Notis til megselv..

Sitter og ser på reprise av Mesternes Mester, og der kom ordene "tenning og spenning" opp i konkurransesammenheng.. At man foran store stevner/mesterskap føler en kombinasjon av tenning og spenning før konkurransen som er helt forferdelig men også litt deilig. Det satte meg på tanken av hvordan jeg føler meg foran så godt som alle konkurranser som jeg skal delta på - jeg føler egentlig som oftest bare en ulidelig spenning. Spenningen er så stor at jeg ikke har plass til noen form for tenning og i hvert fall ikke glede. Det blir mer som en "grue seg spenning" som ødelegger for det meste.
Så når jeg hørte det så "ordfast", så minte det meg på hovedproblemet jeg fortsatt har - å ta konkurranseskytingen mindre alvorlig!
Derfor minner jeg på megselv og lar det fra nå av, og for alltid fremover, være min hovedoppgave som skytter - å ha det GØY også i konkurranser! For det er jo tross alt ikke verdens undergang om det ikke alltid går som jeg ønsker!