Etter at de 25 innledende skudda var avfyrt var jeg vel ikke akkurat veldig glad for at jeg prioriterte skytingen fremfor det andre.. Det ble ned mot det dårligste jeg har skutt i år - og det var fullt og helt min egen skyld! Hva skjedde med energien liksom. Den var nesten helt fraværende. Jeg klarte ikke å ta meg sammen. På stående var det ingen timing, og avtrekkene var passive. På det ene skuddet trodde jeg det kom til å smelle tidligere enn det gjorde, så det skuddet nappet jeg bra ut til høyre. Helt tullete. Jeg følte meg som en tilskuer til min egen skyting, og det var ikke gøy.
Når seriene i tillegg ikke sitter i midten blir det veldig lite poeng. Både på kneserien og grunnlaget var jeg fornøyd med gjennomføringen, men det ville seg ikke. Uansett - om det ble 237 eller 233 spiller ingen trille - like dårlig er det uansett.
Jeg var veldig klar for å dra hjem så jeg plukket av kolbeforlengerne på 6,5en og gjorde ting klart til levering. Men så skulle det vise seg at jeg nå skulle skyte lagskyting. Det hadde jeg ikke hørt noe om på forhånd.. I tillegg måtte jeg rekke inn til Oslo, så jeg hadde ikke masse ekstra tid. Løsningen ble at jeg skjøt første etappe, slik at jeg kunne gjøre klart alt for å dra direkte etter at siste person hadde skutt.
Motivasjonen som var fraværende under min egen skyting, var i ferd med å komme tilbake. Nå måtte jeg gjør en ordentlig innsats for laget! I tillegg skytes grunnlaget på 4 minutter, så planen var allerede klar. Jeg skulle bruke god tid på stå og kne, mens liggende skulle skytes som vanlig.
Gjennomføringen var veldig god. Jeg var spent, men det var under kontroll. Jeg tok gode avtrekk på stående og både stillingen og timingen var mye bedre. På kne var jeg nøye med sentreringen, pusten og avtrekket. Da jeg la meg ned for å skyte liggende hadde jeg like god tid som jeg pleier å ha. De tre første skudda satt bra, men skudd nummer fire så jeg at jeg dro ut til høyre (dumme skulder). Den var irriterende og unødvendig. Men alt i alt var jeg mye mer fornøyd med skytingen denne gangen!
Anvisningen startet og det første skuddet satt i nieren. Ingen toppstart for å si det sånn. Heldigvis kom det en tier og innertier og håpet var tilbake igjen. Kneskudda satt der jeg helst vil de skal sitte - i innertiren. Deretter fulgte tre innertiere også på liggende.. Da tenkte jeg at nå blir det i hvert fall 98 poeng - kjipt med det siste liggendeskuddet..! Men noen ganger er marginene også på min side og en 10.0 poppet opp på skjermen! Det var bra..men jeg skal innrømme at jeg tenkte at det burde vært 100 poeng, for såpass bra kan jeg skyte med den fine spenningsbalansen jeg hadde i kroppen og med 4 minutter til disp.. Misforstå meg ikke - 99 poeng med 7 sentrum er veldig bra det altså og jeg følte absolutt at jeg reiste kjerringa etter den dårlige 25-skudden!
Etter at Bjørn Vidar Gjerstad hadde skutt andre etappe og fikk 96 poeng, inntok Vanja Ramstad skive nummer 1 på den siste etappen. Degernes lå seks poeng foran Råde, så dette ble en større thriller enn jeg hadde trodd på forhånd. Samtidig var jeg også spent på om noen ville slå min poengsum - jeg hadde veldig lyst til å bli beste grunnlagsskytter for å virkelig revansjere den dårlige innledningen. Hver skive som ble anvist var derfor ekstra spennende for meg, men en etter en falt de fra. Da Råde hadde fått anvist ferdig hadde vi åtte poeng å gå på. Det er jo en del, men samtidig var det lenge siden sist vår ankerkvinne hadde skutt noe som helst. Da var det ikke så rart at spenningen ble tøyd til det ytterste da det til slutt stod likt mellom Degernes og Råde! Innertreff måtte telles og til slutt trakk Degernes det lengste strået med sine 12 innertreff mot Rådes 8!
Bonusen for min del var også at jeg til slutt ble beste grunnlagsskytter - det var veldig morro. Og ikke minst var det utrolig koslig å få så mange hyggelige lykkeønskninger. Tusen takk!
 |
| Samlagsmestere i lagskyting 2014! Vanja, meg og Bjørn Vidar :) |
Nå har jeg bestemt meg for at banensesongen definitivt er over for min del. Jeg har levert børsa hjem til puss og lagring. Samlagsmesterskapet er egentlig et bilde på hvordan sesongen har vært - enten har det gått veldig bra - eller så har det gått veldig dårlig. Jeg hadde håpt at jeg dette året skulle vært mer stabil og hadde planer om å skyte mye både trening og stevner. Men sommeren ble mer hektisk og varm enn jeg hadde trodd, og fortsatt mangler jeg en del rutine på forberedelser og planlegging mtp børsa og lading av skudd. Jeg henger litt etter hele veien. Men samtidig har det vært mye bra å se - stillingsmessig er både kne og liggende bedre i år enn i fjor. Stående har også vært mye bedre. Samlet sett har dette gitt meg mer tro på at jeg kan bli mer stabil og en bedre baneskytter over tid. Når det vil løsne helt vet jeg ikke, men så lenge jeg har motivasjonen og gleden i å skyte så er alt mulig.
Nå gleder jeg meg bare masse til at innnendørssesongen skal starte for fullt. Treningen vil jeg fortsette med som vanlig, men jeg kommer også til å ta frem luftbørsa - det skal bli skikkelig stas! I tillegg begynner jeg i ny jobb 1. september som grafisk designer hos Telenorbutikken. Det er mao mye spennende i vente!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar