10. desember 2012 - Litt trening, men mest god jul!

I kveld ble det en treningsøkt oppe på Oslo Østre, samtidig som jeg fikk levert skytterdressen til noen småjusteringer. Tror det blir utrolig bra når jeg får den tilbake igjen. Det er rart med det, nå har jeg hatt en del skytterdressen opp gjennom åra så jeg har en del preferanser. Samtidig koster jo denne investeringen en del, så jeg tenker at det er lov å være litt "picky". Uansett har jeg det ikke travelt med å få den tilbake, for jeg har en del tid til å trene på nyåret :)

Ellers fikk jeg trent litt med den gamle dressen. Planen var å skyte onsdagsserien denne uken og kanskje også samlagsmesterskapet i romjula. Men etter dagens økt har jeg kommet frem til en ting: nå tar jeg ferie! Jeg stod rolig og følte jeg gjorde mye bra. Men disse "rare" skudda jeg hadde Oslo Open-helgen bare fortsatte på treningen i kveld. Jeg tror det er en kombinasjon av dårlige avtrekk og usikkerhet mtp grunnstillingen. Det har vært lite kontinuitet på treningen, og litt for mange stevner.. Motivasjonen har igrunn sunket en del - jeg er nok ingen "landslagsskytter" for å si det sånn. Jeg må ha en naturlig balanse av skytetrening, stevner og ikke minst fysisk trening. Sistnevnte har det blitt lite av og det gjør noe med følelsen i kroppen og ikke minst humøret!

Så nå tar jeg som sagt fri. Jeg har meldt meg av onsdagsserien og samlagsmesterskapet. Litt synd fordi det er innendørsskytingen som ligger mitt hjerte nærmest. Men hvis man ikke er motivert er det ikke noe poeng i å bruke tid og krefter på det. Skyting er fortsatt en hobby, selv om man til tider kanskje glemmer det litt ;)

Jeg er fortsatt glad i å skyte, så det blir ikke stille lenge! Men nå skal jeg nyte jula og komme sterkere tilbake på nyåret - mer motivert og klar for å prestere :)

Legger ved etpar linker til noen blogginnlegg som jeg synes er veldig "so true" og ikke minst inspirerende: 
http://feiltastisk.wordpress.com/2012/04/25/feiltastisk-og-fin/

Dette er et blogginnlegg fra en av mine beste venninner, og jeg kjenner med godt igjen i det hun skriver:
http://ainaens.blogspot.no/2012/12/pa-tide-komme-igang-igjen.html?spref=fb

Ellers vil jeg ønske alle som "stikker innom" en gang i blant for å følge med på min skyting og mine tanker rundt det jeg gjør, en riktig god jul!! Er utrolig hyggelig å høre fra kjente og helt ukjente at de følger med og synes det er interessant! Selv glemmer jeg ofte at alle kan lese det jeg skriver, for dette er så utrolig nyttig for min egen del. Men det er gøy å se at man ikke trenger å være på landslaget eller på kongelaget for å dele sine erfaringer og inspirere andre :) Alle kan ikke være på toppen av pallen samtidig, men alle kan jobbe mot å bli så god som en selv har mulighet til å bli!

God jul og et godt nytt skytterår til alle og enhver!

6. desember 2012 - Ny skytterdress!

Jess, så var den endelig her - min nye skytterdress fra Kustermann/Skytterlinken! Måtte jo selvfølgelig ta turen opp til Oslo Østre for å teste den ut ;)

Det er jo rart å skulle ta på seg en dress som faktisk passer på kroppen igjen. Og så er den jo naturlig nok veldig stiv nå som den er ny. Derfor vil det ta litt tid før jeg får "skutt den inn" ordentlig, men heldigvis har jeg det ikke travelt nå som feltsesongen snart begynner. Før den tid skal jeg justere et-par ting på dressen (litt bredere venstrearm og noe justering av buksebeina) slik at den blir helt 110% perfekt! Og ja, jeg er litt pirkete ;) 

Det som er skikkelig bra på dressen er hoftepartiet med fusion. Den sitter som støpt og følger ryggkurven perfekt. Armene er også geniale siden de har strechmateriale i "skulder/armfestet" som gir ekstra bevegelighet og de føles veldig bra :)

Digger designet/fargene - fusion-delen ser du stikker litt ned fra under jakken. Jess, denne tror jeg blir kjempebra når jeg får skutt den ordentlig inn! Tomler opp! :D

1. desember 2012 - Rælingen Open & Oslo Open

Det ble en litt rar skytedag i dag. Jeg gjorde utrolig mye bra på banen og var ikke veldig nervøs. Allikevel fikk jeg registrert noen litt "rare" skudd, som jeg ikke helt kan gjøre rede for. Men men, sånn er det med skyting - man vet aldri før man får anvist.

Jeg startet dagen med å skyte Rælingen Open i Alfhallen. Jeg liker igrunn godt den banen, og det er litt ekstra artig at man skyter i to etasjer. Skivene står på 50 meter, men det vi skyter på simulert 200-meterskive. Før jeg skulle inn fikk jeg noen tips av John Olav Ågotnes på oppbygging av liggenstillingen. At jeg skulle fordele vekten av børsa ca 50/50 mellom hver arm. Fra før har jeg prøvd å få vekten mer over på venstre side siden høyrearmen alltid er i bruk og kan flytte nullstillingen. Men dette er mer aktuelt for miniatyrskyttere som ligger leng i samme stilling og lader ett og ett skudd. Så da hadde jeg fokus på dette under innskytingen, og startet med 50 og fire sentrum på første serie. Det var gøy!

På stående skrudde jeg to halve knepp ned før jeg begynte å skyte fordi jeg den siste tiden har hatt en del høye serier. Jeg brukte en del tid på å finne nullstillingen før jeg begynte å skyte, men når jeg først var igang skjøt jeg relativt fort og bestemt. Jeg kunne kun se en utdrager, men anvisningen viste en 9.9 og en 9.5, så det ble litt stang ut. 

På kne føltes det ok. Jeg jobbet også der med nullstillingen og avspenningen. Anvinsingen viste en lav 50-serie, så jeg ble litt usikker på om jeg faktisk hadde husket å skru opp de to kneppa på fra forrige ståendeserie..

Jeg valgte å skru opp før grunnlaget, og visste ikke om dette var riktig siden det ikke er prøveskudd innendørs.. Nok en gang var nullstillingen i fokus og da ild ble ropt var jeg raskt ute med å skyte. Jeg var avspent, men passet på at jeg var akkurat nok "PÅ". Jeg jobbet med hodet og det hele så ganske bra ut. Jeg kom meg raskt ned på kne, skrudde to halve knepp ned, men nå var det sykt mye puls. Jeg prøvde å puste meg ned, men av en eller annen grunn går pulsen rett inn i børsa. Jeg trakk av det første skuddet og tenkte at dette går jo ikke. Jeg følte jeg måtte legge om taktikken hvis jeg skulle treffe ok. Så da strammet jeg musklene litt og var tøff. Det funka heller ikke - og etterhvert måtte jeg bare trekke av det tredje skuddet. Dritkjipt at det skal være sånn når jeg har dårlig tid! Sammenlignet med det forrige grunnlaget jeg skjøt på onsdag, hadde jeg litt bedre tid på liggende nå. Men det var fortsatt vanskelig å skyte med så høy puls. 25 sekunder er uansett ikke mye tid på fire skudd med kal.22!

Jeg var ikke spesielt fornøyd med kne- og liggendeskytingen min på grunnlaget. Anvisningen viste tre høye tiere på stående, så det var bra. Så kom en tier på kne. Neste skudd så jeg ikke med det samme, men jeg fant fort ut at den satt helt ute i 7eren! Snakk om å velge feil strategi - spesielt siden det neste skuddet satt i innertieren!! Jeg trodde kanskje at liggende kom til å sitte ok, men alt satt høyt og det ble hele tre niere. Absolutt kjipt, men samlingsmessig var det ikke så gæli! Og en sjuer er ikke hverdagskost - og jeg har nå lært at jeg skal stole på holdeområdet mitt og ta et godt avtrekk når det hopper som mest inni siktet!

