Vi startet stevnehelgen fredag på Søndre Land. En ganske ok bane å skyte på, men det kunne være en ekstra utfordring å holde på konsentrasjonen i varmen.
 |
| God hjelp fra pappa før og etter skytingen! |
Etter litt venting og omskyting for det forrige laget var vi i gang med skytingen. 15-skudden hadde jeg ganske god kontroll på, og kjente at pulsen steg litt før grunnlaget med 146 poeng som utgangspunkt. Gjennomføringen var helt grei, men det var vanskelig å holde på tøffheten og jeg synes det var blitt vanskeligere å se skiva. I ettertid skulle jeg ikke brukt grått filter på irisblenderen under grunnlaget. Det var sol på skivene under 15-skudden, men deretter ble det et matt lys og jeg burde gått for naturlig åpning på siktet. Istedet ble den et skikkelig skuffende og irriterende lavt grunnlag som til slutt gav meg 238 poeng. Ikke en drømmeåpning akkurat!
 |
| 146 - 238 poeng |
Men lite visste jeg hva jeg hadde i vente.. Vi dro videre til Dokka Camping for overnatting. Jeg kjente allerede da at jeg var litt småuggen, men tenkte det var fordi jeg var sulten og sliten etter en lang dag med testing og lading av skudd, reising og skyting. Den gang ei!
Istedetfor en god natts søvn på Dokka ble det hyppige dobesøk på grunn av omgangssyke!! Det var skikkelig bad shit, for å si det mildt - og det hjalp ikke at det var 200 meter til doen! Den natta der kommer jeg ikke til å glemme med det første og det var heller ikke spesielt digg å ligge der helt stille og se i taket.. Jeg håpte at dette var forbigående og at jeg ville være relativt oppegående før vi måtte sjekke ut klokken tolv..
 |
| Å kikke kvalm opp i overkøyen (som heldigvis var tom) en hel natt er ikke gøy! |
Ved 10-11-tiden begynte kvalmen å slippe taket og jeg kunne endelig ligge litt på siden og driste meg til et par "sipper" med vann. Det funka heldigvis!
Tom i kroppen, sliten og trøtt bestemte jeg meg for å droppe lørdagens to planlagte stevner og heller fokusere på søndagen. Men på veien til neste overnattingsted ble vi enige om å stoppe innom Etnedal siden det var 2,5 time til skytetiden - kanskje jeg ville bli bedre med litt hvile og påfyll. Jeg fikk heldigvis hvilt meg på et pledd i skyggen, i tillegg til at jeg fikk i meg en del vann og ernæringsdrikke fra apoteket. Jeg måtte ta noen pauser innimellom påkledningen, men var fast bestemt på å prøve og ta det som en trening.
 |
| Min utsikt fra teppet.. |
Overraskende nok klarte jeg å hente frem den ekstra energien når jeg skjøt og fokuset var bra. Det som imidlertid ikke fungerte var innskytingen. Uansett hvor mye jeg skrudde kom jeg meg fader ikke inn i blinken! Jeg kjente at jeg ble skikkelig irritert og temperaturen steg. Det hjalp ikke akkurat at jeg fra før har et anspent forhold til denne banen. Man skyter veldig oppover her, og det får jeg aldri skutt meg ordentlig inn på! Stillingene fungerer bra de, men ikke innskytingen. Jeg trengte tydligvis ikke å skru som jeg pleier på stående, og kneserien var vare helt tullete. Grunnlaget var bra gjennomført meg ekstra mye trøkk og riktig timing. To halve knepp til venstre, så hadde alle skudda sittet innenfor. Men jeg var ikke spesielt fornøyd med det jeg fikk igjen for gjennomføringen!
 |
| 139 - 236 poeng |
På søndagen våknet jeg med en følelse av å ha sovet skikkelig godt! Kunne godt tatt en time til på øyet, men hu og hei så mye mer uthvilt jeg var! Maten måtte jeg imidlertid forsatt være forsiktig med, så energinivået var ikke på topp. Men jeg klagde ikke - jeg var bare happy for at jeg var på bedringens vei og jeg var klar for dagens tre stevner.
Første stopp var Ødegården skytterlag. Her har jeg skutt før og følelsen var positiv. Her fikk jeg en flott start på 15-skudden med 147 poeng - et tap på stå og to på kne. Pulsen steg slik den pleier og jeg jobbet mye med å sikre at avstrekket var "hardt/tøft" på stående før grunnlaget. Selve gjennomføringen av 10-skudden var jeg imidlertid ikke så fornøyd med. Det hele så veldig lurvete ut og jeg kunne ønske jeg kunne skutt det på nytt.. Men endelig var marginene på min side og det kom et ganske så fornøyd "yess" fra meg da det siste skuddet satt i blinken og monitoren viste 244 poeng!
Under omgangen var ikke nervøs - for meg var det som nå kom en stor bonus. Selvfølgelig var det litt kjipt å se at samlingen satt to halve knepp til høyre, noe som gav meg tre niere. Men, uansett - dette var en opptur!
 |
| 147 - 244 - 341 poeng |
På en måte så kjente jeg at jeg godt kunne dratt hjem fornøyd og med en positiv innstilling etter det første stevnet. Jeg ville beholde den gode følelsen lenger. Men har man reist så langt, og allerede hatt en trøblete start så drar man ikke hjem når det gjenstår to stevner. Hadding stod for tur, og fokuset var bra. Spesielt etter gjennomføringen på av ståendeserien hadde jeg en ganske god følelse. Jeg hadde stått så innmari godt, og hatt nesten ingen bevegelse i børsa. Det første skudde satt smæck midt i, men det på de neste fire skudda hadde jeg registrert at det så ut som om de smalt litt til venstre. I tillegg valgt å ikke skru de "obligatoriske" kneppene jeg pleier på stående, siden det ikke funket i Etnedal. Snakk om å få en anvisning rett i fleisen. Det er kanskje den kjipeste og mest skuffende ståendeserien jeg har sett på lenge. Det føltes rett og slett urettferdig å bli straffet så hardt for noe som føltes balansert og bra ut - det var jo bra en liten venstretendens!
Nei, nå var jeg mildt sagt j#$%&#g irritert og oppgitt! Til slutt stod det 238 på skjermen og det siste jeg hadde lyst til var å skyte omgang.
 |
| 142 - 238 poeng |
Det var stille i bilen på vei til helgens siste stevne på banen til Nes & Bromma skytterlag. Om jeg ikke var så gira på å skyte istad, så var jeg i hvert fall ikke det nå! Denne banen hadde jeg heller aldri skutt på og jeg bad til høyere makter om at skivene stod relativt rett på standplass og ikke oppi en fjellskrent eller noe slikt høyt!
Heldigvis var banen helt "normal", i tillegg til at andre skyttere som hadde skutt der før synes det var en god bane. Jeg fikk også spist en liten baguett som kanskje var den beste baguetten jeg har smakt på lenge. Jeg trengte all den energien jeg kunne få for å skyte dette siste stevnet.
Skal si jeg var lettet da jeg gikk av standplassen. Ikke bare var jeg ferdig med skytingen for helgen, men det gikk ganske bra poengmessig. Jeg hadde 147 på 15-skudden, og denne gangen skrudde jeg slik jeg pleier på ståendeserien. På grunnlaget startet jeg litt for ivrig og jeg så at jeg dro ut det første skuddet. Ut i fra hvordan avtrekket var tenkte jeg at det ikke kunne ha vært verre enn en åtter og kjempet meg gjennom resten av serien for slaget var ikke tapt. Det var tungt og jeg hadde ingen stor anelse om hvordan det hadde gått for det var jo ekstra bevegelse i børsa. Fasiten viste at det første skuddet satt i åtteren, pluss at skudd nummer 3 og fire ble niere - ellers var resten innenfor tierstreken og tilsammen 243 poeng. Det var utrolig godt å se! Omgagen tok jeg også selvfølgelig med meg og satset på en bedre gjennomføring enn hos Ødegården. Jeg ser imidlertid at jeg fortsatt har et stykke å gå når det gjelder rytme og tidsbruk. Det tok rett og slett for lang tid å få ut de fem første skudda, slik at når jeg skulle bytte magasin og så på klokka, hadde jeg vel ca. 30 sekunder igjen! De resterende fem skudda fløy ut på rekordtid til meg å være, og jeg gledet meg vel ikke spesielt mye til anvisningen.. For andre gangen denne helgen ble jeg positivt overrasket og de fem siste var faktisk innertiere. Skudd nummer en ble en nier, mens resten satt i tieren og sluttsummen ble 342. En fin avslutning til en meget spesiell helg!
 |
| 147 - 243 - 342 |
Skytehelgen ble altså ikke helt slik jeg hadde planlagt den. Men aldri før har vel ordtaket: "den som gir seg er en dritt" passet bedre! Jeg vil også gjerne rette en skikkelig stor "tusen takk" Mari og John - mamma og pappa - som spanderte turen på meg og som hjalp til!! Det setter jeg enormt stor pris på!! :)
Nå blir det en del 22-trening i Alfhallen før bryllup i Bergen og Landsskytterstevnet i Sandnes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar