27. november 2012 - Akershusserien

I kveld var tydeligvis ikke helt den store skyte stående-kvelden. Jeg skulle være med å skyte Akershusserien for Kisens 2. lag, og ville selvfølgelig vise meg verdig plassen. Men med hele fem 9.9 og en 9.8, ble det rett og slett mye stang ut! Jeg var ikke spesielt nervøs, men det var allikevel mye puls i børsa. I tillegg var det veldig mye spenning i høyreleggen, og det er veldig vanskelig å styre. For å si det sånn, så starta jeg hele bøtteballetten med hele fire 9.9 på de åtte første skudda! Det er INGEN god start. Da jeg hadde kommet meg gjennom 20 skudd hadde jeg tapt fem poeng. Helt håpløst igrunn, så jeg gikk rett ut av stillingen og satte meg på en stol. Der satt jeg en god stund og bare slappe helt av. Ingenting føltes naturlig, og jeg brukte villt mye tid på hvert eneste skudd..

Jeg måtte fortsette, og før jeg stilte meg opp på nytt tok jeg av meg remma. Jeg brukte den jo ikke allikevel, så det var jo ikkeno poeng å ha den på.. Faktisk synes jeg dette hjalp en del. Det "lettet" litt opp rundt armen (selv om jeg ikke hadde remma stramt fra før) og i området rundt. Samtidig gjorde det at jeg nå klarte å slippe opp litt mer i venstrearmen. Jeg fikk tyngden gjennom hofta, i tillegg til at jeg fant en god posisjon til høyrebeinet slik at også den slappet mer av. Nå kom det en ganske selvsikker og fin femskuddsserie. Jeg byttet magasin og mistet litt av stillingen igjen. Men kjempet meg videre. Byttet magasin og fant en veldig god stilling igjen - og før jeg visste ordet av det hadde jeg 395 poeng og manglet "kun" de fem siste skudda. Nå kom den ekstra pulsen frem igjen, noe som sende meg ut i 9.9. Derfor skiftet jeg taktikk. Jeg pustet raskere og mer siden pulsen var høy. Da var det jo litt naturlig at jeg dunket litt ekstra i siktet. Samtidig var jeg veldig hard på avtrekkeren. Dette gav med fire tiere som avslutning og tilsammen 444 poeng. 

45 skudd stå, NSF - 444 poeng

Nå var jeg rett og slett lettet over at jeg ikke hadde dreti meg helt ut. Jeg gav meg IKKE! Og jeg vet med meg selv at jeg ikke sendte et eneste skudd avgårde som jeg ikke var fornøyd med. Faktisk var alle nierene jeg fikk litt "overraskende". Men sånn er det - noen ganger stang inn - andre ganger ut. I tillegg fikk jeg vite at vi hadde vunnet over Oslo Østre med tre poeng - så da var jeg ekstra fornøyd med det faktum at jeg ikke hadde gitt opp, men kjempet hele veien. For det er cluet med denne skytingen - det er ikke for min egen del - dette er for laget!

Jeg ble også noen erfaringer rikere i kveld. Jeg var ikke mer sliten enn jeg pleier å være, slik at jeg vet at det ikke var kroppen/hodet som var problemet. Men jeg bet meg merke i at når det begynte å flyte, så var jeg også mye hardere/tøffere på avtrekket enn på starten. Og det er det som er nøkkelen for min del. Det eneste aberet er at det kun er Scatten som kan fikse det, mens jeg skal på stevne i morra, besøke en venninne (som "aldri" er i Oslo) på torsdag, skyte Oslo Open på fredag og Rælingen Open på lørdag.. Så jeg vurderer nå om jeg skal enten: trene en time med Scatten før stevnet imorra - eller: kun trene med Scatten for å forberede meg til Oslo Open på fredag?? Et aller siste alternativ er å flytte Oslo Open-påmeldingen fra fredag til lørdag.. jeg ser det fortsatt er noen få ledig plasser, og jeg har jo mulighet etter Rælingen Open.. Hmm kanskje det hadde vært en ide? Jeg skal tygge litt mer på det, men jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet når jeg virkelig trenger en runde med Scatten - og det er nå!

24. november 2012 - Stevne i Moss/Våler og Sarpsborg

I dag skjøt jeg to stevner, og jeg kjente allerede før jeg dro at hodet og kroppen ikke var helt tilstede. Senere på kvelden skulle jeg bort, så det var heller det arrangementet som surra og gikk oppi toppen. I tillegg synes jeg det har blitt litt mye skyting den siste tiden.. Ikke det at jeg skal unnskylde meg på noen som helst måte - men det er nå faktisk en gang sånn det føles.

Jeg skjøt et lag tidligere i Moss og Våler for å kanskje komme hjem litt tidligere. Jeg var flink med arbeidsoppgavene mine, på tross av litt mangel på motivasjon. På den første ståendeserien så jeg at jeg kanskje var en tanke skjev når det gjald nullstillingen og det stemte. Jeg hadde 148 poeng på 15-skudden og var veldig gira på å finne nullstillingen litt bedre. Men jeg merket at jeg på de tre første ståendeskudda skjøt til høyre. Jeg justerte derfor stillingen litt før jeg skjøt de to siste. På kne var det mye puls, og da standplasskommandøren ikke hørte at jeg ikke var klar, så fikk jeg ikke roet meg nok ned før serien begynte. Jeg brukte mye tid på de to første skudda, men speedet opp mot slutten og satset på at et godt avtrekk ville redde meg inn. Anvisningen viste tre niere til høyre slik jeg hadde sett det på stående - og så to tiere. Kneserien var lurvete og det snek seg ut en 9.9. 244 poeng tilsammen og en helt ok start.

148-244 poeng

Jeg følte nå at kroppen var litt mer på, og håpte dette ville hjelpe meg til litt bedre skyting på Sarpsborg. Før det var min tur til å skyte fulgte jeg med på skiva til Katrine Lund. Det var mildt sagt helt vannvittig rått å se på. Jeg har aldri i mitt liv sett noen skyte så sinnsykt tette klaser både på kne og stående! Den første kneserien hennes var en klase men litt opp til høyre - men resten satt helt i midten!! Med 150 som utgangspunkt var det ingen tegn til spenning - for skudda fortsatte å sitte på samme sted - null problem. Det var en blanding av spenning og behagelighet å se på skyting hennes, for det var liksom ikke noe tvil om at det kom til å bli 250 poeng - og det ble det og. Med 14 sentrum! Sånt er bare gøy å se live :)

Etter å ha sett en slik prestasjon på standplass er det litt rart å skulle stå der og prestere selv.. Man er jo liksom ikke helt der selv - ennå. Men arbeidsoppgavene var som alltid å fokusere på pust, balanse,  avspenning og tøffe avtrekk. Jeg startet stødig med 50 poeng på kne. Så var det stående. Nå skulle jeg være enda mer flink med nullstillingen enn på Moss og Våler! Første skuddet så jeg gikk ut til venstre - så da justerte jeg stillingen litt til høyre.. Neste skudd gikk til høyre.. så da justerte jeg litt til venstre. Skudd nr 3 gikk til venstre.. og ja, sånn fortsatte det på de siste to skudda også!! Så det var igrunn ikke en stor overraskelse da jeg fikk anvist skudda akkurat der jeg hadde sett de. Fem niere - plantet annenhver gang på hver side av blinken.. Ingen drømmestart akkurat..

Når jeg da satt meg ned på kne var det puls i børsa. Innimellom skjer det - og det må jo nesten ha noe med stillingen å gjøre selv om jeg ikke helt kjente hvor problemet satt. I hvert fall ble det en dårlig 48-serie og tilsammen 143 på de 15 første skudda.. kjeeeedelig! Men jeg visste hva jeg måtte og ville gjøre. Nå var fokuset og bedre og jeg fant nullstillingen. Det første skuddet så jeg gikk høyt, men resten var ok. Den siste kneserien husker jeg ikke så masse fra for å være helt ærlig - den var nok ikke så veldig minneverdig heller. Anvisningen viste en høy nier på det første ståendeskuddet og resten tiere. Det var bra! Så klarte jeg og hale i land en 50-serie på kne også, og totalsummen ble ikke helt på tur allikevel - 242 poeng.

143-242 poeng

Jeg sitter igjen med en følelse om at jeg ikke burde stresset meg avgårde når hodet ikke er på riktig plass. Det blir halvhjertet, selv om man gjør sitt beste der og da. Men den lille ekstra gnisten manglet i dag. Jeg tenker også fremover - dvs - neste uke. Da blir det et skytemaraton med Akerhusserien på tirsdag, Oslo Østre-stevnet på onsdag, Oslo Open på fredag og Rælingen/Alfhallen på lørdag. Akkurat nå er det kun Akershusserien som frister, men jeg vil jo ikke gå glipp av det siste og viktige som skjer før desembermåneden kommer og det blir nesten ikke noe skyting! Men for min del stresser det meg og litt at jeg ikke har fått/får trent på CBC eller gjort bra løpeøkter i denne uka og neste uke. Det bør være en balanse i det hele. Men men, sånn er det og plutselig har neste uke gått også, så det er bare å bite tenna sammen og presse seg litt. Det er for en kort periode - og for min del er dette det eneste alternativet ;)

Jeg skal avslutte innlegget med hva jeg faktisk var fornøyd med på disse to stevnene - for det er alltid noe man gjorde bra! Jeg er fornøyd med at jeg fikk testet ut det å passe på balansen mer på kne, og jeg synes dette hjalp mtp nullstillingen. Jeg så hvor skudda gikk i begge stillingene og ser at når jeg gjør arbeidsoppgavene mine og når fokuset/tøffheten er på plass så går det veldig bra. 

Videre har jeg et ønske om å ta frem Scatten for å jobbe mer med avtrekk i begge stillinger, men spesielt på stående. Finne flyten og tøffheten! Jeg skal og flytte litt på kinnstøtta litt mer mot venstre slik at jeg kommer nærmere den på stående og kan slappe bedre av i hodet/nakken. Remma mi må også byttes ut med en av de to nye jeg kjøpte under LS i år, så det blir et lite prosjekt fremover. Men det blir bra! :)

21. november 2012 - 2. runde av "Onsdagsserien"

I går var jeg en tur på NIH hvor jeg fikk tatt en prat med Anne Grethe. Det var igrunn veldig godt - nok en gang går hun rett til kjernen. Det jeg gjør er bra, men jeg anerkjenner det ikke selv. Etter Viken II har jeg igrunn gått og tenkt på det jeg kunne gjort bedre - ikke hva jeg gjorde bra.. Alltid kan ting bli bedre - selv når jeg har prestert. Det er alltid et "men" som hun sa det så fint.. Så det er min jobb fremover - å ha fokus på det jeg gjør bra og bygge selvtilliten. Det er så sant som det er sagt.

Så med dette i tankene skulle jeg ha fokus på hva jeg får til - som feks på stående, er jeg veldig flink til å ha fokus på hvordan tyngden går fra børsa, gjennom armen, beinet og ned i foten. Jeg er også flink med balansekontrollen og nå skulle jeg også bli flink på avtrekket. Så da gjorde jeg det..

Men jeg kan jo begynne fra begynnelsen. Jeg hadde ikke like høye skuldre i dag som foregående uke, men man kan jo si at den positive spenningen var der. Tiden visste jeg kom til å bli en utfordring - 45 minutter på 60 skudd, 20 skudd i hver stilling - det går liksom ikke opp.. Derfor hadde jeg et lite "tidsskjema" i hodet med tanke på de forskjellige stillingene. Liggende har jeg ikke skutt siden, tja, midten av september? Men jeg hadde tenkt en del på hvordan jeg skulle "angripe" stillingen for å ikke få hodet inni siktet og et ok tak rundt pistolgrepet. Så da gjorde jeg det. Jeg hadde ingen tid å miste, og etter to prøveskudd som satt i tieren trykket jeg videre til "match". Jobbet med pust og avtrekket. Litt blurry syn, men stolte på roen og avtrekket. Hadde godt tempo og holdt nesten hele veien inn, måtte ut i en 9.9 på det 19. skuddet - men var allikevel fornøyd med fokuset og gjennomføringen siden det var så lenge siden sist :)

Rett opp i stående, finne nullstillingen og klikke etpar ganger. Jeg fant ikke helt nullstillingen med det samme og mistet etpar niere på det. Men med fokus på tyngdepunktet og balansen begynte jeg plutselig å kjenne at skuldrene begynte å slippe taket.. med ikke på grunn av skuldrene i seg selv, men hodet! Hvis jeg la hodet litt på skakke ut mot høyre klarte jeg å slappe av bedre og pulsen i børsa ble nesten borte!! Ah - kan svaret faktisk ligge i hodet/nakken - sånn som det har gjort på kne? Jeg så det gang på gang - med en gang jeg holdt hodet relativt rett, så kom også pulsen. Men med en gang jeg skakket litt på det - eller dvs - lot hodet legge seg der det sjøl ville, og det var da i skakk posisjon så sank skuldrene og pulsen ble nesten helt borte. Nå merket jeg at det kun stod på avtrekket - og min egen selvtillit! Dette var skikkelig kult å kjenne på der jeg stod. I tillegg ble jeg ikke stående å sikte like lenge som jeg pleier, og dermed klarte jeg å holde tidsskjemaet bra. 

Før de siste 20 kneskudda hadde jeg 394 poeng som utgangspunkt. Jeg visste at hvis jeg skulle ha sjangs på seieren så måtte jeg fylle hele veien inn. Jeg satt meg ned og merket med en gang at jeg fikk krampe under høyrefoten. Jeg visste at dette ikke ville gi seg, så jeg kunne liksesågodt bare sitte der med krampene. Jeg var ikke spesielt nervøs - derimot var jeg trygg på hva jeg skulle gjøre og jeg var trygg på at jeg hadde nok tid og ta av. Jeg jobbet som jeg pleier og krampen skulle ikke påvirke meg. Fokuset lå på nullstilling, puste godt, slippe opp i kroppen og ta et godt avtrekk. Det fløt sakte men sikkert fremover og etter 15 skudd hadde jeg kun tiere. Med det siste magasinet i børsa kom også den ekstra pulsen og det ble veldig tungt. Jobbet med det jeg skulle, men det kom en 9.8 til venstre. Tidsmessig hadde jeg nå i underkant av 2 minutter igjen av mine 45 minutter. Ikke dårlig tid, men jeg la allikevel om taktikken og skjøt nå hurtigere og mer bestemt. På de tre siste skudda så jeg ikke på skjermen, men holdt fokuset på det jeg skulle gjøre. Da det siste skuddet satt i skiva tok jeg en kikk og det ble en 9.9 til venstre. Tendensen på serien var litt til vestre. Men det gjorde faktisk ingenting. Jeg var veldig fornøyd med gjennomføringen min. Jeg hadde skutt 60 skudd i tre stillinger uten å stresse nevneverdig, og det var noe nytt. I tillegg hadde jeg vært veldig flink med arbeidsoppgavene mine - så flink at jeg på stående hadde lært enda mer om meg selv og hva som jeg må være oppmerksom på når det gjelder avspenning - hodet/nakken. Og ved nærmere ettertanke var hodet/nakken ganske stiv under liggendeskytingen, så her er det masse å hente tror jeg!! :)

199 - 195 - 198 = 592 poeng

Jeg fant også ut etter at jeg hadde skutt at jeg hadde perset på dette programmet med seks poeng, så det var innmari gøy! Og som en bonus kom jeg på 3. plass! :D Så ikveld, er det ingen "men" - jeg klapper meg istedet på skuldra og kjenner på den gode følelsen. I tillegg skal det bli spennende å utforske dette med hodet fremover - mentalt og avspenningsmessig.. ;)

19. november 2012 - Ny løpepers!

November er fullspekket med skyting. Jeg deltar ikke på langt nær alle stevnene som blir approbert, men de jeg har tid og lyst til. Men allikevel har det blitt mindre fysisk aktivitet på meg de siste to ukene og det liker ikke kroppen eller humøret spesielt bra. Så i dag ville jeg ta en god økt på mølla.

Oppvarmingen bestod av gåing i oppoverbakke - ca 6% stigning, 6,2 km/h. Ved å gå oppover får jeg varmet opp/brukt beina godt før jeg skal løpe. Deretter nullet jeg ut displayet og tastet inn 45 minutter, 1 % stigning og 10,1 km/h.. Det er lenge siden jeg har løpt lengre enn 30 minutter fordi jeg ikke har hatt tid til det i det siste. I tillegg har jeg drevet mer med intervalltrening. Derfor tenkte jeg at jeg hadde "mer enn nok" med å fullføre 45 minutter i god fart..

Det er som med skyting som med løping - det er viktig å ha fokus på teknikken, puste med magen og slappe av i skuldrene. For å unngå hold/sting (min verste fiende) jobbet jeg veldig med dette. Begynte jeg å stresse kunne det fort bli tungt - men jeg var veldig flink til å holde fokuset hele veien. Og da jeg nærmet meg 35 minutter var fortsatt formen fin.. Tanken om 10 km hadde ligget og surret i bakhodet, men nå bestemte jeg meg for å legge på 15 minutter på den totale tiden - altså 1 time.. Nå var målet å klare 10 km på under en time. Det har jeg ikke klart før - hverken inne eller ute. Som regel har jeg fått hold/sting før jeg har kommet i nærheten. Men nå var altså formen fin og fokuset på topp. Mot slutten satte jeg opp farten ytterligere. For det var ikke tvil om at jeg endelig kom til å klare det - men hvilken tid ville det bli?

Jeg spurtet den siste distansen og idet det stod 10 km på skjermen viste klokken 59:16! Morro! Og for å sette det litt opp mot hva jeg har gjort før - persen på båndet var litt over 1 time og 4 minutter - men UTEN noen form for stigning. Nå har jeg altså klart å komme meg på riktig side av klokka med tiden 59:16 og det med 1% stigning! Grunnen til at jeg legger løper med litt stigning er for å få litt motstand  og "simulere" utendørsløping. Så dette er stor stas og stor forbedring! En barriere er brutt, og forhåpentligvis stopper det ikke der :)

Men på den andre siden var det kanskje ikke så rart at jeg løp inn til ny pers i dag..? Jeg hadde jo tross alt på meg min fine treningstrøye med Degernes Skytterlag på! :D Topp stemning!

Neste post på programmet er en tur opp til NIH imorgen - det blir stas. Og så er det tid for Onsdagsserien igjen dagen etter, hvor halvmatch står på programmet. Da får jeg en virkelig utfordring på tidspress :)

18. november 2012 - Finaledagen for Viken II

Etter en natt hvor det har virket som om jeg kun har ligget med øya igjen og snudd meg hundre ganger, så var det tungt å stå opp tidlig. Jeg var første person ut på lagskytingen som startet klokken 9.. Å, som jeg savner en rolig helg nå.. Kroppen var trøtt, men ikke fryktelig anspent. Men jeg merket godt at jeg hadde lyst til å gjøre en god innsats.

Jeg brukte to minutter på prøveskudd på kne og planen var å avslutte med ett skudd på stående. Men jeg trenger mye tid på å finne nullstillingen og puste meg ned, slik at jeg valgte å heller fokusere på det - fremfor å bare skyte ut et tulleskudd. Det var veldig mye puls ute og gikk, men allikevel var det ikke helt uhåndterlig.. Ild ble ropt, og nå var det ingen tid og miste. Jeg måtte være effektiv. Under de tre første skudda var siktebildet ok, men på de to siste vinglet det veeeldig.. Og med tidspresset oppå der igjen, var det egentlig bare å få ut skudda på en ok måte. Jeg var ferdig med stående da klokka viste 2:05.. Nå hadde jeg i underkant av 2 minutter på meg å finne stillingen og puste meg ned. Stillingen fant jeg relativt raskt, men det banket forferdelig i siktet. Jeg tenkte med en gang at dette var som utendørs på grunnlaget - det og er det mye puls ute og går, men allikevel går det an å få tiere. Så jeg lot meg ikke stresse av det og trakk av da jeg så rund blink. Det var igrunn ganske så annerledes fra det jeg ellers er vant til innendørs, men jeg håpte at jeg kanskje kunne ha litt flaks oppi det hele også. Jeg prøvde å gjøre mitt beste. Anvisningen viste 48 poeng på stående, noe jeg var veldig fornøyd med. Men da kneserien begynte å vises var det ikke kult å se at nier på nier på nier på nier ramlet inn.. Nei, dette hadde rett og slett ikke fungert! 94 poeng ble det til slutt på serien, og det er langt i fra det jeg burde ha prestert. Utrolig skuffende å svikte laget sitt på den måten! Men jeg så jo at det genrelt hadde vært mye rar skyting på den andre lagene også, og hadde allikevel et lite håp om at jeg ikke hadde skutt laget helt rett vest..

Det endelige resultatet på samlagsskytingen ble slutt at Akershus vant, foran oss med 3 poeng. En ærlig sak, for vi var ikke bedre. Men selvfølgelig, selv skulle jeg gjerne ha bidratt mer til laget mitt enn det jeg gjorde. Men sånn er det med skyting - det går litt opp og ned.

Jeg sitter nå hjemme og venter på at klokken skal bli 1530 og at jeg skal skyte finalen på skive 4.. Godt at jeg slipper å sitte oppe på Oslo Østre, for planen er å ta en liten power nap og kanskje få jobbet litt. Da går liksom ikke hele dagen til spille. Jeg må også få tankene på rett kjøl igjen etter lagskytingen. Jeg vet jeg kan prestere kjempebra på kne, så lenge jeg får nok tid og det har jeg under finalen. Og det samme gjelder stående. Hvis jeg klarer å puste meg ned og ta et godt avtrekk er alt mulig.. ;)

Finalen:

Nå begynner endelig skuldrene mine å trekke seg tilbake der de skal være.. Det er bare utrolig hvor slitsomt det er for min del å gå så mange dager og vente på å skyte. Men jeg var ikke overnervøs der jeg stod på standplass. Det dunket godt, men det var håndterbart. Innskytingen tok jeg på kne for å være sikker på at jeg var der jeg skulle være. Gjennomføringen av selve kneserien var igrunn veldig bra. Hele veien kjente jeg at det fort kunne bikke over i mye puls og usikkerhet, men jeg klarte å kontrollere skytingen hele veien. Samlingen var kjempebra, men litt høy slik at det lurte seg ut en nier. Men absolutt en revansj fra kneserien på lagskytingen tidligere i dag!

Så var det klart for ett og ett skudd på stående. Jeg var med blant de beste etter kneserien, så presset var der fortsatt. Jeg jobbet veldig med å finne riktig stilling, senke skuldrene og puste godt. Det føltes riktig, men som sagt er det et ekstra trykk som ligger i bunnen og det er mer bevegelse i stiktet. Jeg var nøye med å bruke triggerne mine og å ikke stå for lenge å sikte. Felles for alle skudda var at avtrekket forsatt var/er litt "nappete". Ikke sånn en sånn type napping hvor man drar ut skuddet, fordi jeg er hard på avtrekkeren. Men det føltes litt stressende - samme som på innledende og på stevnet i Kisen. Forskjellen var at jeg i dag var rett og slett litt uheldig med timingen. Det smalt ikke når det var i midten. Jeg så hvor skuddet gikk med en gang jeg hadde trekki av, og der satt det og. Så enkelt og greit.

Til slutt havnet jeg på 5. plass i klasse 3-5. Helt ok - ikke helt fiasko, men heller ikke helt topp. Men det var en fin erfaring og ta med seg videre! Kjempetrening! Faktisk kunne jeg virkelig ønske at samlaget tok noen grep når det gjelder Samlagsmesterskap innendørs. Jeg synes det er på tide at det innføres finaleskyting der og - gjerne samme program som på Viken II. Det hadde hevet interessen hos deltakerne betraktelig og gjort det mer spennende for tilskuerne også. I tillegg ville det da endelig bli innført tre medaljer i klasse 3-5 – det er veldig på tide synes jeg! Og ikke minst fordi det er opp til samlaget hvordan Samlagsmesterskapet gjennomføres, er det er helt klart på tide med en konkurranseoppdatering.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med denne skyteuken. Den har vært intens, men samtidig har jeg lært mye på veien. Jeg vet hva jeg skal trene på videre fremover (timing, og ikke minst bygge opp selvtilliten min mer). Det er fortsatt tidlig i 15-metersesongen og derfor tror og vet jeg at jeg har mye mer å hente. Dette er bare starten. Når selvtilliten og flyten/timingen er på plass kommer også de siste poengene! :D

15. november 2012 - Stevne på Kisen

Det går slag-i-slag for tiden - både når det gjelder jobb og fritid. I går skjøt jeg Viken II innledende, og det med stort hell! Men i dag måtte jeg nullstille meg for stevne på Kisen - 45 skudd stående på 15-meter NSF-skive, uten rem. Denne uken har det i tillegg vært stevner på Ås og Frogn/Drøbak, men siden jeg ikke har tid til å skyte alt så valgte jeg å gå for Kisen-stevnet. Dette for å få jobbet ordentlig med ståendeskytingen min. 45 skudd + prøveskudd er mange skudd å holde fokuset oppe på. Det er åpen anvisning hele veien, man har 1 time og 20 minutter til rådighet og de disponerer man som man vil. Dette er super trening - rett og slett! 

Det er lenge siden sist jeg skjøt dette programmet, så jeg visste ikke hvor i landet jeg ville ligge.. Prøveskudda begynte litt lurvete, så jeg trengte litt tid på å finne nullstillingen og riktig fokus. Men før eller senere må man trykke seg videre til den tellende matchen. Jeg gjorde ingen big deal ut av det og jobbet hardt med å gjøre det tingene jeg skulle; tyngden fra våpenet gjennom armen, beinet og ned i gulvet, kolben godt i skuldra, hodet avspent på kinnstøtta.. Puste godt og spenne av i spesielt skuldrene, triggere, være tøff på avtrekkeren.. hele veien! Det var tungt, og etterhvert ble jeg også sliten i beina, som igjen gikk over i krampe. Det er også "litt av hvert" som skjer i bakgrunnen når man står der og skyter - folk kan stå rett bak å titte så mye de vil. Så det er ikke bare en selv man skal kjempe med, men også andre "forstyrrelser" som man ikke er vant til fra før. Og igjen - det er jo nettopp det som gjør at det er super trening! Mer av det, sier jeg bare :)

Fra før av har jeg en pers på 448 poeng, og 298 på 30-skudden. Første "bautaen" var derfor å komme til 30 skudd uten tap.. Og som sagt, så var det fryktelig tungt. Men jeg hadde ingen planer om å gi opp. Jeg hadde ikke lyst til å gå av banen og tenke at jeg fyrte av et skudd i nieren bare fordi jeg ble utålmodig.. det har skjedd før, og det er fryktelig unødvedig og irriterende. Pulsen slo hardere og hardere jo næmere jeg kom målet mitt.. Men innimellom kjente jeg tendenser til å virkelig komme i flytsonen. Dette fordi jeg kjente at jeg klarte å slappe av ordentlig i høyreskuldra og da var det ikke noe stress å trekke av når det var rund blink. En utrolig digg følelse..

Som sagt, nærmet jeg meg 30 strake tiere og jeg måtte prøve å gjemme bort den tanken for hvert skudd..Så når jeg da kunne se 10,8* på skjermen på det 30. skuddet var jeg veldig lettet og glad! En barriere var brutt!

Men samtidig gjenstod nå 15 tunge skudd - og det er mange når man er sliten i hodet og har krampe i beina. Jeg hadde kun tatt noen små pauser hvor jeg løftet litt på føttene. I tillegg skyter jeg fem skudd, og så tar ned våpenet for å hvile venstrehånden.. Jeg fortsatte ferden videre med en 10,7*. Og så kom jeg frem til at jeg ikke kunne stå der og sikte så lenge, men heller stole på stillingen og avtrekket og være mer tøff. Som tenkt, så gjort og der kom også kveldens første 9er - en 9.9. Æsj, det var litt surt, men tenkte som så at nå kunne jeg bruke dette til å senke skuldrene litt. Jeg tok meg og en liten "gåtur" for å få rørt litt på meg.

Det gikk greit å komme igang igjen, og på flere av skudda hadde jeg lave skuldre og kom i flytsonen. Men innimellom stod jeg leeeenge og tok opp og ned børsa. Det gikk ikke noe raskere, og selvfølgelig begynte igjen pulsen å stige etterhvert som jeg nærmet meg målet.. dvs - fra skudd nr. 36 til 40 gikk det veldig "lett".. men så måtte jeg bytte magasin og kom litt på etterskudd igjen.. Spesielt de to siste skudda.. Jeeeesøs det var vanskelig.. Og på det aller siste skuddet trodde jeg at jeg hadde dratt det opp i nieren. Jeg turte nesten ikke å lukke opp øya og se på monitoren da det siste skuddet var avfyrt.. men jeg gløttet det ene øyet litt opp - og måtte bekrefte med det andre øyet at også dette skuddet satt i tieren og på skjermen stod det faktisk 449 poeng!! En stoooor lettelse og skikkelig gøy!! Ny pers med ett poeng - og enda en flott skytekveld var gjennomført!

449 poeng på 45-skudd stående på 15-meter NSF-skiva!

Som jeg har fortalt før, så er jeg nå medlem av Kisen miniatyrskytterlag. Og derfor vil jeg prøve å få til noen treningsøkter i Alfhallen etterhvert. Det er mange som trener der, også landslagsskyttere med masse erfaring. I tillegg er de jo supertrivelige og engasjerte, så dette tror jeg blir veldig bra!

Nå blir det to dager skytefri, før det "braker løs" med finaledag på Viken II med lagskyting klokken 9 om morgenen, og min egen finalskyting senere på dagen. Jeg er utrolig fornøyd med skytingen så langt denne uken, at uansett hvordan det går til søndag så må jeg ikke glemme denne oppturen. Det eneste jeg kan gjøre er å gi alt - mer får jeg ikke gjort. Så håper jeg at jeg kanskje også har litt flaksen med meg på søndagen...

14. november 2012 - Viken II 15-meter

Wiiiihuuuu!! - 246 poeng på Viken II i kveld!!!

Jeg tror ikke det har sunket helt inn enda at jeg faktisk har klart å presere på innledende skyting under et mesterskap.. Dette er stort for meg som hele veien har slitt med mesterskapsmonsteret. Men i dag skulle det altså endelig være min tur til å skinne litt :)

Skuldrene var godt plassert oppunder øra - så jeg visste godt hvor det var, for å si det sånn. Det er klart at man blir litt sliten etter en lang arbeidsdag, men heldigvis rakk jeg en liten powernap før jeg tok turen opp til Oslo Østre. Jeg liker nemlig ikke å måtte bruke hele helgen på skyting, og foretrekker derfor ukedagene istedet. Dessuten er det fint hvordan man får tankene over på noe annet enn skytingen når man har en arbeidsdag først.

Jeg var som vanlig veldig nervøs før skytingen, og planen var å lytte til avspenningsspor før jeg skulle på standplass. Men laget før var tidligere ferdig og jeg rakk vel maks et minutt at sporet før jeg måtte komme meg på plassen min og begynne arbeidet..

Jeg bestemte meg for å starte med et par prøveskudd på stående for å få feelingen.. tja, den eneste jeg klarte var å trøkke ut en åtter og en nier, så det hjalp vel ikke stort på selvtilliten. Da var det "bare" å finne knestillingen i en fei før tiden rant ut.. Det også skulle vise seg å være en utfordring, så jeg stolte på at det siste skuddet som satt i innertieren viste hvor jeg faktisk lå.
Den første kneserien forløp greit. Jeg jobbet godt med avspenningen og pusten på hvert eneste skudd. Jeg kjente at jeg var litt anspent og var som alltid spent på anvisningen. Heldigvis var samlingen god, men litt høy.. 50 poeng.

Så var det klart for den første ståendeserien. Nå kom pulsen tydelig frem, og da tenkte jeg at jeg burde skru et knepp ned siden jeg alltid er høy på første stående - og jeg var i tillegg høy på kneserien.. Videre var fokuset å dra opp buksa godt - finne nullstillingen - kjenne at tyngden av børsa går gjennom armen, hofta og beinet. Kjenne på likevekten under føttene og slappe av i skuldrene. Og dette hjalp betraktelig! Men det var en utfordring å slappe av i skuldrene. Dette gikk ut over avtrekket som virket nesten litt "nappete".. Jeg prøvde å være PÅ, men det ble litt mye av det "gode". Jeg var derfor ikke veldig fornøyd etter jeg hadde skutt ferdig - og jeg fortjente ikke mer enn 47 poeng på den serien.

Andre kneserien stod for tur, og pulsen var fortsatt godt tilstede. Jeg var nok en gang ganske nøye med nulltilingen, og jobbet som best jeg kunne med å spenne godt av i hele kroppen. Puste, slippe opp, klemme til og være tøff. Det så helt ok ut, men fortsatt lå samlingen litt høyt og i tillegg litt til venstre. Derfor snek det seg ut et skudd i nieren.

Med 146 poeng som utgangspunkt før 10-skudden var jeg fortsatt spent i kroppen. Jeg turte ikke skru noe mer ned selv om jeg hadde en tendens til å være litt høy på de foregående seriene. Tenkte at dette kunne være på grunn av den ekstra spenningen som hadde vært i kroppen til nå og at dette nå kanskje hadde avtatt litt..

Kan ikke si jeg merket den helt store spenningsforskjellen. Men da var det ikke stort annet å gjøre enn å følge de samme arbeidsoppgavene som jeg hadde bestemt meg for - og være litt mer hard på avtrekkeren. Stillingsmessig føltes det veldig bra, og det så ut som om nullstillingen også var bedre enn sist. Men pulsen var veldig synlig i siktet. I tillegg slet jeg fortsatt med veldig høye skuldre og nok en gang ble det "nappete" avtrekk. Men det så ikke ut til at jeg hadde noen store utdragere..

Siste kneserien gjenstod og denne skulle bli bra. Men for å få til det måtte jeg jobbe skikkelig. Spenningen i kroppen ville ikke avta, så jeg måtte virkelig puste mye for å få roet ned kroppen og siktet. Jeg gjorde mitt beste når det kom til gjennomføringen og gav meg ikke, men jeg var ikke sikker på noe som helst..

Siden jeg ikke var så veldig fornøyd med ståendeskytingen og litt usikker på kneserien, så hadde jeg ikke de største forventningene før anvisningen. Jeg startet på stående med en høy 10.0.. og fortsatte med to høye 10.1.. fin samling, men akkurat på grensen.. Så kom en høy 10.4, før jeg avsluttet med en høy 10.2! Kunne nesten ikke tro at det stod 50 poeng på skjermen - og med en skikkelig fin samling! Men hvordan stod det til på kne nå? Hadde jeg funnet nullstillingen, hadde jeg tatt gode avtrekk? Jeg startet i innertieren og fortsatte med en 10.2 oppe til høyre.. Så kom en høy 10.4.. Nå satt både stå- og kneskudda på samme sted - ville det holde inn eller ville 9eren komme?? Skudd nr fire ble en 10.1 til venstre.. shiiiit... og det siste skuddet turte jeg nesten ikke å se på.. 10.1 i samme hull!! 100 poeng på 10-skudden og tilsammen 246 poeng stod det på skjermen min! Ja, på MIN skjerm stod det 246 poeng - tangering av innendørspersen min - og det på Viken II! Standplasskommandøren utropte meg til den nye lederen i klasse 3-5 og jeg måtte bare smiiile stort og løfte henda over hodet. Eeeendelig var det min tur til å prestere på den innledende skytingen under et mesterskap!!! 

"Beviset" ;) 146 + 100 = 246 poeng!!

Jeg vet ikke om det helt har sunket inn enda, men det er så godt å se at man kan få betalt hvis man jobber målrettet mot noe og ikke gir seg. Det ble ikke allverdens med innertiere på meg, men siden jeg faktisk hadde så flotte samlinger, så er nesten det en større prestasjon. Det er så betryggende å se at skudda sitter i fint samlet - selv når man er ekstra spent og har høy puls. Da kan mån få til mye!

Tankene mine angående finalen på søndag er at jeg nå først og fremst ser på den innledende skytingen min som en stor seier. Alt annet blir en bonus nå. Jeg skal gjøre arbeidsoppgavene mine - ikke gi meg - og så går det som det går. Dette blir en fin erfaring å ta med seg videre. Jeg kommer helt garantert til å være spent både i kroppen og toppen - og det er lov. Men jeg skal ha med meg avspennings-CDen og puste ned skulderene det jeg klarer. Og så skal jeg ha det litt gøy og - det er jo tross alt "bare" en hobby.. ;)

Hurra for 246 poeng på Viken II!! Wiiiii!!

12. november 2012 - Trening hos Oslo Østre

I kveld var det nok en gang tid for trening. Etter helgens gode skyting var jeg klar for å jobbe med trykkpunktet under føttene, avspenningen og det å få tyngden av børsa gjennom armen, beinet og ned i foten. 

