Kneskyting stod på agendaen ikveld, for det er noe som jeg sliter med fortsatt. Dessuten er jeg ikke så superglad i å trene på kne, fordi jeg ikke kan sitte der mer enn 15-20 skudd av gangen for ellers så sovner beinet mitt. Jeg tror - uten å være 110% sikker - at dette er noe som kan læres opp, og det har jeg bare veldig godt av! Det er jo tross alt veldig surt å miste mye mer poeng på kne enn på stående.
Stilte inn skiven slik at den simulerte 200m, og så med en gang at holdeområdet mitt var bra - MEN at jeg helt tydelig drar ut skuddet i det jeg trekker av. Det som er veldig merkelig er at jeg absolutt ikke ser/føler at jeg selv gjør det. Derfor ble det mye variering i stillingen for å se om noe kunne ha positivt utslag.
Et av mange typiske skudd jeg kunne få..
Det var ikke før helt på slutten av økten at jeg etterhvert begynte å ane hva jeg måtte gjøre. Stikkord er: få kolben riktig og godt inn i skuldra, noe som da skal gi meg en relativt høy stilling - dette gjør igjen at skinnstøtten møter meg bedre i kjaken og at jeg kan slappe av litt bedre. Dette kan forhindre at jeg får et anspent/dirrende hode/nakke.. tror jeg ;o)
Den lille stillingsforandringen der føltes kjent, og gjorde at jeg var så godt som kvitt mine merkelige utdragere.. Jeg så utrolig glad for at jeg har Scatt´en, eller så hadde det nok tatt enda lengre tid for meg å finne ut hva som var galt, og hvordan jeg skulle fikse det! Så nå er det uansett viktig for meg at jeg fortsetter å trener nøye og dedikert på dette sånn at denne stillingen blir mer og mer naturlig..
Det hjalp mye på slutten med stillingsjusteringen som jeg kom frem til.. allikevel ser man pulsen min som dunker frem og tilbake.
Helt til sist tok jeg litt tørrtrening på stående for å se at den nye brilleinfatningen som jeg fikk idag fra Jan Brekke stemte. Det gjør den forsåvidt - bortsett fra at jeg antakelig har fått feil "nesebøyle". Det gjør at stangen fra nesebroen til brilletoppen forsatt kommer i veien for glassringen. Men for å midlertidig løse dette problemet, så snudde jeg den "feil vei" sånn at den ikke skulle være i veien. Funker imellomtiden, men den sitter ikke så godt over nesen.
Uansett begynner ting å falle på plass, og det er veldig viktig at ikke "utålmodige-Maren" dukker opp og surrer det til. Som Anne Grethe sier: "du er i en prosess..!"
Meg i mine nydelige skytterbriller - får et gedigent øye inni glasset, hehe!
Imorra drar jeg nok en gang hjem, men denne gangen er det stevne på hjemmebane og i Rakkestad. Det blir to hektiske dager med jobb, reise, trening, stevne, sitte å ta imot påmeldig, stevne, trening og til slutt tilbake til Oslo på lørdagskvelden.. PUH! Men skytinga er verdt det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar