skip to main |
skip to sidebar
Hastverk er lastverk? Det ble nok i overkant knapt med tid på de fleste fronter i dag..Det var en del ekstra ting som måtte på plass på jobben i dag, siden dette i terorien var siste arbeidsdag før ferien min begynner. Derfor kom jeg meg litt seint avgårde fra Fornebu, noe som gjorde at jeg kun fikk hivd i meg et tørt rundstykke før jeg måtte kaste meg inn bilen opp til Oslo Østre. Været som hadde vært så fint før på dagen, snudde til ganske så mye regn og det var klamt i lufta. Jeg hadde relativt god tid til å kle på meg, men det ble allikevel en ektra tur frem og tilbake fra garderoben for å hente sluttstykket som jeg hadde glemt. Ikke fikk jeg satt det inn heller, men heldigvis var Ole-Kristian Bryhn såpass våken at han så at jeg måtte "låse opp sluttstykket" - og heldigvis hadde han en smart dings slik at det gikk i en fei. Ække så greit å ikke kunne så mye om sitt eget våpen.. på tide å lære litt kanskje..?Etter litt om og men var det klart for å starte skytingen. Det er heller ingen hemmelighet at jeg ikke er så stor fan av de gamle Sius-skivene til Østre - mest fordi jeg rett og slett ikke klarer å få en følelse av at jeg treffer en skive når jeg ser kryssa på den svarte monitoren. I tillegg klarte jeg nok en gang å glemme å sette igang min egen klokke under prøveskudda, så jeg måtte ta det på feelingen.. Det skakke være lett nei. Nevner også at det var ganske så grått, og jeg sleit en del med synet. Jeg hadde heller ikke skivenr. over skiva mi, så det resulterte i ett skudd i feil skive under prøveskudda.. Snakk om mye drama på bare ti minutter! Heldigvis klarte jeg å holde fokuset under den tellende liggendeskytingen min, og det ble 50 med fire sentrum. På stående hadde jeg nok en gang glemt å sette igang klokka.. Så jeg vil vel tippe at jeg etter kanskje 30 sekunder fikk satt den på og lagt den fra meg på gulvet..og så måtte jeg jo opp igjen da og begynne på nytt. Ingen god start, og pulsen ville ikke bort. Godfølelsen merket jeg absolutt ingenting av. Og hvis jeg skal analysere skytingen min ut i fra gjennomføringen av arbeidsoppgavene mine så var de så godt som fraværende. Anvisningen viste egentlig det jeg fryktet - 46 poeng med en 8er - fire av skudda lå til venstre - igjen!Ja, det var ikke annet å gjøre enn å riste det av seg, og ikke minst sette klokka klar! Jeg dristet meg til å prøve en litt lavere stilling med en slakkere rem. Pulsen var definitivt mindre synlig i siktet, men pga litt dårlig skulderkontakt ble det nok litt mer vanskelig å slappe av. Jeg merket at det rykket litt i kroppen og at jeg hadde "lyst" til å reagere på smellet. Derfor måtte jeg jobbe bra for å unngå de helt store utdragerne. Når det gjelder arbeidsoppgavene/triggerne var disse også ganske fraværende her.. Avtrekket husker jeg at jeg hadde litt fokus på, men det var flytende. Allikevel ble det 50 poeng på kne, så det var jo bra!Prøveskudda foran grunnlaget tok jeg som vanlig på stående. Målet var å finne en god og stabil stilling, og bygge opp litt "selvtillit" foran grunnlaget. Men det gikk ikke helt som planlagt. Det ville liksom ikke funke..Nuvel, grunnlaget ble ropt igang og jeg statet klokka og la den relativt pent ned på gulvet - og så var det å finne roen og stillingen igjen.. Ikke bra oppladning det der.. Prøvde å bruke ordene "ro" og "sekk", og følte at det første skuddet ble timet godt. Skudd nr to var veldig vanskelig, for det var litt mye puls og kom meg aldri helt "ned" i kroppen. Skudd nr tre hadde igrunn det samme problemet..På kne gjorde jeg som jeg pleier og brukte god tid på å puste før jeg sendte avgårde det første skuddet. Det var puls i siktet, men allikevel mindre enn før pga av den litt mindre spente remma. Men på skudd nr to kjente jeg virkelig effekten av det at jeg fortsatt hadde litt dårlig skulderkontakt - det smalt ikke når jeg trodde det skulle smelle - og når det først smalt så hadde jeg allerede øya igjen.. ai ai ai - hvor gikk det skuddet? Så viktig for meg er det altså at jeg har supergod skulderkontakt! Skudd nr tre derimot gikk bedre siden jeg ikke hadde lyst til å reagere sånn igjen.Da var det de fire liggendeskudda igjen. Vanligvis går dette uproblematisk, men akkurat i dag fant jeg ikke stillingen med en gang. Flytta mye frem og tilbake på armen, og på et punkte havnet den i på kanten av matta på standplassen. SÅ mye styr, og tiden gikk samtidig som jeg da ikke fikk tid til å roe ned pulsen slik jeg pleier. Måtte allikevel kjøre på og fokuset var på riktig skive og rundt blink - ferdig ca fire sekunder før stans.Spent er jeg alltid før anvisning, og dette var intet unntak. Jeg datt raskt ned på landjorda da jeg fikk anvist to åttere på de to første ståendeskudda - oppe til venstre!! Ååå - var det med denne "venstreskytingen" min på stående for tiden. Kan ikke skjønne annet enn at det må være en spenningsfeil som jeg foreløpig ikke kjenner.. bajs! Siste skudd ble en tier - javel. På kne derimot kom det tre tiere - positivt! Kjenner jeg endelig øyner håp for i dag ble det da ingen tap på kne - kryss i taket!! Første skuddet på liggende ble en høy nier, noe som skjer hvis jeg ikke får roet meg ned nok og pulsen får overtaket. Resten ble tiere, og 95 poeng på grunnlaget ble fasiten. Med 241 poeng og så mye surring på standplass bestemte jeg at nok var nok, og pakket sammen før omgangen. Ingen god vane dette her, men hvis det ikke skjer noe helt sært imorra så blir det omgang på meg da! Ferdig med den saken. 
241 med hele tre åttere på stående! Forbedringspotensiale ja ;o)Jeg trenger ikke bruke mye tankekraft for å analysere dagens skyting ut i fra gjennomføringen av arbeisoppgaver. Jeg kan telle på en hånd hvor mange av skudda jeg gjorde det på, så her er det masse forbedringspotensiale! Det gir meg også en giv til å virkelig jobbe med det, siden jeg er mye dårligere på det enn jeg trodde. Jo, arbeidsoppgavene er jo der - spesielt riktig skive. Men jeg må fokusere på alle trinna ALLTID! Bare på den måten kan jeg bli jevnere og bedre.Imorgen tar jeg høyst sannsynlig turen ut til Skytterkollen for å få meg stevnet der. Håpet er også at jeg skal få til en liten ståendeøkt enten det er med eller uten Scatten - trenger å justere litt rem og slikt.
