25. november 2013 - Akershusserien

For en kveld!! Det føles som om jeg nettopp har deltatt i en internasjonal finale og har vunnet! Egentlig er det snakk om rake motsetningen for jeg har bare skutt Akershusserien og i tillegg så tapte vi desverre hårfint mot laget vi møtte. Men dette var derimot et personlig seier for meg.

Jeg har slitt en del med konkurranser den siste tiden. Ikke så mye på grunn av puls, stress og press, men på grunn av en eller annen stillingsfeil på stående som jeg ikke har blitt klok av. "Alle" skudda vil gå til høyre uansett hvordan jeg justerer stillingen min. Dette nådde en "all time low" forrige gang jeg skjøt Akershusserien. Da raknet det totalt på de siste seks skudda. Tendensen har også vært til høyre på stevnene jeg skjøt i helgen, så jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre før kveldens match.

Etter en del hjernevirksomhet kom jeg frem til at jeg skulle rett og slett skyte meg inn i stillingen. Skyte en del skudd og bare jobbe meg inn i midten ved hjelp av avspenning og små korrigeringer slik at jeg til slutt skulle finne nullstillingen. Så da gjorde jeg nettopp det.

Pulsen var der fra første stund og jeg var rett og slett veldig urolig. Selv om ikke nervene lå i høyspenn så var jeg nok mye mer påvirket av forrige Akershusserien enn jeg ønsket. Allikevel holdt jeg meg til planen og jobbet meg fremover. Er ikke helt sikker men tror det ble ca 17 skudd før jeg følte meg sikker nok til å trykke meg videre til konkurranseskudda..

Det første skuddet er søren ikke lett. Og jeg jobbet og jobbet og jobbet, men det var ikke stille. Til slutt smalt det inn i en 10.2 og tenkte at "puh, da er jeg igang - nå letter det sikkert litt".. Men det gjorde det ikke. Jeg ønsket ikke å bli passiv, så jeg prøvde å være nok PÅ og ikke sikte for lenge. Taktikken holdt helt til skudd nummer fem - da kom 9.9. HAFF - nå igjen! Siden jeg hadde ligget litt til høyre, så kompenserte jeg og skjøt til slutt en utdrager til venstre.

Men jeg måtte ikke miste motet. Og for å roe meg selv litt ekstra ned så bestemte jeg meg for at det var "lov" med en nier i hver serie, men ikke noe verre enn det.. Men selvfølgelig hadde jeg jo ikke lyst på flere niere! Skudd nummer seks satt i tieren, men stillingen var fortsatt ikke så bra som jeg vet den kan være så jeg satte kolben litt lengre opp i skuldra slik at kinnstøtta skulle komme nærmere hodet/kinnet mitt. Det føltes bedre. Men selv om det føltes bedre så skjønte jeg med en gang idet jeg trakk av at jeg var for passiv på avtrekket, og jeg så at skuddet gikk litt under. Enda en nier - nærmere bestemt en tydelig 9.7!

Dette var forrige gang "all over again"! Og jeg som ikke engang hadde skutt ferdig mitt andre magasin! Jeg fortsatte og jobbe med det rufsete utgangspunktet og holdt tieren ut magasinet. Etter det tok jeg en liten hvil med armen før jeg startet med et klikkskudd for å kontrollere stillingen.

Skudd nummer 11 gikk ut til venstre, men holdt til 10.1. Dette tenkte jeg var en kompensering av at jeg ikke vil til høyre og fortsatte videre. Skudd nummer 12 satt og til venstre, men for tredje gang denne kvelden måtte jeg ut i den forbanna nieren - en suuur 9.9. Nei, dette var heller ikke min kveld. Og pulsen var heller ikke blitt noe bedre..

Jeg mannet meg opp, ladet om og skjøt videre. Tre skudd ble tre gode innertiere i midten. Venstre albue hadde god kontakt med hofta og jeg kunne slappe av i armen uten at den gikk ut til høyre. Hmmm,  er det kanskje armen som gjør at jeg hele tiden vil til høyre? Jeg byttet til nytt magasin og jobbet med å ikke flytte albuen fra hoften - denne stillingen ville jeg definitivt ha med meg videre.

Jeg øynet håp, men med håpet kom også mer og mer puls og en høyretendens. Heldigvis var marginene på min side på det 18. skuddet som ble en 10.0 (god som gull) til høyre. Dette måtte jeg motarbeide, samtidig som jeg nå var ekstremt oppsatt på at jeg ikke skulle gi meg for fem flate øre! Så når jeg kom til skudd nummer 20 og hånden var nesten dovnet bort og jeg ikke så helt rundt blink, tok jeg valget med å legge ned børsa. Dette skuddet skulle jeg ikke bare gi fra meg uten kamp!

Jeg pustet meg godt ned mens jeg kjente på at armer og bein ble mer og mer avslappet. Etter tre-fire minutter tok jeg børsa opp igjen. Pulsen var intens, men det kunne jeg ikke gjøre noe med. Det eneste jeg kunne gjøre var å kjenne etter i venstrearmen, beina, høyrearmen/skulder - spenne av.. puste godt, holde pusten og rett og slett vente på at det ble stille. For det blir alltid stille til slutt - og da må man være tøff og smelle av! Og dette gjorde jeg - gang på gang. Det værste var at jeg egentlig ikke kunne fatte det selv - at dette gikk an! For meg var pulsen som om jeg skulle stått i en OL-finale eller lignende. Pulsen dundret intenst - akkurat som om verdens største stortromme var inni kroppen min. Det hoppet rundt og rundt i siktet, men gang på gang med den største tålmodighet, fant jeg en liten luke hvor det plutselig stod stille og det var rund blink. Fra skudd 20 og til skudd 25 så det slik ut: 10.7* - 10.7* - 10.7* - 10,9* - 10,6* - 10.8*... Det skulle ikke vært mulig!

Jeg hadde en plan og det var å kjøre akkurat samme opplegget på resten av de fem skudda. Koste hva det koste ville. Jeg skulle ikke gi opp uansett. Jeg skulle ikke gå av den standplassen og føle at jeg gav opp. Hver gang en negativ tanke kom svarte jeg med å si til meg selv at "dette klarer du - holdt ut - det kommer en luke"! Jeg både så og kjente at jeg begynte å bikke litt mor høyre, men jobbet da aktivt med balansen under føttene og ikke minst avspenningen i venstrearmen. "Ikke gi deg, ikke gi deg, ikke gi deg".. på hvert eneste skudd, helt til det aller siste lå i kammeret.

Nå hadde jeg kommet så langt, funnet formelen og kjempet beinhardt. Men planen var den samme - jeg skulle gjøre det samme som på de forrige skudda. Pulsen var ENORM. Man tror det ikke før man opplever det. Det kan heller ikke sammenlignes med spurtpuls for da er kroppen igang, man er i bevegelse og pusten går raskt. Når man skyter så står man helt stille og alt som skjer i kroppen fra puls til avspenning, spenninger, pust, tanker, muskler og vondter og alt som kan kjennes blir mye sterkere. Alt føles supertydlig - akkurat som om man er oversensitiv. Det kan på mange måter sammenlignes med den følelsen man har når man sitter i en berg- og dalbane som er på vei opp mot droppet. Jo lenger frem mot kanten du kommer, jo mer banker hjertet og jo mer vrir kroppen seg. Man har ikke lyst, men samtidig vet man at det antakelig blir en skikkelig heftig og kul opplevelse. Det er ingen vei tilbake, man må bare være med på turen. Forskjellen er dog den at man ikke trenger å stå sitte helt bom stille i en berg- og dalbane. Man skal ikke treffe en liten blink 15 meter lenger borte..

Kanskje dette forklarer litt den følelsen jeg hadde i kveld..?

Og hvordan gikk det med det aller siste skuddet spør du.. Jo, det skal jeg fortelle deg. Siden jeg gjorde det samme på dette skuddet som på de forrige skudda, så klarte jeg å hale det hele i land med en 10.1. Idet jeg så at skuddet satt i tieren var det akkurat som om berg- og dalbanen slapp seg rett ned i 90-gradersdroppet - det reiv skikkelig bra i magen og jeg strakk hendene i været! Det var intet annet ren og skjær glede!! Jeg hadde klart det "umulige"..

297 poeng

Dette kan sikkert høres veldig drøyt ut, men jeg er dønn ærlig i min opplevelse av kveldens skyting. Vi er alle sammen forskjellige og reagerer ulikt i gitte situasjoner. Dette var ingen mesterskapsfinale, men for meg føltes det i aller høyeste grad slik. Men skal man ikke fnyse av hverdagskonkurranser. Det er hverdagsmestring. For det er veien man må gå for å utvikle seg selv som skytter - eller i hvasomhelst man ønsker å bli bedre på. I kveld fikk jeg enormt verdifull trening. Jeg kjente virkelig at jeg lever. Jeg kjente på det enorme presset. Og hva lærte jeg? Jo, jeg kan sørenimeg få det til hvis jeg vil jeg og!

Denne skal jeg huske!

Det var et sinnsykt kick å klare å stå imot d enorme presset jeg følte og jeg er rett og slett veldig veldig glad!! Så nå legger jeg janteloven godt til side, klapper meg selv stolt på skuldra, sier til meg selv at jeg var kjempeflink i kveld og nyter #denfølelsen :)

23. november 2013 - Stevne i Sarpsborg og Degernes

Det blir en kort oppsummering fra lørdagens to stevner, rett og slett for at det er ganske så tydelig hva som ikke funket så bra. På stående sliter jeg fortsatt med at jeg ikke klarer å finne en stilling som gjør at skudda IKKE vil gå ut til høyre. Jeg klarte det på den siste serien i Sarpsborg hvor jeg trodde at jeg stod til 50 - det ble det nesten - fin samling, men to 9.9. Her er det ikke annet å gjøre en å jobbe videre for å finne en løsning på utfordringen. 

På kne fortsatte jeg med håndstopperen selv om det fortsatt er veldig nytt for meg. På tross av at jeg hadde mindre nerver enn til vanlig på stevner så var fortsatt pulsen veldig fremtredende i siktet. Jeg sitter ikke veldig godt - det føles ikke stødig, for også her har kroppen mest lyst til å tippe over på høyre side. Det hele blir vinglete og forknytt, noe som virkelig viste seg på det aller siste skuddet på kne i Sarpsborg. Da var jeg så forknytt at jeg rett og slett rykket til å kroppen og nappet skuddet langt ut. Det var derfor ingen overraskelse at skudd nummer 25 viste en 7.0!

I Rakkestad jobbet jeg videre med stillinger og avspenning. Det ble allikevel mye av det samme, men heldigvis minus 7ern på kne. Det som jeg synes var litt merkelig var hvordan skuddene ble vist på Kongsberg-skivene. Originalt sett fyller et skudd den hvite prikken som er blinken i midten av skiva. Men her ble skudda vist som små prikker ved blinken som så veldig stor ut. Plutselig følte jeg at jeg så skivene under et mikroskop og at hvis jeg skrudde så ville jeg skru meg bort i en fei. Veldig rart følelse og litt forvirrende igrunn. Jeg prøvde etter at jeg hadde skutt å se videre på visningen oppe, men uten at jeg synes den ble mer logisk av den grunn. Skuddet trengte ikke touche blinken for å vise treff. Det var først når jeg så lappen min og jeg fikk se en sort tynn strek rundt en sort midtsirkel at jeg skjønte hvordan anvisningen fungerte. Hadde denne streken syntes på anvisningen nede og visningen oppe hadde det vært mye mer logisk, og jeg ville antakelig skrudd et knepp til venstre..

Uansett. Det er ikke annet å gjøre enn å ta med seg erfaringen fra stevnene og jobbe videre i begge stillinger!

146 - 239, med en 7er på det aller siste skuddet på kne..

144 - 240 poeng - mye høyretendens her

21. november 2013 - Trening i Alfhallen

Forsetter det sånn så kan jeg endte opp meg å bli overtrent!

Siden jeg ikke fikk jobbet særlig mye med hverken stå eller kne på tirsdag måtte jeg ta en økt i kveld for å være noenlunde klar til helgens stevner. Fokus var spesielt kne, men jeg ville også kontrollere ståendestillingen siden jeg ikke synes den har vært så bra siden Akershusserien for en uke siden.

Jobbet også videre på kne med håndstopperen. Veldig mye bra, men fortsatt i startgropa. Jeg har veldig lyst til å bli skitgod på kne, finne troen og selvtilliten - og det tar tid. Jeg må rett og slett prøve litt forskjellig nå og så bestemme meg for det jeg vil jobbe inn.

På stå har denne høyretendensen "tatt meg" både på trening og stevner den siste tiden. Jeg klør meg i hodet og skjønner ikke så mye. Prøver fokus på balanse, plassering av våpen, nullstilling, avtrekk, avspenning osv osv, men kan ikke helt se sammenhengen. Greia er at uansett hvordan jeg står så vil nullstillingen være til høyre. Jeg kan nesten vri hele overkroppen mot venstre, låse den og allikevel vil de til høyre. Veldig snålt, og det var ikke slik på begynnelsen av sesongen. Jeg må rett og slett bare jobbe videre med det, for jeg skal løse det. Og når problemet er løst står jeg der balansert, avslappet, tøff og "timer" skuddet perfekt!

10 skudd kne, 15-meter DFS

10 skudd stående, 15-meter DFS

10 skudd kne, 15-meter DFS

10 skudd stående, 15-meter DFS

Selv om jeg skulle jobbe med Saueren i kveld så klarte jeg heller ikke denne gangen å dy meg. Jeg måtte bare skyte litt luft. Skjøt med en børse som jeg låner som krever litt service for å bli helt optimal. Det begynte litt rufsete, men jeg fant stillingen og balansen mellom å være rolig og tøff til slutt. Jeg avsluttet med denne serien som jeg tror er det beste jeg har skutt til nå i min korte karriere som luftskytter:

Til helgen blir det mer trening - mer spesifikt - stevnetrening. Blir spennende å prøve ut knestillingen. er ikke annet å gjøre enn å hoppe i det og skyte program. Er så lite igjen av DFS-sesongen innendørs så det er bare å skyte mens man kan!

19. november 2013 - Trening i Alfhallen

I kveld var det Team Kisen-trening. Økten starter alltid med luftskyting og denne gangen hadde jeg med et luftvåpen som jeg har fått lov til å prøve. Desverre fikk jeg ikke brukt det med en gang siden jeg trengte prismeblokker for å se gjennom siktet. Jeg tok derfor den samme utlånsbørsa som jeg brukte sist siden sist. Men her var det tydeligvis noen som hadde brukt det for jeg lå nede i 5ern på det første skuddet. Alt i alt ble det litt knapp tid for meg å skyte meg inn og roe ned kroppen før vi avsluttet med finaletrening. Jeg gikk ut som nummer to i gjengen etter at jeg startet bra med fortsatte med to dårlige skudd.

Jeg hadde egentlig tenkt til å få hjelp til knestillingen min med Saueren på 50-meteren, men jeg ble så oppslukt av luftbørsa at mye av tiden ble spist opp. Jeg hadde veldig lyst til å testet den - få følelsen på hvordan den er å skyte med. Og heldigvis var Stian Bogar så snill å låne meg både for- og baksiktene sine med prismeblokker slik at jeg kunne skyte! :)

Og den var veldig god - rett og slett. Ingen rekyl, grepet var bra og den føltes veldig naturlig. Det var også ålreit å kjenne at avtrekket var litt hardere enn de andre luftvåpnene jeg har skutt med til nå. Og hvis jeg flytter avtrekket litt lenger frem så vil det funke enda bedre.

Jeg skjøt fem kjappe skudd etter at jeg hadde skrudd meg sånn tåli inn fra bunnen av skiva, og skjøt fem tiere - easy peasy. Deretter gav jeg børsa videre til Bergsvein Bårdstu for å teste den i benken. Det var litt kø, så imellomtiden kunne jeg gå opp i 2. etasje og skyte med Saueren på 50-meteren.

Kne kne kne - akk og ve! Etter vel fire år med knesurr begynner jeg å gå tom for "ideer" - hva jeg skal gjøre for å løse pulsen og ubalansen på kne. Jeg er faktisk så tom for ideer at når Vebjørn spurte om jeg kunne tenke meg å prøve med håndstopper i stedet for splitta rem, så sa jeg ja. Jeg har ikke verdens letteste rem å stille på for siden jeg har rem fra Våpensmia hvor spennen sitter langt bak der hvor remma henger i kroken. Men etter en del prøving kom vi frem til et greit utgangspunkt. Utfordringen for meg er allikevel det at jeg ikke får til å sitte rett bak våpenet uten at nullstillingen havner langt ut til venstre. Jeg fikk skutt ca 30 skudd, og prøvd litt forskjellig men absolutt ikke nok til å at det holder mål foran helgens to stevner. Mye gjenstår for at jeg evntuelt skal føle meg sikker med håndstopper. Det som imidlertid føltes bra var at jeg letter klarte å slappe av i venstramen/hånden - men det virket litt som om remma strammet over armen der det går en hovedpulsåre. Alt er uansett nytt så det krever mer trening før jeg vet noe mer for sikkert.

Jeg skal vel kanskje legge til at jeg ikke skjøt direkte dårlig der jeg satt, men følelsen var ikke bedre enn i andre stillinger jeg har testet ut. Men igjen - dette må testes. Og det rakk jeg ikke i kveld.

Jeg tok turen ned for å se på benkskytingen av luftbørsa jeg hadde lånt. Bergsvein har mildt sagt testet noen våpen før og har peiling - det har ikke jeg. Derfor er det jo trygt å kunne få drevne og uavhengige folk til å gjøre en nøytral vurdering. Våpenet ble pusset, og det ble skutt med tre forskjellige patrontyper. Målingene viste imidlertid at det ikke samlet spesielt godt. Våpenet i seg selv er ordentlig velholdt og pent brukt - og det godt våpen som fortsatt er aktuelt. Derfor kunne det rett og slett være at pakningene må byttes. Dette er egentlig ikke dyrt, men bør gjøres hos ABS siden de har kurs på Feinwerkbau-service i Norge – og de holder til Haltdalen (et stykke fra Trondheim).

Litt ekstra organisering altså, men hvis dette hjelper på samlingen så lover det jo veldig godt. To be continued.. ;)

Klokken var plutselig 23 og jeg var sulten og sliten (selv om jeg hadde matpakke). Så da måtte jeg rett og slett pakke sammen for kvelden. Men jeg bestemte meg for at jeg må ta turen ut igjen på torsdag for å trene mer på kne og stående for å være klar for helgen. I tillegg kommer det en ny runde med Akershusserien til mandag - eller kanskje allerede på fredag..

14. november 2013 - Akershusserien og lufttrening

Nok en gang gikk turen ut til Alfhallen denne uken, og denne gangen var det for å skyte Akershusserien. Jeg var igrunn veldig klar for å skyte de 30 ståendeskudda og hadde en god følelse før vi skulle stille oss opp. Tirsdagens trening lå friskt i minne positivt sett. Da både stod jeg godt og skjøt jeg godt på stående, og dette skulle jeg gjenskape i kveld.

Tanken var god.

Kveldens skyting var ganske noe annet enn det jeg både følte og så på tirsdag. For det første så ville ikke kroppen og børsa i nullstilling. Uansett hvor mye jeg flyttet meg og vrei på kroppen så ville alltid skudda ut til høyre. Jeg justerte det jeg kunne og skjøt igrunn maaange prøveskudd. Til slutt hadde jeg nesten brukt et kvarter på å skyte meg inn, og da jeg endelig traff sentrumen med selvtillit var det på tide å trykke på "match" på skjermen.

Første skuddet satt smæck ut til høyre i nieren. Gøy. Detter var hvert skudd preget av urolighet og høyretendenser. Jeg tenkte hele tiden at det viktigste var avtrekket og at jeg ikke måtte bli passiv. Allikevel følte jeg ikke at treffene stod i stil med innsatsen. Allerede på skudd nummer åtte var jeg ute i 9.9 og to poeng borte.

Videre kom det en del tiere, men jeg følte ikke jeg hadde helt kontroll. Det gikk litt på lykke og fromme og tøffe avtrekk. Da jeg kom til det 20. skuddet så tok jeg en liten pause for å ikke bli for overivrig. Det samme gjorde jeg etter skudd 24. Til nå hadde jeg holdt meg i tieren og jeg følte at jeg hadde funnet en grei oppskrift på hvordan jeg skulle komme meg gjennom de resterende 6 skudda. Jeg var heller ikke overnervøs, så dette skulle gå fint. Det var bare å roe ned, puste, sikte og trekke av som før. 

Og så - dett var dett - 8,5 rett ut til venstre!! Er det mulig?? Det var jo ingen vits overhodet. Jeg hadde jo ikke den store skjelven - og den vet jeg hvordan er. Dette var jo bare tullball. Snakk om å tulle seg bort! Dette må ha vært en reaksjon på at jeg ikke ville få noen utdragere til høyre siden alt så ut til å gå ut der og tyngden også lå på den siden. Og vips, så overkompenserer man og havner i åtteren på venstre side.. totalt tullete!

Lufta gikk natulig nok ut, men dette tenkte jeg at jeg skulle dra nytte av. Nå var jeg jo tross alt litt roligere og så lenge jeg trakk av bra, så kunne jeg i hvert fall plukke tiere inn. Bare å slappe av og "la skuddet skje".. To fine avtrekk og ro i siktet gav to niere ut til høyre. Det så rundt ut i siktet, jeg var rolig men den drittnullstillingen ville ikke innfinne seg i midten i dag.

Jeg avsluttet med to tiere, og mimet noen flotte ord på vei ut av standplassen. Dette var virkelig noe annet enn det jeg gjorde på tirsdagen. Dette var bare tull og tøys. Heldigvis har jeg flinke folk på laget som gjør jobben sin så det ble til slutt to stykk med 299, en med 298 og meg med 294. Vi vant, hurra..

Fluer er irriterende enten det er snakk om insekter eller skudd på skiva!

