Skytteråret 2011!

Skytteråret 2011 er offisiellt over for min del. Det har vært et meget bra år - faktisk mitt beste som klasseskytter! Høydepunktene som jeg husker best er: NM-bronsen i kvinneklassen for standardgevær 15-meter NSF, 1. plassen i Akershusserien for Oslo Østre Miniatyrskytterlag sammen med Kim-Andre Lund, Stian Bogar og Ingrid Stubsjøen. Norgescupfinalen i Frogn/Drøbak hvor jeg perset med 247- 346 poeng og fikk mine første Norgescuppoeng, og at jeg skjøt en meget god finale og vant skytingen om Organisasjonsmedaljen og Jens Kjelsås Minnnemedalje. I tillegg var det veldig gøy å vinne laggull for Østfold sammen med Martine Minge, Giske Bach og Pål Øyvind Ørmen under Viken II 15-meter... Egentlig har hele 15-metersesongen vært et høydepunkt når jeg ser meg tilbake!

Utendørs har mesterskap vært meget utfordrende for min del, med kneskytingen som den største synderen. Formtoppen kom i slutten av mai/begynnelsen av juni, og dette tror jeg skjedde fordi effekten av innendørsstreningen avtok etter det. Planen er derfor å trene mye mer kal.22 utendørs i 2012 på 100-meteren og kjøre på med simulert 200-meterskive. Innendørs har nesten kun vært positivt med et gjennomsnitt på 244 poeng, men også her har jeg mye mer å hente på kneskytingen min. Hovedfokuset neste år er derfor kanskje ikke uventet å jobbe enda mer og bedre med knestillingen. Her må jeg antakelig "begynne på nytt" og bygge den opp fra bunnen av slik at jeg kan få samme selvtillit og rekylopptak som på stående. Og noen må hjelpe meg med det. Hvem det blir er litt uklart, men jeg tar mer enn gjerne imot tilbud! Jeg er ekstremt lærevillig og ivrig :o)


Imellomtiden vil jeg gjerne ønske alle sammen en riktig god jul og et fantastisk nytt skytterår! :oD

10. desember - Samlagsmesterskap 15m

I dag var tiden kommet for årets siste skyting, nemlig Samlagsmesterskap. I år var det Fredrikstad som hadde tatt på seg "arrangørhatten".

Oppladningen før stevnet i dag var nok ikke den beste for å si det mildt. Jeg hadde lagt inn en 20 minutters "kjørebuffer", men klarte å surre tiden bort før jeg hadde dratt. Det hyggelige var allikevel det at Hans Jørgen hadde lyst til å være med :o)

Det ble en veldig stressende kjøretur på 1 time og 15 minutter, selv om jeg prøvde å ikke la det påvirke meg. Ut i fra GPSen skulle jeg komme frem et kvarter før jeg skulle skyte.. Heldigvis var det bra kjøreforhold, og da jeg endelig ankom visste det seg at de i tillegg var ti minutter forsinket - puh! Litt flaks må man jo ha :o)

Det var ikke bare bare å roe seg ned etter en slik oppladning, men i det jeg så at 247 var poengsummen jeg måtte slå slappet jeg med en gang mer av. Min pers er 246, så jeg så på sjansen som ganske så liten for min del. Nå skulle jeg bare gjøre jobben min på standplass - og jeg hadde faktisk skrevet ned noen punkter som jeg anså som viktige å huske på en post-it-lapp:
- remklemma til venstre
- ikke ta høyrebeinet for mye til høyre
- puste godt, og slipp opp
- sjekke trykket tunder beina på hvert skudd!

Jeg fikk tid til etpar klikkskudd på stående før prøveskudda på kne. Under gårsdagens lille Scatt-trening (ja, endelig fikk jeg børstet støvet av den!) hadde jeg fått til mye bra, og var derfor spent på om jeg ville klare å finne tilbake til det i dag. Heldigvig var dette tilfellet og jeg fant stillingen ganske raskt. Det var litt puls i børsa, men ikke mer enn at jeg klarte å styre det. For hvert skudd jeg skjøt merket jeg at jeg klarte å "slippe opp" mer og mer og det hele virket bedre enn på lenge. Jeg tok med meg den godfølelsen videre til de tellende skudda og jobbet på for å beholde roen. Det føltes ikke så værst og jeg lot meg heller ikke stresse av tiden. Men det er til syvende og sist anvisningen som er fasiten på om jeg fikk uttelling på serien eller ikke. Denne gangen kom det en 9.5 på aller siste skuddet. Litt surt ja - ikke den starten jeg er aller mest glad i, men jeg var selvfølgelig ikke klar for å gi opp helt enda.

Neste stopp: den første ståendeserien - og jeg visste akkurat hvor fokuset skulle ligge. Nullstillingen var litt vanskelig å komme frem til fordi jeg var litt lav. Måtte flytte høyrebeinet litt lenger bak enn vanlig for å komme meg nok opp i skiva. Jeg lukket øynene og kjente på trykket under beina - relativt jevnt fordelt, og med vekta ganske midt på foten. Pulsen var tydelig i siktet, jeg var jo tross alt litt spent. Men jeg stolte på at hvis jeg gjennomførte arbeidsoppgavene mine, timet og var hard på avtrekkeren så ville jeg få uttelling. Jeg så at skudd nr 2 forsvant litt opp til venstre, mens ellers så det ganske likt ut. Anvisningen viste også det jeg hadde sett - men siden serien var litt lav gikk "udrageren" inn og istedet kom det en lav 9.9. Men samlingen var jeg tross alt veldig fornøyd med!

Så var det kne igjen. Jeg tenkte denne gangen at jeg skulle være ekstra ekstra ekstra nøye med avspenning, timingen og avtrekket - nå skulle jeg få bare tiere. Pulsen var fortsatt tilstede i børsa, men jeg holdt fokuset på arbeidsoppgavene og lot meg igjen ikke stresse av tiden. Det så faktisk bra ut - ikke perfekt - men heller ikke gæli. Og endelig kunne monitoren bekrefte det samme, 50 poeng og en grei samling.

Ti skudd gjenstod, og med 148 poeng som utgangpunkt sa jeg til meg selv at det ikke var noen vits i å være nervøs for det var jo ikke sååå bra. Dette hjalp meg å unngå den store skjelven, men pulsen og spenningen i kroppen var i aller høyeste grad tilstede! Jeg måtte virkelig være på nå hvis jeg skulle klare å gjennomføre på en god måte. Nullstillingen justerte jeg også mye fordi det virket som om jeg var en tanke til venstre. På hvert eneste skudd fulgte jeg den samme rutinen og jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle sende avgårde et eneste skudd for lett. Dette klarte jeg bra helt til skudd nummer fire. Spenningen hadde steget i kroppen for hvert skudd jeg skjøt og nådde nå sitt høydepunkt - skuddet gikk rett ut til høyre.. "ånei", tenkte jeg - "nå ble det kanskje en åtter"! Ristet det av meg og refokuserte - det siste skuddet skulle sitte - og det gjorde det.

Den siste serien gjenstod, og for å roe ned pulsen tenkte jeg litt på det skuddet som hadde sett ut som en mulig åtter. Det er kanskje rart å fokusere på slikt, men det er litt sånn"omvendt" psykologi igrunn - og det funker! Jeg visste også at det jeg hadde gjort på kne hittils i dag føltes veldig bra, så det gjaldt å bygge videre på det og ikke gi meg før det siste skuddet var ute av løpet. Jeg fant den samme stillingen, kontrollerte nullpunktet for hvert skudd, pustet godt og var hard på avtrekkeren. Ja, jeg kunne si meg fornøyd med serien - den var i hvert fall ikke dårligere gjennomført enn den forrige kneserien..