Utfordringen min på trening er at jeg kan ta litt "lett" på det. At dette ikke er noe problem siden det er trening det er snakk om. Men man kommer raskt ned på landjorda når det gjelder skyting. Man må gi alt når man trener også, ellers går det ikke veien. Det er helle ikke noe vits i å sende avgårde skudd halvhjertet. Så etter noen kjipe serier, falt fokuset på plass og jeg jobbet meget bra. Spesielt på kne var det rufsete en stund med en haug med 49-serier, men da jeg endelig begynte å lytte etter kroppen fant jeg ut at jeg ikke var flink nok i avspenningsfasen. Da ble pulsen nesten borte og jeg kunne slippe meg mer løs og jobbe med det å være hard på avtrekkeren.

Jeg holdt også på å nå det magiske 250-tallet. Jeg skjøt hele veien med åpen anvisning fordi dette gjør det ekstra utfordrende - og gir meg mer spenning i kroppen slik som på stevner. Jeg var derfor ekstremt stolt da de to siste ståendeskuddene satt i innertieren og det "bare" gjenstod fem skudd kne.. "It aint over ´til its over" er det noe som heter. Jeg tror jeg skal huske ekstra godt på den setningen nå fremover. Jeg tok rett og slett litt for lett på det, og etter to niere på kne gav jeg også litt opp og endte opp med 47 poeng. Ingen fin samling, men alt satt høyt. Så jeg hadde ikke vært nøye nok med nullstillingen og avspenningen før jeg begynte å skyte. Litt kjipt selvfølgelig, men helt min egen skyld. Uansett klarte jeg ikke være helt misfornøyd i og med at jeg faktisk hadde taklet stresset så bra på stående. Fokuset holdt på å skli ut mot slutten, men jeg samlet meg inn igjen. Det var gøy!

Generelt fra treningen: 10 skudd kne

1. stå-serie i 25-skudden..

2. stå-serie i 25-skudden :)

Stikkord fra treningen som jeg skal ta med meg videre:
STÅ
- Likt tyngdepunkt på hver ståendeserie
- NULLSTILLING + sjekk
- Trekk børsa godt tilbake i skuldra - kinnet langt fremme/foran på kinnstøtta - tygden ned gjennom hofta - slapp av i skuldrene

KNE
- NULLSTILLING + sjekk
- slipp opp/slapp av!!
- puste godt!

Optimalt sett skulle jeg nok hatt en økt med Scatten for å finpusse avtrekket før jeg skal skyte Viken II på onsdagskvelden. Men det kan fort ende i et slitent høyrebein og det er ikke en fordel. Så nå sier jeg meg fornøyd med treningen og tar heller en fysisk økt imorra. 

Planen er å høre på sporet "Konkurranseforberedelser" på iMaxFocus før jeg går inn på standplass. Dette fungerte veldig bra under utendørssesongen, så det er godt å vite at man har et triks for å roe ned nervene før skytingen onsdag. Ellers er fokus nullstilling, vekt under føttene, avspenning og tøff på avtrekkeren. Og sist men ikke minst - it aint over ´till its over - jeg skal gjøre mitt beste og kjempe på til siste skuddet er avfyrt. Mer enn det kan jeg ikke gjøre.

PS: jeg er også overraskende nok tatt ut til å være med på laget til Østfold under Viken II på søndag. De andre plassene gikk til Martine Minge, Eileen Torp og Vidar Juliussen. Vi vet hva vi har å gjøre, og det er å forvare tittelen fra i fjor!

10. november 2012 - Stevne i Halden og på hjemmebanen i Degernes

Yess!! Mine antagelser fra torsdagens trening stemte - nå er endelig ståendeteknikken tilbake! Og for det ble jeg belønnet med en 2. plass i Halden denne helgen!

Det ble en lang dag på lørdag siden jeg måtte være på plass i Bøndernes Hus klokken 08. Degernes skytterlag arrangerte 15-meterstevne sammen med Halden denne helgen og da må man stille opp for laget sitt. Det er mildt sagt tidlig på morran for min del. Men jeg liker igrunn det å sitte i påmeldingen - man treffer så mange hyggelige folk :)

Det eneste som var litt dumt i år er at det samtidig ble arrangert fire stevner Vestfold. Mange valgte derfor å ta turen dit og det merket vi tydelig på antall påmeldte. Men en stor takk til de som tok turen ut i indre Østfold!

Vanligvis pleier det å være en grei strøm med skyttere gjennom hele dagen, men denne gangen var det nesten tomme lag mot slutten. Derfor bestemte jeg meg for å skyte relativt tidlig og se om jeg også kunne få med meg stevnet i Halden.

Jeg er alltid spent når jeg skal skyte stevner og denne gangen var intet unntak. Jeg husker ikke sist jeg skjøt på 15-meteren til Degernes, men det var stas å prøve ut de nye ledbelyste skivene. Er jo så mye lys at jeg måtte bruke det grått filter for å få bedre kontrast. Men det er jo bra - for da skal alle kunne se blinken.

Jeg er veldig fornøyd med gjennomføringen min på alle seriene, med unntak av den siste kneserien hvor jeg ble litt sliten og slapp ut etpar unødvendige skudd. Men ellers jobbet jeg kjempebra! Og det var utrolig gøy å skyte stående! jeg var nervøs, men hadde mye mer kontroll og ro i kroppen. Det var slik jeg opplevde det på de 10 siste ståendeskudda på treningen torsdag. Så nå fikk jeg bekreftet at teknikken er på plass og at jeg nå må få mer stevne- og treningserfaring for å få på plass selvtilliten og tryggheten :)

Det jeg og må jobbe videre med er å få samlingene midt i skiva. På den første ståendeserien satt hele samlingen oppe til høyre, og på den andre kneserien satt alt til venstre - men en supersamling reddet meg inn.

146 på 15-skudden og tilsammen 243 poeng.

Etter den lovende skytingen i Degernes kunne jeg ikke dy meg og måtte ta turen videre til Halden. I utgangspunktet liker jeg ikke å stikke fra jobben min, men siden det kun var en skytter igjen var det greit..

Spenningen i kroppen hadde ikke blitt noe mindre. Nå visste jeg at forutsetningene var på plass - så nå er det kun stevnetrening som hjelper.

Jeg trodde kanskje jeg var litt i overkant nærvøs på de første kneskudda, men der hadde jeg ingenting å frykte. På stående var jeg ved godt mot, men plutselig stod jeg ikke så godt lenger. Jeg var urolig og det hverken føltes bra eller så spesielt bra ut i siktet. Tippet 46 poeng, så 47 var egentlig bare fortjent. Allikevel merket jeg meg at det var en samling, men oppe til høyre igjen.

Jeg var fornøyd med gjennomføringen av den andre kneserien, men ble veldig skuffet av å få nok en skjev serie - denne gangen på venstresiden og to 9.9!

Det var litt nedtur å se 145 på skjermen, men jeg var bestemt på å jobbe på og ikke gi meg selv om jeg begynte å bli sliten. Jeg stilte meg opp på stående og nå fant jeg stillingen mye bedre. jeg fikk tyngden fra børsa gjennom armen og ned i skoa og det hele var mer rolig. Jeg synes det første skuddet gikk litt høyt, men resten så pent ut. De fem siste skudda på kne var jeg ikke så fornøyd med. Her synes jeg at jeg slapp gjennom etpar for lett og var litt irritert på det da jeg var ferdig.