Etter at alle var ferdige med å skyte tok jeg noen skudd til på skiva. Jeg måtte finne ut av hva jeg hadde gjort galt med stillingen siden alt ville til høyre. Når jeg på ny stilte meg opp fortsatte den samme høyretendensen, gang på gang. Sakte men sikkert justerte jeg litt her og der, og til slutt hadde jeg bøyd meg så mye over med ryggen bakover at det etterhvert faktisk føltes og så bedre ut. Det kan rett og slett virke som om jeg ikke hadde nok svai i ryggen slik at jeg fikk en balansert stilling. I tillegg passet jeg på at tyngden gikk gjennom hoften og ned i beinet.. Så nå jeg håper rett og slett at min konklusjon stemmer overens med kveldens funn.. 

Da jeg følte jeg hadde skutt nok stående på 15-meteren skulle jeg egentlig pakke sammen. Men da jeg så på klokken at den kun var 2030, så hadde jeg jo egentlig litt mer tid til overs.. I tillegg stod Sina på 10-meteren og hadde ingen planer om å gi seg med det første. Så da tenkte jeg "hvorfor ikke ta noen skudd med luft også..?"..

Så da gjorde jeg det. Og det var såååååå gøøøøøøy! Fy flate altså! Denne gangen fant jeg en luftbørse som hadde litt tyngre avtrekk, noe som gjorde at jeg kunne ta bedre avtrekk mens jeg fortsatt var avslappa. Fortsatt er børsa litt for lett og kanskje ikke helt optimalt justert ift min kropp, men bare det med avtrekket hjalp mye!

Jeg jobbet med balansen under beina, og avspenningen i venstrehånden og generelt det å finne roen. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt til å bare ta noen skudd for skøy, men jeg ble så revet med at jeg ikke klarte å stoppe! Jeg fant en ganske god stilling og klare arbeidsoppgaver og ville bare gjenskape stilling, avspenning, avtrekk og den gode følelsen gang på gang..

Skytingen gikk jo igrunn veldig bra, og før jeg visste orden av det så ar jeg godt over halvveis til 40. I tillegg lå jeg godt an til å skyte ny pers med god margin. Fra før har jeg skutt 384-5 - dog på trening og jeg kan fortsatt telle på to hender hvor mange ganger jeg har skutt programmet. Men jeg har jo tenkt tanken på å en dag se 390-tallet.. Før de ti siste skudda hadde jeg 291 poeng. Det skulle vel litt til for at jeg skulle avslutte med 99 eller mer, men ny pers var definitivt innen rekkevidde. Og for å gjøre en lang historie kort ble det til slutt 97 poeng på den siste serien. Det banket litt ekstra, så det er jeg veldig fornøyd med. Spesielt det siste skuddet var tungt, så jeg var bare glad for at jeg holdt meg i nieren og at det ble 388 poeng.

Jeg blir aldri en OL-skytter, men dette var rett og slett helt villt gøy! Men hva gjør jeg nå? Det er ingen hemmelighet at jeg er over en gjennomsnittet perfeksjonist og jobber med detaljer, må stole på våpenet og ammunisjonen slik at jeg kun har meg selv å jobbe med. Det er flott at jeg kan låne våpen fra laget, men når man hver gang må skru det inn og justere før du kan skyte med det. I tillegg til at avtrekkstyngden varierer fra gang til gang og våpenet er for lett. Hva er alternativet for meg da siden jeg virkelig inderlig ønsker å fortsette med denne skytingen? Det er kun et alternativ og det er å kjøpe mitt eget våpen.

Livet er for kort til å gjøre ting du ikke er så gira på. Finner man noe man trives med, som gir en ekstra energi, motivasjon og glede så burde man gjøre det (såfremt det er innenfor fornuftens grenser selvfølgelig).. Det finnes mange skyttere der ute som har luftvåpen - alt fra DFS-skyttere til landslagsskyttere som alle sier det samme: luft er topp ståendetrening! Jeg kommer ikke til å gi meg med Sauer-skytingen, men jeg som har slitt med motivasjonen det siste drøye halvåret har nå endelig fått gnisten tilbake gjennom luftskytingen.. Jeg har faktisk den følelsen i meg at jeg har lyst til å skyte luft hver eneste dag! Jeg tuller ikke! Bare fordi jeg synes det er interessant og gøy. Selvfølgelig motiverer fremgang, men samtidig så er det noe mer ved dette enn kun perser som fascinerer meg. Det er noe mer sinnstemningen og følelsen i kroppen. "Overfølsomhet" og "slow motion" kan kanskje være gode ord.. Du blir mer bevisst på hva som skjer i hver eneste lille muskel i kroppen og man skal aldri stresse. Kanskje dette er et fint middel for meg å endelig lære meg å puste ut nervøsisteten?

Uansett - et lite problem. Jeg spiller ikke lotto! Jeg tror heller ikke at jeg kommer til å vinne i lotto hvis jeg hadde begynt å spille.. ergo - jeg har ikke råd til å kjøpe meg luftbørse. Jeg husker også at jeg var på tanken om å anskaffe det ifjor, men slo det fra meg. I år er jeg overbevist om at det er det jeg ønsker å drive med fremover. Så jeg må rett og slett se om jeg kan finne et våpen i min prisklasse i god kvalitet!

Jeg krysser fingrene :)

PS
Skulle du ha et luftvåpen til salgs som feks en av disse typene:  
Anschutz 8002
Anschutz 9003
Feinwerkbau P70
Feinwerkbau 700
Feinwerkbau 800
Walther LG300
Walther LG400

ikke nøl med å ta kontakt: marenhei(at)yahoo.no

12. november 2013 - Trening i Alfhallen

Tid for trening igjen. Jeg hadde lyst til å gå tilbake til basics igjen etter gårsdagens stevne. Det meste blir mye tydligere når man skyter på 50-meter hvor det ikke er rom for feil. Og i og med jeg at jeg skal skyte Akershusserien på torsdag, så vil jeg forberede meg best mulig til det. Så da startet jeg på stående, og det tok ikke mange prøveskudda før jeg trykket videre til "ren" skive. Etter ti skudd så det slik ut: 

Jeg tror at dette må være per dags dato den fineste samlingen jeg har hatt på stående på 50-meter ISSF-skiven. Det var nesten total harmoni mellom kroppen, børsa og avtrekket. En litt rar, men utrolig flott følelse som jeg ikke ville miste. Den lille fluen var et lite arbeidsuhell etter omladning, men tok meg fint inn igjen :)

Jeg fortsatte skytingen på stående hvor jeg testet ut litt forskjellig for å se om det kunne bli enda mer optimalt, med noe varierende hell. Men det ble ikke værre enn etpar åttere og da jeg simulerte over til 15-meter NSF-skiva så ble det 447 poeng - ikke så gæli det da.

For å få litt variasjon tok jeg turen ned på 10-meteren for å skyte litt luft. Det er jo så gøy! En stund siden sist, men tenkte det ville være fin trening for holdingen og balansen. Denne gangen kom jeg dog over en børse som hadde litt lite vekt på avtrekket, og jeg var litt ekstra forknytt i hånden når jeg skulle trekke av. Men men, skjøt allikevel noen gode serier når jeg turte å være tøff på avtrekkeren ;)

En av de bedre seriene under lufttreningen. Skjøt vel ca. 50-60 skudd og det kjente jeg godt i ryggen da jeg var ferdig. Jeg må rett og slett stå fremoverbøyd og puste meg rett igjen. Godt jeg trener ryggen til vanlig eller så hadde jeg nok ikke klart en fjerdedel av skudda. 