Jeg gruet meg litt til anvisningen, og spesielt til ståendeserien og det ene skuddet som jeg så at jeg dro ut! Det hele begynte med tre tiere etter hverandre på stående hvor det siste var en 10.0 - og alle satt til høyre. "Ånei, og så jeg som dro ut det ene skuddet til høyre", tenkte jeg.. Jeg myste på monitoren for jeg hadde ikke så lyst til å se hva det neste skuddet ble..9.4 ut høyre.. "jøss - ikke verre?! Puh!" Jeg avsluttet serien med nok en 10.0 til høyre, og pustet veldig lettet ut. Det var gøy å se at jeg hadde såpass bra samling på ståendeskudda til tross for de tydelige nervene som var tilstede. Nok en gang viser det at det lønner seg å kjenne på trykket under føttene, puste godt og ta harde avtrekk.

Men det gjenstod enda fem skudd på kne, og før jeg visste ordet av det hadde jeg fått anvist tre blinker.. "jøss - kunne jeg kanskje endelig klare å slå persen min på 346"?? Og så kom det en 9.9.. jaja, men det siste skuddet vet jeg ble bra..9.9 igjen.. Bajs! Akkurat stang ut.. Ja, det var litt kjipt der og da, men jeg kom fort på tanken av mine to 10.0 på ståendeserien, så egentlig gikk det litt opp i opp. Og uansett hadde jeg egentlig ikke trodd jeg skulle fått til 245 poeng i dag, så mye som jeg stresset i forkant!


245 poeng og 3. plass :o)

Det ble ikke voldsomt mange innertiere på meg i dag, derfor ble det til slutt en tredjeplass på meg. Litt skuffende er det jo at det kun deles ut en medalje i hver klasse fordi det ikke er noen finaleskyting. Og hvis man setter det litt på spissen så er det jo heller ikke finaleskyting på de vanlige 15-meterstevene rundt omrkring, og der er det ofte tre medaljer.. Men det jeg ønsker meg for fremtiden er at DFS ser på muligheten for å innføre finaleskyting på samlagsmesterskap innendørs - slik som på Viken II. Det hadde gjort det mer spennende og utfordrende og man hadde da fått enda en mulighet til å trene på denne formen for skyting. Er jo ikke alle som kommer til finalen i Viken II innendørs - eller Oslo Open for den saks skyld.. ;o)

9. desember 2011 - Hjemmetrening

I kveld fikk jeg til en liten kneøkt hjemme på Scatten. Jeg husker ikke sist jeg brukte den, men jeg har hatt lyst til å ta den frem en god stund nå. Men det er ikke alt man rekker når man har veldig travle dager. Planen var egentlig å fysisk i går, men da var jeg på jobb til 19.40 i tillegg til at jeg satt å nøs og snufsa så det holdt. Jeg snørrer og nyser fortsatt, men jeg overlever.

Det gikk ikke så bra på kne på treningen mandag, så da tenkte jeg at det ikke kunne skade med litt trening i dag. Fokus var å fjerne mye av den unødvendige pulsen i børsa, og klare å "slippe opp" mer i kroppen. Det skulle også bli spennende å se hvordan avtrekket mitt er for tiden.

Kort oppsummert kom jeg frem til denne "huskelista":
- husk å flytte remklemma mest mulig til venstre
- ikke ha høyrebeinet for langt mot høyre (lukke mer igjen)
- lukke igjen øya, puste GODT - slipp opp, slipp opp - se, justere..

I tillegg tok jeg noen klikkskudd på stående hvor jeg kjente på vekten under føttene og avspenningen i kroppen.

Det som også var gøy å se var avtrekket, som faktisk var veldig bra. Godt å se at jeg har vært flink til å jobbe med avtrekket med skudd i børsa!

