Jess - i dag klarte jeg noe jeg ikke har klart på en del år: skyte over 240 i et mesterskap! Det ble nærmere bestemt 242 poeng på Fylkesmesterskapet :) Og mye takket være iMaxFocus-sporene om mental trening/fokus. I tillegg var jeg god på å bruke triggerne og ikke la meg stresse av litt ekstra puls, så dette var en stor forbedring!
 |
| 242 poeng, og kanskje finale i morgen.. |
Gjennomføringen på 15-skudden var noget rufsete, men mest på grunn av jeg var litt spent. Liggendestillingen min er fortsatt under arbeid, og det forundret meg ikke at samlingen flyttet seg fra prøveskudda til de tellende - og da snek det seg et skudd ut i nieren over. På stående var jeg veldig urolig og merket det spesielt godt på det første skuddet. Men det var ingen megastore utdragere som jeg har hatt før, så sånn sett var jeg fornøyd. Tanken om de foregående utdragerne streifet meg også der jeg stod, men da tenkte jeg at det var bedre å skyte en nier enn å stresse seg tiere som kan resultere i en skikkelig flyger.. Funka det! På kne var jeg litt treg på de to første skudde, men så slapp jeg litt mer opp og gjorde jeg en veldig god jobb. Men fordi jeg var litt skjev forsvant det nok et poeng der.
Med 145 som utgangspunkt var jeg veldig klar for å holde i på grunnlaget. Og etter endt skyting var jeg veldig fornøyd med gjennomføringen. Jeg lot ingen skudd bare "gå avgårde" og jeg holdt fokuset oppe på hvert enkelt skudd. Det eneste som jeg synes var litt frustrerende er at det nok en gang begynte å riste i hodet på kne.. uansett hvor mye jeg slappet av var det full shakings, og jeg måtte bare prøve å kontrollere det på best mulig måte. Jeg var derfor ikke overrasket over at jeg mistet to på kne, i tillegg til et poeng på stående. Derimot var jeg veldig glad for at jeg klarte tieren på liggende, for som sagt så flytter seriene dit de selv vil for tiden..
Rett før jeg skulle på standplass hørte jeg litt på iMaxFocus for å få roen og fokuset i kroppen. Det funka som bare det - nok en gang. Til og med folk rundt meg så forskjellen før og etter - litt artig igrunn. Kvelden i forveien hadde jeg lagt meg ned på stuegulvet og gjort noen siste justeringer på liggende og kjørt en del klikkskudd. Jeg følte meg derfor ganske forberedt på oppgaven som stod foran meg. Prøveskudda gikk også veldig bra, med mange innerblinker.
Ild ble ropt og jeg tok som alltid litt ekstra tid til stillingskontroll før jeg startet serien. Det begynte ganske greit så det ut til, men etter fem skudd kjente jeg tydelig at jeg hadde mistet skulderkontakten med børsa neste helt.. Derfra gikk det i hytt og gevær - spesielt høyt virket det som og det ble en kamp mot blinken og klokka. Dette var mildt sagt ikke bra, og selvfølgelig var jeg skuffet og forundret over utfallet etter endt skyting. Det var jo ikke slik det skulle gå!
Heldigvis var stemningen god på standplass og latteren satt løst mellom skytterne. Det gjorde jo ikke så mye igrunn at det ikke funket denne gangen. Jeg både så og kjente at dette ikke gikk veien, så jeg var vel ikke overrasket over at jeg endte på 96 poeng. Men jeg må innrømme at åtteren jeg fikk under på skudd nummer ni - den så jeg ikke. Men så hadde jo treffpunktet flyttet seg fra prøveskudda til omgangen - igjen!
Nei, her er det ikke annet å gjøre enn å trene mer på liggende. Dette skal jeg finne ut av om jeg så skal sove i liggende skytestilling. Klart det er litt frustrerende å ikke få til det man har trent på i siden man var ung skytter - men så har jeg heller aldri ligget riktig i forhold til hva som er hensiktsmessig for å ha en labil skytestilling. Jeg må også finne ut av shaking-head-syndromet jeg har hatt på kne de siste to-tre stevnene.. En uvane har jeg tydligvis lagt til meg, så da må man jobbe den av seg igjen.