Etter en liten pause forsatte jeg oppe på 50-meteren. Jeg kjente godt at ryggen hadde fått kjørt seg, så det ble bare en liten halvtime til med skyting. Antallet skudd husker jeg ikke helt, men det ble nok over 100 tilsammen der oppe i løpet av kvelden. Så alt i alt skal jeg være godt fornøyd med økten.

Nå håper jeg at jeg klarer å gjenskape den tryggheten og likevekten til Akershusserien førstkommende torsdag, og at jeg klarer å være tøff på avtrekket hvis nervene skulle melde sin ankomst.

11. november 2013 - Stevne i Ås

Jeg er som regel ikke den som er tidligst ute før jeg skal skyte stevne. Men i kveld skulle jeg virkelig gjøre en ekstra innsats på det området - noe jeg klarte. Jeg hadde god tid, og fikk til og med tid til å stå å klikke en stund før jeg skulle inn og skyte.

Erfaringene fra helgens to stevner hadde jeg friskt i minne og planen var derfor klar. Nullstilling, kontrollere sentreringen, IKKE stresse/bruke tiden og triggerne mine.

Så da gjorde jeg det da. Jeg satt høyt i skiva under prøveskudda og var litt usikker på om jeg faktisk hadde klart å skru meg ordentlig inn. Men jeg kontrollerte stillingen og hvordan kolben var plassert i skuldra og satset på at dette ville gi et positivt utslag. Det var ikke kjempestille i siktet, men jeg håpet at det ville være godt nok for tiere. Noe det faktisk gjorde. Innskytingen og fokuset på sentrereingen hadde tydeligvis vært bra  på tross av litt spredning var det en fin kneserie på 50 poeng.

På stående var jeg veldig bevisst på å ikke ta noen snarveier når det gjaldt nullstillingen.
Og jeg skulle puste meg godt ned, bruke triggerne og være offensiv. Jeg var ikke superfornøyd med det jeg så i siktet for det var litt for mye bevegelse. Men jeg håpte det ikke skulle være noen store utdragere. Jeg ble derfor positivt overrasket da jeg så serien på 49 poeng! Det var digg!

Nå var jeg sugen på å fortsette det gode arbeidet og ikke gjøre tullefeil eller stresse meg gjennom serien. Men kroppen ville det annerledes. Den ville ikke slappe av ordentlig selv om jeg brukte triggere og trodde jeg hadde en ok nullstilling. Men jeg merker at kroppen helst vil til høyre fordi hodet tipper til høyre når det slapper av. Det fikk jeg også tydeligvis svi for siden de to første skudda satt til høyre. Jeg så det jo og når jeg skjøt at det smalt mot høyre. Utrolig frustrerende når man må slappe av, men at det gjør at skudda går til høyre.. skuff!

Men 147 poeng er jo et greit utgangspunkt før 10-skudde, så det var ikke krise. Derfor ønsket jeg å forsette den gode rutinen på stående - puste meg ned, ikke stresse - ta blinken! Og bank i bordet så synes jeg at jeg klarte å holde meg ganske så bra på matta. Jeg fikk ikke hetta og den store skjelven. Ja, det var selvfølgelig ekstra puls men det så ikke ut som om jeg hadde noen store utdragere. Det eneste som var litt ekkelt var avtrekket. Det føltes nesten som om den "kneskvettefølelsen" kom idet jeg trakk av på stående, men jeg håpte jo at det ikke ville ha noe å si.

På kne var det igjen like skvettent som på den forrige kneserien. Og nok en gang jobbet jeg med meg selv og prøve å få det til å smelle på riktig tidspunkt. Jeg var vel ikke 100% fornøyd med alle skudda, men samtidig følte jeg at jeg hadde lagt ned en meget god innsats som ikke var noe å direkte skamme seg over.

Anvisningen kan man aldri være sikker på - det er i hvert fall sikkert! Noen ganger kunne jeg ønske at man nesten slapp å se anvisningen - at man istedet kunne kjent litt mer på den følelsen man sitter igjen med etter å gjennomført noe man tror er en relativt bra 10-skudd. Men sannheten må frem og denne gangen var den ikke så gøy. Med en uforståelig 8.9 og to niere på stående, etterfulgt av to niere på kne så stod ikke poengsummen i stil med gjennomføringen. Det kan virke som om jeg ikke helt fant nullstillingen på stående (eller at jeg sentrerte litt feil) for poengtapene satt til venstre. På kne derimot, satt det overalt. Skal si jeg er temmelig lei av å ikke finne en forb%&?# knestilling som funker under litt press!

147 - 241 poeng

Ja, jeg vet jeg ikke er overtrent. Men kne det er jo liksom noe som bare skal funke. Det hjelper ikke at folk sider at det er den vanskeligste stillingen - de får det jo tydeligvis til allikevel. Det gjør virkelig ikke jeg. Nei, imorra må jeg prøve å få hjelp til stillingsoppbygging - nu er det nukk!

Ellers legger jeg til at jeg i kveld ved en tilfeldighet ble opplyst om at det under årets Viken II innendørs skal skytes utendørsprogram. Bare les det siste ordet en gang til: utenførsprogram.. Hva skjer med innendørssesongen??? Den er kort nok som den er - en drøy måned - og så skal vi nå plutselig skyte utendørsprogram under et innendørsmesterskap?? Sorry, men dette blir rett og slett for dumt! Her har vi endelig nådd 15-metersesongen, DFS, innendørs og så skal vi ikke skyte det offisielle programmet når det er et mesterskap?? Vi skal ikke skyte det vi trener på - vi skal ikke skyte det programmet vi skyter på stevner denne sesongen - nei - vi skal skyte det programmet vi skjøt utendørs i september. Takk. Hva er poenget med innendørsprogrammet hvis ikke skal skyte det likevel? Det skjønner jeg virkelig ikke. Jeg er ikke motstandet av å skyte utendørsprogrammet inne, men jeg mener av hele mitt hjerte at det kun skal skytes etter nyttår. Da vender vi børsepipa mot banensesongen igjen og vi får da verdifull stevnetrening på utendørsprogramme. Men dette skal ikke skytes før nyttår!

Nei, fy flate så skuffa jeg ble. Jeg hadde tenkt å delta på Viken II innendørs selv om jeg er bortreist finalehelgen, men dette gjorde at jeg meldte meg av igjen. Jeg har ikke trent på grunnlag fordi det ikke skal skytes grunnlag nå som det er innendørssesong, og derfor ser jeg heller ikke poenget i å bruke tid og penger på å delta på stevnet. Veldig synd, fordi jeg alltid har synes at Viken II innendørs har vært et viktig og riktig arrangement å få på plass. Og finalekonseptet er det kun Oslo Open som kan måle seg med. Men, allikevel så har det altså skjedd det jeg ikke trodde kom til å skje - det skytes utendørsprogram på et innendørsmesterskap.. Jeg håper bare at dette blir det første og aller siste året med et slikt oppsett. Punktum.

9. november 2013 - Stevne i Degernes

Så var det stevnet på hjemmebanen. Skal vel sies at jeg ikke helt føler meg 100% hjemme på 15-meterbanen i Degernes siden jeg aldri trener der lenger. Men jeg er jo tross alt medlem der og må gjøre min plinkt når vi har stevner. Jeg pleier alltid å sitte i påmeldingen, og denne gangen var intet unntak. Faktisk blir dette den "o store" påmeldingshelgen for min del, siden jeg faktisk også skal sitte for Kisen MSL imorra.

Det er jo noen timer man sitter der og er serviceminded - og jeg synes det igrunn er ganske så trivelig. Men man blir jo litt sliten i hodet etter en sånn dag, og det blir litt ekstra utfordrende å skyte da. Men viljen var definitivt tilstede. Fordelen med å snakke med så mange skyttere i løpet av en dag kan jo og være at man finner en mulig løsning på hvorfor jeg flyttet rundt på samlingene mine igår. Et veldig bra forslag var at jeg feks. ikke sentrerer alle "ringene/siktene". Og dette har jeg forsåvidt sett at jeg ikke alltid gjør. Derfor var målet for gjennomføringen at jeg skulle ha skikkelig fokus på dette i tillegg til nullstillingen og triggerne.

Kort fortalt så var jeg veldig flinkt til å sjekke nettopp dette med sentreringen, og jeg fikk også bekreftet at dette nok var grunnen til at jeg flyttet seriene i går. Men i dag så var det noe som skurret på stående. Jeg tipper forsatt mot høyre/fremover og jeg stresser meg litt for mye gjennom skytingen. Det blir litt hopp og sprett og litt ekstra spenninger når jeg trekker av. Ikke så bra. Og på kne så klarer jeg liksom ikke så slappe av med en gang jeg får litt ekstra puls, eller kommer inn i skytingen. Kroppen har hele tiden lyst til å rykke til og jeg sliter med å slappe av/få tyngen mer over på venstresiden. Så resultatet ble en utdrager på stående som jeg ikke så, mens kneserie nummer to virkelig ikke var bra og jeg tapte fire poeng bare der. Tilsammen karret jeg til med 241 poeng, men det var nesten ikke fortjent. Eller, for å si det sånn så følte jeg at jeg skulle hatt mer poeng i går mtp gjennomføringen enn i dag! Men sånn er skyting - ting er ikke alltid som de ser ut til.

143 - 241 poeng

8. november 2013 - Stevne i Halden

Det ble vel ikke akkurat en drømmestart sånn poengsummessig i kveld. Sånn går det når ikke samlingene vil sitte i midten!

Oppladningen var det så som så med. Buss, t-bane, tog og bil - det meste var forsinket, og laget foran det jeg skulle skyte i var tidlig ferdig. Selv om jeg ikke lot meg stresse nevneverdig, var det ikke akkurat en optimal start på skytingen. Jeg merket at jeg var litt ufokusert og urolig i kroppen. I tillegg måtte jeg skru meg inn på kne for jeg satt høyt i skiva - og jeg skrudde mye. Summen av dette gjorde at jeg ikke var flink nok til å bruke triggerne, men var i hvert fall tøff på avtrekket.

Første serien jeg fikk anvist satt rett over og allerede var jeg fire poeng i minus. Skrudde mer ned og stilte meg opp på stående. Jeg jobbet mye med å få en god å stabil stilling som ikke tippet over til høyre. Men jeg så at det for hvert skudd smalt bittelitt til høyre. Dette prøvde jeg å motvirke på det siste skuddet, og den så jeg tydelig gikk til venstre. Fasiten ble fire meget tette niere rett ut til høyre og en nier til venstre..

Etter den starten gikk lufta litt ut av meg. Jeg ble nok litt kjapp på den neste serien. Følte kanskje jeg satt ganske bra - målet var å ikke tippe over mot høyre. Og det klarte jeg jo, for denne gangen lå det meste til høyre og 46 poeng. Dette vakke særlig kult.

Motivasjonen var ikke helt tilstede og nå brydde jeg meg ikke om å skru noe. Skjøt lurvete og uten at hjertet var helt tilstede. Dette klarte jeg å snu litt på den siste kneserien som denne gangen føltes litt bedre. Resultatet ble en høy serie på stående med fire niere uten at jeg helt skjønte det og en ok kneserie på 49 poeng. Dette var en skikkelig skuffende start poengsummessig. Men jeg var forsåvidt fornøyd med de samlingene på de første to seriene. Samlinger gir i hvert fall håp - så får jeg se om jeg klarer å finne grunnen til hvorfor jeg flytter samlingene..

141 - 235

Imorgen er det ny dag og nye muligheter. Først skal jeg dog sitte i påmeldingen under Degernes-stevnet. Og så skal jeg skyte når det har roet seg litt ned og er ledig plass.

5. november 2013 - Uttak og trening

Jeg var spent på om det i det hele tatt kom til å bli noe skyting på meg i kveld på grunn av bilen. Men heldigvis rakk vekstedet akkurat å bli ferdig med den, samtidig som HJ rakk å hente den før de stengte. Regningen er en helt annen historie som vi begge helst ikke vil tenke på. Men snille mannen min fikk altså bilen i stand til skytingen i kveld. Det var litt ekstra viktig på grunn av amerikansk uttak til Akershusserien hvor Kisen deltar med to lag.

Jeg var jo litt spent, men samtidig hadde jeg selvtillit etter de gode treningene jeg har hatt. Samtidig er nytt av året at man også i 1. divisjon kun skal skyte 30 skudd. Fra før har vi skutt 45 skudd, og for min del har alltid de 15 siste vært de aller vanskeligste skudda å få ut. 

Siden jeg for en gang skyld var på plass litt tidlig, delte jeg standplass med kun en annen skytter. Jeg merket også at jeg følte meg litt "uoppvarmet" i kroppen. At jeg ikke hadde skutt meg ordentlig inn i stillingen min enda. Men jeg var ganske offensiv så jeg kjørte på etter ti prøveskudd. Alt i alt var det denne litt rufsete og slags uryddige følelsen i kroppen som gjorde at det ble to niere. Helt og holdent mine egene feil som jeg så! Og grunnen til at jeg klarte å få såpass med tiere var avtrekket og tøffheten i kroppen/hodet. I tillegg skjøt jeg relativt raskt - men det var mulig at det føltes litt ekstra raskt siden vi "kun" skjøt 30 skudd. Jeg endte i hvert fall opp med 298 poeng og 13 inntertiere.

Jeg følte at jeg ikke stod helt som jeg pleier på stående, og etter å ha trent litt videre skjønte jeg at jeg hadde tippet for mye over mot høyre side/fremover - istedetfor å bøye ryggen mer bakover å få en rettere ståendestilling og dermed ha mer kontroll og ro. Jeg stilte om skiven til simulert 15-meter DFS og skjøt nye 30 skudd stående. Denne gangen føltes det mye bedre stillingsmessig og jeg fokuserte på balansen i kroppen og passet på at jeg ikke vippet fremover/mot høyre. Nå ble det 296 poeng på DFS-skiven som er vanskeligere enn 15-meter NSF-skiva. Og i tillegg skjøt jeg på tid.

15-meter DFS, 30 skudd stå: 49-50-49-49-49

Jeg fortsatte treningen med en miks av stå og kne. Nå ville imidlertid ikke kne funke overhodet, og derfor ble det en del terping og justering for å få det til å bli bedre. Det jeg blant annet gjorde var å flytte siktet bakover mot øyet/hodet fra ca 1,5 til 5. Jeg har stilt inn våpenet ut i fra sånn det er utendørs. Ikkeno vits siden utgangspunktet er så forskjellig på grunn av rekylen. Innendørs har man jo ingen rekyl og ergo man vil ikke bli truffet av siktet idet det smeller! Og forrige gang fjernet jeg et av de tre innleggene bak. Dette for å få en bedre stilling på kne og komme nærmere siktet for å se bedre. Dette testet jeg også ut på stående og det funket fint der og.

Til slutt begynte jeg å finne flyten i skytingen selv om det ikke var helt stille i siktet. Jobbet MYE med nullstillingen og det å slappe av samtidig som man er tøff på avtrekkeren. Blir jeg bittelitt passiv, så får jeg tendenser til rykninger i kroppen (utendørsskudda henger veldig igjen i kroppen) og jeg havner raskt ut i nieren. Mye å jobbe med fremover mao, men godt å se at det hjelper å jobbe med stillingen.

Kveldens notater:
KNE:
- Over på venstre side/kne (ikke dette over på høyresiden)
- NULLSTILLING!!!!
- TØFF!

STÅ:
- Trykk på hofta
- Bøye rygg godt bakover (ikke tippe høyre/framover)

Og hvis noen lurte på hvordan det gikk med uttaken så var det ikke så mange som skjøt, samtidig som det var litt logistikk som måtte gå opp mtp gjennomføringen av den første runden. Slik at summasummarum blir at jeg skyter på 1.-laget, torsdag 14. november. Blir i hvert fall spennende å komme igang med Akershusserien igjen og gi alt for laget!

Ellers vil jeg oppfordre alle å ta turen til Degernes skytterlags 15-meterstevne førstkommende helg (9. og 10. november)! Jeg sitter i påmeldingen hele lørdag, og det er fortsatt ledige plasser så det er bare å ringe stevnemobilen: 900 12 265 eller ta turen direkte. Håper vi sees! :)
Link til stevneoversikten: http://www.dfs.no/Skytterlagssider/viken-ii-krets/ostfold/degernes/arrangementer/2013/degernesstevnet/

PS - det er også Maraton Kisen denne helgen i Alfhallen. Programmet er 100 skudd for juniorer og eldre, mens det for ungdomskytterne er 50 skudd. Det skytes både luft og kal. 22! Ta turen og utfordre deg selv!

Ingen bil - ingen stevner!

Det er virkelig en ting man MÅ ha hvis man er skytter og det er en bil - som går! Våpen kan man jo låne av skytterlaget - og kanskje de til og med har en brukt jakke eller noe. Men det er da du ikke har noen bil at du virkelig er stuck!

Jeg var spent foran helgens to stevner. Spent på å se hvordan jeg eventuelt ville takle litt ekstra trøkk under dressen. Jeg våknet med en liten hodepine etter at jeg hadde glemt igjen brillene mine på jobben og glant for mye på skjermer fredagskvelden. Men jeg skulle nå prøve. 

Så ble jeg gjort oppmerksom på at det kanskje ikke var verdens beste ide å bruke bilen på lengre distanser siden det tydelig var noe feil med bilen. MORRO! Spenningen gikk raskt over i frustrasjon for å si det sånn. Endelig en helg hvor jeg skulle få god tid til skyting, fysisk aktivitet og avslapping. Men neida. Lenge siden jeg har følt meg så rastløs og irritert. Jeg prøvde etterhvert å se om det kunne være noen andre muligheter for å komme seg avgårde dagen etter, men tiden fløy for fort så da ble det ikke noe skyting. Dritt!

Heldigvis ble det ikke det ikke mye regn her i Oslo så jeg fikk tatt en viktig løpeøkt på en times tid. Men klart, det var noe som manglet denne helgen!

Trim - i løv it!

I dag (mandag) var det tilbake på jobb igjen. Men jeg hadde pakket "gymtøyet" og skistavene, og tok bussen opp til Årvoll for en løpeøkt med ei venninne. Dette er tydeligvis populært, for vi var absolutt ikke de eneste med staver ikveld. Det ble en skikkelig "insane" økt med stavene i Stigbakken. Min første "elghufs" med andre ord! Fire drag på ca 4-4:30 min, og to "rolige" joggedrag. Det var sykt tungt men helt super trening - spesielt nå som snart langrennssesongen er tilbake er dette gull.

Etter treningen satte jeg meg ned for å se litt på hva slags stevner som kommer fremover. Men etter en stund følte jeg  bare at jeg ble mer og mer "gal" av å prøve å få datoer og steder til å stemme overens med hverandre. De sene lagene i uka er fulle før man vet ordet av det, og påmeldingene starter alltid uker i forveien så det umulig å vite om man har mulighet til å delta eller ikke. Så da må man bare ta en plass og håpe på det beste - noe jeg mistenker mange andre også gjør.. For min del har jeg det best hvis jeg klarer å balansere fysisk trening med skyting. Men pokker heller, jeg klarer ikke få det til å gå opp! Jeg har fysisk mandag, onsdag og styrke på torsdag. Tar også en økt eller to i helgen når det er dagslys. Skytetreningen er hver tirsdag. Noen helger er jeg rett og slett opptatt med andre ting.. det sier seg selv at dette ikke går opp i opp når jeg slenger på jobben i tillegg. Skulle vært wonderwoman og klart å presse in fysisk på morgenen. Men som det utpregede b-mennesket som jeg er så klarer jeg virkelig ikke å få til det. Mitt problem er det selvfølgelig - man må velge - sånn er det bare. Og da velger jeg ofte fysisk trening fremfor skytingen siden det er det jeg får mest igjen for i hverdagen. 

Sånn. Det var kveldens frustrasjonsutblåsning fra min side.

Imorgen sjekkes bilen inn på verkstedet. Jeg hååååper den kan bli fikset i en fei for på kvelden er det Team Kisen-trening og ikke minst uttaksskyting til første runde av Akershusserien.. Kryssen fingre, tær, armer og bein for at det går i orden..!

29. oktober 2013 - Trening i Alfhallen

Det er litt mye på timeplanen for tiden, så jeg må prioritere hva jeg bruker tiden på. Men selv om jeg ikke alltid får skrevet om treninger jeg har, tenker jeg mye på hva jeg lærte og skal jobbe videre med.

Denne treningskvelden ble en blanding av kne og stå, simulert 15-meter DFS og 50-meter ISSF-skive.

Hvis det er noe jeg kan bli bedre på så er det å trene på stillingsskifte. Jeg trives definitivt mest med det å fokusere på en ting om gangen, og jobbe med det lenge. Raka motsetningen av hvordan DFS-skytingen er igrunn. Og det er jo litt dumt siden det er det jeg har utstyr til. Så da har jeg valget - enten vinne i lotto og kjøpe nytt og "riktig" utstyr - eller trene på stillingsskifte. Jeg har foreløpig tenkt å prøve ut det siste alternativet..

Jeg startet kvelden med litt kne og stå på 50-meterskiva for å gå gjennom stillingene og fokus. Jeg kom frem til at jeg ville prøve å fjerne et av de tre innleggene jeg har bakpå børsa for å komme nærmere siktet. Nå som jeg ikke skyter liggende og ikke har rekyl, så trenger jeg strengt tatt ikke så mange. Det var litt uvant på stående, men med litt terping, prøving og justering så gikk det seg til.

Etter en stund stilte jeg inn skiva på simulert DFS 15-meterskive for å se hvor i landet jeg lå. For det er ikke akkurat klart for meg når jeg skjøt 15-meter DFS sist.. Jeg har så langt kun skutt 50-meter innendørs. Derfor var det litt rart, men også artig å se at jeg hadde skutt 246 poeng på "prøve-25-skudden". Da merket jeg at pulsen steg litt i og med at jeg nå skulle kjøre et ordentlig program med klokke og lukket skjerm. 

Jeg har det med å gjøre en lang historie enda lenger - men skal unngå det nå. Kort fortalt følte jeg at jeg gjorde en god gjennomføring på den første kneserien og det ble 50 sikre poeng. På stående ble jeg litt vinglete og passiv. Så rette jeg fokuset over på tyngden og balansen under føttene, og triggerne slik at jeg fikk til en grei 48-serie til slutt. Neste kneserie hadde litt mer puls, men jobbet med avspenning og tøffhet i avtrekket og fikk anvist en tett og fin 50-serie. Med 148 som utgangspunkt før 10-skudden så steg pulsen litt. Men nå var jeg gira på å få til en bra ståendeserie og det hele føltes og så mye bedre ut i siktet. Siste kneserie følte jeg dog ble farget av litt for mye puls i siktet og spenning i kroppen og følte at skudd nummer tre havnet i nieren. Fasiten ble faktisk en finfin 50-serie på stående og 49 poeng på kne med en bittelitt sur 9.9 på det aller siste skuddet. Klarte ikke helt å være spesielt skuffa siden det ante meg at dette var ny pers. 247 poeng har jeg ikke skutt hverken på trening eller stevne! Ah - for en god følelse dette var! Det viser seg at det hjelper stort å trene på 50-meter. Selvfølgelig skal man takle konkurransenervene når det virkelig gjelder, men fader heller ass - det er da bedre å skyte 247 på trening enn ikke å gjøre det - nå er det i hvert fall håp!

50 - 48 - 50 - 99 = 247! To 9.9 og en 9.8.. ;)

Videre fortsatte jeg med kne og ståendeskyting på 50-meterskiva. Terpe på avspenningen i kroppen, balanse, tøffhet i avtrekket. Jeg merker med en gang hvis jeg blir litt passiv og korrigere meg selv ved å sjekke nullstilling og spenningen i kroppen. Det føles bedre, og siden jeg på en måte har færre men viktige og riktige arbeidsoppgaver så føles det også litt lettere å skyte. Da er det et håp om at man kanskje kan få kjenne på godfølelsen og flyten etterhvert.

Litt forskjellige serier:

10 skudd kne, 50-meter ISSF-skive.

10 skudd kne, 50-meter ISSF-skive.

10 skudd kne, 50-meter ISSF-skive.

7 skudd kne, 50-meter ISSF-skive. Det første skuddet synes ikke på monitoren for det gikk av i 7eren. Litt for hard på avtrekkeren der gitt - men det er bedre at det skjer enn at man er passiv sier Vebjørn!

Kveldens notatbokskriblerier:
- NULLSTILLING
- Kne: venstrebeinet ganske mot kroppen/på linje med rumpa - slappe av!
- Husk å bruke triggerne - gå ordentlig gjennom de tre fasene!
- Pust deg ned!
- Vær tøff!
- Stå: Kjenn vekten/balansen under føttene - slipp opp i hofta og kroppen - 0-stilling!

Summen av kvelden erfaringen gjorde at jeg også har meldt meg på noen stevner fremover. Jeg ser jo at jeg kan skyte på trening. Også når pulsen stiger litt. Men jeg trenger stevnertreningen hvis jeg skal utvikle meg videre og sette erfaringene på prøve. Det skal i hvert fall bli interessant å kjenne på presset igjen, for nå er det mildt sagt en stund siden sist. Men jeg skal virkelig prøve å holde fokuset på det jeg noterte under kveldens trening, så får vi se hvordan det går. Som de sier: den som intet våger, intet vinner..

22. oktober 2013 - Trening i Alfhallen

På grunn av stevnet som var forrige tirsdag var det da to uker siden sist skyting. Forrige økten bestod kun av ståendeskyting og nesten bare uten skytesko. Dette gjorde at jeg fikk mer fokus på balansen i kroppen og tyngdepunktet gjennom/under føttene. Planen var å skyte kne på neste trening, men da ble det flyttet til kveldens trening.

Det er en god stund siden jeg har skutt kne. Det må vel nesten bli LS tror jeg, og jeg har heller ikke vært superfornøyd med stillingen. Dette merket jeg også da jeg begynte å skyte, og kom raskt frem til konklusjonen om å rejustere det meste. Planen var å få til en høyere stilling slik at ryggen blit rettere og kroppen kommer bak børsa. En mindre lutrygget og anspent stilling mao..

Lang historie kort - trakk venstrebeinet til meg enda mer og maxa 90 grader på beinet. Passet på å få mer likevekt i kroppen siden jeg hele tiden har hvilt over på høyresiden, noe som ikke er bra for rekylopptaket. Passet på at hodet klarte å slappe av, og kjente på resten av kroppen av den også var avspent. Nullstilling. Tøff på avtrekket.

I løpet av kvelden ble det mange og etterhvert ganske bra skudd. Det som nesten er litt artig er at jeg tydelig har tatt med meg noe av "skuddreddheten" inn. Jeg merket med jevne mellomrom at kroppen "skvatt til" fordi den trodde det ville komme et kraftig smell. Innimellom kjente jeg godt at kroppen balanserte veldig på et knivsegg med tanke på avspent/spent. Det henger igjen mye rusk fra utendørsskytingen, samtidig som jeg ikke stoler på stillingen 100% enda. I tillegg vet jeg at jeg kan og bør komme meg enda mer bak børsa og få vekten mer over på venstre albue/bein. Utfordringen er bare at jeg da helst skulle hatt en et sikte og en kinnstøtte som var høyere for å unngå at hodet tippet over mot høyre for å "rekke ned" til kinnstøtta. Men igjen så kan denne høyere stillingen som jeg prøver ut faktisk hjelpe litt mot det.

10 skudd kne 50-meter ISSF-skive.

Men det som var kveldens store "høydare" var ikke selve omleggingen av knestillingen. Nei, det var noe langt mer dramatisk jeg gjorde i tillegg til skytingen; jeg pusset børsa! Jepp - du leste riktig - kaliber 22-børsa fikk en omgang med pussestokken. Og hvorfor er dette så dramatisk? Jo, fordi den børsa ikke har blitt pussa på kanskje over - hold fast på skytterlua - 10 år!

Det er mange grunner til at det ikke har blitt gjort. Men mest fordi jeg hele veien har blitt "advart" om at hvis jeg pusser den så kan det hende at den vil gå dårligere en periode, eller at jeg i verste fall må skifte lot - og det ville jeg jo ikke skulle skje. Den går jo faktisk fantastisk godt.

Men etter kveldens skyting hvor jeg skulle se gjennom pipa før jeg sikret børsa og gikk av standplass følte jeg at det var på høy tid med en puss. Jeg så jo faktisk nesten ikke lyset i den andre enden av pipa! Og når du i tillegg trener sammen med toppskyttere som står å blankpolerer børsene sine for harde livet etter hver trening, ja da føler du litt ekstra på "skammen" ved å ha en skikkelig møkkete børse..

Selv hadde jeg kun pusseknotter, og jeg skjønte tidlig at jeg skulle hatt noe mer. Heldigvis har jeg så hyggelige skytterkolleger rundt meg at jeg fikk låne prima pusseverktøy av sjølvaste Malin Westerheim som var på besøk. Følte meg som en tannlege der jeg stod med alle rare pirkeverktøy for å komme til i alle kriker og kroker. Men så ble det jagguimeg rent også! Spesielt merket jeg det på sluttstykket som nesten gikk igjen av seg selv. For en forbedring!

Tusen takk til Malin Westerheim for lån av diverse pusseutstyr!
Forhåpentligvis smitter noe av poengsummene hennes over på børsa mi også..
(lov å håpe) ;)

Nå er det altså ingen vei tilbake. Børsa er herved pusset og smurt. Går det til peking med skytinga nå så har jeg i hvert fall noe å skylde på.. ;)