Bank i bordet, så synes jeg at jeg nådde målene jeg satte meg for økten. Det føltes bedre. Så får vi bare se om jeg "kjenner" det samme i morgen under samlagsmesterskapet i Fredrikstad. Uansett er jeg fornøyd med det at jeg fikk til en liten fredagsøkt.

I morgen vil fokuset ligge på "slipp opp", vektfordeling og hard på avtrekket - og så skal jeg prøve å ha det gøy som forrige helg!

5. desember 2011 - Trening hos Oslo Østre

I kveld fikk jeg endelig en lang treningsøkt igjen! Ble nesten tre timer på meg, og det er en stund siden sist. Jeg jobbet ganske intenst, så jeg tok meg ikke tid til å ta noen bilder.

Stående gikk egentlig veldig bra i dag - fikk også noen tips angående trykk under beina; man treffer ikke samme sted på skiva hvis man har trykket foran på foten/tærne på det ene skuddet og bakpå foten på det andre! Derfor er det veldig viktig å være obs på dette når man skyter. Har ikke tenkt så langt selv, men merket at det fungerte bra. Ble en del 49- og 50-serier, så jeg har nok en gang fått bekreftelse på at det å kjenne trykket under beina er en bra arbeidsoppgave å ha! :o)

På kne var det omvendt. Hurlumhei deluxe. Her trengs det mye mer bevisst trening hvis jeg skal finne tilbake til det jeg var inne på for to-tre uker siden. Jeg har for mye unødvendig puls i børsa, på tross av at jeg flytter remklemma mot venstre for å unngå underarmspulsåren. Jeg tror nok mye ligger i det at jeg må begynne å stole på stillingen igjen, og ta gode avtrekk. Avtrekka merket jeg var veldig varierte, og det var til tider nesten umulig å trekke av. Må bli HARD på avtrekkeren som på stående. Jeg fikk også tips på knestillingen - at jeg burde komme meg mer bakpå, få rettere skuldre i forhold til skiva, plassere venstre albue mer nedenfor kneet og generelt gjøre mye annerledes hvis jeg skal få riktig vektfordeling og bli mindre anspent på kne. Veldig interessant å få det forklart av noen som kan skytestillingene godt - det er klart det lønner seg å ha gått tre år på NTG. Og jeg elsker jo alt av korrekt teknisk informasjon jeg kan få!

Jeg prøvde meg litt på den typen skytestilling som han beskrev, men her trengs det mye mer trening om før jeg kan ta den i bruk på et stevne. Men det var mye som føltes bra og lovende - dog - pulsen fra overarmen var der fortsatt. Derfor gikk jeg tilbake til der jeg var, men prøvde å unngå å tippe altfor mye til høyre. Kjente det funka, men etter over 115 skudd var konsentrasjonen dalende, kroppen sliten og krampa høyst tilstede..

Jeg avsluttet treningen med fem skudd på kne uten å se på skjermen for å se om det kunne hjelpe meg å konsentrere meg litt bedre. Det følte jeg at jeg klarte, men summen på skjermen var ikke helt som jeg hadde håpet. Allikevel tar jeg med meg mye nyttig fra denne økten, for innendørstreningen har såvidt begynt selv om kanskje det ikke blir så mange stevner på nyåret.

Samlagsmesterskapet er til lørdag, og dette er ikke akkurat drømmeutgangspunktet for meg. Men da får jeg heller bare ta det som en trening, og gjøre det beste ut av det jeg kan for øyeblikket.

En ting er i hvert fall sikkert; jeg har mye mer å lære om den knestående skytestillingen - og jeg vil så gjerne lære mer!!

3. desember 2011 - Oslo Open og Kringsjåstevnet

Spenningsnivået i kroppen var veldig bra før skytingen i dag. Har ikke gruet med nevneverdig - langt i fra sånn som jeg pleier å ha det før store stevner (les nervevrak!). Jeg var fullstendig klar over at jeg ikke har hatt den beste treningen foran disse stevnene, noe jeg har merket på knestillingen. Målet for dagen var å tenke på arbeidsoppgavene mine, og slå fjorårets poengsum på Oslo Open - 241 poeng..