NÅ er det lenge siden sist jeg hadde en time med Anne Grethe - var vel i høst tror jeg.. Hadde planer om å ta en økt i begynnelsen av banesesongen, men tiden har bare fløyet avgårde. Idag derimot, bøy det seg endelig en mulighet.Selv om jeg er en såkalt "hobbyskytter" er jeg veldig bestemt på hva jeg vil med skytinga mi. Jeg er og blir et konkurransemenneske - på godt og vondt - og det var nettopp derfor jeg i min mørkeste stund skytemessig bestemte meg for å ta et valg: enten kan jeg bare slutte med denne sporten som nå gir meg så mye negativt - eller så kan jeg søke hjelp for å snu dette. Jeg valgte det siste, og det angrer jeg virkelig ikke på! For to år siden ringte jeg til Anne Grethe Jeppesen og spurte om hun kunne hjelpe meg med å få på plass en god ståendestilling. Da skjøt jeg rundt 230 poeng og var mentalt sett helt på bunnen. Nå, to år etter, har jeg skutt pers på 247 poeng - samtidig som jeg føler jeg fortsatt har mer å gå på!Mange kom med "gode" tips til hvordan jeg burde stå, sitte og ligge når jeg skjøt - og stort sett alt var forskjellig. Nå har jeg lært at skal man skyte bra, så må man først og fremst lytte til sin egen kropp. Og Anne Grethe selvfølgelig ;) Kveldens samtale gikk nettopp ut på det for min del, og få en bekreftelse på at det jeg gjør forsatt er riktig og tydeliggjøre arbeidsoppgavene mine enda bedre. I tillegg så hun også litt på knestillingen min, og skakkingen av børsa på stående.Det er alltid så utrolig koslig og uformelt å snakke med Anne Grethe, og hun er dessuten veldig flink til å sette ting på spissen. Jeg er fortsatt veldig poengfokusert (blitt litt bedre), så jeg må passe på at jeg analyserer skytingen min ut i fra gjennomføringen av hvert eneste skudd. "Gjorde jeg alle arbeidsoppgavene mine?" istedetfor "det skuddet så greit ut, så det burde blitt en tier".. Spesielt når jeg får en periode med kun stevner og ingen trening er det definitivt viktig å holde fokuset på riktig analyse. Målet er å trene inn triggere slik at jeg alltid gjør det samme når jeg skal levere et skudd - selv når det koker oppi hodet!Som jeg har nevnt før, så blir det til tider ingen trening. Det gnager meg skikkelig siden jeg har så lyst til å virkelig gjøre det bra, og spesielt på mesterskap. Men det er noe med det å stikke fingern i jorda og skjønne at ingenting kommer gratis. Anne Grethe minte meg på mine 25 minutter med trening i uka - inkl. stevner i høst, og spurte om det antallet haddet gått opp.. Jeg måtte jo bare le av det hele, for svaret mitt var jo at det har gått ned! Hallo! Jorda kaller Maren - du kan ikke forvente å skyte jevt med det "opplegget" det.Mer enn noen gang må man virkelig jobbe for å være i nærheten av toppen. Heldigvis har jeg vært veldig flink til å sette meg delmål underveis, både på og utenfor banen, eller så tror jeg at jeg kjapt hadde gått lei. For det er noe med det å mestre - det gir deg en positiv energi som driver deg fremover og som smitter av på dine omgivelser. Dette, kobinert med fascinasjonen av det tekniske ved skytingen har gitt meg enorm motivasjon. Nå skjønner jeg hvordan ting henger sammen - endelig - etter 20 år på standplass - eureka!
Når det gjaldt kveldens stillingsjusteringer så forløp det omtrent slik: På kne var jeg hovedsakelig ganske stiv og høy med børsa i armene, men idet hun tok fra meg børsa og bad meg finne en god sittestilling så sakk jeg sammen. Ergo - jeg må bli litt lavere og mer kompakt, og første punkt er å flytte remma litt frem. Når det gjaldt stående så var det kun en ting Anne Grethe gjorde, og det var å få kolben bedre inn i skuldra - og vips var jeg ikke skakk lenger. Det gjelder rett og slett å løfte høyrearmen inkl. albuen høyt med tommelen godt bakpå kolben mens man trykker den godt inn i skuldra.. Måtte øve litt, men til slutt satt den! Ellers synes hun at jeg hadde en veldig fin ståendestilling, og det er bra ros å ta med seg videre!
Men nå har jeg altså fem uker ferie foran meg, for første gang på mange mange år. Jeg har merket at jeg nå blir mer og mer usikker for etterhvert som tiden går og det ikke blir noe trening. Målet for denne perioden er derfor å trene 2-3 ganger ukentlig på å bruke triggere - ALLTID foran vært eneste skudd - ingen unntak!! Og jeg skal være bevisst på planen min og evaluere om jeg gjennomførte den (ikke evaluere etter poengsum!) etter hver trening og konkurranse. Ut i fra dette håper jeg å nok en gang finne godfølelsen på stående, og bli tryggere på kne. Og det tror jeg at jeg kan få til med et positivt blikk på skytingen!To timer går fort, men det var kjempehyggelig og veldig nyttig for meg å treffe Anne Grethe igjen. Hadde toget gått direkte til Jernbanestasjonen så hadde kvelden vært perfekt - istedet ble det tog, buss og t-bane - men hva gjør man ikke for noen gode råd? :o)
Ut på tur til Hvalstad!
Så har det allerede gått en uke siden nedturen på Viken II. Jeg har desverre nok en gang ikke fått tid til å trene denne uka heller, og det er jeg deifinitivt ikke stolt av! Men på tross av dette gledet jeg meg faktisk til å skyte i dag, men spenningen var selvfølgelig der. Første stopp var Eidsberg - en bane jeg alltid har synes vært god å skyte på. Jeg møtte Espen i fra skytterlaget mitt på vei inn på banen, og han synes vinden var litt lur. Været i seg selv var veldig pent, men jeg merket fort på prøveskudda at lyset skiftet veldig samtidig som det var litt tricky å skyte seg inn. Følte også at liggendestillingen min var litt vinglete hele veien, men hadde fokus på rund blink og bra avtrekk. Første serie ble 50 med fire sentrum - en god start.På stående merket jeg at godfølelsen fortsatt ikke var helt tilstede. Dessuten var det urolig i siktet. Jeg prøvde derfor heller å jobbe med høyreskulderen for å unngå utdragere til venstre samtidig som jeg skulle være tøff på avtrekkeren. Jeg jobbet på, men timingen var ikke god.. ble ikke mindre skeptisk da jeg fikk anvist tre niere på rad - heldivis avsluttet jeg med to innertiere. Kne har begynt å føles bittelitt bedre, men fortsatt hopper det godt inni siktet. Kroppen knyter seg også godt for å prøve å motvirke all pulsen, og det eneste jeg kan gjøre er å prøve å time et godt avtrekk. Derfor er jeg som alltid veldig spent på anvisningen, da jeg aldri vet om jeg har vært "heldig" eller ikke..Fasiten ble en nier på det første skuddet og resten tiere.. Dessuten satt samlingen litt nede til venstre, så jeg bestemte meg for å justere etter det og følge med på den varierende vinden.På prøveskudda før grunnlaget ble det nok en gang fem ståendeskudd. Fokuset var å finne roen i kroppen og den gode følelsen - det ble fire tiere og en nier. Utgangspunktet foran grunnlaget var derfor bra.Grunnlaget ble ropt igang, og jeg var som vanlig bestemt på å ikke stresse, men klart - jeg var veldig spent.. Det har egentlig blitt en rutine å bruke tiden godt, fremfor å føle tidspresset. Etter at jeg begynte å roe betraktelig ned på både grunnlaget og omgangen har jeg ironisk nok fått mye bedre tid! De tre ståendeskudda var skutt i løpet av ca 45 sekunder, og det er rundt der jeg ligger tidsmessig. Gjennomføringen var litt lurvete, men ingen store utdragere. Videre på kne brukte jeg lite tid på å sette meg ned i stilling, men tar meg heller ekstra 10-15 sekunder hvor jeg puster og sikter og roer ned kroppen så godt jeg klarer. For under et grunnlag så rister det no innmari! Fokuset var pusten, timing og avtrekk. På de avsluttende fire liggendeskudda, føltes fortsatt stillingen ikke helt bra og jeg hadde mye puls i børsa. Gjorde det jeg klarte for å sikre skudda i tieren, men med mirage oppå toppen av det hele så var det vanskelig å se helt sikkert.Anvisningen startet med en nier på det første skuddet, men fortsatte heldigvis med to tiere. Deretter ble det nok en nier på kne, men også her fortsatte det med to tiere - en dårlig og en veldig bra.. Håpet var selvfølgelig at de fire siste skulle sitte i tieren, men dessverre måtte jeg få en nier også i den stillingen - tilsammen 97. Ikke så gæli grunnlag, men det er alltid litt surt å miste på liggende.Med 243 som utgangspunkt måtte jeg også få med meg omgangen. Jeg er faktisk ingen stor fan av kun 1 minutt med prøveskudd - ikke fordi jeg trenger å skyte mye for å være innskutt. Men heller fordi det går veldig kjapt mellom grunnlag og omgang, og jeg har da utrolig mye mirage. Før brukte jeg to av de tre prøveskuddminuttene til å kjøle ned løpet, men nå er den tid forbi. Omgangen var igang og jeg gjorde som jeg pleier: finne en god stilling, kontrollere nullpunkt og evnt justere, puste og SÅ er jeg igang. Det kan nok fort gå over 15 sekunder før jeg begynner å skyte, men når jeg da er i gang, så stoler jeg på stillingen min og kan derfor skyte relativt kjapt, rytmisk og kontrollert. I tillegg er det til stor hjelp med nullstillingen når miragen virkelig setter inn!Følelsen etter omgangen var igrunn grei - gjorde som sagt som jeg alltid pleier. Jeg håpte bare at ikke vinden plutselig hadde spilt meg et puss.. Fasiten ble 100 med åtte sentrum, hvor dårligste skudd var en 10.3 - kult! Jeg har skutt jevnt 99 poeng på omgangen den siste tiden, og dette var klart årsbeste. Liggende generelt har jeg hatt god kontroll på hele sesongen - spesielt de første fem har kun vært 50 poeng, unntatt på ett stevne. Så det er digg at også omgangen sitter.Samlet sum for skytingen min ble 343 - noe jeg er veldig godt fornøyd med!
243 - 343 poeng.Men dagen hadde jo bare begynt, og jeg satte meg i bilen for å kjøre videre til Trøgstad. Det som er bra er jo at disse stevnene ligger så nærme hverandre, derfor blir det en veldig effektiv dag også!Jeg merket at jeg allerede var sliten etter stevne nr 1, men tenkte at det var bra for da kanskje jeg klarte å slappe av litt mer av. Vinden var forsatt tilstede og litt lur, men innskytingen var grei. Første liggende ble 50 poeng i en litt høy, men fin samling. Så var det stående igjen. Denne gangen skrudde jeg to halve knepp til høyre for å kompensere litt for venstreskytingen min på Eidsberg. I tillegg skrur jeg alltid 3 halve knepp ned fordi jeg alltid ligger høyt. Jeg hadde som mål å virkelig spenne av i høyreskulderen nå - ingen skudd skulle til venstre! Trodde kanskje jeg skulle være litt mer avspent siden jeg allerede hadde ett stevne i kroppen, men neida.. fortsatt var det litt for mye bevegelse i siktet. Å, som jeg savna godfølelsen som jeg hadde skikkelig tilstede for drøye to uker siden! Nå var gjennomføringen nok en gang lurvete, så jeg var spent på anvisningen.. Ble litt overrasket da det ble vist fire tiere på rad og en 9.9.. jøss tenkte jeg - hjelper vel å tvinge seg selv til å spenne av da!Da var det tid for kne med høy puls - høres jo ut som en treningstime hos Sats eller noe det derre der! Og det er til tider litt sånn det føles også. Men jeg prøvde å tenke på arbeidsoppgavene, samtidig som jeg også tenke på de andre gangene hvor jeg hadde mestret samme situasjon! Timingen følte jeg satt bra, og det samme gjaldt avtrekket. Monitoren viste til slutt fem tiere - ingen fantastisk serie, men samme kan det være for nå hadde jeg nettopp fått min fjerde 15-skudd med 149 poeng for sesongen!! Veldig gøy!!Sist jeg hadde 149 som utgangspunkt var under Norgescupen i Frogn/Drøbak - da ble det 98 poeng på grunnlaget og tilsammen 247 - ny pers. Derfor visste jeg nå at jeg kan få det til! Jeg prøve også å tenkte at med et så bra utgangspunkt så kan det ikke bli en dårlig sluttsum (selvfølgelig kan det det, men det gjelder å finne det positive som kan roe nervene litt i en slik situasjon:)Prøveskudda på stående føltes ganske bra, og jeg var ikke spesielt nervøs heller.. helt til standplasskommandøren sa ILD. Jeg både så og hørte at pulsen steg, men var bestemt på å ikke dra av skudda forhastet. Litt småtikking i høyrefoten kom også, men jobbet hardt for å overse det.. På kne hoppet det som bare det, men siden dette ikke var noe nytt så tenkte jeg kun timing og avtrekk.. Jeg så jeg hadde brukt noe mer tid enn vanlig på de seks første skudda.. ville allikevel ikke "hoppe over" å roe helt ned før jeg begynte å skyte. Merket at jeg ikke klarte å roe pulsen slik jeg pleier, og det hoppa godt. Avtrekket var det eneste som kunne redde meg nå, i tillegg til å utnytte all tiden jeg hadde..En ting var i hvert fall sikkert etter at jeg var ferdig med grunnlaget og det var at jeg hadde skutt alle ti skudda på riktig skive.. Adrenalinet var på topp, og ikke akkurat ned under anvisningen rett etter.. Det hele begynte med en høy åtter!! Nei, nei, nei tenkte jeg.. fortsatte med en høy 10.0, og så en høy 9.2... her må det ha vært en skikkelig spenningsforskjell ja! Kne starta også med en høy 9.2.. bajs.. og fortsatte med to tiere.. Og så ble det jaggu en skikkelig høy 9.1 på det første liggendeskuddet også, før jeg avsluttet med tre innertiere, og tilsammen 95 poeng.. Hmmm, ikke akkurat drømmegrunnlaget det der nei! Også veldig irriterende at spenningsforskjellen i kroppen skal ha så mye å si for skytinga mi på stående, for i utgangspunktet satt alle skudda på relativt samme sted - bare feil sted!Jaja, skuffelsen var ikke der så lenge - jeg hadde tross alt 244 poeng, noe som er den tredje beste poengsummen jeg har hatt på 25-skudden som klasseskytter. Men det er rart hvor fort "mye vil ha mer-mentaliteten" slår inn!Uansett gjenstod det ti skudd, og målet var selfølgelig å kopiere omgangen fra Eidsberg! Med tre prøveskudd var jeg klar og planen var nok en gang finne nullstillingen og så kjøre på med rytme og avtrekk. Som sagt, så gjort, men det betyr absolutt ikke at det blir 100 poeng.. Anvisningen viste tier på tier, men ikke like bra samling som på forrige stevnet - derfor var det spenning til siste skuddet var på plass.. i tieren! Det bla 100 poeng og tilsammen 344 - noe som faktisk er det neste beste jeg har skutt på en 35-skudd :o) Hurra!
244 - 344 poeng = veldig forøyd!Så var jeg på endestasjonen for i dag: Båstad skytterlags bane. Jeg tulla litt og sa at jeg nå skulle skyte 345 siden jeg frem til nå hadde økt med ett poeng per stevne ;o)Til nå hadde jeg hatt skive 10, men på Båstad hadde jeg skive 1. En fin skive å finne frem til, men med veggen i umiddelbar nærhet var det ikke enkelt å finne en god liggendestilling. Det måtte til en god knekk i venstrebeinet for å få plass, og jeg vet ikke om det var dette som gjorde at prøveskudda ble noen av de verste jeg noen gang har opplevd! De ligna rett og slett ikke grisen - uansett hva jeg gjorde så gikk det i hytt og pine - niere og dårlige tiere over hele skiva! Jeg trodde rett og slett at noe var galt med våpenet, og lurte på om jeg måtte bryte..Men jeg tenkte at jeg fikk skyte de fem liggendeskudda før jeg tok en avgjørelse. Jeg var supernøye med gjennomføringen på vært eneste skudd - nesten til det ekstreme.. Var mildt sagt spent på anvisningen, men det ble 50 poeng med fem sentrumer.. jøss.. Skjønner fortsatt ikke hva som gikk av disse prøveskudda mine..Vel vel.. da var det bare å forsette på stående. Nå var også følelsen litt bedre siden jeg fikk det til så bra på forrige stevnet. Jeg ville prøve å bruke enda mer god tid denne gangen, og virkelig kjempe for vært skudd. Men nok en gang ville liksom ikke kroppen lystre helt selv om det var bedre. Men skudd nr tre gikk straka veien til høyre.. Og så jeg som nok en gang hadde skrudd til høyre for å unngå venstresiden - nå hadde jeg vel skrudd meg ut i åtteren, tenkte jeg.. Monitoren viste ingen åtter, men en tydelig nier nede til høyre på skudd nr tre. Resten satt nok en gang til venstre med to niere og to tiere - irriterende greier! Trodde at jeg hadde litt kontroll på venstreskulderen nå.. Eneste gjenstående grunnen til disse venstreskudda må være at jeg egentlig vil skakke børsa til høyre. Før så jeg det ikke, men nå som jeg har fått meg tversoverhullkorn ser jeg det i alle stillinger. Tror derfor jeg må vurdere å sette hullkonet litt på skakka slik at jeg kan ha den stillingen jeg vil ha og forsatt kontrollere at jeg holder børsa likt på hver serie..Skutt er skutt, og det var bare å sette seg ned i kne. Jeg ristet meg inn på richters skala, mens jeg jobbet med timingen og avtrekket.. Anvisningen viste en nier oppe til venstre på det andre skuddet, mens resten satt lavt til høyre i blinken. Da var det bare å skru opp og venstre..Med 146 som utgangspunkt før omgangen bestemte jeg meg for å skyte 99.. joa.. ;o) Prøveskudda tok jeg som alltid på stående, og det føltes greit. Jeg satte meg et mål om å ikke gi meg på stående og jakte på blinken!Gjennomføringen av grunnlaget var egentlig veldig bra. Til og med på kne så det bra ut, så det var igrunn stående jeg var mest spent på å se. Første skuddet viste en nier til venstre.. så en litt lav tier, og en lav nier.. damn - da ble det ikke 99 denne gangen tenkte jeg.. Tendensen videre likte jeg virkelig ikke, for nå fortsatte også de andre skudda under på samme sted! Det hele endte faktisk med to niere på kne og to på liggende - laaavt! Aiaiai, ikke brrra! Jeg endte på 94 poeng på grunnlaget og tilsammen 240 poeng. Omgangen var igjen, men humøret var ikke akkurat på topp så de skudda ville jeg heller spare til en trening.. Så det var det!