Omgangen gjenstod og nok en gang er det ingen prøveskudd før den smelles i gang. Jeg la med ned med 50/50 vektfordeling av børsa på armene som utgangspunkt og var nøye med å finne nullstillingen. Jeg brukte en del tid før jeg skjøt det første skuddet slik at jeg var sikker på at jeg var i riktig stilling og var rolig. Deretter fløt det utrolig bra - god rytme, passe med puls og gode avtrekk! Da var det også ekstra stas å få anvist 100 poeng med syv sentrum - med fire *8 :D

Ikke helt strålende fornøyd med poengsummen, men veldig fornøyd med gjennomføringen på flesteparten av skudda. I tillegg lærte jeg noe i alle stillingene: liggende - 50/50 vektfordeling på armene, kne: stol på holdeområdet og ta et godt avtrekk når det er mye puls i børsa, stå: nullstillingskontroll, litt avspent hode, avspent høyreskulder og vær litt PÅ i kroppen!

148 - 242 - 342

Nå var det å ta med seg disse erfaringene videre til Oslo Open. Jeg skulle ikke skyte før klokken 1630, så jeg rakk noen ærender før den tid. Jeg valgte også å sitte og vente nede i skytehallen en god stund i forveien for å ikke ha noe stress. I tillegg var det innmari koslig å snakke med skyttere som jeg kjente :)

Jeg var igjen ikke overnervøs det jeg stod på standplass. Jeg fokuserte blant annet på det som var positivt - at jeg visste hva jeg skulle gjøre i hver stilling og at jeg hadde så god støyskjermning i øra at jeg ikke hørte noe av lyden fra alle folka bak den hvite plastikken. Prøveskudda på kne var sinnsykt bra. Jeg har vel aldri hatt så bra prøveskudd noen gang, men jeg vet det er fordi jeg var flink til å finne nullstillingen og ikke minst balansen i kroppen på kne. Jeg ble fikk litt ekstra puls i kroppen da første kneserien skulle skytes, men følte samtidig at jeg klarte å kontrollere det bra. Og det ble en fin samling, 50 poeng.

På stående var jeg selvfølgelig spent, men jeg hadde bestemt meg for å gjøre det jeg hadde som plan. Jeg skrudde to halve knepp ned som på Ræligen. Nullstilling og kontroll mellom hvert skudd, avspenning og være litt tøff og PÅ. Det første skuddet gikk litt høyt, ellers jobbet jeg veldig bra. Anvisningen startet med en høy 10.2 og så en 10.4.. Så stod det plutselig en 8.7 på skjermen - før jeg avsluttet med 10.4 og 10.0.. Jeg skjønte ikke så veldig mye av denne åtteren for å si det sånn, men tenkte at "alle kan gjøre feil man ikke ser - og 48 poeng er jo ikke så gæli.."

Jeg satte meg ned på kne og gjorde det samme som på den første serien. Jeg var igjen veldig nøye med nullstillingen og justerte hele veien. Det så ok ut - kanskje et litt rufsete førsteskudd, men ingen krise altså! Derimot føltes som om haka mi deiset i bakken da jeg fikk anvist det første skuddet som en 8.9 til høyre! Og nå trodde jeg resten kom til å sitte der også. Men da det viste seg at alle de andre satt i en samling litt til venstre skjønte jeg ikke så mye.. Jeg måtte spørre standplasskommandøren om det hadde vært noe "uvanlig aktivitet" på skiva mi. Det kunne han ikke se, men kunne jo sjekke gummien etterpå.. Nei, dette skjønte jeg ikke så mye av. Jeg så sjueren tydelig på det forrige stevnet, men dette kom som lyn fra klar himmel!

Det var ikke annet å gjøre enn å riste det av seg og kjøre på. Nå var dessuten skuldrene enda lavere enn før og dette skulle jeg utnytte. Jeg kjørte "same procedure" som på forrige ståendeserie. Denne gangen skrudde jeg ikke ned fordi jeg var såpass avspent og dermed tenkte jeg ville treffe "som vanlig". Nok en gang trakk jeg av det første skuddet noe høyt, men resten så veldig veldig bra ut i siktet! Den siste kneserien derimot slet jeg veldig med. Jeg fant ikke nullstillingen og pulsen var høyere enn vanlig. Selv godt inni serien ville det ikke roe seg ned, og til slutt måtte jeg bare skyte effektivt. Jeg tenkte på erfaringen fra Rælingen og stolte på nullstillingen og holdeområdet mitt, samtidig som jeg tok gode avtrekk. Men jeg var veldig skeptisk..

Nå var det klart for anvisningen. Jeg var oppriktig fornøyd med at jeg hadde gikk alt! jeg hadde gjort de tinga jeg hadde bestemt meg for og mer kunne jeg ikke gjort. Jeg startet med en høy 9.7 og tenkte at det var greit siden jeg faktisk hadde sett det. Men da det kom en 9.8 på samme sted, etterfulgt av dagens tredje (!!!) åtter i samme retning, skjønte jeg at dette ikke var dagen! Jeg avsluttet heldigvis med to tiere, men gud hvor sur denne serien var!! For samlingen var fin, men alt satt jo oppe til venstre.. skulle visstnok ha skrudd de to kneppa ned.. ser ut som om det er og blir fasiten fremover (akkurat som utendørs). Jeg var mildt sagt skeptisk til kneserien som jeg ikke hadde like god kontroll på som jeg pleier. Men nå datt det inn innertiere - faktisk fire innertiere og en 10.4.. Joa, det lønner seg tydeligvis å stole på holdeområdet sitt og ta gode avtrekk gitt!!

146 - 242 poeng

Som jeg sa innledningsvis så har dette vært en rar skytedag. Tre åttere i løpet av en 25-skudd, og så ende opp med 242 er vel intet annet enn imponerende i seg selv. Og jeg er fortsatt litt skeptisk til to av de - men det får jeg aldri vite noe mer om siden gummien ikke ble sjekket (det ble glemt i det jeg fikk anvist 10-skudden). Men jeg klarer ikke å være skuffet over dagens skyting. Jeg har lært og gjort så utrolig mye bra! Kjempefine samlinger har jeg hatt, jobbet veldig godt mentalt og truffet mange fine folk!  Jeg er også litt lettet over at det største stevnetrykket er over. Det blir for mye av det gode over en kort periode og jeg har slitt litt med motivasjonen den siste uken. Allikevel har jeg ikke gitt opp, men stått på og gjort mitt beste. 

Nå ser jeg allerede fremover! Det ryktes nemlig at min nye skytterdress er like rundt hjørnet og dette kommer definitivt til å "rydde opp" i klesutfordringene jeg har hatt de siste fire månedene. Jeg har jo hele veien kjent at dressen ikke har vært optimal, men prøvd å gjøre det beste ut av det. Nå håper jeg at jeg endelig kan få litt mer støtte rundt hoftene. 

Det jeg og gleder meg til fremover er å få trent litt ordenlig fysisk igjen. Jeg har ikke hatt tid til styrketrening, og det har vært veldig kjipt. Men førstkommende torsdag blir det igjen Core Boot Camp, og det skal bli skikkelig bra!! Imorgen (søndag) blir den en mølleøkt, og så tenker jeg det blir litt skyting på tirsdag ;)

Dette er vår nye julestjerne som jeg fikk tak i på Plantasjen mellom skytestevnene.
Har ikke vært så opptatt av å pynte til jul, men i år har jeg lyst på
litt ekstra julestemning i hjemmet! :)
God førjulstid til alle og enhver!

30. november 2012 - Hjemmetrening

Det ble til slutt en liten økt med Scatten i kveld. Hadde planer om å starte litt tidligere enn 2045, men jeg tok bl.a turen opp til Oslo Østre først for å kjøpe 450 gram med blyinnlegg til å ha baki børsa. Jeg har nemlig det på Saueren utendørs, men siden 15-meterstokken er min brors, har jeg ikke lagt i noe. Men ikveld synes jeg det var på tide - og Skytterlinken hadde selvfølgelig det jeg trengte.

Økten i seg selv ble ikke like bra som jeg hadde ønsket. Det ble igjen mye puls i våpenet selv om jeg ikke var nervøs. Synes heller ikke børsa sitter spesielt godt i armkroken heller. Jobbet med balansen, slappe av i hodet/nakken, og triggerne. Det var ikke ille - men det var ikke så bra som jeg hadde ønsket! Man vil jo gjerne at ting skal være "perfekt" når man skal skyte store stevner.

Jeg jobbet effektivt i 45 minutter, og det var tungt. Men så er det jo sånn at jeg faktisk er forkjøla, hadde ikke spist middag enda og hatt en lang dag med jobb og mange andre ærender. Så da er det kanskje ikke så rart at man ikke er helt på topp energimessig..?