På vei ned til skytebanen møtte jeg Ola Fosshaug som hadde tatt med min bestilling på en hurtiglader og fem magasin. Hurtigladeren har jeg, men de fem magasina var det jeg egentlig ville ha! Pakkeprisen på dette er 895 kr - grisebillig! Derfor fikk jeg i dag ladd opp tilsammen ni magasin før jeg gikk inn på standplass, og trengte ikke tenke på ladingen gjennom hele serien - genialt!

Prøveskudda var som vanlig litt rufsete, men jeg fokuserte på det å finne en god nullstilling på kne. Kan ikke påstå jeg klarte det helt, og måtte gjøre det beste ut av det jeg hadde. Jeg merker stor forskjell på kne for tiden, for jeg klarer ikke å kjenne at jeg "slipper opp" i høyrearmen og beinet - og jeg tipper fortsatt for mye til høyre. Dette tror jeg skyldes for lite fokusert trening den siste tiden... Uansett, jeg gjorde som sagt det beste ut av situasjonen, og skrapte sammen en 49-serie. Ikke en tipp topp start, men reelt sett kunne jeg ikke forventet så mye mer.

Spenningsnivået holdt seg rimelig bra gjennom hele skytingen min fra start til stopp i begge stillingene. På stående var det litt bevegelse i børsa og jeg kjente at gårsdagens joggetur satt i høyreleggen. Men jeg hadde fokuset på å kjenne tygden/balansen under føttene og være hard på avtrekkeren gjennom hele serien og da klarte jeg å ha kontrollen. Dog den første serien var litt rufsete, timingen satt ikke helt så jeg følte igrunn at jeg kunne få hva som helst anvist. Jeg måtte ut i nieren to ganger, men 48 poeng var jeg tross alt fornøyd med.

Nå skulle jeg i hvert fall skyte fullt på kne, sa jeg til meg selv. Jeg skulle finne en god nullstilling, spenne av og trekke av på riktig tidspunkt.. I siktet hoppet blinken litt for mye rundt omkring, og jeg er fortsatt litt usikker på hvorfor. Nok en gang måtte jeg gjøre det beste ut av situasjonen, men følte det gikk bedre denne gangen enn på den første serien. Men det måtte altså snike seg ut en 9.9 og nok en 49-serie var et faktum.

Med 146 poeng som utgangspunkt foran 10-skudden var pulsen ikke blitt noe høyere. Det var faktisk en større utfordring å takle varmen og støyen fra alle folka bak duken. Men jeg var veldig flink til å gjøre det samme på hvert skudd - kjenne på trykket under føttene og ha et godt trykk på avtrekkeren. Ikke være redd for å trekke av!

På kne var jeg nok en gang ekstra nøye på nullpunktet, og det virket bedre enn på de to foregående seriene. Fortsatt var det litt mye bevegelse i børsa, men jeg klarte å slippe opp litt i venstrearmen. Det så faktisk greit ut.

Anvisningen var spennende; *10.9 - *10,5 - 9.6 - *10,5 - *10,8 på stående. Det var en veldig bra start. Så fortsatte det med 10,2 - *10,5 - 10,4 - 10,2... siste skuddet gjenstod, og det synes jeg så bra ut... 9.9 under! Da måtte jeg nesten flire litt - det ble 244 poeng - nok en gang - er i hvert fall stabil!


244 poeng, og veldig fornøyd!


"Linselus" på Oslo Open.. (bildet er hentet fra Nordstrand/Oslo Open sine sider)

Jeg var veldig lettet, glad og fornøyd etterpå. Dette gikk jo bedre enn forventet, og det var atpåtil litt gøy! Sliten var jeg og - det tar på å jobbe så mye mentalt. Men jeg kunne jo ikke hvile helt enda - neste stopp var Kringsjåstevnet!

Det er ikke ofte jeg kjenner en gledesfølelse over å skulle delta på et stevne, men akkurat når jeg stod inne på NIH og så på skytterne på standplassen gjennom glasset fikk jeg en skikkelig god følelse. "Yes - dette skal bli gøy!", tenke jeg.. Jeg kjente også at jeg savnet den tiden hvor jeg var å trente der sammen med mange av Norges beste skyttere. Uansett, prøvde jeg å kjenne/spare på denne gode følelsen jeg hadde - jeg var tross alt på plass nesten en time i forveien av skytetiden min.

Da jeg endelig stod på standplass kjente jeg at jeg hadde litt mer spenning i kroppen, men ikke noe mer enn jeg kunne takle på en god måte. Jeg minte også på meg selv den lysten som jeg hadde til å skyte dette stevnet. Kult å gjøre noe annet; 50 meters avstand med simulert 200-meterskive og 25-skudds utendørsprogram = annerledes og artig! Jeg fikk tid til å stå å sikte litt på stående før vi skulle starte, og det så bra ut. Om det var noe å sette fingeren på så var det at jeg kunne gått og skiftet til et litt mindre hullkorn, men det gikk greit. Jeg la også merke til at jeg kunne se min egen skive inne hos publikum, og noterte i "bakhodet" at jeg ikke skulle se den veien gjennom hele skytingen min..

Prøveskuddene tok jeg på liggende. Jeg måtte skru litt opp og ett halvt knepp til venstre, ellers er det alltid litt rart å skyte liggende med kal.22 - man må være så ille nøye og tålmodig! Slet litt med å finne nullstillingen, men jeg unngikk heldigvis å måtte justere remma i forhold til kne.

Første serien ble satt igang, men da standplasskommandøren skulle sagt "klar" hadde tydeligvis kontakten mellom mikrofonen og anlegget forsvunnet, og kommandoen måtte kanselleres. Litt kjipt for meg siden jeg da hadde klikket og ladet et skudd i kammeret. Da var det å knote ut skudd og magasin og prøve å re-lade det. Kom derfor litt ut av stilling, og ble litt irritert av det. Heldigvis var ikke stillingen helt tapt og det drøyde det ikke lenge før vi kunne begynne. Jeg kjente at jeg slapp opp veldig bra i høyrearmen/skulderen og tok gode avtrekk. Anvisningen viste heldigvis 50 poeng - en litt lav serie.

Så var det stående. Nå gjaldt det å gjøre arbeidsoppgavene - jobbe seg gjennom de små nervene som lå der og skapte litt vibrering i børsa. Pusta godt, siktet, lukket øynene, kjente trykket under beina mens jeg fortsatte og puste godt. Trekker inn til trykkpunktet, åpner øynene, justerer, lukker dem igjen.. åpner.. nå er jeg klar.. "timer" det harde avtrekket.. pang! Det så ikke så gæli ut, men jeg var veldig spent på om jeg kom til å få noen tydelige treffpunktforflyttninger slik som utendørs.. Jeg var fortsatt lav, og på de to siste skudda ble det to niere som var min egen feil - 48 poeng.

Kne. Jobbet fortsatt med å finne den berømte nullstillingen, men det ville seg ikke. Mye unødvendig puls også, som kom fra ett eller annet sted. Når jeg kaller den "unødvendig" så er det fordi jeg ikke var noe mer nervøs enn ellers, og derfor ikke skulle hatt den.. Men men, stod på som best jeg kunne. Prøvde å slippe opp og time avtrekket. Tja, anvisningen er fasiten og jeg var naturlig nok spent. Nieren kom på det andre skuddet, og jeg trodde helt ærlig det skulle komme flere. Heldigvis var det stang-inn denne gangen. Men 147 var ikke akkurat drømmeåpningen hvis jeg skulle ha en sjangs på å tangere fjorårets 246 på dette stevnet.