Er i hvert fall mange erfaringer rikere - og har mye større tro på at jeg definitivt er på riktig vei til å overmanne det store stygge "mesterskapsmonsteret".. ;o)
Med 145 som utgangspunkt var jeg veldig klar for å holde i på grunnlaget. Og etter endt skyting var jeg veldig fornøyd med gjennomføringen. Jeg lot ingen skudd bare "gå avgårde" og jeg holdt fokuset oppe på hvert enkelt skudd. Det eneste som jeg synes var litt frustrerende er at det nok en gang begynte å riste i hodet på kne.. uansett hvor mye jeg slappet av var det full shakings, og jeg måtte bare prøve å kontrollere det på best mulig måte. Jeg var derfor ikke overrasket over at jeg mistet to på kne, i tillegg til et poeng på stående. Derimot var jeg veldig glad for at jeg klarte tieren på liggende, for som sagt så flytter seriene dit de selv vil for tiden..
DAG 2
Jeg hadde ingen topp nattesøvn - mye fordi jeg ikke liker å stresse opp en søndagsmorgen i uvisshet om jeg skulle skyte finale eller ikke. Deltakerantallet under årets Fylkesmesterskap var heller laber, og de antatt beste skulle skyte i de tre siste lagene på søndag - så var det finaler. Jeg trenger en time å kjøre til Råde på, så jeg fikk beskjed akkurat i tide. Veien er radig, men innmari kjedelig og spesielt i øs pøs regn. Men jeg var selvfølgelig glad for å få muligheten til å skyte finalen.Rett før jeg skulle på standplass hørte jeg litt på iMaxFocus for å få roen og fokuset i kroppen. Det funka som bare det - nok en gang. Til og med folk rundt meg så forskjellen før og etter - litt artig igrunn. Kvelden i forveien hadde jeg lagt meg ned på stuegulvet og gjort noen siste justeringer på liggende og kjørt en del klikkskudd. Jeg følte meg derfor ganske forberedt på oppgaven som stod foran meg. Prøveskudda gikk også veldig bra, med mange innerblinker.
Ild ble ropt og jeg tok som alltid litt ekstra tid til stillingskontroll før jeg startet serien. Det begynte ganske greit så det ut til, men etter fem skudd kjente jeg tydelig at jeg hadde mistet skulderkontakten med børsa neste helt.. Derfra gikk det i hytt og gevær - spesielt høyt virket det som og det ble en kamp mot blinken og klokka. Dette var mildt sagt ikke bra, og selvfølgelig var jeg skuffet og forundret over utfallet etter endt skyting. Det var jo ikke slik det skulle gå!
Heldigvis var stemningen god på standplass og latteren satt løst mellom skytterne. Det gjorde jo ikke så mye igrunn at det ikke funket denne gangen. Jeg både så og kjente at dette ikke gikk veien, så jeg var vel ikke overrasket over at jeg endte på 96 poeng. Men jeg må innrømme at åtteren jeg fikk under på skudd nummer ni - den så jeg ikke. Men så hadde jo treffpunktet flyttet seg fra prøveskudda til omgangen - igjen!
 |
| Tut og kjør - 96 poeng! |
Nei, her er det ikke annet å gjøre enn å trene mer på liggende. Dette skal jeg finne ut av om jeg så skal sove i liggende skytestilling. Klart det er litt frustrerende å ikke få til det man har trent på i siden man var ung skytter - men så har jeg heller aldri ligget riktig i forhold til hva som er hensiktsmessig for å ha en labil skytestilling. Jeg må også finne ut av shaking-head-syndromet jeg har hatt på kne de siste to-tre stevnene.. En uvane har jeg tydligvis lagt til meg, så da må man jobbe den av seg igjen.
Er i hvert fall mange erfaringer rikere - og har mye større tro på at jeg definitivt er på riktig vei til å overmanne det store stygge "mesterskapsmonsteret".. ;o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar