Dagen startet tidlig - veldig tidlig - og med lite søvn i kroppen. Jeg var litt i koma på vei inn på standplass, men fordelen med å skyte med 6.5en er at man våkner idet ild blir ropt..
Jeg var spent på hvordan dette ville gå, men samtidig var jeg klar for å gjøre noe annet enn bare å trene. Spesielt interessant var det om all skytingen med 22en ville gi en positiv effekt. Allerede på liggende merket jeg hvordan jeg var mye mer obs på avspenningen i venstrehånden. Jeg skjøt en del prøveskudd for å være sikker på at jeg var ordentlig innskutt. Det kom litt mer puls i børsa da den tellende serien ble satt igang, men jeg holdt fokuset på avspenningen og avtrekkene - og passet på å skyte på riktig skive da.. Gøy å se 50 poeng og en bra samling.
På stående var det litt mer bevegelse i kroppen, men samtidig var jeg veldig nøye med nullstillingen. Jeg hadde allikevel ikke de helt store forventningene til resultatet, da jeg synes timingen ikke stemte helt. Derfor var det en hyggelig overraskelse å se 48 poeng med to 9.9.
Kne har vært min store utfordring denne sesongen, og forsåvidt de foregående sesongene også. Men etter mye jobbing med 22en, har jeg den siste tiden følt at det har bedret seg mye. Nå gjaldt det å ikke spenne musklene i venstrehånden og venstrebeinet, og "la det skje". Jeg følte at gjennomføringen var bra, og smilet gikk nesten rundt i da jeg fikk anvist 50 poeng! 50 poeng på kne liksom! Det kan jeg nesten ikke huske sist skjedde - kjempestas!
Nå hadde jeg 148 poeng som utgangspunkt før grunnlaget. Det er jo ikke akkurat noe jeg har blitt veldig vant til i år, siden jeg kun har skutt to stevner og et fylkesmesterskap. Pulsen steg litt, men samtidig begynte jeg med en gang og tenke at det ikke var noe vits i å stresse - det er jo dette som tross alt er gøy - man vil jo skyte bra! Det som bekymret meg mer var at jeg ikke har trent spesielt mye på grunnlag - egentlig ingenting. Men da tenkte jeg "pyttsann - det ordner seg, dessuten har jeg jo åtte poeng å gå på. Det fikser jeg..".
De ståendeskudda synes jeg gikk veldig bra. Jeg klarte å være kald i hodet og timet skudda bra uten å stresse. Jeg brukte nok litt ekstra tid som igjen påvirket kne. Det ble litt klønete - hestehalen var i veien og jeg fikk en forkiling før det siste skuddet. Da er det fint å ha erfaring med det fra før - ut med magasinet, schmækk inn igjen og ladegrep. Jeg mistet nok sikkert 15-20 sekunder, men mistet ikke "fatningen". Jeg heiv med så ned på liggende, pustet godt og prøvde å slappe av. Det var myyye puls i børsa av adrenalinet som føk gjennom kroppen, men igjen så klarte jeg å ikke få helt panikk og utnyttet tiden til det fulle.
Jeg prøver alltid før jeg får anvist å spørre meg selv om jeg var fornøyd med gjennomføringen min. For meg sier det mer om hva jeg har prestert, og hva jeg eventuelt kan forvente meg av treff på skiva. Jeg tror nok mange inkludert meg selv har blitt ekstremt skuffet mang en gang ved å se på anvisningen uten å ha tenkt gjennom hva man faktisk har gjort. Hvis jeg med hånden på hjertet kan si at "ja, jeg gjorde mitt beste ut i fra de forutsetningene jeg har", så blir jeg alltid litt mer fornøyd uansett hva monitoren måtte vise. Jeg sier ikke at det ikke er lov å være skuffa og noen ganger sinna, men det hjelper ofte å reflektere litt før man får resultatet slik at man ikke kun tenker/reflekterer når man er farget av et resultat.
En liten, men ganske så viktig digresjon der. Men svaret mitt var ja - jeg var fornøyd med gjennomføringen min - bortsett fra på det andre kneskuddet da. Og det så litt rufsete ut i siktet, men av naturlige "grunnlags-årsaker". Kort historie lang - jeg startet med en innertier, deretter 9.9 og 9.8 - litt surt, men greit. På kne ble det en 9.8, 9.0 og 10.1 - en klønete serie ja. Mens jeg avsluttet med kun et tap til på liggende - 95 poeng. Summen ble ikke helt super, men samlingen var faktisk bra og jeg hadde kun en real utdrager som jeg uansett så. Det var rett og slett ikke så gæli, egentlig ganske bra må jeg si. Og 243 poeng var jo tross alt årsbeste på 25-skudden!
Omgangen hører også til, og jeg skal vel ikke akkurat påstå at jeg er spesielt overtrent på det feltet heller. Men stevner er også trening, så det var ikke noe poeng i å stresse, men heller tenke på arbeidsoppgavene og gjennomføre de best mulig. Jeg jobbet derfor mye med avspenningen i venstrehånden, og nullstillingen. Prøveskudd ble det mange av, spesielt fordi jeg nok en gang skakket på børsa når jeg virkelig slappet av i venstrehånden. Så da skrudde jeg meg inn etter det.. må jo prøve!
Jeg bruker igrunn mye tid før jeg skyter det første skuddet for å være helt sikker på at stillingen er riktig. Det gjorde at det ble litt knapt med tid mot slutten, men samtidig sunes jeg det så relavtivt rundt ut i siktet. Anvisningen startet litt skummelt med en lav 9.5 og en 9.9, men fortsatte deretter i en kjempefin klase i innertieren. Sånt blir jeg nesten litt "imponert" over. Altså - det er ikke så ofte jeg ser slike samlinger når jeg skyter raskt, så det er tydelig at nøkkelen til god skyting for min del ligger i avspenningen av venstrehånden! :)
 |
| 148 - 243 - 341 |
Jeg rakk en liten avslapning på benken før skytingen, og merket godt at lite søvn + forrige stevne hadde satt sine spor. Det ble mye gjesping før vi gikk inn på standplass for å si det sånn. Og i tillegg var de 15-20 minutter forsinket. Gjett om vi var heldige som fikk skyte et lag før vår opprinnelige tid, ellers hadde vi ikke hatt sjangs til å rekke Etnedal.
Når det gjelder gjennomføringen i Nordre Land, så hadde jeg bittelitt startproblemer. Dvs at jeg var litt sliten og trøtt slik at jeg var ikke helt "PÅ" i det jeg gjorde. Men formen steg merkbart etterhvert som jeg kom ordentlig inn i skytingen. Det toppet seg med nok en 50-serie på kne - hurra!
Før 10-skudden hadde jeg 146 poeng som utgangspunkt. Ståendestillingen var dessuten litt bedre og nå var målet og nok en gang "øve" meg på grunnlagsskyting! Denne gangen unngikk jeg heldigvis både at hestehalen var i veien og forkiling. Så sånn sett gikk det bedre denne gangen. Anvisningen viste 96 poeng - med to 9.9 på stående. Men det som jeg la merke til var at det var liten spredning, noe som vitner til god og kontrollert skyting. Så var kanskje ikke marginene helt på min side, men her var det potensiale til å få til noe virkelig bra!
Før omgangen hadde jeg 242 poeng, og var igrunn veldig fornøyd med det. Nå gjaldt det å gjøre det jeg gjorde i stad. Fokusere på nullstillingen og spesielt avspenningen i venstrehånden. Denne gangen skulle jeg liksom prøve å ikke skakke på børsa, men slappe av. Det trodde jeg at jeg fikk til, men denne gangen brukte jeg enda lenger tid på å komme igang, og det ble enda dårligere tid på slutten. Tja, jeg håpte det hadde gått greit, men var usikker - man vet jo tross alt aldri på forhånd helt sikkert hvordan det har gått. "Som vanlig" startet jeg med en nier. Men jeg holdt tieren til og med skudd nummer 6. Så kom det to niere på rappen, en tier og en "trivelig" 9.9 som prikken over i´en. Isj - dette var ikke det jeg hadde håpet på. Men jaja, da kan de ut som om jeg burde bare skakke i vei med børsa, for da slapper jeg i hvert fall av i hånden ;) En erfaring rikere, og uansett - jeg var fornøyd med det jeg hadde gjort på banen også denne gangen!
 |
| 146 - 242 - 338 |
Det så ut som om himmelen brygget på regn, og det begynte å bli mørkt. Dette merket jeg godt da jeg så i siktet og ikke hadde jeg mer å gå på i forhold til blenderåpningen bak. Da ville jeg i så fall bevege meg over 1,2-grensen og miste dioptereffekten - dilemma! Valgte til slutt å gå for dioptereffekten.
Siden jeg hadde akkurat passe mengde med skudd igjen og det raskt ble mirage, ville jeg ikke skyte like mange prøveskudd som på de forrige stevnene. Og etter hele tre 10.9 på rad, bestemte jeg meg for at jeg var klar. Da den tellende skytingen var igang, merket jeg at børsa begynte å skli litt nedover i skuldra. Kanskje ikke så rart siden jeg følte jeg lå i meget bratt vinkel opp mot skivene. Jeg lot meg dog ikke affisere av det og passet heller på at jeg var avspent i hånden - slik som før, og uten å skakke på børsa. Jeg følte jeg hadde gjort en god jobb, og derfor var det litt kjipt å se at jeg fikk to niere over.
Nå var det viktig å nullstille seg og tenke på stående. Jeg ville virkelig finne en god stilling nå, og være ekstra flink med den siste triggeren min: TØFF (på avtrekkeren). Jeg pustet godt og stresset ikke, og så kun en utdrager mens resten var veldig bra. Før jeg fikk anvist sa jeg til meg selv at dette var dagens beste gjennomføring på stående, så jeg var veldig fornøyd. Fasiten ble en veldig høy seri, og da er det ikke så rart at poengene renner bort. Jeg måtte nesten le litt, for nå skjønte jeg at denne oppoverbakke skytingen ikke fungerte spesielt bra for meg. Nå måtte jeg skru enda mer ned, og "trene" videre. Intet annet å gjøre!
På kne var der jeg merket størst problemer. Det var vanskelig å komme høyt nok opp uten å føle at jeg balanserte albuen på toppen av kneet - litt sånn blyantspiss mot blyantspiss-følelse. Men på tross av dette synes jeg nok en gang at jeg hadde gjort en god jobb. Tjohei, det lille avviket på det ene skuddet ble en innertier, resten satt til venstre.
Jeg klarte ikke akkurat å være sint eller noe slikt selv med 139 før grunnlaget, for gjennomføringene mine hadde jo vært ganske bra. Jeg var bare ikke vant til oppoverbakkeskytingen - sånt skjer. Så nå var målet å nok en gang trene litt på grunnlagsskyting. Prøveskudda på stående funka ikke helt som jeg ville, men justerte hele veien og todde kanskje det skulle funke. Men da ild var sagt følte jeg igjen at jeg ikke klarte å slappe nok av i oppoverbakken. Jeg kan derfor trygt si at de tre skudda ikke var dagens beste. På kne var det bedre denne gangen på tross av litt ekstra balansering. Og på liggende prøvde jeg bare å unngå at børsa sklei og trakk av på rund blink. Summasummarum - dette føltes ikke så værst hvis man ser bort ifra stående. Og det artige er at når jeg så samlingene så var det også veldig bra. Stå var som jeg så, mens på kne lå alle tre pent og pyntelig ved siden av hverandre. Og liggende - en finfin klase. Så det var intet tvil om at det var bra gjennomført!
På tross av min positive holdning var det ikke aktuelt for meg å skyte en omgang. Iveren var ikke helt tilstede for å si det sånn, og det er lov innimellom ;)
 |
| 139 - 233 |
Så dett var dett. Tre stevner gjennomført i et vær som igrunn var ganske så perfekt. Jeg er positivt overrasket over hvor mye bedre alt føles etter nesten tre uker med trening, og spesielt med kaliber 22. De små, men ekstremt viktige detaljene har kommet enda tydligere frem enn før. I tillegg har jeg kunnet skyte mye og lenge, uten å se snurten av mirage, eller måtte lade masse skudd. Helt nydelig rett og slett. Og jeg er kjempeglad for at jeg fikk muligheten til å dra på disse tre stevnene slik at jeg fikk brynet meg på både programmet, litt ekstra nerver og tidspress. Og det fine er at jeg kjenner at jeg har kommet mye lengre i forhold til det å takle press. Jeg er roligere og mer fokusert enn før, og det er innmari ålreit å se.
Nå har jeg mest lyst til å få til en siste trening med 22en før jeg drar avgårde til Oppdal. Dette for å finpusse litt ekstra og for å luke bort eventuell "påvirkning" som kan ha skjedd etter å ha skutt med 6.5en. Det skal ikke så mye til før jeg reagerer litt ekstra på avtrekket. Så hvis det en sånn treningsøkt så skal jeg være både fornøyd og klar! :)
Jeg må til slutt rette en kjempestor takk til min reise- og skytterkompis for dagen, Erik Gården! Uten han hadde jeg ikke kommet meg til Dokka og skutt. Artig å ta opp tråden igjen med en "gammel" bekjent - og rart å tenke tilbake på den tiden vi var ungdomsskyttere på 90-tallet. Tiden flyr! ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar