11. juli 2011 - Skytesimulatoren overbeviser nok en gang!

Hvordan har det seg at jeg gang på gang blir så positivt overrasket over skytesimulatoren? OK - så går det altfor lang tid mellom hver gang jeg bruker den, men for et verktøy det er! Selv har jeg slitt med at selvtilliten gradvis har forsvunnet på stående i det siste på grunn av null trening. Jeg fikk til to turer ut på Blytjern forrige uke, men godfølelsen var ikke å skimte. Skjønte ikke helt hvordan jeg klarte å skyte såpass som jeg gjorde igrunn.. Planen var videre å ta noen økter med skytesimulatoren i helga, men istedet ble det en miniferieutflykt til Gøteborg med min samboer - kjempekoslig!

Men i dag var det ingen nåde - Scatten skulle frem, og skytterklærne skulle på. Og det er ingen lett affære i en relativt liten leilighet i Oslo. Og med to ungkatter klartrende oppover ryggen, og som leker rundt beina og spiser på ledningene. De klarte til og med å rive ned stativet med "skiva" på, men heldigvis gikk det bra og de roa seg etter 30 minutter..


Og vips der lå skiva på gulvet.. jeg ser det blikket du gir meg - ikke prøv deg igjen, Sonny!

Jeg derimot holdt på et par timer - først på kne, hvor jeg sliter med å finne en god stilling som gjør at jeg kan slappe av og ta avtrekk uten å få panikk. Målet for økten var derfor å jobbe med balansen i kroppen og triggerne "avspenning" og "avtrekk". Fokuset gikk dog mer over i å prøve å få høyreskulderen til å slappe av.. I en periode trodde jeg faktisk at det var noe galt med skytesimulatoren fordi jeg ikke klarte å få til et godt avtrekk! Uansett hva jeg gjorde så ville ikke "skuddet" sitte i holdeområdet som faktisk var godt innenfor tieren.. Ikke bra! Etter en lang stund og knær som ikke hadde lyst til å samarbeide lenger prøvde jeg å ikke legge like mye trykk på skinnstøtta, noe som igjen gjorde at høyreskulderen løsnet opp litt. Og vips begynte jeg å treffe på samme sted som jeg siktet. Dette er absolutt ingen måte å gjøre det på i lengden, derfor prøvde jeg meg på det vanlige trykket etter en del klikk. Og da fortsatte jeg å trekke av bra. Det er i hvert fall ikke vanskelig å forstå at det er en sammenheng mellom høyreskulderen min og avtrekket. Sånn er det når man er litt skuddredd og ikke har trent finkaliber eller klikking på lenge.

Jeg fortsatte økten på stående i håp om at det kanskje skulle gå litt mer knirkefritt der, men det gjorde det ikke! Nok en gang begynte jeg å lure på om det var noe galt med skytesimulatoren for det gikk jo i hytt og gevær.. Jobbet og jobbet med avspenning og avtrekk. Prøvde litt forskjellige teknikker og trodde jeg til slutt måtte gi opp. Heldigvis holdt jeg ut, og begynte å tenke på hvordan det var i vinter. Hvordan jeg hadde godfølelsen og flyten i skytinga. Jeg var til tider fryktløs og var hard på avtrekkeren.. Gradvis begynte jeg å roe meg ned og kjenne at det var noe kjent og bra som begynte å komme tilbake.. godfølelsen! Om ikke helt, så i hvert fall et snev av den.. Kjørte derfor på og klarte fem strake tiere på rad med et god holdeområde - helt utrolig! Jeg ville bare skyte mer, men en sulten katt ved navn Diesel hadde funnet veien opp på middagsbordet som for øyeblikket var ubevoktet.. og da var fokuset borte for denne kvelden.

Men som sagt, jeg har nok en gang blitt overbevist over nytten som ligger i det å trene med en skytesimulator. I utgangspunktet fikk jeg den fordi jeg ikke hadde de største treningsmulighetene her i Oslo, siden jeg ikke har bil og ikke tilhører et lag her. Men ikke ante jeg at jeg har vært så dårlig på avtrekk. Ja, det har alltid blitt terpet på i de fleste skytterlag og på de fleste samlinger osv, men det er ikke før man får det visuelt servert på en skjerm at man ser effekten det har. I tillegg kan man jobbe seg raskere frem til et avtrekk som faktisk funker, for det kan være snakk om hårfine tekniske forskjeller.

Det så mørkt ut en stund, men jaggu ser jeg nå lyset i tunnelen. Fortsettelse følger imorgen, og onsdag. Torsdag og fredag tar jeg igjen turen ut på Blytjernbanen i Degernes, mens det på lørdag er stevne i Skiptvet. Det er nok å fylle dagene med for tiden!

Vil også legge til at jeg leste blogginnlegget til Kim Andre Lund ang grunnlagsskyting, og der kjente jeg meg godt igjen! Nei, jeg skyter ikke 100-grunnlag akkurat ofte, men en del 98-grunnlag har det blitt i år - en generell stor forbedring fra i fjor! Men det som er gøy er at jeg i år har begynt å bruke den teknikken han beskriver - spesielt det å ta seg god tid og puste seg ned før man begynner å skyte kneskudda og liggendeskudda er kjempeviktig! For man har som regel mye bedre tid enn man tror. Dette har jeg også gjort på omgangene i år - dvs dobbeltsjekker nullstillingen og puster godt før jeg begynner på omgangen. Da stoler jeg mer på at jeg treffer, og trenger kun å konsentrere meg om riktig skive og et skikkelig godt avtrekk! Også her har jeg sett en stor forbedring både når det gjelder samling og poenger. SÅ derfor vil jeg anbefale alle å lese blogginnlegget til Kim Andre og i hvert fall prøve det ut!