Da klokka bikket halv ti denne fredagskvelden, følte jeg at det var nok trening. Jeg pakket sammen og starta med middagen. Mens jeg stod det og stekte karbonadedeigen kjente jeg litt på kroppen i ståendestillingen. Hvordan ledda henger sammen, hva skjer hvis jeg gjør sånn og sånn.. kjente på det.. fortsatte videre.. hvis jeg slapper av i hodet/nakken? Hmm jo, da trekker hodet seg bakover og det samme gjør overkroppen. Noe som igjen gjør at tyngden og går mer over på høyrebeinet og det blir anspent.. hmm.. Det stemmer overens med at jeg har hatt en del irriterende spenningen i høyreleggen! SÅ da er konklusjonen foran morgendagen: ha fokus på å slappe av godt i høyreskulderen istedetfor hodet/nakken. Bruk alle triggerne og kontrollér nullstillingen - for det er du for slapp med!! Kontrollér gjerne før hvert skudd på stående - ta det som en del av avspenningen :D 

Og ps - prøv å ha det litt gøy og..!

28. november 2012 - 15-meterstevne Oslo Østre

I kveld var det nok en gang tid for skyting. Jepp, er igrunn litt lei nå så jeg var usikker på om jeg skulle ta turen eller ei. Men siden jeg fikk flyttet Oslo Open-påmeldingen min fra fredag til lørdag, tenkte jeg at det kunne være greit med en stevnegjennomkjøring. Og så kunne jeg heller trene med Scatten på fredag :) Det den eneste ripa i lakken var at rett før jeg skulle skyte så fikk jeg vite at det var satt opp 35-skudds utendørsprogram.. Dumt tenkte jeg, siden det tross alt var 25-skudden jeg ville trene på i forbindelse med Oslo Open - ikke 35-skudd og liggendeskyting! Men jeg var allerede påmeldt og i full mundur så da fikk jeg heller bare skyte programmet.

Liggende har jeg absolutt ikke hatt noe fokus på overhodet, så det blir til mens jeg ligger der. Sleit også med det under banesesongen, og det kom tydelig frem i kveld. Men det som var overraskende ålreit var faktisk stå og kne! På stående har jeg hatt en liten "down-periode", og ikke helt skjønt hva det kan være. Men plutselig i kveld "traff" venstre albue hofta på en veldig fin måte og det føltes som før. Det ble kun et poengtap på stående, og det samme gjaldt kne. Å skyte fort på kne er en utfordring for meg, og nettopp derfor ville jeg teste megselv på det litt ekstra i kveld. Og jeg hadde en liten plan; pust deg godt ned før det første skuddet, og så "gønner" du på videre med gode avtrekk selv om det ikke er helt rolig. Så tenkt, så gjort og det synes jeg funka ganske bra. Ikke at jeg alltid skal kjøre på sånn, men det er kjekt å ha en slagplan hvis tiden er knapp (noe den er på grunnlaget!). Det kan også være greit å merke med tommhylser (e.l.) hvor jeg har venstrebeinet på kne, slik at jeg finner stillingen ekstra raskt på grunnlaget. Det hjalp i hvert fall i kveld. Kombinert med at jeg var litt mer påpasselig med likevekten/balansen i stillingen.

Ja, som jeg så fint påpekte det - det gikk veldig bra på kne og stående. Men liggende, der var det mye rart. Hovedutfordringen er at jeg ikke får et naturlig grep rundt pistolgrepet og får tatt et bra avtrekk. Det passer liksom ikke. Så det snek seg ut en høy nier på den første serien. På grunnlaget hadde jeg dårlig tid, men egentlig ikke værre enn jeg har opplevd ute. Men det er bare det at det føles så rart og skulle skyte fort inne med kaliber 22. Du må liksom roe deg ned før du trekker av, og det har man ikke tid til på et grunnlag - ei heller en omgang. Så med et rufsete avtrekk kombinert med dårlig tid, gikk det som det gikk - en nier og en åtter (!) av alle ting på grunnlaget, og tre niere på omgangen. Tilsammen syv poeng tapt på liggende. Men veit du hva - etter å ha brukt max ett minutt på å irritere meg over den sure omgangen, så var det virkelig ikke viktig. Jeg var igrunn bare storfornøyd med å ha fått tilbake en del av gløden på kne og stående! Dett var faktisk gøy!

Kom også til å tenke på hvordan jeg reagerte på grunnlaget på stående. Jeg var ikke klar, selv om jeg hadde ropt "nei" allerede en gang. Ville finne nullstillingen, men fikk det liksom ikke til.. Så ble det ropt ild og jeg måtte bare skyte. Da bestemte jeg meg bare for å slappe av i skuldra og være tøff - og det funka. Det så faktisk bra ut og jeg var effektiv! Og sånt er skikkelig gøy - det tar jeg med meg videre! :D

244 - 341 poeng

27. november 2012 - Akershusserien

I kveld var tydeligvis ikke helt den store skyte stående-kvelden. Jeg skulle være med å skyte Akershusserien for Kisens 2. lag, og ville selvfølgelig vise meg verdig plassen. Men med hele fem 9.9 og en 9.8, ble det rett og slett mye stang ut! Jeg var ikke spesielt nervøs, men det var allikevel mye puls i børsa. I tillegg var det veldig mye spenning i høyreleggen, og det er veldig vanskelig å styre. For å si det sånn, så starta jeg hele bøtteballetten med hele fire 9.9 på de åtte første skudda! Det er INGEN god start. Da jeg hadde kommet meg gjennom 20 skudd hadde jeg tapt fem poeng. Helt håpløst igrunn, så jeg gikk rett ut av stillingen og satte meg på en stol. Der satt jeg en god stund og bare slappe helt av. Ingenting føltes naturlig, og jeg brukte villt mye tid på hvert eneste skudd..

Jeg måtte fortsette, og før jeg stilte meg opp på nytt tok jeg av meg remma. Jeg brukte den jo ikke allikevel, så det var jo ikkeno poeng å ha den på.. Faktisk synes jeg dette hjalp en del. Det "lettet" litt opp rundt armen (selv om jeg ikke hadde remma stramt fra før) og i området rundt. Samtidig gjorde det at jeg nå klarte å slippe opp litt mer i venstrearmen. Jeg fikk tyngden gjennom hofta, i tillegg til at jeg fant en god posisjon til høyrebeinet slik at også den slappet mer av. Nå kom det en ganske selvsikker og fin femskuddsserie. Jeg byttet magasin og mistet litt av stillingen igjen. Men kjempet meg videre. Byttet magasin og fant en veldig god stilling igjen - og før jeg visste ordet av det hadde jeg 395 poeng og manglet "kun" de fem siste skudda. Nå kom den ekstra pulsen frem igjen, noe som sende meg ut i 9.9. Derfor skiftet jeg taktikk. Jeg pustet raskere og mer siden pulsen var høy. Da var det jo litt naturlig at jeg dunket litt ekstra i siktet. Samtidig var jeg veldig hard på avtrekkeren. Dette gav med fire tiere som avslutning og tilsammen 444 poeng. 

45 skudd stå, NSF - 444 poeng

Nå var jeg rett og slett lettet over at jeg ikke hadde dreti meg helt ut. Jeg gav meg IKKE! Og jeg vet med meg selv at jeg ikke sendte et eneste skudd avgårde som jeg ikke var fornøyd med. Faktisk var alle nierene jeg fikk litt "overraskende". Men sånn er det - noen ganger stang inn - andre ganger ut. I tillegg fikk jeg vite at vi hadde vunnet over Oslo Østre med tre poeng - så da var jeg ekstra fornøyd med det faktum at jeg ikke hadde gitt opp, men kjempet hele veien. For det er cluet med denne skytingen - det er ikke for min egen del - dette er for laget!

Jeg ble også noen erfaringer rikere i kveld. Jeg var ikke mer sliten enn jeg pleier å være, slik at jeg vet at det ikke var kroppen/hodet som var problemet. Men jeg bet meg merke i at når det begynte å flyte, så var jeg også mye hardere/tøffere på avtrekket enn på starten. Og det er det som er nøkkelen for min del. Det eneste aberet er at det kun er Scatten som kan fikse det, mens jeg skal på stevne i morra, besøke en venninne (som "aldri" er i Oslo) på torsdag, skyte Oslo Open på fredag og Rælingen Open på lørdag.. Så jeg vurderer nå om jeg skal enten: trene en time med Scatten før stevnet imorra - eller: kun trene med Scatten for å forberede meg til Oslo Open på fredag?? Et aller siste alternativ er å flytte Oslo Open-påmeldingen fra fredag til lørdag.. jeg ser det fortsatt er noen få ledig plasser, og jeg har jo mulighet etter Rælingen Open.. Hmm kanskje det hadde vært en ide? Jeg skal tygge litt mer på det, men jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet når jeg virkelig trenger en runde med Scatten - og det er nå!

24. november 2012 - Stevne i Moss/Våler og Sarpsborg

I dag skjøt jeg to stevner, og jeg kjente allerede før jeg dro at hodet og kroppen ikke var helt tilstede. Senere på kvelden skulle jeg bort, så det var heller det arrangementet som surra og gikk oppi toppen. I tillegg synes jeg det har blitt litt mye skyting den siste tiden.. Ikke det at jeg skal unnskylde meg på noen som helst måte - men det er nå faktisk en gang sånn det føles.

Jeg skjøt et lag tidligere i Moss og Våler for å kanskje komme hjem litt tidligere. Jeg var flink med arbeidsoppgavene mine, på tross av litt mangel på motivasjon. På den første ståendeserien så jeg at jeg kanskje var en tanke skjev når det gjald nullstillingen og det stemte. Jeg hadde 148 poeng på 15-skudden og var veldig gira på å finne nullstillingen litt bedre. Men jeg merket at jeg på de tre første ståendeskudda skjøt til høyre. Jeg justerte derfor stillingen litt før jeg skjøt de to siste. På kne var det mye puls, og da standplasskommandøren ikke hørte at jeg ikke var klar, så fikk jeg ikke roet meg nok ned før serien begynte. Jeg brukte mye tid på de to første skudda, men speedet opp mot slutten og satset på at et godt avtrekk ville redde meg inn. Anvisningen viste tre niere til høyre slik jeg hadde sett det på stående - og så to tiere. Kneserien var lurvete og det snek seg ut en 9.9. 244 poeng tilsammen og en helt ok start.

148-244 poeng

Jeg følte nå at kroppen var litt mer på, og håpte dette ville hjelpe meg til litt bedre skyting på Sarpsborg. Før det var min tur til å skyte fulgte jeg med på skiva til Katrine Lund. Det var mildt sagt helt vannvittig rått å se på. Jeg har aldri i mitt liv sett noen skyte så sinnsykt tette klaser både på kne og stående! Den første kneserien hennes var en klase men litt opp til høyre - men resten satt helt i midten!! Med 150 som utgangspunkt var det ingen tegn til spenning - for skudda fortsatte å sitte på samme sted - null problem. Det var en blanding av spenning og behagelighet å se på skyting hennes, for det var liksom ikke noe tvil om at det kom til å bli 250 poeng - og det ble det og. Med 14 sentrum! Sånt er bare gøy å se live :)

Etter å ha sett en slik prestasjon på standplass er det litt rart å skulle stå der og prestere selv.. Man er jo liksom ikke helt der selv - ennå. Men arbeidsoppgavene var som alltid å fokusere på pust, balanse,  avspenning og tøffe avtrekk. Jeg startet stødig med 50 poeng på kne. Så var det stående. Nå skulle jeg være enda mer flink med nullstillingen enn på Moss og Våler! Første skuddet så jeg gikk ut til venstre - så da justerte jeg stillingen litt til høyre.. Neste skudd gikk til høyre.. så da justerte jeg litt til venstre. Skudd nr 3 gikk til venstre.. og ja, sånn fortsatte det på de siste to skudda også!! Så det var igrunn ikke en stor overraskelse da jeg fikk anvist skudda akkurat der jeg hadde sett de. Fem niere - plantet annenhver gang på hver side av blinken.. Ingen drømmestart akkurat..

Når jeg da satt meg ned på kne var det puls i børsa. Innimellom skjer det - og det må jo nesten ha noe med stillingen å gjøre selv om jeg ikke helt kjente hvor problemet satt. I hvert fall ble det en dårlig 48-serie og tilsammen 143 på de 15 første skudda.. kjeeeedelig! Men jeg visste hva jeg måtte og ville gjøre. Nå var fokuset og bedre og jeg fant nullstillingen. Det første skuddet så jeg gikk høyt, men resten var ok. Den siste kneserien husker jeg ikke så masse fra for å være helt ærlig - den var nok ikke så veldig minneverdig heller. Anvisningen viste en høy nier på det første ståendeskuddet og resten tiere. Det var bra! Så klarte jeg og hale i land en 50-serie på kne også, og totalsummen ble ikke helt på tur allikevel - 242 poeng.

143-242 poeng

Jeg sitter igjen med en følelse om at jeg ikke burde stresset meg avgårde når hodet ikke er på riktig plass. Det blir halvhjertet, selv om man gjør sitt beste der og da. Men den lille ekstra gnisten manglet i dag. Jeg tenker også fremover - dvs - neste uke. Da blir det et skytemaraton med Akerhusserien på tirsdag, Oslo Østre-stevnet på onsdag, Oslo Open på fredag og Rælingen/Alfhallen på lørdag. Akkurat nå er det kun Akershusserien som frister, men jeg vil jo ikke gå glipp av det siste og viktige som skjer før desembermåneden kommer og det blir nesten ikke noe skyting! Men for min del stresser det meg og litt at jeg ikke har fått/får trent på CBC eller gjort bra løpeøkter i denne uka og neste uke. Det bør være en balanse i det hele. Men men, sånn er det og plutselig har neste uke gått også, så det er bare å bite tenna sammen og presse seg litt. Det er for en kort periode - og for min del er dette det eneste alternativet ;)

Jeg skal avslutte innlegget med hva jeg faktisk var fornøyd med på disse to stevnene - for det er alltid noe man gjorde bra! Jeg er fornøyd med at jeg fikk testet ut det å passe på balansen mer på kne, og jeg synes dette hjalp mtp nullstillingen. Jeg så hvor skudda gikk i begge stillingene og ser at når jeg gjør arbeidsoppgavene mine og når fokuset/tøffheten er på plass så går det veldig bra. 

Videre har jeg et ønske om å ta frem Scatten for å jobbe mer med avtrekk i begge stillinger, men spesielt på stående. Finne flyten og tøffheten! Jeg skal og flytte litt på kinnstøtta litt mer mot venstre slik at jeg kommer nærmere den på stående og kan slappe bedre av i hodet/nakken. Remma mi må også byttes ut med en av de to nye jeg kjøpte under LS i år, så det blir et lite prosjekt fremover. Men det blir bra! :)

21. november 2012 - 2. runde av "Onsdagsserien"

I går var jeg en tur på NIH hvor jeg fikk tatt en prat med Anne Grethe. Det var igrunn veldig godt - nok en gang går hun rett til kjernen. Det jeg gjør er bra, men jeg anerkjenner det ikke selv. Etter Viken II har jeg igrunn gått og tenkt på det jeg kunne gjort bedre - ikke hva jeg gjorde bra.. Alltid kan ting bli bedre - selv når jeg har prestert. Det er alltid et "men" som hun sa det så fint.. Så det er min jobb fremover - å ha fokus på det jeg gjør bra og bygge selvtilliten. Det er så sant som det er sagt.

Så med dette i tankene skulle jeg ha fokus på hva jeg får til - som feks på stående, er jeg veldig flink til å ha fokus på hvordan tyngden går fra børsa, gjennom armen, beinet og ned i foten. Jeg er også flink med balansekontrollen og nå skulle jeg også bli flink på avtrekket. Så da gjorde jeg det..

Men jeg kan jo begynne fra begynnelsen. Jeg hadde ikke like høye skuldre i dag som foregående uke, men man kan jo si at den positive spenningen var der. Tiden visste jeg kom til å bli en utfordring - 45 minutter på 60 skudd, 20 skudd i hver stilling - det går liksom ikke opp.. Derfor hadde jeg et lite "tidsskjema" i hodet med tanke på de forskjellige stillingene. Liggende har jeg ikke skutt siden, tja, midten av september? Men jeg hadde tenkt en del på hvordan jeg skulle "angripe" stillingen for å ikke få hodet inni siktet og et ok tak rundt pistolgrepet. Så da gjorde jeg det. Jeg hadde ingen tid å miste, og etter to prøveskudd som satt i tieren trykket jeg videre til "match". Jobbet med pust og avtrekket. Litt blurry syn, men stolte på roen og avtrekket. Hadde godt tempo og holdt nesten hele veien inn, måtte ut i en 9.9 på det 19. skuddet - men var allikevel fornøyd med fokuset og gjennomføringen siden det var så lenge siden sist :)

Rett opp i stående, finne nullstillingen og klikke etpar ganger. Jeg fant ikke helt nullstillingen med det samme og mistet etpar niere på det. Men med fokus på tyngdepunktet og balansen begynte jeg plutselig å kjenne at skuldrene begynte å slippe taket.. med ikke på grunn av skuldrene i seg selv, men hodet! Hvis jeg la hodet litt på skakke ut mot høyre klarte jeg å slappe av bedre og pulsen i børsa ble nesten borte!! Ah - kan svaret faktisk ligge i hodet/nakken - sånn som det har gjort på kne? Jeg så det gang på gang - med en gang jeg holdt hodet relativt rett, så kom også pulsen. Men med en gang jeg skakket litt på det - eller dvs - lot hodet legge seg der det sjøl ville, og det var da i skakk posisjon så sank skuldrene og pulsen ble nesten helt borte. Nå merket jeg at det kun stod på avtrekket - og min egen selvtillit! Dette var skikkelig kult å kjenne på der jeg stod. I tillegg ble jeg ikke stående å sikte like lenge som jeg pleier, og dermed klarte jeg å holde tidsskjemaet bra. 

Før de siste 20 kneskudda hadde jeg 394 poeng som utgangspunkt. Jeg visste at hvis jeg skulle ha sjangs på seieren så måtte jeg fylle hele veien inn. Jeg satt meg ned og merket med en gang at jeg fikk krampe under høyrefoten. Jeg visste at dette ikke ville gi seg, så jeg kunne liksesågodt bare sitte der med krampene. Jeg var ikke spesielt nervøs - derimot var jeg trygg på hva jeg skulle gjøre og jeg var trygg på at jeg hadde nok tid og ta av. Jeg jobbet som jeg pleier og krampen skulle ikke påvirke meg. Fokuset lå på nullstilling, puste godt, slippe opp i kroppen og ta et godt avtrekk. Det fløt sakte men sikkert fremover og etter 15 skudd hadde jeg kun tiere. Med det siste magasinet i børsa kom også den ekstra pulsen og det ble veldig tungt. Jobbet med det jeg skulle, men det kom en 9.8 til venstre. Tidsmessig hadde jeg nå i underkant av 2 minutter igjen av mine 45 minutter. Ikke dårlig tid, men jeg la allikevel om taktikken og skjøt nå hurtigere og mer bestemt. På de tre siste skudda så jeg ikke på skjermen, men holdt fokuset på det jeg skulle gjøre. Da det siste skuddet satt i skiva tok jeg en kikk og det ble en 9.9 til venstre. Tendensen på serien var litt til vestre. Men det gjorde faktisk ingenting. Jeg var veldig fornøyd med gjennomføringen min. Jeg hadde skutt 60 skudd i tre stillinger uten å stresse nevneverdig, og det var noe nytt. I tillegg hadde jeg vært veldig flink med arbeidsoppgavene mine - så flink at jeg på stående hadde lært enda mer om meg selv og hva som jeg må være oppmerksom på når det gjelder avspenning - hodet/nakken. Og ved nærmere ettertanke var hodet/nakken ganske stiv under liggendeskytingen, så her er det masse å hente tror jeg!! :)

199 - 195 - 198 = 592 poeng

Jeg fant også ut etter at jeg hadde skutt at jeg hadde perset på dette programmet med seks poeng, så det var innmari gøy! Og som en bonus kom jeg på 3. plass! :D Så ikveld, er det ingen "men" - jeg klapper meg istedet på skuldra og kjenner på den gode følelsen. I tillegg skal det bli spennende å utforske dette med hodet fremover - mentalt og avspenningsmessig.. ;)

19. november 2012 - Ny løpepers!

November er fullspekket med skyting. Jeg deltar ikke på langt nær alle stevnene som blir approbert, men de jeg har tid og lyst til. Men allikevel har det blitt mindre fysisk aktivitet på meg de siste to ukene og det liker ikke kroppen eller humøret spesielt bra. Så i dag ville jeg ta en god økt på mølla.

Oppvarmingen bestod av gåing i oppoverbakke - ca 6% stigning, 6,2 km/h. Ved å gå oppover får jeg varmet opp/brukt beina godt før jeg skal løpe. Deretter nullet jeg ut displayet og tastet inn 45 minutter, 1 % stigning og 10,1 km/h.. Det er lenge siden jeg har løpt lengre enn 30 minutter fordi jeg ikke har hatt tid til det i det siste. I tillegg har jeg drevet mer med intervalltrening. Derfor tenkte jeg at jeg hadde "mer enn nok" med å fullføre 45 minutter i god fart..

Det er som med skyting som med løping - det er viktig å ha fokus på teknikken, puste med magen og slappe av i skuldrene. For å unngå hold/sting (min verste fiende) jobbet jeg veldig med dette. Begynte jeg å stresse kunne det fort bli tungt - men jeg var veldig flink til å holde fokuset hele veien. Og da jeg nærmet meg 35 minutter var fortsatt formen fin.. Tanken om 10 km hadde ligget og surret i bakhodet, men nå bestemte jeg meg for å legge på 15 minutter på den totale tiden - altså 1 time.. Nå var målet å klare 10 km på under en time. Det har jeg ikke klart før - hverken inne eller ute. Som regel har jeg fått hold/sting før jeg har kommet i nærheten. Men nå var altså formen fin og fokuset på topp. Mot slutten satte jeg opp farten ytterligere. For det var ikke tvil om at jeg endelig kom til å klare det - men hvilken tid ville det bli?

Jeg spurtet den siste distansen og idet det stod 10 km på skjermen viste klokken 59:16! Morro! Og for å sette det litt opp mot hva jeg har gjort før - persen på båndet var litt over 1 time og 4 minutter - men UTEN noen form for stigning. Nå har jeg altså klart å komme meg på riktig side av klokka med tiden 59:16 og det med 1% stigning! Grunnen til at jeg legger løper med litt stigning er for å få litt motstand  og "simulere" utendørsløping. Så dette er stor stas og stor forbedring! En barriere er brutt, og forhåpentligvis stopper det ikke der :)

Men på den andre siden var det kanskje ikke så rart at jeg løp inn til ny pers i dag..? Jeg hadde jo tross alt på meg min fine treningstrøye med Degernes Skytterlag på! :D Topp stemning!

Neste post på programmet er en tur opp til NIH imorgen - det blir stas. Og så er det tid for Onsdagsserien igjen dagen etter, hvor halvmatch står på programmet. Da får jeg en virkelig utfordring på tidspress :)

18. november 2012 - Finaledagen for Viken II

Etter en natt hvor det har virket som om jeg kun har ligget med øya igjen og snudd meg hundre ganger, så var det tungt å stå opp tidlig. Jeg var første person ut på lagskytingen som startet klokken 9.. Å, som jeg savner en rolig helg nå.. Kroppen var trøtt, men ikke fryktelig anspent. Men jeg merket godt at jeg hadde lyst til å gjøre en god innsats.

Jeg brukte to minutter på prøveskudd på kne og planen var å avslutte med ett skudd på stående. Men jeg trenger mye tid på å finne nullstillingen og puste meg ned, slik at jeg valgte å heller fokusere på det - fremfor å bare skyte ut et tulleskudd. Det var veldig mye puls ute og gikk, men allikevel var det ikke helt uhåndterlig.. Ild ble ropt, og nå var det ingen tid og miste. Jeg måtte være effektiv. Under de tre første skudda var siktebildet ok, men på de to siste vinglet det veeeldig.. Og med tidspresset oppå der igjen, var det egentlig bare å få ut skudda på en ok måte. Jeg var ferdig med stående da klokka viste 2:05.. Nå hadde jeg i underkant av 2 minutter på meg å finne stillingen og puste meg ned. Stillingen fant jeg relativt raskt, men det banket forferdelig i siktet. Jeg tenkte med en gang at dette var som utendørs på grunnlaget - det og er det mye puls ute og går, men allikevel går det an å få tiere. Så jeg lot meg ikke stresse av det og trakk av da jeg så rund blink. Det var igrunn ganske så annerledes fra det jeg ellers er vant til innendørs, men jeg håpte at jeg kanskje kunne ha litt flaks oppi det hele også. Jeg prøvde å gjøre mitt beste. Anvisningen viste 48 poeng på stående, noe jeg var veldig fornøyd med. Men da kneserien begynte å vises var det ikke kult å se at nier på nier på nier på nier ramlet inn.. Nei, dette hadde rett og slett ikke fungert! 94 poeng ble det til slutt på serien, og det er langt i fra det jeg burde ha prestert. Utrolig skuffende å svikte laget sitt på den måten! Men jeg så jo at det genrelt hadde vært mye rar skyting på den andre lagene også, og hadde allikevel et lite håp om at jeg ikke hadde skutt laget helt rett vest..

Det endelige resultatet på samlagsskytingen ble slutt at Akershus vant, foran oss med 3 poeng. En ærlig sak, for vi var ikke bedre. Men selvfølgelig, selv skulle jeg gjerne ha bidratt mer til laget mitt enn det jeg gjorde. Men sånn er det med skyting - det går litt opp og ned.

Jeg sitter nå hjemme og venter på at klokken skal bli 1530 og at jeg skal skyte finalen på skive 4.. Godt at jeg slipper å sitte oppe på Oslo Østre, for planen er å ta en liten power nap og kanskje få jobbet litt. Da går liksom ikke hele dagen til spille. Jeg må også få tankene på rett kjøl igjen etter lagskytingen. Jeg vet jeg kan prestere kjempebra på kne, så lenge jeg får nok tid og det har jeg under finalen. Og det samme gjelder stående. Hvis jeg klarer å puste meg ned og ta et godt avtrekk er alt mulig.. ;)

Finalen:

Nå begynner endelig skuldrene mine å trekke seg tilbake der de skal være.. Det er bare utrolig hvor slitsomt det er for min del å gå så mange dager og vente på å skyte. Men jeg var ikke overnervøs der jeg stod på standplass. Det dunket godt, men det var håndterbart. Innskytingen tok jeg på kne for å være sikker på at jeg var der jeg skulle være. Gjennomføringen av selve kneserien var igrunn veldig bra. Hele veien kjente jeg at det fort kunne bikke over i mye puls og usikkerhet, men jeg klarte å kontrollere skytingen hele veien. Samlingen var kjempebra, men litt høy slik at det lurte seg ut en nier. Men absolutt en revansj fra kneserien på lagskytingen tidligere i dag!

Så var det klart for ett og ett skudd på stående. Jeg var med blant de beste etter kneserien, så presset var der fortsatt. Jeg jobbet veldig med å finne riktig stilling, senke skuldrene og puste godt. Det føltes riktig, men som sagt er det et ekstra trykk som ligger i bunnen og det er mer bevegelse i stiktet. Jeg var nøye med å bruke triggerne mine og å ikke stå for lenge å sikte. Felles for alle skudda var at avtrekket forsatt var/er litt "nappete". Ikke sånn en sånn type napping hvor man drar ut skuddet, fordi jeg er hard på avtrekkeren. Men det føltes litt stressende - samme som på innledende og på stevnet i Kisen. Forskjellen var at jeg i dag var rett og slett litt uheldig med timingen. Det smalt ikke når det var i midten. Jeg så hvor skuddet gikk med en gang jeg hadde trekki av, og der satt det og. Så enkelt og greit.

Til slutt havnet jeg på 5. plass i klasse 3-5. Helt ok - ikke helt fiasko, men heller ikke helt topp. Men det var en fin erfaring og ta med seg videre! Kjempetrening! Faktisk kunne jeg virkelig ønske at samlaget tok noen grep når det gjelder Samlagsmesterskap innendørs. Jeg synes det er på tide at det innføres finaleskyting der og - gjerne samme program som på Viken II. Det hadde hevet interessen hos deltakerne betraktelig og gjort det mer spennende for tilskuerne også. I tillegg ville det da endelig bli innført tre medaljer i klasse 3-5 – det er veldig på tide synes jeg! Og ikke minst fordi det er opp til samlaget hvordan Samlagsmesterskapet gjennomføres, er det er helt klart på tide med en konkurranseoppdatering.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med denne skyteuken. Den har vært intens, men samtidig har jeg lært mye på veien. Jeg vet hva jeg skal trene på videre fremover (timing, og ikke minst bygge opp selvtilliten min mer). Det er fortsatt tidlig i 15-metersesongen og derfor tror og vet jeg at jeg har mye mer å hente. Dette er bare starten. Når selvtilliten og flyten/timingen er på plass kommer også de siste poengene! :D

15. november 2012 - Stevne på Kisen

Det går slag-i-slag for tiden - både når det gjelder jobb og fritid. I går skjøt jeg Viken II innledende, og det med stort hell! Men i dag måtte jeg nullstille meg for stevne på Kisen - 45 skudd stående på 15-meter NSF-skive, uten rem. Denne uken har det i tillegg vært stevner på Ås og Frogn/Drøbak, men siden jeg ikke har tid til å skyte alt så valgte jeg å gå for Kisen-stevnet. Dette for å få jobbet ordentlig med ståendeskytingen min. 45 skudd + prøveskudd er mange skudd å holde fokuset oppe på. Det er åpen anvisning hele veien, man har 1 time og 20 minutter til rådighet og de disponerer man som man vil. Dette er super trening - rett og slett! 

Det er lenge siden sist jeg skjøt dette programmet, så jeg visste ikke hvor i landet jeg ville ligge.. Prøveskudda begynte litt lurvete, så jeg trengte litt tid på å finne nullstillingen og riktig fokus. Men før eller senere må man trykke seg videre til den tellende matchen. Jeg gjorde ingen big deal ut av det og jobbet hardt med å gjøre det tingene jeg skulle; tyngden fra våpenet gjennom armen, beinet og ned i gulvet, kolben godt i skuldra, hodet avspent på kinnstøtta.. Puste godt og spenne av i spesielt skuldrene, triggere, være tøff på avtrekkeren.. hele veien! Det var tungt, og etterhvert ble jeg også sliten i beina, som igjen gikk over i krampe. Det er også "litt av hvert" som skjer i bakgrunnen når man står der og skyter - folk kan stå rett bak å titte så mye de vil. Så det er ikke bare en selv man skal kjempe med, men også andre "forstyrrelser" som man ikke er vant til fra før. Og igjen - det er jo nettopp det som gjør at det er super trening! Mer av det, sier jeg bare :)

Fra før av har jeg en pers på 448 poeng, og 298 på 30-skudden. Første "bautaen" var derfor å komme til 30 skudd uten tap.. Og som sagt, så var det fryktelig tungt. Men jeg hadde ingen planer om å gi opp. Jeg hadde ikke lyst til å gå av banen og tenke at jeg fyrte av et skudd i nieren bare fordi jeg ble utålmodig.. det har skjedd før, og det er fryktelig unødvedig og irriterende. Pulsen slo hardere og hardere jo næmere jeg kom målet mitt.. Men innimellom kjente jeg tendenser til å virkelig komme i flytsonen. Dette fordi jeg kjente at jeg klarte å slappe av ordentlig i høyreskuldra og da var det ikke noe stress å trekke av når det var rund blink. En utrolig digg følelse..

Som sagt, nærmet jeg meg 30 strake tiere og jeg måtte prøve å gjemme bort den tanken for hvert skudd..Så når jeg da kunne se 10,8* på skjermen på det 30. skuddet var jeg veldig lettet og glad! En barriere var brutt!

Men samtidig gjenstod nå 15 tunge skudd - og det er mange når man er sliten i hodet og har krampe i beina. Jeg hadde kun tatt noen små pauser hvor jeg løftet litt på føttene. I tillegg skyter jeg fem skudd, og så tar ned våpenet for å hvile venstrehånden.. Jeg fortsatte ferden videre med en 10,7*. Og så kom jeg frem til at jeg ikke kunne stå der og sikte så lenge, men heller stole på stillingen og avtrekket og være mer tøff. Som tenkt, så gjort og der kom også kveldens første 9er - en 9.9. Æsj, det var litt surt, men tenkte som så at nå kunne jeg bruke dette til å senke skuldrene litt. Jeg tok meg og en liten "gåtur" for å få rørt litt på meg.

Det gikk greit å komme igang igjen, og på flere av skudda hadde jeg lave skuldre og kom i flytsonen. Men innimellom stod jeg leeeenge og tok opp og ned børsa. Det gikk ikke noe raskere, og selvfølgelig begynte igjen pulsen å stige etterhvert som jeg nærmet meg målet.. dvs - fra skudd nr. 36 til 40 gikk det veldig "lett".. men så måtte jeg bytte magasin og kom litt på etterskudd igjen.. Spesielt de to siste skudda.. Jeeeesøs det var vanskelig.. Og på det aller siste skuddet trodde jeg at jeg hadde dratt det opp i nieren. Jeg turte nesten ikke å lukke opp øya og se på monitoren da det siste skuddet var avfyrt.. men jeg gløttet det ene øyet litt opp - og måtte bekrefte med det andre øyet at også dette skuddet satt i tieren og på skjermen stod det faktisk 449 poeng!! En stoooor lettelse og skikkelig gøy!! Ny pers med ett poeng - og enda en flott skytekveld var gjennomført!

449 poeng på 45-skudd stående på 15-meter NSF-skiva!

Som jeg har fortalt før, så er jeg nå medlem av Kisen miniatyrskytterlag. Og derfor vil jeg prøve å få til noen treningsøkter i Alfhallen etterhvert. Det er mange som trener der, også landslagsskyttere med masse erfaring. I tillegg er de jo supertrivelige og engasjerte, så dette tror jeg blir veldig bra!

Nå blir det to dager skytefri, før det "braker løs" med finaledag på Viken II med lagskyting klokken 9 om morgenen, og min egen finalskyting senere på dagen. Jeg er utrolig fornøyd med skytingen så langt denne uken, at uansett hvordan det går til søndag så må jeg ikke glemme denne oppturen. Det eneste jeg kan gjøre er å gi alt - mer får jeg ikke gjort. Så håper jeg at jeg kanskje også har litt flaksen med meg på søndagen...

14. november 2012 - Viken II 15-meter

Wiiiihuuuu!! - 246 poeng på Viken II i kveld!!!

Jeg tror ikke det har sunket helt inn enda at jeg faktisk har klart å presere på innledende skyting under et mesterskap.. Dette er stort for meg som hele veien har slitt med mesterskapsmonsteret. Men i dag skulle det altså endelig være min tur til å skinne litt :)

Skuldrene var godt plassert oppunder øra - så jeg visste godt hvor det var, for å si det sånn. Det er klart at man blir litt sliten etter en lang arbeidsdag, men heldigvis rakk jeg en liten powernap før jeg tok turen opp til Oslo Østre. Jeg liker nemlig ikke å måtte bruke hele helgen på skyting, og foretrekker derfor ukedagene istedet. Dessuten er det fint hvordan man får tankene over på noe annet enn skytingen når man har en arbeidsdag først.

Jeg var som vanlig veldig nervøs før skytingen, og planen var å lytte til avspenningsspor før jeg skulle på standplass. Men laget før var tidligere ferdig og jeg rakk vel maks et minutt at sporet før jeg måtte komme meg på plassen min og begynne arbeidet..

Jeg bestemte meg for å starte med et par prøveskudd på stående for å få feelingen.. tja, den eneste jeg klarte var å trøkke ut en åtter og en nier, så det hjalp vel ikke stort på selvtilliten. Da var det "bare" å finne knestillingen i en fei før tiden rant ut.. Det også skulle vise seg å være en utfordring, så jeg stolte på at det siste skuddet som satt i innertieren viste hvor jeg faktisk lå.
Den første kneserien forløp greit. Jeg jobbet godt med avspenningen og pusten på hvert eneste skudd. Jeg kjente at jeg var litt anspent og var som alltid spent på anvisningen. Heldigvis var samlingen god, men litt høy.. 50 poeng.

Så var det klart for den første ståendeserien. Nå kom pulsen tydelig frem, og da tenkte jeg at jeg burde skru et knepp ned siden jeg alltid er høy på første stående - og jeg var i tillegg høy på kneserien.. Videre var fokuset å dra opp buksa godt - finne nullstillingen - kjenne at tyngden av børsa går gjennom armen, hofta og beinet. Kjenne på likevekten under føttene og slappe av i skuldrene. Og dette hjalp betraktelig! Men det var en utfordring å slappe av i skuldrene. Dette gikk ut over avtrekket som virket nesten litt "nappete".. Jeg prøvde å være PÅ, men det ble litt mye av det "gode". Jeg var derfor ikke veldig fornøyd etter jeg hadde skutt ferdig - og jeg fortjente ikke mer enn 47 poeng på den serien.

Andre kneserien stod for tur, og pulsen var fortsatt godt tilstede. Jeg var nok en gang ganske nøye med nulltilingen, og jobbet som best jeg kunne med å spenne godt av i hele kroppen. Puste, slippe opp, klemme til og være tøff. Det så helt ok ut, men fortsatt lå samlingen litt høyt og i tillegg litt til venstre. Derfor snek det seg ut et skudd i nieren.

Med 146 poeng som utgangspunkt før 10-skudden var jeg fortsatt spent i kroppen. Jeg turte ikke skru noe mer ned selv om jeg hadde en tendens til å være litt høy på de foregående seriene. Tenkte at dette kunne være på grunn av den ekstra spenningen som hadde vært i kroppen til nå og at dette nå kanskje hadde avtatt litt..

Kan ikke si jeg merket den helt store spenningsforskjellen. Men da var det ikke stort annet å gjøre enn å følge de samme arbeidsoppgavene som jeg hadde bestemt meg for - og være litt mer hard på avtrekkeren. Stillingsmessig føltes det veldig bra, og det så ut som om nullstillingen også var bedre enn sist. Men pulsen var veldig synlig i siktet. I tillegg slet jeg fortsatt med veldig høye skuldre og nok en gang ble det "nappete" avtrekk. Men det så ikke ut til at jeg hadde noen store utdragere..

Siste kneserien gjenstod og denne skulle bli bra. Men for å få til det måtte jeg jobbe skikkelig. Spenningen i kroppen ville ikke avta, så jeg måtte virkelig puste mye for å få roet ned kroppen og siktet. Jeg gjorde mitt beste når det kom til gjennomføringen og gav meg ikke, men jeg var ikke sikker på noe som helst..

Siden jeg ikke var så veldig fornøyd med ståendeskytingen og litt usikker på kneserien, så hadde jeg ikke de største forventningene før anvisningen. Jeg startet på stående med en høy 10.0.. og fortsatte med to høye 10.1.. fin samling, men akkurat på grensen.. Så kom en høy 10.4, før jeg avsluttet med en høy 10.2! Kunne nesten ikke tro at det stod 50 poeng på skjermen - og med en skikkelig fin samling! Men hvordan stod det til på kne nå? Hadde jeg funnet nullstillingen, hadde jeg tatt gode avtrekk? Jeg startet i innertieren og fortsatte med en 10.2 oppe til høyre.. Så kom en høy 10.4.. Nå satt både stå- og kneskudda på samme sted - ville det holde inn eller ville 9eren komme?? Skudd nr fire ble en 10.1 til venstre.. shiiiit... og det siste skuddet turte jeg nesten ikke å se på.. 10.1 i samme hull!! 100 poeng på 10-skudden og tilsammen 246 poeng stod det på skjermen min! Ja, på MIN skjerm stod det 246 poeng - tangering av innendørspersen min - og det på Viken II! Standplasskommandøren utropte meg til den nye lederen i klasse 3-5 og jeg måtte bare smiiile stort og løfte henda over hodet. Eeeendelig var det min tur til å prestere på den innledende skytingen under et mesterskap!!! 

"Beviset" ;) 146 + 100 = 246 poeng!!

Jeg vet ikke om det helt har sunket inn enda, men det er så godt å se at man kan få betalt hvis man jobber målrettet mot noe og ikke gir seg. Det ble ikke allverdens med innertiere på meg, men siden jeg faktisk hadde så flotte samlinger, så er nesten det en større prestasjon. Det er så betryggende å se at skudda sitter i fint samlet - selv når man er ekstra spent og har høy puls. Da kan mån få til mye!

Tankene mine angående finalen på søndag er at jeg nå først og fremst ser på den innledende skytingen min som en stor seier. Alt annet blir en bonus nå. Jeg skal gjøre arbeidsoppgavene mine - ikke gi meg - og så går det som det går. Dette blir en fin erfaring å ta med seg videre. Jeg kommer helt garantert til å være spent både i kroppen og toppen - og det er lov. Men jeg skal ha med meg avspennings-CDen og puste ned skulderene det jeg klarer. Og så skal jeg ha det litt gøy og - det er jo tross alt "bare" en hobby.. ;)

Hurra for 246 poeng på Viken II!! Wiiiii!!

12. november 2012 - Trening hos Oslo Østre

I kveld var det nok en gang tid for trening. Etter helgens gode skyting var jeg klar for å jobbe med trykkpunktet under føttene, avspenningen og det å få tyngden av børsa gjennom armen, beinet og ned i foten. 

Utfordringen min på trening er at jeg kan ta litt "lett" på det. At dette ikke er noe problem siden det er trening det er snakk om. Men man kommer raskt ned på landjorda når det gjelder skyting. Man må gi alt når man trener også, ellers går det ikke veien. Det er helle ikke noe vits i å sende avgårde skudd halvhjertet. Så etter noen kjipe serier, falt fokuset på plass og jeg jobbet meget bra. Spesielt på kne var det rufsete en stund med en haug med 49-serier, men da jeg endelig begynte å lytte etter kroppen fant jeg ut at jeg ikke var flink nok i avspenningsfasen. Da ble pulsen nesten borte og jeg kunne slippe meg mer løs og jobbe med det å være hard på avtrekkeren.

Jeg holdt også på å nå det magiske 250-tallet. Jeg skjøt hele veien med åpen anvisning fordi dette gjør det ekstra utfordrende - og gir meg mer spenning i kroppen slik som på stevner. Jeg var derfor ekstremt stolt da de to siste ståendeskuddene satt i innertieren og det "bare" gjenstod fem skudd kne.. "It aint over ´til its over" er det noe som heter. Jeg tror jeg skal huske ekstra godt på den setningen nå fremover. Jeg tok rett og slett litt for lett på det, og etter to niere på kne gav jeg også litt opp og endte opp med 47 poeng. Ingen fin samling, men alt satt høyt. Så jeg hadde ikke vært nøye nok med nullstillingen og avspenningen før jeg begynte å skyte. Litt kjipt selvfølgelig, men helt min egen skyld. Uansett klarte jeg ikke være helt misfornøyd i og med at jeg faktisk hadde taklet stresset så bra på stående. Fokuset holdt på å skli ut mot slutten, men jeg samlet meg inn igjen. Det var gøy!

Generelt fra treningen: 10 skudd kne

1. stå-serie i 25-skudden..

2. stå-serie i 25-skudden :)

Stikkord fra treningen som jeg skal ta med meg videre:
STÅ
- Likt tyngdepunkt på hver ståendeserie
- NULLSTILLING + sjekk
- Trekk børsa godt tilbake i skuldra - kinnet langt fremme/foran på kinnstøtta - tygden ned gjennom hofta - slapp av i skuldrene

KNE
- NULLSTILLING + sjekk
- slipp opp/slapp av!!
- puste godt!

Optimalt sett skulle jeg nok hatt en økt med Scatten for å finpusse avtrekket før jeg skal skyte Viken II på onsdagskvelden. Men det kan fort ende i et slitent høyrebein og det er ikke en fordel. Så nå sier jeg meg fornøyd med treningen og tar heller en fysisk økt imorra. 

Planen er å høre på sporet "Konkurranseforberedelser" på iMaxFocus før jeg går inn på standplass. Dette fungerte veldig bra under utendørssesongen, så det er godt å vite at man har et triks for å roe ned nervene før skytingen onsdag. Ellers er fokus nullstilling, vekt under føttene, avspenning og tøff på avtrekkeren. Og sist men ikke minst - it aint over ´till its over - jeg skal gjøre mitt beste og kjempe på til siste skuddet er avfyrt. Mer enn det kan jeg ikke gjøre.

PS: jeg er også overraskende nok tatt ut til å være med på laget til Østfold under Viken II på søndag. De andre plassene gikk til Martine Minge, Eileen Torp og Vidar Juliussen. Vi vet hva vi har å gjøre, og det er å forvare tittelen fra i fjor!

10. november 2012 - Stevne i Halden og på hjemmebanen i Degernes

Yess!! Mine antagelser fra torsdagens trening stemte - nå er endelig ståendeteknikken tilbake! Og for det ble jeg belønnet med en 2. plass i Halden denne helgen!

Det ble en lang dag på lørdag siden jeg måtte være på plass i Bøndernes Hus klokken 08. Degernes skytterlag arrangerte 15-meterstevne sammen med Halden denne helgen og da må man stille opp for laget sitt. Det er mildt sagt tidlig på morran for min del. Men jeg liker igrunn det å sitte i påmeldingen - man treffer så mange hyggelige folk :)

Det eneste som var litt dumt i år er at det samtidig ble arrangert fire stevner Vestfold. Mange valgte derfor å ta turen dit og det merket vi tydelig på antall påmeldte. Men en stor takk til de som tok turen ut i indre Østfold!

Vanligvis pleier det å være en grei strøm med skyttere gjennom hele dagen, men denne gangen var det nesten tomme lag mot slutten. Derfor bestemte jeg meg for å skyte relativt tidlig og se om jeg også kunne få med meg stevnet i Halden.

Jeg er alltid spent når jeg skal skyte stevner og denne gangen var intet unntak. Jeg husker ikke sist jeg skjøt på 15-meteren til Degernes, men det var stas å prøve ut de nye ledbelyste skivene. Er jo så mye lys at jeg måtte bruke det grått filter for å få bedre kontrast. Men det er jo bra - for da skal alle kunne se blinken.

Jeg er veldig fornøyd med gjennomføringen min på alle seriene, med unntak av den siste kneserien hvor jeg ble litt sliten og slapp ut etpar unødvendige skudd. Men ellers jobbet jeg kjempebra! Og det var utrolig gøy å skyte stående! jeg var nervøs, men hadde mye mer kontroll og ro i kroppen. Det var slik jeg opplevde det på de 10 siste ståendeskudda på treningen torsdag. Så nå fikk jeg bekreftet at teknikken er på plass og at jeg nå må få mer stevne- og treningserfaring for å få på plass selvtilliten og tryggheten :)

Det jeg og må jobbe videre med er å få samlingene midt i skiva. På den første ståendeserien satt hele samlingen oppe til høyre, og på den andre kneserien satt alt til venstre - men en supersamling reddet meg inn.

146 på 15-skudden og tilsammen 243 poeng.

Etter den lovende skytingen i Degernes kunne jeg ikke dy meg og måtte ta turen videre til Halden. I utgangspunktet liker jeg ikke å stikke fra jobben min, men siden det kun var en skytter igjen var det greit..

Spenningen i kroppen hadde ikke blitt noe mindre. Nå visste jeg at forutsetningene var på plass - så nå er det kun stevnetrening som hjelper.

Jeg trodde kanskje jeg var litt i overkant nærvøs på de første kneskudda, men der hadde jeg ingenting å frykte. På stående var jeg ved godt mot, men plutselig stod jeg ikke så godt lenger. Jeg var urolig og det hverken føltes bra eller så spesielt bra ut i siktet. Tippet 46 poeng, så 47 var egentlig bare fortjent. Allikevel merket jeg meg at det var en samling, men oppe til høyre igjen.

Jeg var fornøyd med gjennomføringen av den andre kneserien, men ble veldig skuffet av å få nok en skjev serie - denne gangen på venstresiden og to 9.9!

Det var litt nedtur å se 145 på skjermen, men jeg var bestemt på å jobbe på og ikke gi meg selv om jeg begynte å bli sliten. Jeg stilte meg opp på stående og nå fant jeg stillingen mye bedre. jeg fikk tyngden fra børsa gjennom armen og ned i skoa og det hele var mer rolig. Jeg synes det første skuddet gikk litt høyt, men resten så pent ut. De fem siste skudda på kne var jeg ikke så fornøyd med. Her synes jeg at jeg slapp gjennom etpar for lett og var litt irritert på det da jeg var ferdig.

Anvisningen startet og gikk i en høy tier. Så fulgte en høy  og litt til høyre 10.0 -  og enda en på samme sted.. Dette kommer aldri til å gå bra tenkte jeg. Skudd nr. 4 ble en innertier og det siste skuddet satt jagguimeg i tieren den og!! Yess - min første stående 50-serie på stevne i år! Men så kom jeg til å tenke på at det gjenstod fem så som så kneskudd.. nå angret jeg på at jeg ikke hadde gikk bare litt til.. Det ble en spennende anvisninge for å si det mildt - innertier - tier - innertier - tier.. Turte nesten ikke tenke 100-tanken..! Men jeg kunne juble etter å ha satt det siste skuddet i innertieren! Og ja, det kom et høyt JESS! Nå stod det 100 poeng på skjermen og tilsammen 245 poeng! For en avslutning dette ble på dagen. Nå var jeg sliten, lettet og veldig happy. Det er rart hvordan det hele føltes bare for noen dager siden - hvordan ting kan snu så fort fordi man finner tilbake til teknikken som gjør det hele mulig. En god følelse! Og selvfølgelig - the cherry on the top var å få en 2. plass og medalje - det er alltid stas :)

100 poeng på10-skudden og tilsammen 245 poeng!

Det jeg merket meg som kan være en medvirkende faktor til at jeg ikke sitter midt i på stående er at jeg varierer hvor trykkpunktet under foten er når jeg skyter. Dvs - skyter jeg den ene serien med trykket foran og den andre med trykket mer på midten vil treffpunktet være forskjellig. Så da må jeg bli mer bevisst på det og trene på å finne det opptimale trykkpunktet for min stiling. Jeg skal også jobbe mer med avspenning av skuldre og bli enda tøffere på avtrekket. Jeg skal heller ikke glemme kne, og terpe mye på nullstillingen og ikke minst avspenningen.