8. juli 2013 - Trening på Årvoll

Så var det tilbake til trening igjen. Egentlig kjente jeg at jeg faktisk hadde litt lyst. Antakelig fordi jeg har mye jeg ønsker å prøve ut før jeg gir opp helt. Treningen foregikk på 100-meteren, men jeg simulerte 200-meter og da har det ikke noe særlig å si.

Mye bedre lys i dag i hvert fall :)

I tillegg hadde jeg fått 500 skudd av typen Norma Diamond Line, bane. De skal visstnok gå ganske likt som de hjemmelada. Dog det føltes som om de gav mer rekyl enn de jeg er vant til. Men jeg ventet helt til slutt med å skyte en serie med de hjemmelada for å være sikker.

Fokuset for treningen var å finne frem til dugelige stillinger i liggende og på kne. I tillegg kan jeg ikke glemme stående helt - det må også vedlikeholdes.

I liggende la jeg merke til at stramming/slakking av remma foran og remfestet foran har en del å si i forhold til høyden på stillingen min og plasseringen av armene/overkroppen. Ja jeg visste jo dette fra før, men ikke på denne måten.. Vanskelig å forklare igrunn, men merker meg at her er det mer å utforske.

På kne valgte jeg å gå tilbake til der jeg var før jul. Dvs stappfull pølle, skakking av hodet når det hviler på kinnstøtta (slapper bedre av,  kvitter meg med en del puls i børsa). I tillegg prøvde jeg litt på plasseringen av pølla under ankelen vs leggen (som jeg hadde en periode). Etter en god del testing, var summen av dette faktisk ikke så værst. Jeg har fortsatt noen spørsmål ang. stødighet, men disse uforklarlige skudda som kom i hytt og pine var plutselig borte. Fikk jeg et dårlig skudd så var det min skyld. Det var uansett lettere å bare "la det skje"...

På stående kom det også mye rart på de første fem skudda. Mye puls i børsa og tull. Så sjekket jeg nullstillingen og var nøye med avspenningen - og vips, så funka det igjen. Det gjelder å være nøye - også på trening.

Avslutningsvis tok jeg fem skudd med de hjemmelada skudda på kne. Det var noe helt annet for kroppen. Rekylen var akkurat ikke for mye, og kroppen tok den fint opp. Jeg skjøt med åpen anvisning, men på tross av det klarte jeg å slappe av, finne rytmen og ta gode avtrekk. Det føltes mer selvsikkert enn på lenge. En god følelse. En følelse av håp.

Nå ser jeg egentlig frem mot neste økt - det er fremgang :)