240 med 94 poeng på grunnlaget med en laaav samling..Humøret snudde egentlig ganske fort når jeg begynte å tenke på samligen jeg hadde på grunnlaget - det var jo faktisk samling til 99 poeng! Og jeg visste jo ikke at jeg lå lavt mens jeg skjøt, bare at det føltes bra. Så når alt kommer til alt, så klarte jeg faktisk å gjennomføre grunnlagsskytingen min slik jeg ønsket og hadde planlagt på forhånd. Det er bare sånn at noen ganger skjer det at man ikke sitter i midten..Derfor var det allikevel en god følelse jeg satt igjen med etter dagens tre stevner. Nå er det også en goood stund siden jeg gjennomførte så mange stevner på en dag, og jeg merker at slikt tar på. Men en fin trening er definitivt - og jeg har nok en gang lært mye som jeg skal ta med meg videre.Til uka blir det forhåpentligvis et møte med Anne Grethe Jeppesen for å få mer forståelse for knestillingen min. Samtidig skal vi prøve å legge en plan frem til LS for å se om ikke jeg kan bekjempe mesterskapsmonsteret som jeg sliter med. Ellers blir det to stevner i Oslo, og fylkesmesterskap på lørdag - nok å finne på med andre ord! :o)
Jeg tok turen hjem på fredagskvelden for å hjelpe til med å lade skudd. Pappa har sittet foran pressa siden tidenes morgen, men nå er det jaggu på tide at jeg begynner å lade selv. Siden jeg bor i Oslo er det ikke alltid like lett å få til en slik økt, men nå var jeg tom for skudd!Med samarbeid ble det nesten 500 skudd på en kveld! I tillegg pussa pappa børsa mens jeg satt og lada slik at den holder noen stevner til. Heia Team Heier!
Det er ingenting som "lukten" av nylada skudd :oD
Etter gårsdagens nedtur var jeg veldig klar for å bevise at jeg kan få det til! Det ble en tidlig start og opp 7.30 for å sitte på med Pål Øyvind og Giske (tusen takk!!:) til banen. Første skyting var lagskytingen som Degernes i utgangspunktet hadde kvalifisert seg til, men denne gangen hadde desverre ikke hele laget anledning til å stille, så da ble det kun meg. Greit å få med seg litt grunnlagstrening før selve samlagsskytingen. Tidspunktet for start av skytingen var satt til 9, men første kjeppen i hjulet kom i form av at en av skivegruppene ikke ville funke. Og derfra gikk det over stokk og stein - sånn er det vel å dele et skyteanlegg med andre? Etter en god del plundring fra arrangørens side, så endte alle opp med å skyte på en skiver med andre navn på.. hmm.. den var ny! Og siden det nå ikke var plass til alle i samme laget, ble det delt opp - og de ventende skytterne satt bak å så på mens vi skjøt. Den var også ny.. men litt gøy og!Følelsen jeg hadde i kroppen var egentlig ganske fin. Mitt hovedmål for skytinga var å ha fokus på en avspent høyreskulder på stående for å se om det kunne motvirke venstreeffekten jeg fikk i går. Prøveskudda fordelte jeg med tre skudd på liggende hvor det ble tre halve knepp til høyre, og så avsluttet jeg på stående. Som sagt så satt det ventende skyttere bak og så på - og dette tok jeg som en positiv og gøy greie. Da grunnlaget var igang kjente jeg at jeg var veldig rolig og at jeg var på! Jeg kjente rett og slett godfølelsen på stående igjen. Ikke var jeg nervøs heller, og skjøt tre gode skudd og relativt raske skudd. På kne hadde jeg god tid så jeg klikket et skudd først, før jeg igjen leverte tre gode skudd. Også på liggende hadde jeg god tid, og derfor roet jeg ned pulsen før jeg avsluttet med fire kontrollerte skudd. Det er vel nesten første gangen jeg har hatt en følelse av at "dette var en 100-serie".. Anvisningen begynte også godt - innertier - innertier - før det kom en 9.8 under. Uansett var det bra. På kne startet jeg med en tier - og så kom en 9.9 - mens det siste skuddet var en innertier. Litt stang ut, men ikke værst. På liggende kom det tre innertiere og en tier. Det ble tilsammen 98 med seks sentrumstiere i en fiiin samling, og jeg var tross alt veldig fornøyd selv om det ikke ble 100, hehe! Godt å se at jeg mest sannsynlig hadde funnet løsningen på gårsdagens venstreproblem - nemlig høyre skulder. Nå ble det ikke så spennende videre for min del når det gjalt lagskytingen siden det kun var meg. Men det var allikevel gøy å følge med på de andre laga, og det ble en velfortjent seier til Råde hvor alle tre skjøt 98.Etter lagskytinga var det klart for samlagsskytingen - den egentlige grunnen til at jeg var på plass. Igjen tok det lang tid før det første laget kom igang med skytinga.. denne gangen litt pga en skytter som manglet og omrokkeringer. Heldivis fikk de plass til alle de tre første skytterne fra samme lag slik at det ikke måtte deles opp noe mer og ta enda lengre tid. Resultatene for Østfolds 2. lag før siste etappe:Jan André Runhovde: 97
Marianne Berger: 95
Giske Bach: 95
Østfolds 1. lag:
Jan Håkon Jørgensen: 100
Eline Skovli Utne: 97
Eileen Torp: 96
Det tok drøye 45 minutter fra det siste laget var anvist til vi på ankeretappen fikk skyte! Helt utrolig - jeg har aldri opplevd så mye problemer under et mesterskap noen gang. I tillegg til dette hadde det regnet store deler av morgenen og det var skikkelig iskladt. Heldigvis var jeg ikke alene på banen - så hele opplevelsen ble ganske så artig igrunn, med mange trivelige skyttere!
Da poengene endelig var regnet sammen og folk var plassert i riktig skyttersamlag, skulle jeg ha skive tre for Østfolds 2. lag, og Pål Øyvind Ørmen for Østfolds 1. lag skulle ha skive to. Det var litt uventet for meg at vi skulle ha skive tre, men også veldig gøy.
Spenningen var naturlig nok litt mer tilstede i kroppen nå enn under den første lagskytingen. Men målet var å kjøre det samme opplegget med hovedfokus på en avspent høyreskulder. Prøveskudda tok jeg også nå først på liggende, og så på stående. Men denne gangen var jeg ikke helt fornøyd med prøveskudda på stående..
Jeg lot prøveskudd være prøveskudd da grunnlaget var igang. De to første skudda satt bra - det siste gikk av litt lavt. På kne roet jeg meg ned, men slet en del med timingen - spesielt ett av skudda så ikke bra ut. Avslutningen på liggende tok jeg meg god tid til, men muligens på grunn av en ikke 100% nullstilling så de ut til å treffe litt til høyre..
Følelsen denne gangen var ikke like bra som forrige skyting, og med gårsdagen friskt i minne var jeg litt bekymret før anvisningen. Men det var veldig trivelig med all den positive oppmuntringen fra de på laget og andre rundt meg. Da var det liksom ikke så gæli uansett hvordan det gikk, for stemningen var så god! Før anvisningen fikk vi vite at jeg måtte skyte 98 eller bedre for å gå direkte i ledelsen..
Og fasiten viste: på stående kom det en tier - og en tier - og en lav nier (som jeg så), kne viste tier - en skikkelig dårlig nier - og en tier. Så kom det fire tiere på liggende som lå til høyre, akkurat som jeg hadde sett det. Heldigvis er jeg veldig stabil på liggende for tiden, så samlingen var god og derfor gikk det også inn istedetfor ut. Det ble altså 98 poeng på grunnlaget mitt, og vi tok over ledelsen! Dette var rett å slett veldig gøy og ikke minst en lettelse - jeg trengte å prestere litt igjen og kjenne på godfølelsen. Selvfølgelig visste vi at vi ikke hadde mye sjangs mot Østfolds 1. lag - de endte til slutt opp i omskyting om førsteplassen og fikk til slutt 2. plass, men det er veldig bra av Østfold å ha to lag i topp tre!Da var mitt arbeid gjort for dagen og nok et Viken II er historie. Det har vært en helg med mange følelser i sving, men jeg har faktisk lært noe veldig nytting om hvordan jeg reagerer med ekstra anspenthet i kroppen. Nå vet jeg hva jeg skal fokusere på for å unngå slike ubehagelige overraskelser. Jeg sier ikke at noe slikt aldri vil skje igjen, men det er godt å vite at jeg trolig har enda et verktøy å bruke i kampen mot mesterskapsmonsteret.. ;o)Jeg sitter uansett igjen med en god følelse her og nå, og gleder meg til å forsette å skyte stevner og utvikle meg videre, kjøre selv og møte skytevenner!
og ps - ække så halvdumt med en joggetur for å fjerne litt ekstra spenning i kroppen før skyting! ;o)
Det er på dager som dette at man stiller spørsmål ved om det er verdt det? Er det verdt å gå med en spenning i kroppen nesten en uke i forveien, for så å få bekreftet at man ikke får til mesterskap?Hvis jeg hadde visst svaret på hva jeg må gjøre for å ikke bry meg når det går dårlig så hadde jeg gjort noe med det med en eneste gang! For det føles virkelig som verdens undergang når det går som det gikk i dag. Jeg er så utrolig utrolig utrolig skuffet over resultatet at det tok noen timer før jeg hadde lyst til å gjøre noe som helst..Det er jo ikke det at jeg hadde håpet på å gjenta NC-prestasjonen, men med alt fra 240 og oppover ville jeg vært veldig fornøyd! Mesterskapsmonsteret har hengt over meg i noen år nå, og i fjor var vel en all-time-low med 229 poeng. Derfor hadde jeg som et slags lite "tullemål" å slå dette i år. Og det klarte jeg jo..Før skytingen hadde jeg satt meg som mål å ta en joggetur for å bli kvitt en del av spenningen i kroppen. Jeg tok turen ned på treningssenteret og rakk 20 minutter/3 km med jogging - noe som gikk overraskende veldig lett! Vanligvis ville jeg slitt veldig med å nå 3km på 20 minutter, men nå kunne jeg egentlig kjørt på enda mer enn det også! Nok en gang, BootCamp virker - stas!Jeg følte joggeturen hjalp en del på spenningen i kroppen, og på standplass var pulsen også grei. Første tellende serie på liggende ble 50 med tre sentrum - en god start! På stående kjente jeg selvfølgelig pulsen, men den var veldig håndterlig. Jeg var nøye med at alt var rundt i siktebildet, og at børsa ikke var skakk. Avtrekket var også bra. Alt i alt så det ut til å ha gått greit - kanskje 47 eller noe.. Og idet anvisningen begynte smalt bomba - 8.8 - 9.9 - 8.8 - 10.2 - 8.9!! Der og da var det akkurat som om noen hadde gitt meg et skikkelig nakkeskudd. Det var rett og slett noe av det mest skuffende jeg har sett på en monitor! En ting er hvis man ser at man skyter rævva og får anvist rævva - da er det ok fordi man fortjente ikke bedre. Men det finnes igrunn ikke noe mer hjerteskjærende å få noe slikt rett i fleisen. Fremdeles skjønner jeg ikke helt hva som kan ha skjedd.. ikke var det samling heller. Alt jeg vil nå er å unngå dette i fremtiden. En teori jeg jobber med er om det kan ligge i høyreskuldra, at den må jeg jobbe mer aktivt med for å være avspent der. Men kun videre erfaring vil kunne fastslå om dette kan være tilfelle.Med syv tapte poeng foran kneserien så ikke ting spesielt lyst ut. Men jeg ville ikke gi opp. Jeg syntes faktisk at knestillingen virket noe roligere nå enn tidligere og kjørte derfor på med gode avtrekk. Anvisningen viste 48 poeng, noe jeg nok en gang ikke følte stemte helt..Før grunnlaget tok jeg alle prøveskuddene på stående. Nok en gang ville de fleste skudda til venstre, nesten uansett hva jeg gjorde. Jeg vurderte en stund å skru, men dette er ingen langvarig løsning. Jeg jobbet derfor heller med å ikke skakke på børsa, og håpte dette ville gi avkastning. De tre kneskudda følte jeg også nå var mer rolige enn på lenge, noe som gav meg litt mer tid på liggende. Derfor roet jeg helt ned før jeg leverte fire kontrollerte skudd.Det var klart jeg var spent foran anvisningen selv om jeg ikke hadde noe å gå på. Jeg håpte bare at det ikke ble noen gjentakelse av fjorårets 89-grunnlag.. Det startet med tre niere på stående - alle til venstre - hva i svarte skjer på stående?? På kne ble det to tiere og en niere - forsåvidt også litt til venstre. På liggende ble det fire gode tiere. Det ble altså 96 på grunnlaget og tilsammen 237 poeng.
OK, så er det ikke på langt nær så ille som i fjor. Men skyteforholdene i dag var optimale og banen var det heller ingenting å si på. Skytemessig er jeg i utgangspunktet mye bedre i år enn i fjor - ikke minst på stående. Jeg må tilbake til årets første stevne i Halden for å finne 44 poeng på stående, men da i en samling oppe til venstre! Så idag presterte jeg rett og slett årsdårligste ståendeserie, og det stikker meg inn i hjerterota..Det jeg er fornøyd med i dag er liggendeskudda - kun tiere, og det med god kontroll. Kne føltes, imotsetning til før, mye bedre i dag selv om jeg ikke fikk helt betalt for det.Imorgen blir det to lagskytinger for min del. Degernes kvalifiserte seg til lagskyting med Vanja, Espen og meg på laget. Forståelig nok blir det litt for tidlig for en tobarnsfamilie fra Degernes å møte kl 9 ute på Løvenskioldbanen, så da det kun meg som skyter det. Etterpå er det selve samlagsskytingen hvor jeg skyter på Østfolds 2.lag. Ny dag, nye muligheter. Nå skal i hvertfall en avspent høyreskulder stå i fokus, så får vi se om det kan hjelpe litt på venstreskytingen min.. Jeg gir i hvert fall ikke opp!
Så fikk jeg tatt en treningsøkt med Scatten sånn på tampen av dagen. Veldig lærerikt å prøve skytesimulatoren igjen, for avtrekk er noe finurlige greier..Ikke overraskende så avslørte treningen at avtrekket definitivt kan forbedres. Og hvis jeg i tillegg kan få på plass en knestilling jeg faktisk stoler helt og fullt på i løpet av året så er det bra med potensiale. Uansett var det godt å få til denne økten før morgendagen, selv om ikke dette garanterer mirakler ;o) Forhåpentligvis kan det gi meg litt mer ro i sjelen og selvtillit. Siden jeg må stille stativet opp og ned for å justere fra kne til stående, så valgte jeg heller å tørrtrene på stående. Da sparte jeg tid, samtidig som jeg heller kunne ha fokus på ro i kroppen og godt avtrekk - ikke poengsum. På kne var det mye bra - spesielt avslutningen likte jeg godt. Så nå håper jeg på en relativt god natts søvn, og en joggetur før jeg skal skyte Viken II. Skudda er alle sammen prøvd i løpet, magasinene ladd opp, sluttstykket er renset og smurt, og utstyret er pakket og klart. Uansett hva som skjer så går jeg inn på den banen for å gjøre mitt aller beste! Jeg trenger definitivt erfaringen med nerver nå som LS nærmer seg med stormskritt..
De 10 siste klikka på kne..
Aaah, det var digg med litt trening nå ja! Har mildt sagt ikke hatt den store treningslysten eller tiden i det siste, men i dag var det ingen kjære mor lenger. Men ikke nok med det - denne gangen kjørte jeg selv til trening - wohoo! Der var enda en kjøre-bil-i-Oslo-barriere brutt for min del. Tror også at dette kan gi meg mer treningslyst siden jeg nå ikke er avhengig av buss eller sjåfør for å komme meg opp på Oslo Østre for å trene :o) Hurra!Ellers fikk jeg en god to-timersøkt på banen i dag. Riktignok på 100-meteren, for der skjønner jeg elektronikken. Dessuten tror jeg det kan være vel så bra for selvtilliten og fokuset å heller gå for innertierne fremfor tieren - da blir jeg litt mer offensiv. Tilsammen skjøt jeg 83 skudd for det var det jeg hadde og bruke - resten må jeg ha til Viken II i helgen. Men det som er greit med å skyte med 6.5 er at jeg må ta klikkepauser pga miragen som fort kommer, og da holder det med 83..Fokuset for treningen var igrunn å få litt godfølelsen på stående, og jobbe med nullstillingen, få ro i kroppen, samtidig med god trykk på avtrekkeren og god timing. Dette følte jeg at jeg fikk til ganske bra igrunn, og skjermen viste det samme - det ble kun tiere på absolutt alle ståendeskudda i dag (ca 26 skudd:)Kne var naturlig nok noe som fikk hovedpri i denne treningsøkta. Justerte litt her og der uten at det var så stor forskjell. Fortsatt er det akkurat som om pulsåra er koblet direkte inn i børsa, noe som gjør meg usikker og anspent. Og når jeg prøver å unngå dette ved å være avspent, sjekke nullstilling, puste godt, ta et bra avtrekk osv så hjelper det ikke stort da heller.. Jeg har en jobb å gjøre videre i hvert fall, men for nå så får jeg heller prøve å ha fokus på nullstilling, timing og godt avtrekk - og krysse fingra..
Noen av ståendeskudda. En del innertiere og ellers mye bra å ta med seg videre!
En av de bedre kneseriene.
Et av de tre grunnlaga jeg skjøt - 99-100-100. Må være enda mer flink til å passe på at alle ringene er sentrerte i alle stillinger slik at jeg ikke får noen skjeve serier (sånn som på liggende).Imorgen SKAL jeg få til en tørrtreningsøkt før det shmeller igjen på lørdag og søndag. Siden jeg vanligvis er helt på randen nervøs før store stevner så må jeg legge en liten plan. Derfor er det mulig at det feks kan bli en liten joggetur før jeg skal i ilden ved to-tiden på lørdag. Kan ikke skade å prøve det i hvert fall.. :o)
Så var to stevner unnagjort - med vekslende gjennomføring og hell kan jeg vel si ;o)Jeg startet skytingen i Askim. Jeg var spent og kjente forventningspresset som lå der fordi det har gått ganske bra i det siste. Men uten trening kommer usikkerheten og dårlig samvittighet fordi man ikke har skutt noe annet enn stevner..Uansett er det noe jeg må takle, for jeg har ikke lyst til å gå glipp av stevner pga for lite trening! Så da var det bare å sela på og gå inn på standplass uansett hvor mye magen vrei seg.
Det var mye vind i vimplene, så jeg var spent på hvor prøveskudda ville sitte. Samlingen antydet under i tieren, og jeg skrudde to halve knepp opp (i ettertid fant jeg ut at grunnen til at jeg lå lavt var at siste skyting forrige helg var på stående - hvor jeg skrur tre halve knepp ned..)Den tellende liggendeserien var en fin samling litt under, så da ble det et halvt knepp til. På stående sleit jeg med å finne godfølelsen. Jeg var usikker og fokuset vinglet. Allikevel ble jeg overrasket over at skudd nr fire ble en 8er, men uansett var ikke gjennomførelsen verdt mer enn 47 poeng. Før jeg skjøt ståendeserien fant jeg i jakkelommen min magasinet som jeg ikke fant forrige helg. Det var skudd i det så jeg la det i kassen, og skulle bruke det på kneserien. Stillingsmessig var det greit, men som vanlig vinglet det hit og dit i siktet. Tallene som hang over skivene var vanskelige å lese, så det gjaldt å passe på. Jeg telte som jeg alltid gjør for hvert skudd - det skjer automatisk etter så mange år.. Da jeg var ferdig med det 4. skuddet så var det akkurat som om jeg hadde telt 4,5 - 5 ish på antall skudd.. Noe var rart, men manglet jeg virkelig ett skudd? Jeg prøvde å få kontakt med standplasskommandøren inni bua, men det var vanskelig å se med alt gjenskinnet i glasset.. Skal jeg skyte ett til? Nei, jeg har vel skutt fem skudd..staaaans.. "Det er kun fire skudd i skive 2.." kom det fra standplasskommandøren. O shit, tenkte jeg! Men jeg måtte jo bare riste litt på hodet og smile litt der jeg satt - heeelt og holdent min egen amatørmessige feil - så fort kan det gikk!Ja, da var det bare å prøve å senke skuldrene foran grunnlaget. Prøveskuddene tok jeg som vanlig på stående, og prøvde da samtidig å finne litt av den selvtilliten og roen som jeg har hatt før. Det var nemlig under forrige helgs fine med enkle ståendeskudd at jeg merket at noe av den gamle rykkingen var på vei tilbake. Avtrekkeren var også blitt tyngre og det ristet naturlig nok mer. Derfor var prøveskudda nå veldig viktige å bruke riktig. Og jeg kjente at jeg begynte å finne løsningen - avspente skuldre med godt press på avtrekkeren! Da ble det med en gang mye enklere å time skuddet!På grunnlaget følte jeg at de tre ståendeskudda gikk bra - jeg måtte kjempe - men det så greit ut. I knestillingen var det som vanlig et rodeo inni siktet, så det var som vanlig usikkert. På liggende gjorde jeg meg flid med de fire siste skudda slik jeg pleier. Alt i alt så så det åreit ut gjennom siktet. Anvisning neste. En litt høy nier på det første ståendeskuddet, deretter to tiere - greit. På kne kom det først en høy 8er - jøss - så en tier og en nier - ikke bra. Men så kom vel overraskelsen; de fire liggendeskudda satt i samling rett over i nieren! Den så jeg ikke komme og jeg skjønner fortsatt ikke hva som kan ha skjedd. Trodde en stund jeg hadde skrudd feil vei, men det heller fikk jeg etterhvert ikke til å stemme. Jaja - når det første skal skje mye rart, så får det skje på en og samme gang - ferdig med det! Hahaha, flott gjennomført :oD
Det kan jo feks være greit å sjekke at man har 5 skudd i magasinet, og ikke bare 4.. ;o) Men på tross av alt det rare, så var det mye nyttig erfaring å ta med seg videre!Så var det på tide å ta igjen for Askim-kaoset! Spydeberg var neste og siste stoppet for dagen. Spenningen i kroppen hadde lettet litt, men jeg ville gjerne prestere nå. Prøveskudda tok jeg nok en gang kun på liggende for å sikre at jeg virkelig var innskutt. Første liggendeserie har gått veldig bra på nesten alle stevnene jeg har deltatt på i år, men til gjengjeld er jeg blitt supernøye med gjennomføringen av hvert eneste skudd. Stillingen føltes littegrann "vinglete" på et vis, men jeg hadde fullt fokus, og fikk betalt med 50 poeng. På stående var planen å ta med seg det jeg hadde lært fra prøveskudda og grunnlaget i Askim - avspent med med et godt trykk på avtrekkeren for å kunne time skuddet bedre. Det var ikke så rolig som det kan være i siktet, men det var bedre. Allikevel var jeg ikke helt sikker på noen av skudda. Ble også litt bekymret da de første to skudda var hårfine niere som satt i kanten nede til venstre. Men resten ble innertiere. Dette kan tyde på at jeg hadde en stillingsjustering før skudd nr tre..Så var det kne igjen - men denne gangen med fem skudd i magasinet istedet for fire.. ;o) Jeg satt relativt godt, men hadde som vanlig mye puls i børsa. Jeg jobbet hardt mot det å reagere på smellet på alle skudda og var spent på anvisnigen. Det ble en 9.9 på det første skuddet, men resten ble tiere. Puh, 147..Prøveskudda før grunnlaget var greie. Måtte bare justere litt på vinkelen på stillingen slik at nullpunktet var det det skulle være. Jeg begynner å bli litt mer vant til 147 på 15-skudden, så jeg prøvde å tenke noe i den duren. Men selvsagt ville jeg hevne meg på det forrige stevnet, og derfor var pulsen litt ekstra på..Ild ble ropt, og jeg ville ikke stresse. Det første skudde følte jeg smalt riktig, og kjente en liten ro som jeg ville ha med meg videre på de neste skudda - noe jeg følte jeg klarte. Jeg brukte vel ikke mer en 45 sekunder på stående og hadde derfor ekstra tid på kne. Dette ville jeg utnytte ved å roe meg godt ned - noe som skulle vise seg å ikke være så enkelt. Til slutt måtte jeg bare begynne å skyte! Fikk til en slags rytme på de to siste skudda. Da gjenstod liggende. Miragen var på for fullt og blinken "flytta på seg" godt. Jobbet det jeg kunne mot både mirage og puls nesten helt til siste sekund.Fasiten ble som følger; startet med en litt sur 9.9 på det første ståendeskuddet (var muligens litt for ivrig på avtrekkeren), etterfulgt av to tiere - bra! På kne ble det en høy og tydelig nier på skudd nr en (greit nok siden jeg sleit så fælt med å få det ut) - avsluttet med to innertiere - bra! Så gjenstod de fire liggendeskudda - innertier - innertier.. 9.7 til høyre - 9.9 til høyre - bajs!Lurt av miragen og en ikke helt optimal nullstilling og samlet sum ble derfor 243. MEN det er jo tross alt ikke så ille til syvende og sist!Omgangen tok jeg også med meg. Og for å unngå enda mer plagsom mirage ble det kun ett prøveskudd på meg - *,8. Jeg regnet med at ikke vinden ville skifte nevneverdig fra grunnlaget. Stillingsmessig var det forsatt litt som på den første liggendeserien - litt "vinglete". Vanligvis får jeg låst stillingen ganske godt, men nå funket det ikke helt. Omgangen ble uansett ropt i gang den, og jeg ville virkelig gjøre meg flid med det første skuddet siden det er der jeg har fått nierne i det siste. Men derfra kom jeg liksom aldri inn i en god tankt. Allikevel jobbet jeg for å trekke av kun på rund blink. Men ingenting er jo sikkert. Anvisningen viste to 9.9 en på skudd nr to og fem. Skudd nr en derimot ble en 10.7 ;o)
243 - 341 - litt stang ut, men definitivt mye bra å ta med seg videre!
Alt i alt ble det hele seks 9.9, og ingen 10.0 på de 35 skudda jeg skjøt. Det kan man vel trygt si er litt stang ut! Men det som er gøy å se er at det virker som om jeg har klart å luke vekk de skjeve seriene ved hjelp av det nye "tversoverhullkornet" som jeg kjøpte. Forsatt i størrelse 3.6 med 13 som gods, og jeg vil ikke bytte det mot noe akkurat nå!Ellers er det Viken II førstkommende helg, så denne uken skal jeg få til minst et par økter! Nå må jeg bare tvinge meg selv til å trene, ellers kommer jeg til å dø av nervøsitet på standplassen. Jeg har tenkt mye i det siste på "hva-om-hvis-atte jeg hadde trent?", noe som kun har gitt meg dårlig samvittighet og dårlig selvtillit! Viken II er såpass viktig at jeg bare må forberede meg, og ikke minst siden jeg skal være med på 2.-laget til Østfold hvor jeg skal ha ankeretappen. Uansett går jeg inn på banen for å gjøre mitt beste, det er det aldri noen tvil om. Målet er å ha arbeidsoppgavene i fokus, gjennomføre de og så må datamaskinen summere opp til slutt!Men før den tid er planen - hente brudekjolen - tørrtrening - trene på Oslo Østre - tørrtrening..! ;o)
Tiden flyr vannvittig fort for tiden, og jeg har hatt et håp om litt trening med skytesimulatoren denne helgen. Men dengang ei.. Jeg måtte faktisk sjekke bloggen for sist gang jeg trente og det var 21 mai. Dette er definitivt ikke noe jeg er stolt av - tvert imot! Skulle virkelig ønske at jeg hadde vært mye mer flinkere til å ta tak i meg selv og sette meg ned å tørrtrene om ikke annet. Men jobb, bryllup osv har gjort at jeg ikke har orket det! Jeg har jo skutt stevner, og det er jo god trening i seg selv – men for å virkelig bygge opp selvtilliten hadde det definitivt gjort seg med noen midtukesøkter. Jeg får rett og slett dårlig samvittighet av at jeg ikke har klart å prioritere litt trening, for jeg trenger det virkelig. Uansett - jeg har kommet til den konklusjonen at det virkelig ikke hjelper å uffe og aie seg.. ei heller å tenke "hva-om, hvis-atte". Sånn er statusen - deal med det. Så går det mer opp og ned - så tar det deg lenger tid!Men det jeg heldivis har fått muligheten til å gjøre er å trene fysisk. Jeg har vært med på Aktiv BootCamp ca. to ganger i uka siden begynnelsen av mai i forbindelse med jobben. Rett og slett et supert tilbud for meg som ikke er verdens flinkeste til å planlegge og gjennomføre regelmessige treninger. I tillegg er denne BootCampen den mest harde treningen jeg noengang har gjennomført. Når timen er over har jeg ikke mer å gi - og jeg kjenner etterdønninger av treningen på forskjellige steder på kroppen hver uke! Helt fantastisk!I tillegg gikk jeg til innkjøp av min første treningstights forrige uke.. Ingen stor greie for mange, men for meg så er det litt det samme som det å utfordre min redsel for å kjøre i ukjente byer! Men grunnen til at jeg endelig gikk til innkjøp av en slik tights var:
1) Jeg har kun gamle Adidasjoggebukser som ikke egner seg i varmt vær
2) Tightsen fra Röhnisch (Siri Capri Zip Tight) er laget i et matriale som puster samtidig som det har hold-in-effekt og glatter ut lår/rumpe! (Så det vil si at jeg ikke kjøpte disse tightsene fordi jeg har blitt nevneverdig smalere i kroppen av denne treningen!)
Men uansett - i dag var dagen for å teste ut formen (og tightsen). Jeg skal jo tross alt løpe 10km under Oslo Maraton til høsten! Tanken var derfor å ta en like lang runde rundt Nøklevann. Problemet var vel bare det at vi ikke er så kjent der.. enden på visen ble 9,2km i et terreng som bestod av veldig mange store oppover- og nedoverbakker. Men kanskje nettopp på grunn av dette fikk jeg virkelig prøvd ut formen. For Maren og oppoverbakker - store som små - har aldri fungert. Men i dag gikk det faktisk veldig bra. Kun i den aller siste og største oppoverbakken måtte jeg gå - resten jogget jeg. Det var gøy!Dette var også noe som bekreftet min mistanke under forrige BootCamp-time; at jeg muligens ikke har blitt veldig mye raskere, men at jeg har blitt mye mer utholden. Der hvor mange andre dabbet av etterhvert som vi kom lengre inn i intervalltreningen - der fortsatte jeg i samme tempo. Før hadde jeg ikke sjangs.Men ikke nok med det - etter joggeturen ved/rundt Nøklevann foreslo jeg en gåtur rundt Østensjøvannet ;o) Og da ble det jaggu 4,5 km til gitt! Hadde aldri trodd jeg skulle følt meg så fresh etter denne økten (og i tightsene), men det gjorde jeg definitivt!I morgen er det tid for to stevner - Askim og Spydeberg. Før løpeturen hadde jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde trent skyting, samtidig som jeg gruet meg til stevnene pga det. Men nå er jeg definitivt på bedre tanker. Klart at fysisk trening er med på å gjøre meg en bedre og mer utholden skytter! Det skal også bli spennende og nok en gang skyte med det nye hullkornet og se om det har den effekten jeg tror det har; ferre skjeve serier? Og så får jeg ta med meg godfølelsen jeg har i kroppen nå etter den fysiske treningsøkten, og ellers fokusere på de arbeidsoppgavene som jeg pleier. Jeg håper også at jeg kan få til mye av den samme knestillingen som jeg hadde på finaleskytingen forrige helg, for der følte jeg at jeg var inne på noe :o)
I dag gikk turen til Halden på morrakvisten for å skyte om Organisasjonsmedaljen og Jens Kjelsås Minnnemedalje. I fjor ble det ingen finale, så målet i år var å kvalifisere meg til det!Spenningsnivået i kroppen var høyere enn på lenge under skytingen. Jeg ble også overrasket over at vi skulle skyte kneserien først og ikke liggende. Min plan hadde hele tiden vært å skyte kne først og så liggende på prøveskudda for å være klar - men jeg skulle heller gjort det omvendt. Men men, jeg kom meg nå opp i stilling og var relativt klar. Gjennomføringen var det så som så med - nok en gang hadde jeg ikke fått med meg at jeg hadde 3 minutter på skytingen og ikke 2 minutter som til vanlig.. Da kunne jeg nok klart å roet meg ned enda mer. Anvisningen viste en litt rar serie tre skudd samla til venstre og to dårlige skudd på andre siden - tilsammen 48 poeng. Ingen super start, så jeg var tent på å få til liggendeserien. Her hadde vi også veldig god tid, så jeg ville utnytte det for å være på den sikre siden, og jeg følte det gikk bra. Fasiten viste dog en høy serie med en sur 9.9 - bajs..Jaja, tenkte jeg da - får vel skyte 100 på grunnlaget da for å kompensere for denne labre begynnelsen. Det pumpa relativt bra på stående, og kne var som vanlig ubestemmelig. Mens på liggende fikk jeg plutselig veldig dårlig tid! Klokken på monitoren telte oppover istedetfor nedover som jeg er vant til, så da jeg plutselig så at det stod 2:50 på skjermen og jeg hadde to skudd igjen så fikk jeg en voldsom fart på meg!! Hodet mitt klarte liksom ikke å vende om på klokka før jeg virkelig hadde dårlig tid - heldigvis klarte jeg meg innenfor tiden!Anvisningen av grunnlaget ble jo ganske så spennede.. 10.o på det første ståendeskuddet og fortsatte med tiere.. skudd nr 7 ble enda en 10.0 - det samme galdt skudd nr 9.. og det siste ble en 10.1! Litt stang inn må man ha, så da ble det faktisk 100 poeng på grunnlaget (sånn som jeg hadde bestemt meg på forhånd å gjøre..).Da gjenstod omgangen. Riktig skive, nullstilling, rund blink og avtrekk. Det første skuddet tok jeg meg ekstra god tid til slik at jeg skulle unngå å få en udrager sånn som jeg pleier. Resten av skudda gikk ut i en fei - bokstavelig talt - var vel ferdig på under minuttet!Anvisningen begynte med en 9.9.. bAjS! Det skal liksom ikke gå an å få inn det første skuddet.. Men resten holdt heldigvis tieren. Samlet sum ble da 296, og dette burde holde til finaleskyting!