Jeg følte litt på det at jeg ikke hadde et så godt utgangspunkt som jeg skulle ønsket. Og jeg valgte å "melke" den følelsen for det det var verdt. Ingen forhåpninger - roe helt ned. Det hjalp mye - jeg slappet mer av, og det var digg. Men uansett gjenstod grunnlaget på 10 skudd. Dette har jeg ikke skutt siden august, så her var slagplanen å skyte effektivt på stående, finne stillingen på kne og bruke tiden, og så bruke resterende sekunder på liggende.

Prøveskudda tok jeg på stående - 50 poeng. Rolig, systematisk, kontrollert, bra - morro - jeg var klar. Ild ble sagt og første skuddet smalt etter noen få sekunder. Jeg kjørte på videre og etter 35 sekunder var alle tre skudda ute. Nå hadde jeg god tid på kne, og det trengte jeg.. det hoppa bra i siktet for å si det sånn, og jeg prøvde som best jeg kunne å trekke av da det var rundt. Klokka talte tiden oppover mot 3 minutter.. Litt uvant for meg som er vant til genværende tid.. Dette gjorde at jeg valgte å ta ett klikkskudd før jeg begynte på de fire siste liggendeskudda.. Big mistake - jeg så på klokka - 20 sekunder igjen - 4 skudd igjen!! Iiik.. nå måtte jeg bare skyte! Skudd nr tre trakk jeg nesten bare av og hadde 7 sekunder igjen idet jeg lada om til det siste skuddet.. staaaaannnPANGnnnnssss!

Huff - detta var ikke akkurat drømmeavslutningen på 10-skudden! Nå hadde jeg helt sikkert surra bort en god poengsum pga det klikkskuddet! Hjertet pumpa hardt idet anvisningen begynte. Tre tiere på stående - yess - slik som jeg hadde sett det. Bare en nier på kne - puh, ikke helt ille. Så var det liggende da.. innertier..innertier..jøss..tier..jøss!!..og til slutt en tier! Hu og hei, 246 poeng også i år, så utrolig digg!! For en lettelse!


246 poeng - hæppi! :oD

Det er en stund siden jeg har vært så fornøyd etter en skytehelg som denne. Ikke det at det har gått dårlig denne sesongen - tvert imot - det har vært min beste så langt som klasseskytter! Men det som var annerledes denne helgen var at jeg kjente en positivitet i kroppen både før, under og etter stevenene. Jeg tror også at jeg nå endelig har funnet en god arbeidsrutine på stående som jeg kan fortsette videre med. Knestillingen vet jeg også vil bli bedre igjen, bare jeg får til en god treningsøkt til blant annet mandag. Så er det aller siste stevnet for i år til neste helg; samlagsmesterskap i Fredrikstad. Målet er å gjennomføre arbeidsoppgavene mine, og slå fjorårets sum på 241 poeng.. ;o)

Etter det skal det bli godt med litt julefri.

1. desember 2011 - Stevne hos Oslo Østre

Det har vært fullt kjør på jobben denne uka, og skytemotivasjonen har derfor lidd litt under det. Også i dag hadde jeg ikke helt topp stemning i kroppen for å skyte stevne på Oslo Østre. I tillegg trodde jeg at jeg hadde dårligere tid enn jeg hadde og holdt på å komme en time for tidlig til skytingen min.. heldigvis dobbeltsjekket jeg klokka og fant ut at jeg faktisk kunne sove i 45 minutter før jeg måtte dra! Det var en veldig positiv overraskelse. Men da klokka ringte var jeg fortsatt ikke så veldig lysten på å dra oppover.. meeeen selvfølgelig dro jeg lell!

Kne føltes ok - ikke optimalt, men ok. Jeg må se litt mer på innsiden av remma mi og hvordan jeg kan få den til å bli litt mindre glatt slik at den ikke drar seg for mye på kne og gir meg puls.

Det er mange måter å bli overrasket på. I dag ble jeg veldig overrasket på stående - den vanlige pulsen som alltid er i børsa var ikke der. Det var stille... Ble faktisk så overrasket at jeg "glemte" timingen på avtrekket på de to første skudda. Må jo bare le litt igrunn! Småjusterte nullstillingen og følte jeg klarte å gjennomføre bra på de tre siste skudda. Og joda - det ble 48 poeng med to niere til høyre på de første skudda..

Så var det kne igjen. Nå var det hakket mer urolig, så jeg var veldig usikker før anvisningen. Heldigvis var det en bra serie, og 50 poeng - tror nok at avtrekka redder meg en del.

Imotsetning til forrige stevnet i Spydeberg hvor jeg hadde 149 poeng og fikk helt skjelven i beina, var jeg nå ganske rolig med mine 148 poeng. Forsatt hadde jeg god kontroll på stående, og det første skuddet satt bra. Så kom det to skudd hvor jeg rett og slett ble litt for passiv og ble straffet for det. De to siste skudda jobba jeg mye bedre på og håpte at de satt der de skulle. Så var det den siste kneserien. Nullstillingen var i fokus, samtidig som jeg ikke hadde lyst til å måtte sitte å sikte meg ihjel og bygge opp mye unødvendig spenning i kroppen. Gjennomføringen var ikke noe dårligere enn de foregående kneseriene, så jeg håpte på full uttelling...

Anvisningen begynte i en *10.8, så kom en 9.9 og en 9.5 ut til høyre - som jeg hadde sett det. Heldigvis kom jeg meg tilbake i tieren på de to siste skudda. 48 poeng er godkjent, for det var jo slik det så ut i siktet. P åkne begynte jeg med en *10.6 til høyre.. "kanskje det skulle gå veien ikveld.." Jeg hadde ikke tenkt ferdig tanken før det neste skuddet viste en 9.0 oppe til høyre og en 9.7 oppe til høyre - neeeiii.. "hva f... skjer a?" Deretter fulgte to 10.3, også de til høyre. Ish - det var skuff. Har ikke fylla på siste kneserien siden Halden-stevnet, så nå synes jeg det er på tide snart!


244 poeng på Oslo Østre i kveld.

Uansett var det mye bra å ta med seg videre i dag. For til tross for at jeg faktisk var nervøs - som jeg alltid er på stevner - så var det relativt rolig i børsa, og kanskje jeg ikke blir så overrasket neste gang det skulle skje? ;o) 244 poeng er en bra poengsum, og jeg tror at så lenge jeg jobber videre meg stillingene og blir vant til å skyte gode 15-skudder så faller også de siste poengene på plass!

Lørdag er det duket for to svært forskjellige stevner: Oslo Open og Kringsjåstevnet. Allerede har de gode poengsummene på Oslo Open begynt å tikke inn, og det er ikke så rart med tanke på at det er det største 15-meterstevnet innen DFS. Premiene er også kjempebra, så det er ikke rart dette er populært. Men det holder ikke å skyte bra innledende, man må også være ektremt god på presskyting for å takle de ti siste enkle finaleskudda på stående.. Mitt mål er å slå poengsummen fra i fjor, 241. Alt annet blir en bonus og en erfaring å ta med seg videre. Kringsjåstevnet derimot er noe annet. Her skyter vi på simulert 200-meterskive på 50 meteren på Norges Idrettshøgskole. Her ser også publikum rett inn på skytterne - alt som skiller oss er glass. Stevnet avholdes kun på lørdagen, så plassene ettertraktede og blir fort fyllt opp. Jeg synes dette er veldig gøy skyting - noe annerledes - så jeg skal prøve å kose meg som best jeg kan!