Gjennomføringen på 15-skudden var jeg veldig fornøyd med. Spesielt på kne la jeg inn en ekstra innsats - jobbet godt med nullstillingen, avspenning og avtrekk - og det så til og med rundt ut i siktet. Anvisningen viste derimot skudd i hytt og pine. Jeg ble ikke sint, men veldig skuffet.
På prøveskudda før grunnlaget skjøt jeg en nier og fire gode tiere på stående. "Null problem" liksom. Da ild ble ropt kjente jeg imidlertid at kroppen ble litt passiv. Jeg var liksom ikke helt PÅ, og jeg timet derfor ikke ståendeskudda noe særlig bra. Kneskudda bestod av sykt mye puls i børsa, i tillegg til at jeg måtte skifte magasin mellom skudd to og tre. Klønete fra min side. Jeg lå hele tiden etter tidsskjemaet, og på liggende ble det derfor sykt mye puls i en dårlig stilling. Jeg måtte bare få ut skudda og det gikk på staaans og hengende håret. Jaja, tenkte jeg.. ble i hvert fall 25 tellende skudd..
Anvisningen viste to dårlige 9ere på stå - overraskende kun en nier på kne og ikke overraskende, en åtter og nier på liggende. Flott. 238 poeng og ingenting å juble over. Men som sagt - ingen bombe akkurat.
Jeg har tidligere skrevet om at jeg har slitt med motivasjonen denne sesongen. Jeg mangler den indre gløden og lysten til å trene. Jeg kjenner at det andre ting som jeg heller har lyst til å gjøre. Derfor tenke jeg mye etter skytingen - analyserte frem og tilbake. Hva skal jeg gjøre - evnt. ikke gjøre frem mot LS. Jeg vet jo ekstremt godt at jeg uansett ikke har samme utgangspunktet ifjor når det gjelder trening og stevner. Og jeg kjenner veldig godt på den følelsen av å mistrives med å gå på banen "bare for å være med". Jeg liker svært dårlig å skyte dårlig. Punktum! Og jeg vet svært godt at jeg må trene mye og målrettet for å ligge på det nivået jeg synes er akseptabelt. Sånn fungerer jeg.
Derfor har jeg også vurdert frem og tilbake om jeg rett og slett skal droppe LS. Men så har det faktisk blitt sånn at skytingen ikke bare er skyting lenger. Det er menneskene rundt også. De man treffer på stevner og prater med - noe som også skjedde igår. Og det er kanskje det jeg liker best med LS nå, at hele skytternorge samles, møtes og slår av en prat. Rett og slett trivelig. Så får det heller gå, at mange forventer mer av meg enn det jeg kan innfri.
Så da blir det høyst sannsynlig LS også i år. Men det er derimot ikke sikkert at det blir noe felt på meg i år. For jeg liker ikke felt, og de siste åra har jeg kun skutt felt på LS. Og hva har skjedd da - jo jeg har banna og sværta gjennom hele løypa - skutt et rævva resultat og thats it. Jeg har brukt tid på innskyting og hurtigskyting som har tatt tiden fra viktig trening jeg heller kunne gjort på banen.
Men hvorfor har jeg ikke droppen felten før? Du vet - det er rart å skulle droppe noe man har vært med på siden 1993. Det blir en slags tradisjon, og så tenker man hvert år at det kan jo hende at man får det til bedre i år. Men igjen - man blir god på det man trener på. Nuff said. Derfor har nok tiden kommet for å innse at det ikke er noe poeng i å bruke tid og krefter på noe som bare gir en negativ energi tilbake. Ære være de som digger å skyte felt - jeg skal i hvert fall ikke ødelegge deres opplevelse på LS-felten med mine grove ord og sure tilstedeværelse.. ;)
Så var det treningen fremover da. Akkurat nå er jeg ganske så rådvill. Jeg har rett og slett mange ubesvarte spørsmål både på liggende og knestående, så jeg trenger hjelp. En sparringspartner, slik at jeg kan rydde opp i hodet og i stillingene og trene målrettet og effektivt frem mot LS. Derfor blir det en liten økt med Anne Grethe denne uken - det skal blir bra :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar