skip to main |
skip to sidebar
Så var det dagen derpå - og eeegentlig hadde jeg meldt meg på stevnet i Ås i kveld, men det føltes mye mer riktig å heller få til en god treningsøkt nå som de nye knejusteringene/tankene fortsatt var friskt i minne - og ikke minst var jeg ekstremt motivert og inspirert! Jeg var litt usikker på om det faktisk gikk an å trene på Oslo Østre i kveld, men fikk heldigvis tatt turen etter et positivt svar fra Kurt Eirik.Det er ikke lett etter så mange år å skulle forandre på ting som er atomatisert. Jeg merker det med en gang jeg setter meg ned at det er visse ting jeg gjør som påvirker helheten i stor grad. Men jeg synes Anne Grethe forklarte det hele på en veldig enkel måte - at det viktigste er å finne balansen/likevekten i kroppen slik at man kan spenne av og ikke føler at man tipper den ene eller andre veien. Det er igrunn det samme som på stående. Og det er godt å vite. Kne er så idividuelt - at det å henge seg opp i grader og vinkler gjør det verre og mindre forståelig.Det ble naturlig nok mye kneskyting i kveld, men jeg ville heller ikke glemme stående. Jeg har merket at jeg har mistet litt av den ekstra "piffen" jeg hadde på stående - ingen krise overhodet - det må jo nesten bare skje når jeg har brukt mesteparten av tiden på kne. Vil gjerne få til 50-serier, men det spretter ut et studd eller to. Et stykke ut i treningen utfordret Kurt Eirik meg til en liten match på stående - og jeg var litt skeptisk til hvordan jeg kom til å reagere på presskytingen. Det første skuddet dro jeg ut, men justerte nullpunktet og etter det ble det kun blinker og jeg "grusa" Kurt Eirik (hehe, det var veldig vennskapelig altså!). Men det var veldig godt å se at jeg klarte meg gjennom presskytinga. Jeg tror egentlig at det er det jeg trenger for å skjerpe meg optimalt på stående, for jeg merker at jeg fort blir litt passiv og ustødig når jeg trener.
Dette ble kveldens beste ståendeserie, noe jeg er veldig fornøyd med igrunn :o) Hjalp å få litt presskyting - det gjorde at jeg skjerpet meg mer etterpå.Kveldens kneskyting bestod hovedsakelig av det å finne den indre og ytre balansen i kroppen. Kjenne, flytte litt, kjenne, spenne av, justere litt, kjenne.. Det tar tid. Hvis jeg finner stillingen raskt kan jeg skyte opptil 20 skudd på kne før jeg må opp og stå. Nå får jeg maks ut 10 skudd og så har beinet sovnet. Det er også en utfordring, men sånn er det bare. Jeg har igrunn blitt litt vant til det. Og de siste 10 skudda jeg skjøt på kne denne kvelden så slik ut:
Knallsamling. Her ser jeg virkelig potensialet i en knestilling basert på likevekt og avspenning - indre og ytre ro..
Det ble en lang kveld, men for en fantastisk kveld det var! Jeg føler meg veldig inspirert og klar for å jobbe med knestillingen min mer enn noen gang!Forvirrelsen har vært komplett i lang tid nå, og forrige torsdag trodde jeg nesten at jeg skulle bikke over i total frustrasjon. Det er igrunn lenge siden jeg har vært så "sinna" på banen som da. Jeg vil jo bare få det til, og sitte sånn som "alle andre". Jeg var derfor veldig klar for hjelp fra Anne Grethe Jeppesen igjen - sist gang vi hadde en gjennomgang var 28. juni 2011 (det er en av fordelene med å ha en blogg;). Også da titta vi litt på kne, kombinert med stående, og siden den gang har jeg prøvd ut mye forskjellig og antakelig lært mer enn jeg tror selv. Men jeg trenger nå noen som kan rydde opp i stillingskaoset og gi meg tryggheten og fokuset tilbake.Vi starta kvelden med å gå gjennom alle tanker, erfaringer og følelser rundt kneskytingen min for å kartlegge utfordringene. Som nevnt tidligere har pulsen i børsa vært mitt store irritasjonsmoment. Jeg påstod jo også at hvis det ikke hadde vært for den irriterende pulsen, så kunne jeg sikker skutt bra i hvilken somhelst knestilling. Noe jeg også påpekte i kveld.. Anne Grethe hadde med seg den siste boka fra ISSF med bl.a. mange bilder av skyttere i både på liggende, kne og stående. Og jeg så jo det hun så - at det er veldig mye forskjellig der ute. Noen vinkler og slikt var streket opp som et utgangspunkt, men som bildene viste så var det mange som ikke fulgte dette. Og her er det snakk om skyttere i verdenseliten.. Så hva er viktig da? Her kommer en av grunnene til at digger Anne Grethe: hun setter seg ned i skytestillingen – lukker øynene og tenker/snakker/grubler/føler på stillingen en stund før hun utbryter; "jo, det er sånn det skal være - likevekt/balanse og avspenning"! Det ble en del "tørrtrening" inne i garderoben på NIH for å få ro og kunne snakke uten å forstyrre andre. Jeg satt meg i stilling og hun kom med innspill og spørsmål. Anne Grethe dytta litt på meg og gav meg ting som jeg skulle fokusere på. Og jeg kom selvfølgelig med mine tanker og spørsmål. Hun tok bilder slik at jeg fikk se hvordan det så ut og kunne også analysere selv hva som eventuelt måtte justeres. I tillegg påpekte hun at pølla mi var lettere sagt "uformelig", og hun lurte på hva jeg hadde oppi den.. "Ja, du kan jo gjette, men du kommer aldri til å klare å svare riktig", sa jeg. Opp gjennom åra har jeg nemlig tatt det jeg har hatt for hånden og justert fyllmegden med; dvs et olabuksebein og søppelposer - originalinnholdet som er kork er det også en del av. Men det negative er at jeg ikke får noen grop i pølla, og heller ingen støtte til ankelen. Det er egentlig veldig rart at jeg ikke har tenkt på dette før, men det har liksom alltid vært sånn.. Rart hvordan sånne små detaljer fort kan bli oversett hvis man bare blir vant til en ting. Så nå blir det å oppgradere pølla så fort jeg har mulighet. Den skal ha stor omkrets og fyll som gjør at man enkelt kan lage en god grop i pølla. Det skal bli spennende å prøve!Så var tiden inne for å teste ut "teorien" på banen. Jeg satte meg ned, kjente på stillingen prøvde å finne balansen i stillingen og spenne av. Det var en del puls i børsa, men bestemte meg for å ikke bry meg om det. Satte magasinet inn i børsa, roet ned mens jeg siktet mot blinken.. trykket mer og mer på avtrekkeren.. pulsen ble sterkere - jeg avbrøt. Ville starte på nytt - det var noe som ikke stemte med stillingen.. Flyttet og justerte.. roet ned og siktet.. trodde kanskje det var bedre.. trykket på avtrekkeren.. fortsatt puls - pang. Ikke akkurat top noch, men fortsatte allikevel for det kunne jo hende pulsen gav seg etterhvert.. Men nei, det ble ikke bedre og frustrasjonen begynte å melde seg som på forrige trening. Og Anne Grethe så det. Både frustrasjonen og hvordan korrigeringsbevegelsene mine ble skarpere og stillingen tippet mer og mer mot høyre - slik som den har gjort hele veien. Så hva skjedde egentlig? "Gammel vane er vond å vende" heter det, og i dette tilfellet er det vel nettopp det som hendte. I stedetfor å være skikkelig nøye på å kjenne på balansen og avspenningen i kroppen + nullstillingsjusteringen, så avfyrte jeg skuddet før alt dette var 100% på plass. Det var halvveis. Så ble jeg selvfølgelig frustrert da ikke børsa stod i ro og skudda satt der jeg ville. Og da beveget jeg meg bare mer og mer over i den gamle, skjeve stillingen min. Spesielt spente jeg høyrelåret enda mer ut til siden for å kompensere, og til slutt fungerte den på samme måte som en "sykkelstøtte" - dårlig ide! Anne Grethe tok et bilde hvor det kom tydelig frem at jeg fikk en "knekk" i jakka på høyre side idet jeg lada børsa og siktet mot blinken. Ikkje brrra!Tålmodighet og indre ro er stikkord som er viktig for meg å fokusere på hvis knestillingen skal bli bra. Så nå var det ingenting annet å gjøre enn å roe seg ned og gå tilbake til der fokuset skulle ligge - likevekt/balanse. Lukke øya og se for seg en tråd med et lodd i enden som går fra hodet, gjennom overkroppen og ned i hælen og gjennom pølla. Slippe opp i venstrearmen, skuldrene og ikke minst - slippe opp i venstrebeinet. Det ble bedre med en gang..Dette må terpes på for at det skal bli like naturlig som på stående. Jeg kjente allerede potensialet i kveld, så jeg vet det er mulig! Da vil det også bli lettere etterhvert å finne nullstillingen rask, når det andre blir en "vane". I tillegg er det viktig at jeg ikke er så hard mot meg selv. Det er lov å gjøre feil, og ikke ha helt dagen på banen, og jeg må være enda mer bevisst på min indre dialog og snakke positivt til meg selv. Jeg er absolutt mye flinkere til det nå, men innimellom kommer det negative på besøk.. ;)Jeg fortsatte å trene en stund etter at Anne Grethe og jeg var ferdige med vår økt. Det var godt å kunne prøve videre på det vi nettopp hadde snakket om - da sitter det forhåpentligvis bedre. I morgen er jeg egentlig påmeldt på stevne i Ås, men jeg har mye heller lyst til å få til en god treningsøkt. Jeg har ikke lyst til å stresse meg ut i en konkurransesituasjon nå som jeg heller burde øve inn de nye justeringene. Ikke finner jeg nullstillingen raskt nok heller. Krysser derfor fingrene for at jeg kan ta turen opp til Oslo Østre i morgen istedetfor. Klokka var over ti da jeg kom hjem, sliten men kjempeinspirert. I tillegg er jeg spent på om dette kan være løsningen på utfordringene mine. Jeg vil så gjerne få det til, og det både høres og føles mer logisk enn noen gang. I tillegg lurer jeg veldig på hvor lang tid det evnentuelt vil ta meg å finne frem til det som skal bli MIN knestilling. Men det er jo igrunn opp til meg selv og hvor mye og ofte jeg trener fremover. Inspirert er jeg i hvert fall, og fokuspunktene er der. Dette blir bra - det tror jeg på!
Dette blidet var det siste bildet Anne Grethe tok og representerer det viktigste punktet for meg: balanse.
Dette er sammendraget etter vår økt på NIH:Ikke ha fokus på vinkler osv - knestillingen er veldig individuell - det viktigste er:1. Balanse i stillingen. Ta ansvar for å være i likevekt. Avspenning nedover=)2. Indre dialog. ta ansvar for din egen indre dialog. Positiv og zen-aktig=)Egentlig er det to sider av samme sak. Indre og ytre balanse.Det høres kanskje enkelt ut, men jeg lover dere, dette er en utfordring for meg. Men mestrer jeg det, så kommer blinkene.. ;)Kveldens coachingtime med Anne Grethe var veldig givende og interessant - og ikke minst gøy! Hun har så utrolig mye erfaring og samtidig som hun er ekstremt god på å sette ting på spissen med humor og rydde opp i både den ytre og indre støyen man går å bærer på. For min del er det ikke det jeg har lært/ærer av henne bare nyttig i skytesammenheng, men også ellers i hverdagen. Det gjelder å være bevisst og sette seg små mål, engasjere seg, pushe seg litt, ha tålmodighet, humor og ikke henge seg opp i det negative, men heller løfte frem det som er bra. Da vil det etterhvert flyte godt både på standplass og i livet generelt. Ja, det ble kanskje litt "klissete" dette her, men jeg har ikke noe problem med å være ærlig med mine erfaringer - spesielt når det har gitt meg så mye energi og positivet tilbake. Skal si jeg er glad for at jeg valgte å fortsette med skytingen for tre år siden og heller starte "på nytt" med hjelp fra Anne Grethe.. Kan ikke gjøre annet enn å si tusen takk :)
I kvelde var jeg og trente hos Oslo Østre siden jeg ikke fikk gjort det mandag. Planen var å fortsette å jobbe med knestillingen og skyte litt stående innimellom.Da det nærmet seg slutten av treningen hadde jeg igrunn mest lyst til å hive børsa fra meg i ren irritasjon. Ingenting fungerte overhodet. Til og med stående var surrete og dårlig. Det føltes greit, men skudda satt ikke der jeg trodde de ville. På kne hadde jeg puls i børsa uansett hvordan jeg satt og jeg klarte heller ikke å vri stillingen mer mot skiva.. Visste søren ikke hva jeg skulle gjøre igrunn, helt til jeg fikk noen tips på kne fra noen andre som trente samtidig. Jeg har slitt med plasseringen av kolbekappa i skuldra og han påpekte at jeg hadde den altfor langt ut. "Ja", sa jeg, "men jeg får ikke plassert den lenger inn!" Og så dro han litt i skuldra på jakka og plasserte børsa på innsiden av "bretten" og der satt den gitt. I tillegg flyttet jeg venstrefoten mer mot venstre og det hele føltes innmari stødig og bra! I utgangspunktet vet jeg at det antakelig ikke skal så mye til for at jeg får en god stilling, men det er så utrolig vanskelig å finne ut av slikt på egenhånd. Derfor er det så supert når folk ser dette, sier ifra og haler og drar litt i en. Det skader jo ikke å prøve!På stående kom jeg frem til at jeg bare ikke var nok på hugget. Ingenting kommer gratis og man kan ikke hoppe over arbeidsoppgaver eller være litt mindre nøye med avtrekk og avspenning hvis man skal treffe tieren. Selv på trening. I kveld var det samtidig kretsmesterskap i Buer/Kornsjø som jeg valgte bort. Det er jeg veldig glad for at jeg gjorde siden jeg ikke fant en god knestilling på egenhånd i kveld - og til slutt fikk kjempebra hjelp. Det var ikke lett å velge, for jeg er et konkurransemenneske, men så usikker jeg har vært i det siste så var det lurest å fokusere på riktig trening. Jeg tar det igjen :)Til mandag er det endelig klart for en økt på NIH sammen med Anne Grethe - det blir såååå bra! Gleder meg masse!
Ahh, jeg misliker sterkt når uka ikke starter som den skal! Spesielt blir jeg litt grinete hvis jeg ikke får dratt på den planlagte skytetreningen hver mandag.. Og hva skjedde denne gangen? Jo, det skal jeg fortelle. Jeg dro litt tidligere fra jobb, og kom hjem slik at jeg rakk og slappe av litt. Tok med meg utstyret ut i bilen - starta bilen - rygga 20 cm bakover...og så ble den høyre billykten foran svart. Og snipp snapp snute så var den skytetreningen på Oslo Østre ute! Jeg tar ikke sjangsen på å bli stoppa av politiet og få bot... Det er heller ikke fort gjort å bytte lyspære - tenkte kanskje at de kunne gjøre det på bensinstasjonen, men så kom jeg jo på at de som jobber der kun kan selge pølser...Så da var det bare å snu.Var ikke akkurat superhappy, så jeg trengte litt tid til å roe meg ned og tenke over hva jeg ville gjøre. Også jeg som hadde sett sånn frem til denne treningen hvor jeg skulle jobbe med å vri meg enda mer mot skivene og få balansen mer over på venstre side!Jeg bestemte meg til slutt for å ta frem Scatten og prøve meg i stua. Det er litt trangt, men har jo gjort det før. Problemet er bare at jeg har blitt litt for vant med å trene på Oslo Østre hvor det er masse plass, bra lys og jeg klarer å holde fokuset oppe siden det tross alt er en skytebane jeg står på - og ikke hjemme i min egen stue. Jeg jobba som best jeg kunne og prøve ut stillingsjusteringer, men det var vanskelig å beholde konsentrasjonen. Men jeg fikk nok en gang bekreftelse på at avtrekka mine er veldig bra. Så når jeg finner en god knestilling som jeg kan stole på og slappe av 100%, så tror jeg det kommer til å bli riktig så bra.Det ble en økt på ca 1,5 time, inkludert tørrtrening på stående. Jeg pleier ikke sette opp skiva på stående, og tar heller noen stillingsøkter når jeg skal få tilbake følelsen i beina etter knesittinga. 
Det føles som om det er noen som ser på meg mens jeg skyter..hmm..Det var godt å få til en liten økt idag, men absolutt ikke optimalt med tanke på hva jeg hadde planlagt og hva jeg trenger å trene på. Det ser nok litt svart ut for torsdagens Kretsmesterskap i Halden, for dette var ikke en optimal oppladning - og en god oppladning hadde jeg virkelig trengt når tre kneserier skal skytes og selvtilliten på stående skal opprettholdes. Nå føler jeg meg tvers igjennom usikker på kne, og jeg gleder meg bare til økten med Anne Grethe om en uke! Så får jeg se om det til torsdag blir KM i Halden med en togtur på 1 time og 45 minutter en vei, eller trening på Oslo Østre som ligger maks 15 minutter unna med bil (som nå har fått en ny lyspære)...
I kveld var det igjen klart for "Onsdagsserien" hos Oslo Østre, og jeg kan virkelig si at jeg er kjempefornøyd med kvelden!Tidligere på dagen falt snøen, noe som betyr en ting i Oslo: kø. Jeg hadde satt meg opp for å skyte 20:20, men det tidspunktet kunne bli vanskelig å rekke etter jobben med buss fra Fornebu.. Heldigvis var det ledig klokken 21 og jeg fikk byttet. Jeg pleier alltid å ta en liten power nap etter jobb hvis jeg skal skyte senere på kvelden - da får jeg roet meg ned litt, samtidig som jeg henter frem ekstra krefter. Det samme gjaldt i kveld.Jeg var spent i det jeg kom inn på standplass - ikke minst fordi kveldens program var 35-skudds utendørsprogram (minus prøveskudd før grunnlag og omgang) - men også fordi jeg ikke har skutt stevne siden samlagsmesterskapet i begynnelsen av desember. Jeg hadde heller ikke trent liggende eller grunnlag før skytingen, så det skulle jo bli en utfordring i forhold til tiden. Men jeg prøvde å skyve bort alle de usikre tankene og heller fokusere på det jeg kan.Prøveskudda på liggende var greie - endte med å justere et halvt knepp opp. De fem første tellende liggendeskudda, så også ok ut, men avtrekket var en utfordring fordi jeg følte at jeg ikke fikk plassert hånda helt riktig rundt pistolgrepet. Heldigvis holdt det til 50 poeng og en god start.Så var det stående. Jeg merket at jeg var litt nervøs - egentlig mye fordi det har gått så bra på trening og det ville jeg gjerne bevise for meg selv at jeg også kunne få til på stevne. Jeg sa til meg selv at jeg skulle være hard på avtrekkeren - det var det viktigste - ellers blir det ikke blink! Jeg var også nøye med nullstillingen og avspenning/trykkfordeligen under beina på hvert skudd. Jeg så pulsen i børsa og kjente at leggene hadd lyst til å knyte seg - men gjorde mitt beste for å ikke slippe skuddet avgårde for tidlig. Og jeg fikk lønn for strevet: 50 poeng!Kne.. det er ikke til å unngå. Jeg har fortsatt ikke funnet den "perfekte" knestillingen enda, men alt jeg egentlig håpet på nå var at jeg ikke skulle ha puls direkte inn i børsa.. Hadde jeg ikke det skulle jeg klare å holde fokuset oppe. Og heldigvis var det faktisk veldig rolig i siktet. Jeg jobba med å slippe opp i kroppen og være hard på avtrekkeren. Det så ikke så verst ut, men jeg vet aldri helt hvordan det går på kne før anvisningen er ferdig.. Og jeg trodde vel egentlig ikke helt det jeg så: nok en gang ble det 50 poeng!! Jeg hadde 150 poeng på 15-skudden - helt utrolig - endelig satt den.Men jeg tillot meg ikke å blir kjempeekstatisk, for det gjenstod tross alt et grunnlag og en omgang - og ingen av delene hadde jeg trent på.. Jeg valgte derfor å psyke meg litt ned ved å si til meg selv at jeg ikke hadde så mye sjangs til å få til et godt grunnlag og at jeg uansett skulle være kjepefornøyd med det jeg hadde fått til på 15-skudden. Deretter hadde jeg fokuset på arbeidsoppgavene og ikke minst det å være hard på avtrekkeren. Nøler jeg, eller bruker for lang tid på å sikte/trekke av så blir det i hvert fall ikke tier!Pulsen var selvfølgelig høy i det grunnlaget ble satt igang, men jeg gav meg ikke og valgte heller å avbryte skuddet hvis det ble for urolig. Da de tre skudda var avfyrt hadde jeg brukt 1 min og 10 sekunder - dvs ca 15-20 sekunder mer enn vanlig.. Men jeg så ingen store utdragere. Jeg kom med raskt ned på kne og pulsen herjet i siktet som bare det. Og jeg hadde dårlig tid. Nå måtte jeg prøve å slappe av som best jeg kunne og trekke raskt av. Det så rævva ut for å si det mildt, men skudda måtte ut. Jeg heiv meg ned på liggende og så jeg hadde 28 sekunder igjen idet jeg begynte å sikte. Ok tid tenkte jeg - skjøt et skudd - titta på klokka som viste 2:50 - shitttt, jeg kommer ikke til å klare å få ut alle skudda! Nå var det kun "stangskyting" som gjaldt hvis jeg skulle rekke det! Pang, pang, staaaaaa-pang-ns! Jeeeesøs, jeg rakk det - men hva kom til å bli vist på skjermen nå??Jeg måtte le litt der jeg stod etter det kavete stress-grunnlaget som jeg nettopp hadde gjennomført. Så starta anvisningen og jeg hadde litt smale øyne for jeg ville vel egentlig ikke se det som kom til å komme opp på skjermen. Nei, jeg hadde vel ikke akkurat trua for å si det sånn.. Jeg begynte med en *,6 på stående, 10,4 og en *,9 - jøss det var jo bra, da har jeg ikke tapt noen på stående i kveld! Så ble øya veldig smale igjen, for nå skulle kneskudda vises: 10,0 - *,5 - 10,2 - hva?? Skjøt jeg fullt på kne også - i alle dager?? Men liggende da, med den hurtigskytinga jeg gjorde - det kunne vel ikke ha gått spesielt bra: 10,1 - 9.9, der kom det et tap ja - 10,3, bra - og så "staaaans-skuddet" da.. *,8!! Tohundreogførtini poeng!! 249 poeng!!! Det har jeg ikke sett siden jeg var sisteårs junior i 2000! Jeg trodde nesten ikke det jeg så, og jeg tror jeg ropte noe sånt som "shiiiittt" da resultatet var klart. Dette var virkelig stas. Men jeg kunne ikke springe av banen helt enda - omgangen måtte jo óg skytes..Så der stod jeg på standplass og ristet av meg adrenalinet som best jeg kunne før jeg la meg ned. Pulsen var fortsatt høy (naturlig nok) og jeg brukte litt tid på å stille inn remma slik at skulderkontakten skulle bli bedre og for at nullstillingen skulle holde seg gjennom de ti kjappe skudda. Hard på avtrekkeren - ikke nøle! Første skuddet sleit jeg litt med avtrekket og så at det gikk litt lavt. Så fant jeg mer og mer rytmen i kroppen og det fløt bra. De fire siste skudda hadde jeg 20 sekunder på - det samme som på grunnlaget - derfor speedet jeg ekstra opp, men endte igjen med å skyte det siste skuddet på stans (litt mer kontrollert, men fortsatt dårlig tid..).Nå var det i hvert fall ikke mer skyting for i kveld, men jeg var selvfølgelig spent på det endelige resultatet. Fasiten ble: en lav 9.8 på det første skuddet (slik som jeg hadde sett), deretter fulgte jeg spent med på hvert eneste skudd. Jeg hadde en gjennomgående venstretendens, og var spent på om jeg kom til å bli straffet for det... Det var derfor ekstra godt da siste skuddet satt i tieren og jeg endelig kunne konstatere at jeg var KJEMPEFORNØYD med kveldens poengsum og gjennomføring!! 348 poeng er i grunn litt "uvirkelig" og jeg må la det synke litt inn før jeg skjønner det... Til sammenligning har jeg 247/346 som pers utendørs, og 246 innendørs - så uansett er 348 poeng en ny pers! Dette gir meg i hvert fall masse motivasjon videre til å jobbe på og kose meg på banen! Dette var bare kjempegøy!!! HURRA!!! Og som om ikke det var bra, så vant jeg også kveldens stevne - dobbelthurra!!!
Jeg må også legge til at jeg er veldig tilfreds med gjennomføringen av arbeidsoppgavene mine i kveld. At jeg var klar på hvordan jeg skulle avlevere hvert eneste skudd, og at jeg ikke skulle gi meg uten kamp. Det viser også viktigheten med det å innarbeide gode rutiner som man stoler på - også når det begynner å koke i både kroppen og hodet. Litt "morro" er det jo også at de to poengtapa kom på liggende, så det er tydelig at alle stillinger er like viktige å trene på ;o)
150 - 249 - 348 = kjempefornøyd!
Det er ikke hver dag jeg står helt øverst på resultatlisten, så da måtte jeg jo ta et bilde som minne og motivasjon videre... ;o)
Da var nok en mandagsøkt gjennomført. Det ble litt i underkant av to timer og ganske så nøyaktig avfyrt 106 skudd - antall klikkskudd er ikke like godt dokumentert, men det ble noen av de og :o)Det var en veldig fin økt, nok en gang. Jeg tok med meg de erfaringene jeg fikk forrige gang, og testet de ut. Det med å ha remma ekstra godt under hånda litt på armen, hadde ingen god effekt denne gangen. Men derimot det å ha pølla under fremsiden av leggen hadde en veldig god og avgjørende effekt også i kveld. Rart det der, men tror det bunner i det at jeg tipper for mye over på høyre til vanlig. Så ved å ha pølla mer på leggen motvirker litt av det. Men jeg er forsatt høyrelent, noe som også gjør at det er litt vanskelig å slappe godt av til tider. Det ble mye jobbing på kne også i kveld, som planlagt. Jeg ville virkelig prøve å tvinge meg selv til å jobbe skikkelig på kne - tenke enkle og riktige arbeidsoppgaver. Spesielt det å slappe av er nøkkelen. Og siden jeg unngikk den verste pulsen i børsa i dag, så klarte jeg det ganske bra. Men jeg gjør noen feil innimellom som jeg ser godt, og som blir tydlige utdragere. Jeg er rett og slett ikke komfortalbel og trygg nok i stillingen - og det er alfa/omega!Ellers var jeg veldig nøye med avtrekket. Jeg blir fort sittende og stirre blinken i senk i håp om at den skal være trill rund lenge nok til at jeg endelig kan trekke av - og da kan det ofte komme små utdragere. Istedet var jeg veldig opptatt av å være avspent i kroppen, mens fingeren var hard på avtrekkeren. Derfor fløt det til tider mye bedre enn forrige gang.På stående derimot er jeg selvsikker. Jeg vet hva jeg må gjøre for å få det til, og kan ikke fire på de arbeidsoppgavne. Nullstillingen - har jeg ikke den så kan fort samlingen havne feil og/eller jeg kan få utdragere fordi børsa egentlig heller vil naturlig gå en annen vei. Kjenne vekten under beina/avspenning: har jeg ulik vektfordeling under føttene for hvert skudd, treffer jeg også variert. Avtrekk: jeg er nødt til å være hard på avtrekkeren - nøler jeg, så blir det nesten alltid nier. Og sist men ikke minst, så må jeg stole på at hvis jeg gjør arbeidsoppgavene mine, så går det bra - selv når pulsen dundrer i 190!Stående gikk som sagt bra i kveld - hadde kun en serie på 48, resten var 49- og 50-serier. Merket at jeg måtte stå litt lenger enn vanlig, siden leggene mine var litt ekstra stive på grunn av slalomen i går. Måtte slappe ekstra godt av for å ikke få rykninger i leggene. Men jeg holdt nesten på å tangere persen på forrige trening - 50 med fem sentrum - men måtte nøye meg med 50 med fire ;o)
Kveldens fineste ståendeserie, 50 med fire sentrum - godt å ta med seg videre.Det er veldig godt å se at stående begynner å bli veldig "automatisert" - at arbeidsoppgavene og tryggheten sitter. Nå må jeg "bare" få stevnetrening slik at jeg ikke kommer helt ut av det og blir daunervøs bare for den minste lille ting. Men utfordringer skal man ha. Uansett kan jeg fokusere enda mer på kneskytingen når jeg trener. For første gang synes jeg også det begynner å bli litt gøy å trene kne. Ja, selvfølgelig er det gøy når man går fremgang, men jeg lærer jo mer etterhvert som jeg trener. Og i slutten av måneden skal jeg få enda mer kyndig hjelp, noe som jeg gleder meg masse til (mildt sagt).Til slutt, et par kneserier:
15 skudd på kne. Her er det høydespredning, og jeg kjente at jeg til tider var veldig "vinglete" i ryggen og derfor gikk børsa litt opp og ned. Men mot slutten klarte jeg å finne nullstillingen, slippe mer opp i kroppen og ta ganske gode avtrekk.
Og absolutt helt til slutt - etter å ha reist meg opp, skutt en 49-serie på stående og satt meg ned igjen, så skjøt jeg denne fine serien på kne. Plutselig satt jeg ganske bra, samtidig som jeg klarte å repetere arbeidsoppgavene mine (sjekke nullstilling, slippe opp og avtrekk). Finfin serie!
Og så var jeg hjemme igjen, og da var det en som var glad for å få tilbake "senga" si.. ;o)
Til onsdag er det tid for "onsdagsserien" hos Oslo Østre. Lenge siden sist jeg skjøt stevne nå, men det er like greit å hoppe i det!
Denne helgen har igrunn vært veldig fin! På lørdag sov jeg lenge og dertter tok jeg turen ned på fitness express for å gjennomføre en langkjøringsøkt. Det ble 8 km jogging, og 1,5 km oppvarming/nedtrapping, pluss litt styrke helt til slutt. Skikkelig digg å vite at kroppen nå faktisk tåler litt lengre langkjøring uten at jeg får vondt i knærne og ryggen - og uten at jeg får hold. Dette lover godt for gjennomføring av 10km løp ;o)På søndag sov jeg også lenge - godt for kopp og sjel! Etter en god morgen det ble det en tur opp i Tryvann sammen med HJ for å teste ut slalomskia for første gang denne vinteren. I motsetning til i fjor har det jo ikke akkurat vært bra forhold i bakkene rundt om kring. Var litt redd for at det ville være ganske isete i bakken, men det gikk igrunn greit. Var skikkelig deilig å komme ut og "bruke" vinteren til noe igjen - og ikke minst var det skikkelig digg med frisk luft! Vi hadde aldri vært i bakkene på Tryvann før - litt "skammelig" siden vi bor i Oslo - så det var på tide. Det er jo ikke så stort der, men ikke dumt å ta et par timer hvis det kribler litt i slalombeina slik som det har gjort for meg en stund nå.
Fornøyd ja!Imorgen er det igjen hverdag, og skytetrening - det skal bli gøy! :o)
Jaggu ble det ikke trening hos Oslo Østre tordag! Jeg hadde egentlig andre planer denne kvelden, men da dette endret seg kom jeg til å huske at det er trening på OØ også på torsdager - perfekt - siden jeg gikk glipp av treningen på mandag.Jeg kom igang litt over klokken seks - etter å ha slått meg til ro med at jeg ikke hadde med meg skytegenseren min... Jaja, fikk gå med den tynne genesren jeg hadde på meg - ville i værste fall bli litt sår på albuen.Formen var i hvert fall fin, og jeg var ganske fokusert når jeg kom igang. Jeg hadde også med meg en del info om oppbygging av knestilling som jeg hadde samlet fra nett og andre steder. Fokuset skulle være på kne, og heller ha noen avbrekk med stående for å variere litt.Jeg prøvde mye denne kvelden - også ting som jeg husker jeg gjorde da jeg var yngre og ved andre anledninger som det har gått ganske bra. Jeg tok også litt fyll ut av den overproppa pølla mi for å få tyngdepunktet litt lenger bak. Dette følte jeg hjalp en del, men fortsatt var pulsen i børsa. Hadde det ikke vært for den forb**** pulsen i børsa, så hadde jeg ikke hatt noen problemer med å slappe av og skyte bra. Men den ødelegger for alt.. Så da var det å prøve ut det meste - også det jeg har prøvd før - feks. å flytte remfestet lenger ned slik at ikke remma skal gå over hovedpulsåra i armen. Men det eneste jeg fikk ut av det var at remma og ble altfor lav - og fortsatt like mye puls. Så plasserte jeg, som i gamle dager, remma godt under hånda, litt forbi håndleddet igrunn. Da fikk jeg mer støtte under hånda, samtidig som remtrykket ble fordelt mer utover. Pulsen ble betydelig redusert i siktet. Litt må man regne med å ha, så kanskje dette er en løsning. Men det eneste "problemet" nå er at jeg forsatt ikke får sentrert våpenet i hånda - dvs tommelen og pekefingeren har ikke lik høyde på hver sin siden av børsa. Nå er tommelen mye lenger ned, og hvor avgjørende er det for lik avlevering av skudda?En annen ting jeg også gjorde var å flytte pølla litt mer under leggen istedetfor rett under hælen. Jeg sitter forsatt på hælen, men nå gav det meg mer støtte slik at jeg unngitt å helle så mye mot høyre.. Denne stillingen utviklet jeg da jeg tråkket over høsten 2010 og ikke kunne ha all tyngde på hælen/ankelleddet. Og da skjøt jeg veldig bra.. Men har dette noen negativ innvirkning på noe annet i forbindelse med lik avlevering av skudda?Og fortsatt skakker jeg på hodet for å nå ned til kinnstøtta - både på kne og stående. Jeg kan ikke bygge kinnstøtta noe mer opp for da ser jeg ikke gjennom siktet. Det optimale hadde vært om jeg kunne bygd opp siktet også slik at jeg kunne fått vannrett vinkel på hodet. Og hvorfor er det en fordel - jo fordi det er i øra at balansenerven sitter..
Sånn ser det altså ut per dags dato. Her ser man tydelig at hånda er feil fordelt under børsa, og at jeg skakker på hodet.. Men det føles bedre enn på lenge da ;)Ja, jeg har fortsatt mange spørsmål, men det er vel kanskje derfor jeg fortsetter med dette - det er fortsatt mye å lære, og da har jeg også mulighet for å utvikle meg videre!På stående jobbet jeg veldig bra, og var jeg nøye med nullstillingen og arbeidsoppgavene. Det gikk egentlig så bra at jeg til slutt skjøt 50 med fem sentrum, og det tror jeg er første gangen! Jeg skjøt en serie på 3x5 skudd på stående hvor jeg starta med 50 poeng, forsatte med 48 pga av litt lurv i stillingen, og avsluttet altså med 50 poeng med fem sentrum. Jeg skjøt med åpen skive, så jeg visste hva jeg fikk for hvert skudd jeg skjøt. Derfor var det litt ekstra krevende å skyte det siste skuddet for da var det kun innertier som gjaldt. Det var litt ekstra puls i børsa, men jeg stolte på at hvis jeg kontrollerte trykket under føttene og var hard på avtrekkeren så ville det siste skuddet sitte - og det gjorde det. Veldig gøy!
Ka-pow! Der satt den på stående; fem sentrum!
15-skudd på stående, 148 poeng.Jeg synes kveldens trening var den beste på lenge - det var krevende, men skikkelig tilfredsstillende! Jeg følte jeg fikk prøvd mye på kne, samtidig som fokuset også var veldig bra på stående. Nå ser jeg veldig frem mot neste trening, og så blir det å skyte onsdagsserien 18. januar :o)
Jeg er glad i å ha vaner - det gjør at jeg også har større sjanse for å gjennomføre trening og andre viktige ting hvis jeg har en ukeplan. Hver mandag det har vært mulig, har jeg pleid å trene oppe hos Oslo Østre. Men i går falt det noe hvitt i fra himmelen - noe som er så uvanlig her i Oslo at kaos oppstod på veiene. Jeg brukte 1 time og 45 minutter på bussturen fra Fornebu til St. Jørgens vei.. det er er dobbelt så lang tid som det pleier å ta! I tillegg var det ikke noe poeng i å ta bilen opp til Oslo Østre for køen stod godt fra Hasle Torg..Jeg bestemte meg derfor å heller ta hjemmetrening i kveld siden jeg allikevel skulle jobbe mer med knestillingen min og andre justeringer her og der. Resten av mandagskvelden gikk med på Fitness Xpress og avslapping.Og så kom tirsdagen. Jeg ble litt lenger på jobb, og var sliten da jeg kom hjem. Bestemte meg for å ta noen knekkebrød, slappe av litt på sofaen og så gjennomføre "skytetreningen". Jeg kom til sofaen og der ble jeg.. Var rett og slett sliten, samtidig som jeg begynte å tenke på knestillingen. Jeg har lenge sagt at jeg skal klekke ut en plan ang. skytingen min. Men nå har det bare ballet seg på - og jeg har bare så utrolig mange spørsmål og tanker i hodet at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne engang. Føler det er mange veier å velge mellom, men at jeg er helt ute av stand til å vite hvor jeg skal gå. Hva er viktig, hva er mindre viktig på kne?Det verste for meg har hele tiden vært pulsen i børsa. Den er nesten helt utelukkende grunnen til at jeg ikke er fornøyd med stillingen. I tillegg tror jeg at rekylopptaket ikke er optimalt siden alle sier at kroppen min er veldig krådd mot skiva - og jeg skulle gjerne hatt en mer stabil og avspent stilling. Mitt mål er å kunne mestre stress og dårlig tid på kne - spesielt utendørs med kaliber 6.5..Som designer er jeg veldig glad i å gjøre research - eller - dvs, jeg MÅ gjøre research, masse research for å være sikker på at det jeg ender opp med å designe er den beste løsningen. Og dette gjelder for alt annet jeg gjør også. Jeg må alltid vite at det jeg skal kjøpe/gjennomføre er det beste for meg - nesten, er ikke bra nok og kan i verste fall gjøre at jeg går å irriterer meg over det i lange tider fremover. Perfeksjonist, kan mange si - og det blir ofte forbundet med noe positivt. Akkurat for min del er det heller en besettelse som krever mye tid og tanker hos meg. I verste fall gjør det at jeg faller over i en likegyldighet i forhold til ting som jeg ser på som uoversiktlig og vanskelig å gjennomføre. Jeg ender da opp med å ikke gjøre noe, slik som i kveld.Så det ble med tanken. Mange tanker. Jeg kjenner at jeg er lei av at alt skal være så omfattende og komplisert når det kommer til skytetreningen min. Det er hele tiden utfordringer i forhold til tid - at jeg skulle ønske jeg hadde mer fritid til å gjennomføre skytetrening flere ganger i uka, samt fysisk trening - uten å slite meg ut helt. Jeg tilhører heller ikke et skytterlag i nærheten, så jeg har heller ikke tilgang til treningslokaler når jeg vil, eller mye input fra andre erfarne skyttere. Ja, det er delvis min egen skyld for jeg kan jo "bare" skifte lag. Men cluet er nettopp det at jeg avventer dette fordi jeg vet jeg ikke kommer til å bo der jeg bor nå i mange år fremover. Dessuten er subsidieringen av skudd fantastisk bra i Degernes - og jeg er et vanedyr. Men det betyr jo ikke at jeg ikke kan ønske meg en enklere og mer normal "skytterhverdag" sånn som alle andre har... hmf, alle de andre... det er utrolig hvor flink man er til å sammenligne seg med "alle andre".Etter kveldens lange tenkerunde og prat med min mann har jeg kommet frem til hva det er jeg skal gjøre i 2012. Det overordnede målet er å oppnå noe. Alle vil jo det! I fjor hadde jeg bryllupet som det store "målet", hvis man kan kalle det det. I tillegg hadde jeg Oslo Maraton, som jeg til slutt ikke fikk deltatt på pga bryllupsreisen. Det var jo litt synd, men det gav meg allikevel motivasjon til å trene bra! Og det er nettopp det jeg ønsker i år og - å ha noen mål som jeg skal nå. Sånt driver meg videre! Derfor skal jeg melde meg på et løp også i år. Jeg skal klare å gjennomføre 10km med jogging. Og for å oppnå det må jeg bli flinkere til å gjøre styrkeøvelser, og øke langkjøringen min fra 5 km. Skytemessig skal jeg selvfølgelig begynne på nytt med knestillingen min, og jeg skal igjen søke hjelp hos en jeg stoler på ;o)Sånn - beslutning tatt! Puh, det føles godt å få luftet seg litt en gang i blant og organisere tankene litt. Så nå er jeg klar for å ta fatt på utfordringene!
Ha en flott dag/kveld :o)
Jeg trodde faktisk ikke det var så veldig lenge siden jeg skjøt sist.. men etter å ha sjekket blogghistorikken kom jeg frem til 10. desember!! Det er jo nesten en måned siden! Etter det ble det en del jobbing, litt julgavehandling og jeg har prøvd å slappe av så mye jeg bare klarer i romjula. Det har vært innmari godt med fri fra jobb og jeg og HJ har kost oss masse. Det har vært en nullstilling for kroppen og hodet, og det har vært nødvendig. Men nå er 2012 her og da er jeg klar for nye treningsøkter både på banen og på treningssenteret.Jeg var tidlig ute på Oslo Østre siden jeg ikke visste om mange kom til å finne veien til banen like etter nyttår. Derfor var jeg igang med skytingen litt over klokken seks. Det var nesten litt uvant å være tilbake på standplass egentlig, og litt spent på om jeg ville få det til som jeg gjorde sist..Målet for økten var å få kroppen tilbake i skytemodus, samt jobbe med knestillingen. Jeg hadde bl.a med meg en lapp med tips til oppbygging av knestilling fra en av Norges aller beste skyttere.. nesten litt som et brevkurs egentlig - det setter jeg stor pris på!! ;o)Det er ikke noe jeg vil mer enn å finne en skikkelig god knestilling som jeg kan stole på, for nå har jeg vært så usikker altfor lenge - egentlig i flere år!Og ikveld var jeg gira på å få til noe. Jeg endte opp med å fjerne to mellomlegg bak på kolbekappa, så nå har jeg faktisk bare en igjen! Grunnen til det var for at jeg skulle klare å sette børsa så nærme kragebeinet for at jeg skal komme meg mest mulig bak våpenet. Jeg har nok litt for lite friksjongummi på høyreskulderen, så det må jeg fikse slik at det ikke sklir. Det jeg sliter med er egentlig å låse venstrebeinet uten å tippe for mye over på høyre side. For å motvirke det ender høyrelåret for mye ut til høyre og jeg får et stor "hull" mellom venstre- og høyrebeinet. Jeg får også mye puls i børsa selv om jeg drar remma så mye jeg klarer over mot venstre for å slippe spenning på pulsen i underarmen.. Folk som ser meg sitter på kne sier at jeg heller altfor mye mot høyre og det hele ser ustødig ut. Jeg prøvde også å plassere våpenet mer i midten av håndflaten som jeg har fått anbefalt, men remma blir fortsatt hengende litt på nedsiden av tommelen og håndflaten blir derfor "spent utover" pga remma på venstredelen og børsa på høyredelen - for å si det på en komplisert måte. Vet ikke hvordan jeg skal få til å "samle" remma og skjeftet i hånden på samme sted. Stående derimot føler jeg at jeg har mer kontroll på. Jeg merker fort hvis noe ikke stemmer og er ute å korrigerer nesten med en gang. Dog, jeg merket at det var en stund siden sist, i tillegg til at jeg nå "manglet" to kolbemellomlegg. Men det føltes igrunn bra og flesteparten av seriene lå på 49. Det jeg må trene mer på er et tøffere avtrekk og timing. Jeg ble litt feig til tider, og det straffer seg. Men det føles som om det vil komme på plass om ikke så lenge. Stående er utfordrende, og veldig gøy når man finner flyten. Og man kan presse seg over lengre tid - imotsetning til kne hvor beinet sovner etter 17-20 skudd.. Men nå skal jeg ikke være så negativ ang. kne!Men det er ikke så lett å holde motivasjonen oppe, selv på første økten fordi jeg vil jeg vil men jeg får det ikke til! Er så usikker. Jeg vet vel kanskje innerst inne at jeg trenger en instruktør som kan sette meg på plass og "rive" meg litt i øra - som har stålkontroll på knestående skytestilling. Det var det som fikk meg til å omsider finne ut av ståendeskytingen min..What to do, what to do. Jeg har snakket om det å legge en slagplan tidligere, men jeg har ennå ikke klart å gjøre det. Altså ta en beslutning på hvordan jeg skal bli bedre på kne. Jeg vet veldig godt at ting tar tid. Det tok meg jo to-tre år å bli relativt stabil i stående, og det kommer nok til å ta nesten like lang tid på kne. Men da jeg jobbet med stående ble jeg minnet på at det jeg gjorde var og så riktig ut og at det med trening, arbeisoppgaver og tid ville vises på poengsummen. Det trenger jeg på kne også!Det ble en del skudd og en passe lang økt på nesten tre timer. Det er jeg veldig fornøyd med - det er godt å komme igang igjen. Men jeg er sulten - veldig sulten på å få til kne før utesesongen starter. Jeg må litt i tenkeboksen denne uka og finne ut hva jeg kan/må gjøre for at jeg fort som bare den kan komme igang og få troen på kneskytingen min igjen. I tillegg blir det mye fysisk trening denne uka - tirsdag, onsdag, torsdag, fredag og litt på lørdag. Nå skal formen komme tilbake etter en rolig periode!Det ordner seg til slutt - det tror jeg på :o)