Anvisningen startet og gikk i en høy tier. Så fulgte en høy  og litt til høyre 10.0 -  og enda en på samme sted.. Dette kommer aldri til å gå bra tenkte jeg. Skudd nr. 4 ble en innertier og det siste skuddet satt jagguimeg i tieren den og!! Yess - min første stående 50-serie på stevne i år! Men så kom jeg til å tenke på at det gjenstod fem så som så kneskudd.. nå angret jeg på at jeg ikke hadde gikk bare litt til.. Det ble en spennende anvisninge for å si det mildt - innertier - tier - innertier - tier.. Turte nesten ikke tenke 100-tanken..! Men jeg kunne juble etter å ha satt det siste skuddet i innertieren! Og ja, det kom et høyt JESS! Nå stod det 100 poeng på skjermen og tilsammen 245 poeng! For en avslutning dette ble på dagen. Nå var jeg sliten, lettet og veldig happy. Det er rart hvordan det hele føltes bare for noen dager siden - hvordan ting kan snu så fort fordi man finner tilbake til teknikken som gjør det hele mulig. En god følelse! Og selvfølgelig - the cherry on the top var å få en 2. plass og medalje - det er alltid stas :)

100 poeng på10-skudden og tilsammen 245 poeng!

Det jeg merket meg som kan være en medvirkende faktor til at jeg ikke sitter midt i på stående er at jeg varierer hvor trykkpunktet under foten er når jeg skyter. Dvs - skyter jeg den ene serien med trykket foran og den andre med trykket mer på midten vil treffpunktet være forskjellig. Så da må jeg bli mer bevisst på det og trene på å finne det opptimale trykkpunktet for min stiling. Jeg skal også jobbe mer med avspenning av skuldre og bli enda tøffere på avtrekket. Jeg skal heller ikke glemme kne, og terpe mye på nullstillingen og ikke minst avspenningen.

8. november 2012 - Trening hos Oslo Østre

Eeeendelig fikk jeg den lange gode skyteøkten som jeg har ønsket meg en god stund :) Nesten 2,5 time med trening er jeg veldig fornøyd med!

I dag ilte jeg hjem fra jobb og nesten heiv i med tre brødskiver, før jeg bilet videre til Årvoll. Jeg var vel innenfor døra ca 1740 og noe raskere enn det tror jeg ikke at jeg klarer å få til midt i rushen.

Alt er riggert og klart til ståendetrening :)

Heldigvis slapp jeg denne gangen å teste så mye instillinger på børsa, slik at jeg var raskt i gang med treningen. Fokus var å jobbe med triggerne - å virkelig gjøre de - og ikke minst være tøff på avtrekkeren. Det kan virke som om pulsen har blitt mye mindre synlig i siktet nå og det er veldig positivt. Allikevel blir jeg som oftest stående å presse for lenge og får liksom ikke helt til dette med å ta et godt avtrekk. Det føles liksom ikke naturlig. Men tidvis var holdingen og timingen veldig fin og jeg klarte endelig sesongens første 50-serie på trening. Det var stas!

Etter det var det mye enten eller. Kjente hele veien at avtrekket var det som var problemet. Med en gang jeg begynte å presse på avtrekket så kjente jeg at spenningen gikk fra hånden gjennom armen og inn i skuldra. Jeg vet at når jeg er "riktig" trent på stående, så skal det ikke være sååå vanskelig å skyte tiere som nå - da skal det flyte ganske bra. Men jeg jobbet på med triggerne og prøvde ut litt teknikker osv for å se om det hadde noen utslag.

Det var godt å ta noen sittepauser innimellom slik at jeg fikk hvilt ryggen litt og tenkt på hva jeg hadde gjort og hva jeg skulle fokusere på videre. 

Som sagt, så fungerte det innimellom sånn som på skivene under. Først 50 poeng, deretter 49 og 48 poeng på avsluttende serie. Man ser tydelig hvor utdragerne gikk, og det merket jeg litt på stillingen også at når jeg ble litt mer spent enn vanlig så kom reaksjonen.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å trene noe på kne i kveld. Men supplerte med et par 10-skudder på for å få litt variasjon i kroppen. Men også for å ikke "glemme" kne helt. Jeg hadde fokus på å trekke av litt raskere enn før, og det gikk ganske så jevnt og bra igrunn :)

20 skudd kne - litt raskere, og fornøyd med gjennomføringen.

Helt mot slutten av øken kjente jeg at kroppen begynte å bli veldig sliten. Jeg tenke også at dette var grunnen til å skytingen min var så ujevn... Men så plutselig kjente jeg en stor forskjell på et skudd.. nå var avtrekket avspent, men allikevel på - hvorfor det?? Eureka - plasseringen av tommelen min! Ah - nå kom alt tilbake til meg. Jeg må plassere tommelen min på "hjørnet" av pistolgrepet (altså ikke rett under/bak siktet). Det som skjer da er at pekefingeren min møter tommelen mer naturlig når jeg presser - slik at det kun er tommelen og pekefingeren som jobber når jeg er tøff på avtrekkeren - ikke resten av hånden/armen og skuldra! Plutselig kjente jeg at jeg hadde kontroll igjen på stående og ting fløt! Det var nesten så jeg stod der å smilte mens jeg skjøt - men, jeg måtte ikke glemme triggerne og jobben jeg tross alt skulle gjøre. 

Fem skudd i en kjempefin samling..

Deretter fem nye skudd oppå der igjen.
Da snek det seg ut en 9.9, men der var jeg litt ufokusert.
Men allikevel var dette en super samling og en god følelse å ta med seg videre! :D

 

Denne 10-skudden ble avslutningen på kveldens trening. Jeg er overbevist om at jeg nå har funnet ut av startproblemene mine for sesongen. Det betyr ikke at det blir 250-poeng med en gang, men det blir mye bedre å trene fremover, nå som ting er på stell. Jeg vet nå at med trening - både vanlig og stevner, så vil etterhvert selvtilliten stige. Og det er det man må ha for å treffe blinken i stressa situasjoner - selvtillit og troen! :)

Det er rart at noe så lite som plasseringen av tommelen kan ha så mye å si på hvordan man skyter. Etter en kveld med så mye skyting -  en sliten kropp og hode, for å avslutte med en så fin samling og godfølelse er en bekreftelse i seg selv om at jeg har funnet ut av "problemet".

Til helgen er det 15-meterstevne i Degernes og Halden (fortsatt ledige plasser, så det er bare å møte opp!). Jeg skal sitte i påmeldingen hele lørdagen og avslutte med å skyte på hjemmebanen. Av erfaring pleier jeg å bli rimelig tung i pappen etter en sånn dag. Men jeg skal gjøre mitt beste og ta det som en trening. Nå vet jeg i hvert fall hvor jeg skal plassere tommelen min på stående, og jeg trenger all den treningen jeg kan få for å terpe videre :)

PS - da jeg var ferdig med treningen så jeg at noen hadde kuttet opp eplebiter og lagt frem slik at de som ville kunne spise litt. Det synes jeg var et knallbra tiltak! Jeg vet det kan bli mye søte godsaker og noen ganger brus på skytetreninger. Det er jeg veldig mot. Skyting er en sport - på lik linje med fotball, ski og sjakk - la oss derfor heller tenke hva kroppen og hodet trenger, og ikke hva den skal kose seg med. Epler er en fin måte å få opp blodsukkeret på - uten at det skyter helt i været og fyller opp magen slik at pulsen stiger. Vil man derfor skape litt hygge og bedre fokus blant skytterne på treninger, så gå for frukt - og spar kakene til de helt spesielle anledningene ;)

 

5. november 2012 - Trening (så vidt det var) hos Oslo Østre

Er litt småpaff etter tidenes korteste økt på Oslo Østre ikveld. Hvor har det blitt av dette med å justere, teste, kjenne - gjøre seg opp noen tanker mens man hviler litt, for så å ta flere skudd, justere mer? Blir jo ikke god i en fei av detta her..

I går var jeg skuffa, fordi det hadde gått så dårlig på stevnene jeg skjøt. Trodde nesten ikke jeg skulle fått tilbake lysten til å trene, men etter motiverende innspill fra John Olav kom jeg på bedre tanker. Jeg gledet meg faktisk til å ta en lang og god økt på stående! Jeg hadde jo tross alt mye jeg skulle prøve ut og jobbe med :)

Så i dag dro jeg tidlig fra jobben på Fornebu for å rekke et måltid før jeg ankom Årvoll før klokken slo 18. Rigget meg opp - gjorde en del justeringer - mindre hullkorn, flere innlegg under kinnstøtta.. Joa, dette virket lovende. Hodet slappet godt av og jeg kunne begynne treningen. 45 skudd senere var det hele over. Jeg hadde såvidt blitt varm i trøya og hadde hatt irriterende mange 48-serier (mest fordi alle hadde samling over - selv om jeg skrudde ned)..

Jeg var så godt i gang, men det var jo ingen andre skyttere igjen. Og jeg fikk jo veldig dårlig samvittighet for de som hadde nøkkel og måtte vente på meg som skulle skifte før jeg kunne komme meg ut døra.. Ja - igjen - i know - bli medlem, så løser du det problemet - men det er mange faktorer som spiller inn i forbindelse med et lagskifte, og for min del er det ikke en mulighet nå.. Men jeg fikk et tips om å allikevel spørre om jeg kan kjøpe/leie en nøkkel til bommen og 15-meteren. Er jo lov å spørre :) Så nå er mail sendt, og jeg krysser armer, fingre og tær for at jeg får det innvilget. Tenk det da - en tre-firetimers skyteøkt - det er jo helt fantastisk! Etter over tre år med treningsskyting og en 50-lapp i kassa for hver gang, har jeg et bitte lite håp i hvert fall..

Men hvis jeg skal oppsummere dagens lille trening, så var det mye bra å fremheve. Pulsen ble mindre etter at jeg bygde opp kinnstøtta litt. Så nå er det nesten så jeg lurer på om det er spenninger i nakken/hodet som gir meg den ekstra pulsen. Det var tross alt årsaken på kne, så hvorfor ikke på stående? Jeg øvde meg også på det å være raskere til å trekke av etter at jeg holder pusten. En ting jeg forandret på var det å gå inn til trykkpunktet mens jeg ennå jobber med roen i kroppen og puster. Da er det ekstremt kort vei til den siste triggeren som er tøff - og som skal trigge et optimalt avtrekk. Dette synes jeg hjalp mye. Jeg har tross alt siktet til jeg nesten har blitt blå i trynet - en uvane jeg har lagt meg til. Jeg vil jo at hvert skudd skal bli perfekt..

Som sagt er hurtighet et viktig stikkord. Finner jeg den selvtilliten jeg har hatt før på stående, har jeg troen på at det vil komme mange tiere. 

Da jeg kom hjem etter treningen var klokka 1940.. ikke vant til det, så jeg vurderte å ta frem Scatten for å fortsette treningen. Men det ble med tanken. Det er en del andre gjøremål som jeg har på lista for tiden, så jeg får heller krysse fingrene for en lengre økt på torsdag. Krysser litt armer, bein og tær også jeg..

4. november 2012 - Stevne i Råde og Fredrikstad

Nei, nei, nei.. den tragiske ståendeskytingen min fortsetter. Har vel nesten aldri hatt så mye puls i børsa på stående som jeg har nå for tiden. Skjønner liksom ikke helt hvor det kommer fra heller. Føler kanskje det er en kombo av magen og venstrearmen.. men det kan godt være høyreskuldra og hodet som det kommer fra. I tillegg hjelper det jo ikke at jeg har null selvtillit. Så det hopper og skotter mens jeg prøver å ta et slags avtrekke etter å ha holdt pusten i et halvt minutt.. Jeg jobber mye, men det vil seg ikke.

Det var allikevel mye positivt å se på kne. Det var skikkelige klasesamlinger, og pulsen i børsa er nesten helt borte! Mye pga hodet mitt som endelig klarer å slappe av i en "skjev" stilling. Men synes det var rart at den andre og tredje serien på Råde plutselig var så lav (men i en kløse).. (kan være fordi skivene er litt lave på kne fordi kne og ligg skyter i samme skivehøyde). Jeg er i hvert fall veldig nøye med nullstillingen for tiden, men man kan tydligvis aldri bli FOR nøye.. På den andre kneserien på Fredrikstad fikk jeg plutselig mye puls inn i børsa igjen, så da må jeg ha satt meg litt feil rett og slett.. Men mye bra altså!

Jeg går ikke så veldig mye mer inn på hver serie - de snakker for seg selv. Den beste ståendeserien poengmessig vil jeg påstå var mer flaks, for det så ikke bra ut i siktet. Og de andre ble som de ble. Som sagt føler jeg meg ikke vel med ståendestillingen for tiden. Men jeg regner med at dette har med at jeg ikke har trent så mye. I tillegg kan vektforandringen og kondisen ha mye å si på stillingen. Så det er nok likegreit å være litt mentalt forberedt på å måtte gjøre noen forandringer her og der.

144 - 239 poeng

142 - 238 poeng

Etter at jeg var ferdig og skyte det siste stevnet var jeg igrunn like irritert som etter onsdagsserien. Jeg liker rett og slett absolutt IKKE å skyte dårlig - og verst er det når det skjer på flere stevner. Jeg bryr meg altfor mye om hva "alle andre" mener om skytingen min fremfor å kun bry meg om meg selv. Det er ikke så bra å ha den tanken når man driver med en individuell sport. Jeg vet jo at jeg er god for så mye mer, og vil så gjerne bevise det. Men jeg føler det ofte "er noe" med meg - enten så funker ikke skudda - børsa - kroppen - klærne - ikke nok tid - vanskelige treningsforhold osv osv osv.. Kan hende det er meg som er vanskelig - eller så kan det hende at alle andre har det sånn også, men ikke klager/snakker om det? 

Hva vet vel jeg. 

Men det jeg vet er hva jeg føler selv - hva som påvirker meg, motiverer meg, trigger meg. Jeg må rett og slett være litt egoistisk og tenke hva som er best for meg. Og gi blaffen i hva alle andre synes og mener og gjør for en gangs skyld. Jeg skyter og syter så mye jeg vil. Og jeg skriver det ut av hodet og kroppen på bloggen! Derfor blir det edder og galle for tiden. Jeg må få det ut etter sånne stevner. Og kanskje ikke alt henger på greip heller.  Men min motivasjon for videre skyting var på bunnen etter de to stevnene, og noe må jeg gjøre for å få tankene opp!

Heldigvis har jeg også gode skyttervenner som kommer med veldig nyttige råd og støttende ord. Jeg trenger noen som kan sette ting i perspektiv når jeg blir utålmodig og lei. Noen som gir meg arbeidsoppgaver og lysten tilbake. Og det fikk jeg! Så tusen takk John Olav :) Nå blir det fokus på balanse, ro, hurtighet og det å være tøff på avtrekkeren.

Nå gleder jeg meg til å trene masse stående imorra!