296 poengAntall deltakere har gått ganske så nedover de siste åra, og med mine 296 poeng ledet jeg med tre poeng foran nr. to. Men alt kan skje i en finale som denne med fem skudd kne i serie først, så fem enkle ståendeskudd..Prøveskudda tok jeg på kne i håp om å finne en god stilling. Forsatt sliter jeg med mye puls i børsa og at jeg tipper litt til høyre. Heldigvis klarte jeg å roe ned mye av pulsen, slik at jeg følte jeg hadde litt kontroll på det hele. Jeg følte at serien gikk relativt bra, og fasiten ble 49 poeng med en tydelig nier på det første skuddet. Puh - da ble jeg litt mer rolig siden første hinder var klarert. Så gjenstod "bare" de fem enkle ståendeskudda..By the way - etter at jeg i dag for første gang har skutt med tversover-hullkorn så har jeg veldig tydelig sett at jeg til tider skakker veldig på børsa på stående! Derfor prøvde jeg nå å unngå dette på hvert skudd jeg skjøt - men det er litt tricky fordi børsa helst vil til høyre. Men godt å vite at jeg kan få enda mer orden på ståendeskytingen min fremover :o)Men over til de fem gjenstående ståendeskudda. På det første skuddet hadde jeg relativt god kontroll, og det ble en 10er. Skudd nr to derimot var litt mer vanskelig, for jeg kjente en antydning til litt småskjelving i høyrebeinet.. Men heldigvis timet jeg skuddet bra og det ble en innertier. Pga at jeg begynte å kjenne litt anspenthet i høyrebeinet, så valgte jeg å hvile det under anvisning. Det hjalp masse, og jeg følte jeg hadde litt kontroll igjen. Dog ble skudd nr tre en nier, men, det kan være fordi jeg skakket litt på børsa.. Skudd nr fire ble en tier på tross av at spenningsnivået i kroppen nå var ganske så høyt. Uansett visste jeg at jeg ledet ganske så bra, og at det holdt med en 6er (eller noe slikt) for å vinne. Men med Matthew Emmons siste ståendeskudd under OL-finalen i Beijing "friskt" i minne, så ville jeg ikke ta lett på det. Meeeen jeg var allikevel litt for rask på det siste avtrekket og skuddet gikk ut til venstre.. ingen sekser, men kanskje en åtter? Uansett hadde jeg ikke skutt på feil skive.. og anvisningen viste til slutt en nier til venstre ;o)
97 poeng - 393 poeng - 1. plass :oDTilsammen ble det 393 poeng på meg, og jeg vant! På tross av dårlig deltakelse, så var dette like mye en seier over meg selv og mitt eget hode. 97 poeng på en slik finale er ikke så dårlig, og det er veldig gøy å se hvordan ting nå begynner å falle på plass. Og heldigvis har jeg mer å gå på, ikke minst når det gjelder kne..
Poengsummessig var det ikke noe å juble over i dag - men når det gjelder gjennomføringen min så er jeg faktisk veldig fornøyd og litt lettet. Forrige helg gikk det jo over all forventning og jeg klarte et av sesongens mål; ny pers. Og da var det litt spennende å se hvordan det ville gå i dag på Ski skytterlag sin bane. Vinden var ganske så tydelig i dag, men heldigvis kjente jeg ingenting til den inne på selve banen - og da er det greit! Prøveskudda gikk greit på liggende - noen knepp opp men lå til slutt i innertieren. Gjennomføringen av den tellende serien var også grei, men ble litt ekstra spennende anvisning da første skudd statet under i 10.0 etterfulgt av liknende lave skudd.. heldigvis holdt jeg til 50. På stående tok jeg samme rutine som jeg pleier for å bygge opp stillingen - bein, jakke venstrearm, plassering i skuldra og kinnjustering. Det så bra ut og føltes bra - like rolig og stødig som forrige helg. Jeg minner også på meg selv om at jeg må kjempe for hvert skudd - ingenting kommer gratis! Avtrekka var bra, og det var kun det siste skuddet som gikk litt til høyre. Fasiten var en veldig fin samling som satt rett til venstre.. Litt surt, for den siste tiden har tendensen min vært til venstre på stående - uten at jeg vet hvorfor. Tror kanskje jeg muligens kan skakke litt på børsa. Kjøpte "tversover-hullkorn" forrige helg, men hadde jo glemt å sette det i før dagens stevne (men nå sitter det i..). Uansett var jeg veldig fornøyd med gjennomførigen min. Det er bare veldig godt å følte tryggheten på stående for tiden - håper den varer så lenge jeg lever!! :o)Så var det kne. Gjennomførelsen var likt som før - rundt-om-kring! I tillegg treffer siktet toppen av brillene mine når det smeller, og det gjør ikke skytingen enklere - men jeg klarte å ikke la det påvirke meg altfor mye. Uansett var tydeligvis dagen for dårlig kneskyting kommet - to niere, en åtter og to tiere var visstnok fasiten.. Det vakke pent! Derfor fortatte jeg med prøveskudd på kne for å se om jeg burde skru meg inn bedre. Ikke lett å si, men fikk skudda sånn tåli inn i midten før jeg avslutta på stående. Jeg var vel ikke verdens mest selvsikre person der jeg stod og skulle til å skyte grunnlaget. Vimplene vekslet mellom høyre, venstre og rett ned så de var det ikke noe vits i å se på. Valget falt til slutt på å heller skru etter tendensen på stående med et par knepp til høyre, og så ta det derfra.Gjennomføringen av selve grunnlaget var bra. Jeg holdt meg rolig, samtidig som jeg var bestemt. Jeg så en utdrager på stående som gikk til høyre, en på kne og muligens et rufseskudd på liggende. Og det var også fasiten. Dermed ble det 97 og jeg var egentlig veldig fornøyd med det!Siden jeg var så godt i gang, så kunne jeg likegodt fortsette med en omgang! Trenger treningen - for man vet aldri når man kan havne oppi en avgjørende og viktig situasjon.. ;o)Prøveskudda viste første skuddet til venstre, mens resten lå til høyre. Jeg skrudde vel tre halve knepp uten at det flyttet seg noe særlig, og lot det være med det. Jeg flytta også remma litt fram for å få bedre feste i skuldra og strammet den opp for å få bedre posisjon på skiva. På selve omgagen hadde jeg fokus på to ting; riktig skive og rundt blink. Det aller første skuddet gikk litt høyt, ellers var jeg veldig rolig, men bestemt og stresset aldri! Det nysmurte sluttstykket fra forrige helg hadde ikke mistet farten og at gikk som smurt. Skikkelig gøy å skyte omgang når alt bare flyter så lett og kontrollert.Anvisningen begynte med en høy 9.9.. surt ja, men min egen feil gitt! Resten av skudda la seg relativt pent i en samlig - dog fortsatt litt til høyre. Det ble heldigvis med den ene nieren, og den endelige summen ble 99.
240 - 339Det er kanskje første gangen jeg er oppriktig fornøyd med skytingen min, og ikke bryr med det granne om poengsummen. Jeg sitter igjen med en skikkelig god følelse av kontroll på stående og liggende. Kne må jeg definitivt jobbe mer med, men foreløpig skjer det kun på stevner. Håpet er å kunne få til noen økter etterhvert på skytesimulatoren og også ta en time med Anne Grethe. Jeg må bare få ut disse bryllupsinvitasjonene først! ;o)Neste forsøk er allerede til lørdag på Halden-banen om "Den Norske Skyttermedalje". Får håpe det kommer litt flere folk i år enn i fjor da. Og ikke minst at kneskytingen sitter bedre da slik at jeg kan få prøvd meg på ståendefinalen etterpå - krysser fingerene!
