å gjøre for det ble en varm tur! Og heldigvis ble det heller ikke regn, noe som var veldig bra for turen til Kjeragbolten var relativt krevende - mye fjell og bratte stigninger med kjetting for å kunne dra seg opp. Man kaller det en fottur, men jeg ville kalt det en hånd- og fottur. Hadde jeg hatt hansker, hadde jeg brukt de for å si det sånn. Men det var definitivt verdt det og jeg er så glad for at værgudene var på vår side!!
Så var det denna bolten da. Jeg har mildt sagt høydeskrekk og jeg tenkte mye på om jeg ville klare å få tatt det klassiske bildet på bolten.. Det er jo nesten for galt å gå i drøye to timer for å komme seg frem, og så ikke tørre å ta det siste lille steget. Jeg var derfor veldig snart med å stille meg i kø for å prøve og se om jeg kunne klare det. Det igrunn ganske artig å se den køen som egentlig er der, som man aldri ser på bildene som blir tatt på Kjeragbolten. Den vokste også betraktelig etter at vi var ferdig med å ta bilder, så jeg er glad vi gjorde oss fort ferdig!
 |
| Bolten - behind the scenes |
Det er veldig nervepirrende å stå i kø og vente på å gå ut på bolten. Man ser heller ikke ordentlig hvordan veien ut på steinen er. Det ble noen "pusteøvelser" og bruk av mentale teknikker for å roe ned kroppen før jeg skulle utpå. Det hjalp ikke akkurat at det kom folk tilbake som pusta tungt..
Da det endelig var min tur prøvde jeg å fokusere på at dette ville gå bra. Ikke se ned..! Litt vanskelig igrunn siden steinen har en veldig liten grunnflate og er litt spiss på toppen. Det å komme seg utpå ble en stor utfordring for min del. Det mest praktiske er å ta et lite hopp eller langt skritt med fart i for å komme utpå. Det kunne jeg bare glemme! Så da ble det å finne en annen måte..
Hans Jørgen dokumenterte hele "ferden" med kameraet og det tok sin tid for å si det sånn.. I utgangspunktet kjente jeg at jeg ikke hadde sjangs til å reise meg opp for jeg var litt skjelven og pulsen dundret bra. Derfor ble det et sittebilde med hendene i været - bedre enn ikkeno for en med høydeskrekk tenkte jeg. Men da jeg skulle tilbake igjen ble det til at jeg endte opp med å reise meg for å klare å ta steget tilbake - og jeg geldet meg så mye til å komme på sikker grunn igjen at jeg ikke helt skjønte at jeg faktisk stod oppreist.. Heldigvis grep jeg muligheten da det gikk opp for meg hva jeg drev med, og jeg klarte å justere stillingen et par skritt for å se mot HJ. Jeg er ikke helt symmetrisk plassert (ja jeg tenker på slikt, jeg er jo designer), men fy søren så stolt jeg var da jeg endelig hadde gjort det!! Et skikkelig kick og mestringsfølelsen var definitivt på plass!!
At det går an å ha så flaks med været - regn både dagen før og etter. Det ble noen gnagsår, men det var det defintivt verdt. En flott tur med en flott mann! Etter Kjerag dro vi videre til Kristiansand for å besøke min gode venninne som fikk sin første kid i mai. Masse god mat og drikke, hyggelig lag - rett og slett en flott avslutning på en lang og begivenhetsrik uke som startet med bryllup i Bergen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar