21. juli 2013 - Trening på Blytjernbanen

Med strålende sol på himmelen og en varm og lett vind var det selvfølgelig på sin plass å kle på seg skytterdressen.. Jeg tok turen fra Oslo og ut til Blytjernbanen som tilhører Degernes skytterlag - dvs det skytterlaget jeg sokner til..

Jeg startet treningen på 100-meteren for å skyte med 22en. Mest fordi det foregikk feltinnskyting på 200/300-meteren så da var det greit å skyte uten å måtte ha opphold i skytingen på grunn av anvisning. Jeg kjørte på med terping på det jeg har jobbet med den siste tiden - avspenning, pusting, nullstilling, avtrekk. Spesielt når det gjaldt avtrekket fikk jeg nå til en naturlig gange i triggerordene mine. Dvs, jeg pleier alltid å først si "grep" til meg selv og så gjenta ordet "ro" mens jeg puster og spenner av i kroppen. Men det siste ordet "tøff" har ikke kommet så lett. Nå kom det plutselig av seg selv - og det sa pang. Det var en veldig fin følelse - spesielt på stående hvor jeg kan bli veldig passiv på avtrekkeren til tider.

Vinden viste seg frem innimellom, noe som påvirket de lette 22-skudda. Men da øvde jeg meg litt på å følge med på vinden når jeg skjøt. Jevnt over var det veldig bra, og ting fløt som det skulle. Spesielt hadde jeg en helt sinnsyk serie på kne. Jeg startet med et lite "arbeidsuhell" og en 9.9 på det første skuddet. Jeg hadde åpen anvisning og simulert 200-meterskive. Deretter fikk jeg en 10.9 - morro, for det er jo ikke ofte man ser de. Så kom enda en 10.9.. jøss, det var enda mer sjeldent.. Ladde om, skjøt og 10.9 igjen! Den siste patronen gjenstod og jeg fokuserte på å gjøre akkurat det samme som på de forrige tre.. pang.. 10.9!!! Det skjer IKKE ofte!! Måtte sjekke flere ganger om jeg så riktig på skjermen, men jo - det stemte ;)

Etter 100 skudd med 22en tok jeg turen opp til 200-meteren. Her hjalp jeg søskenbarnet mitt Eileen med å sette i knappene i sin nye skytterjakke fra Magne Landrø. I tillegg ble det littegrann instruering av stilling og fokus videre, før klærne måtte "flærres" av fordi hun holdt på å smelte bort!

Tiden fløy og ja, det begynte virkelig å bli hett inni dressen. Derfor nøyet jeg meg med å skyte ca 30 skudd med 6.5en, bare for å få følelsen inn i kroppen og teste ut det jeg har jobbet med den siste tiden. Og jeg synes det føltes bra ut, og det så også bedre ut enn på førsten etter USA-turen. Trening hjelper.

Jeg avsluttet treningen på 100-meteren med feltbørsa. Ikke fordi jeg skal skyte felt på LS, men fordi jeg sannsynligvis skal bruke den på skogsløp med skyting (ikke NM, men lavterskelversjonen). Skytingen foregår på minneskiven på 100-meter, så det er greit å være ok innskutt til det. Siste femskudden satt i ett hull. Det var faktisk veldig stas å se skudda sitte i pappen. Det ble med en gang mer levende og "realistisk". Jeg følte også at jeg på en måte var god til å skyte når jeg så den fine samlingen. Det er virkelig ikke det samme å skyte på elektronikk - selvfølgelig er det mer effektivt og praktisk - men sjarmen og ektheten har blitt litt borte. I tillegg forbinder jeg det som er på skjermer med perfeksjon. Design på skjerm = perfekte streker, TV = "perfekt" verden osv - man distansierer seg litt.. Men når du står der og ser på de faktiske hullene du har skutt, ja da ser man også at det er små marginer og at man skyter faktisk godt. En tanke vel verdt å ta med seg videre i dagens elektroniske verden...

Det ble en lang dag, som kanskje ikke var verdens mest effektive. Men jeg fikk trent og nok en gang lærte jeg noe som jeg kan ta med meg videre. Jeg angret ikke på treningen denne gangen heller nei ;)